Rase

IQ, intelligens og rase En kritisk granskning av IQ-tester. Vi går igjennom alle typer av IQ-oppgaver og påviser at de med få unntak har enkle algoritmiske løsninger. Når de ikke har det er det bare elementære fakta om alminnelige gjenstander som mangler. Vi slutter av dette at IQ-tester primært måler din evne til hurtig og sikker hoderegning. Hvilken innflytelse har IQ i dagens verden og hvorfor? Hva er intelligens? Finnes det en sammenhæng mellom IQ og intelligens? Er noen raser mer intelligente enn andre?

Norske Skjønnheter Bildene har vært utilgjengelige en tid men er nu atter på nett - for en engere krets. Her er vårt private galleri av vakre norske kvinner. Bilder utstilt for alle som elsker den nordiske rase. Men ej blott til lyst! La dette være en spore til innsats: Dette kan være det siste århundre hvor det ennu finnes kvinner som dette på moder Jord. Det kommer an på deg!

Nordmænn oppdaget Amerika, del 1 Det var ikke Columbus som oppdaget Amerika, det var våre forfædre utvandret til Island og Grønland. Her har vi prøvd å skille riktig fra galt i sagaen, sant fra usant, og å stedfæste Vinland.

Nordmænn oppdaget Amerika, del 2 Vikingenes oppdagelser ble ikke glemt og de var ikke ukjent for middelalderens Europa. Her kartlegger vi broen som går fra Leif Eirikson til portugiserne og Kristoffer Columbus.

Sigurd Saxlund : Rase og Kultur. Dette er en fremragende liten bok, full av innsikter, som opprinnelig ble utgitt på Stenersens forlag i 1941. Vi gjengir den her i utdrag. Den omhandler den nordiske rases historie, og inneholder også stoff om jødene.

Nordisk rase i det gamle Hellas Århundre av skolemestere har greid å gjøre oldtidens grekere til en pest og plage for gryende nordisk ungdom. Men Hellas' ånd er evig ung og den er nordisk. Dets erfaring har et livsviktig budskap til oss nulevende germanere.

Romerfolkets Rasehistorie En kortfattet fremstilling. Dette er ikke lystig og oppmuntrende lesning. Her føler jeg meg kallet til å gjenta noen ofte citerte ord: Den som ikke vil lære av historien er dømt til å gjenoppleve den. Den vei Romerne fulgte mot undergangen er slående lik vår egen. Med et gufs av uhygge spør jeg meg stundom om dette virkelig er historie og ikke pessimistisk profeti.

Hvem var Arierne? På sporet av utdødde Indogermanere i Asia. Hvor kom de fra, hvordan levde de, og hvorfor forsvant de? Inderne og Perserne efterlot seg en strålende kultur. Jeg retter blikket mot Inderne og prøver å skissere deres egenart, uten å skrive en kulturhistorie. Indernes utvandring til det land som ble oppkalt efter dem er ett av vår rases vidunderligste eventyr. Som vi kan høste lærdommer av.

På Sporet av Indogermanerne Et forsøk på å finne deres urhjem ved å bruke kunnskap om språk, kultur og rase. Stamfedrene levde i forhistorisk tid en gang i steinalderen etter istidens slutt. Deres språk, det urindogermanske, bevarer opplysninger om klima, flora og fauna på deres hjemsted, og om deres livsform. Vi har et mangfold av kulturrester etter dem. Og vi vet at de var nordiske av rase - ikke riktig alle, men det store flertall.

Cornelius Tacitus: Om Germania, del 1 Tacitus (56? - 119? e.Kr.) var formodentlig det sene Roms største historiker. I det døende Roms dramatiske århundre skildrer denne umiskjennelig nordiske mann forfallet og grusomhetene under keiserne. Men han er også blitt berømt for sin bok om Germania. I dette nordiske land så han sin nordiske rases ideal-tilværelse i levende live, og hans længsel og beundring skinner igjennom, som om vi hører hans hjertesukk: Gid Rom ennu var slik! Allikevel skjønnmaler han ikke, men hans beretning har vist seg pålitelig og har holdt stand mot to tusen års forskning. Hva man kan ha å utsette på den er for småtteri å regne. Om han ikke er helt fri for det dekadente Roms hang til å rakke ned på germanerne, så er han dog et kronvitne mot den syndeflod av bakvaskelser som den "kristne" æra skulle bringe. Den forfalskede historie som tegner Germania med de mørkeste farver, som barbari, villskap, råskap, grusomhet, fattigdom, uvitenhet, overtro osv. finner vi her i mangt og meget gjendrevet, og i takknemlighet til den sannferdige gamle romer lar vi hans ord - sine ira et studio! - åpne vår germanske høst.

Cornelius Tacitus: Om Germania, del 2

Cornelius Tacitus: Om Germania, del 3 (siste)

Den nordiske Sjel, del 1 Rasen bor både i kropp og sjel og sveiser dem sammen til et vesen, en person som i det indre og ytre beherskes av en bestemt karakter og stil. Ingen løgn er større og skadeligere enn at rasen ikke skulle stikke dypere enn huden. "Alle er vi forskjellige, men det er utenpå" ble vi innpodet og satt til å synge da vi var barn, men likhetsbudet står for fall. Mange av oss har erfart hvor forskjellige selv søsken kan være inni seg. Hvor forskjellige må ikke da personer være som tilhører ulike raser og hvis felles stammor levde for mange tusen generasjoner siden? De ytre, synlige raseforskjeller er faktisk for intet å regne opp mot de indre sjelelige. Alt vi ser omkring oss her i Norden er preget av den nordiske sjel; det gjelder sed og skikk og håndverk og åndsverk og kunst, ja til og med naturen, som fostret denne sjel og hører oss til, og som vi virket tilbake på ved å rydde, odle, plante og pleie.

Den nordiske Sjel, del 2 De forskere som befatter seg med rase i vår tid innskrænker seg gjerne til hva de kaller fysisk antropologi, dvs. de ser bare på legemstrekk. Eller de sammenligner resultatene fra mekaniske hodeøvelser og poengsummene som vi kaller IQ. Denne skriftrekken om den nordiske sjel skal tjene som motgift mot denne materialistiske trend, hvor et menneskes verd blir målt i dets ferdigheter som regnemaskin. Hverken rå dyrisk kroppslighet eller ren abstrakt intellektualisme er veien å gå for det nordiske menneske. Vi må først og fremst kjenne oss selv, kjenne vår rase - og det viktigste er å kjenne den nordiske sjel.

Det skapende menneske, del 1 Vet du hva dine edle forfædre utrettet i forhistorisk tid? Langt tilbake i steinalderen mens isen ennu lå tykk over nord-Europa finner vi underbare kunstgjenstander som vår rase skapte. Hva dette forteller oss er at sjelslivet hos disse fjerne forfædre sto høyt, kanskje like høyt som i dag. Da istiden ebbet ut sto det nordiske menneske ferdig på kropp og sjel; alt det trængte var tid til å skape, gjøre oppdagelser og oppfinnelser. Av de mange vakre ting fra steinalderen, bronsealderen og jernalderen, vil vi her belyse et nennsomt utvalg. Men først noen tanker om kampen for sannhet i historien.

Kjenn din rase!, del 1 Kanskje har du hørt rykter om at den nordiske rase er det store skapende geni i menneskets kulturhistorie. Men hva er rase, og hvilken rase tilhører vi egentlig? Det råder stor forvirring. Mange kaller seg simpelthen hvite og hjelper således til med å innpode den løgn at rase ikke stikker dypere enn huden. Din rase er din livsledsager og din skjebne, som du ikke kan unndra deg. I en tid av fremadskridende rasemord roper jeg til alle av nordisk blod: Kjenn det!

Kjenn din rase!, del 2 Rase er ikke bare anatomiske trekk. Rase er en egenart i arveanleggene som har vokst frem gjennom mange generasjoner i en viss livsform med bestemte kår. Anlegg som ikke bevirket mestring ble skilt ut og vraket sammen med sine bærere. Denne siling av folket aktet innlysende ikke på om anleggene var kroppslige eller sjelelige. Naturen kjenner ikke denne inndeling. Derfor er rase både kroppslig og sjelelig egenart, og de to er tilpasset hverandre. La oss nu ta for oss de europeiske rasene og se hvorledes de skiller seg ad i sjelen.

Rasene i den Gamle Orient, del 1 Midtøsten er på flere måter verdens midtpunkt. Sivilisasjonens vugge sto her. Mange viktige oppdagelser og oppfinnelser er formidlet til historien og verdens folk herfra. Verdensreligionene, kristendommen og islam, utgikk herfra. Jødefolket med dets eiendommelige verdensbilde og levevis så her dagens lys, unnfanget i spænningsfeltet mellom ulike raser og kulturer. Den flertusenårige overlevering fra det gamle Egypt, Babylon, Kanaan vil fortsette å fængsle og fascinere med sine uløste gåter. Skal man vinne innsikt i den historie og kultur som utfolder seg her, må man først og fremst studere menneskene selv, og ikke bare noen individer her og der, noen konger og religionsstiftere, men man må ta for seg folkemassene og se på deres rasebestanddeler. En religion kan ikke påtvinges et folk av en enkelt mann; den må svare til folkesjelen eller et førende lags sjel, og denne kollektive identitet går tilbake på blodsfellesskap, på rase og blandede raser.

Rasene i den Gamle Orient, del 2 Vi fortsetter med trekk av Egypts rasehistorie i oldtiden og forholdene i Kanaan (Palestina) efter hebræernes innvandring.

Menneskerasene, del 1 Vi begynner med lavtstående raser i et belte langs ekvator med tropisk klima. Her rasene i det svarte Afrika syd for Sahara.