Strategi

Internett har virket opplysende på mange folkefæller i mange land. Et ganske forbløffende antall hvite mennesker har nådd vidtrekkende erkjennelser av vårt historiske uføre. Unge idealister ser seg derfor om efter en utvei, en vei fremover mot ny styrke og sunnhet, en måte å kjæmpe på hvor man får lagt hele sin personlige tyngde i slagene som gir håp om seier. De seneste ti år har vært en gjæringstid hvor flere og flere har oppdaget verdensvevet og har sanket kunnskaper som har ændret deres anskuelser og holdninger. Men langt færre har visst å bruke den nye innsikt på en fruktbar måte. "Hva kan vi gjøre?" er det spørsmål som blir mer og mer påtrengende. Tiden går, og mens vi venter og sitter uvirksomme går muligheter tapt, skanser faller, utsiktene formørkes.

Det står ikke å nekte for at å overbevise og omvende seg selv er en lettere oppgave enn å redde folkets liv. Tanken er ikke så treg som en organisme av kjøtt og blod. Det er fristende å bli stående ved tanken: lufte den, og toe sine hænder. Men det er ikke godt nok! Det er ikke nok å informere seg og sende informasjonen videre. Mange avstår fra å foreta seg noe aktivt fordi de innbilder seg at regimet til syvende og sist vil bøye av og besinne seg før folket er utryddet. Men historien lærer oss noe annet: Frimurerne (herunder kommunistene) har ikke skydd noe middel for å fremme jødisk makt, ikke engang det egne folks undergang, det folk som fødte dem men som de har forrådt og avsværget seg for å tjene jødene. Jeg mener det som skjedde med Syd-Afrika og Rhodesia er talende eksempler. Disse hvite makter hadde aldri falt, var de ikke blitt forrådt innenfra. Det er de samme hemmelige "brødre" som har makten i alle den hvite manns land, dvs. på vegne av og delegert av jødene. Frimureriet er og blir jødenes viktigste maktredskap for å holde styr på oss dumme gojim. Alle internasjonale organisasjoner er enten åpenlyst rent jødiske eller foregir å være universelle, almenmenneskelige, allmenneskelige, og da er de frimurerske. USA, FN, EU og NATO er fremtredende eksempler.

Frimurerske organisasjoner fremmer "menneskerettigheter" og "demokrati", det "flerkulturelle samfund" og "én verden", dvs. den Nye Verdens Orden med jødisk verdensherredømme. De arbeider åpenlyst for å oppløse nasjonene og tilintetgjøre folkenes egenart. De vil bastardisere oss og ta fra oss vår kultur, som skal erstattes med en global, ensporet jøde-fabrikert slumkultur, fælles for alle mennesker på Jorden.

Hvorfor fortæller jeg deg dette her? Fordi dette er hva du må ha erkjent for å gjøre gavn når du trer i aksjon. Uten denne grundleggende forståelse av makt- og organisasjonsforholdene i verden kommer du til å gjøre mer skade enn gavn. Det er f.eks. riv ruskende galt når visse kretser hevder at islam er den store trusel mot Europa og den hvite mann. Selv i den muslimske verden, i land som er nær 100% muslimske, har muslimene ikke makten noe sted unntatt Iran (men man må ikke være så naiv å tro at islam er fri for infiltrasjon). Regimene i land som Tyrkia, Egypt, Saudi-Arabia, Pakistan er rent frimurerske. "Vestlig sivilisasjon" er et annet psevdonym for frimureri; det betyr liberalisme og materialisme, ikke nordisk-germansk åndsliv. Tyrkia skal nu innlemmes i EU fordi landet i det 20. årh. har drevet en ekstrem og brutal modernisering og sekularisering, dvs. har anammet "vestlig sivilisasjon", mao. har ført frimurer-politikk for religionens og nasjonens oppløsning.

Faren ved innvandringen er ikke at det kommer mange muslimer hit. Blant innvandrere er en troende muslim en langt mindre fare for oss enn en sekularisert, vestligvendt, integrert materialist. Sistnævnte trenger dypt inn i vår folkeorganisme og er ofte en parasitt eller forbryter, en person som ikke er hemmet av noen moralske skrupler. Selv om muslimer skulle komme i stort flertall i Norge eller Europa, kommer islam ikke til å ha den ringeste innflytelse på politikk eller kultur. Se på de muslimske land, se på Tyrkia - deres overvældende flertall hjelper dem ikke det grann, de er maktesløse. Demokrati betyr ikke at folkeviljen skjer, men at frimurerne hersker og påtvinger folket sin, dvs. jødenes vilje. Ta to vilkårlige demokratiske land, si Norge og Nederland, eller Norge og Kanada, og sammenlign politikken som føres. Hvis folkene virkelig bestemte måtte deres politiske linjer være meget forskjellige. Men ransaker du dem finner du en forbausende overensstemmelse; de fullbyrder samme program, samme plan, og det en ekstrem plan for folkenes død.

Å ha gjennomskuet demokratiet er en forutsetning for å kunne kalle seg opplyst. Uten dette lys vil du ikke kunne utrette noenting, og du vil forspille både dine egne og andres kræfter. Ingen organisasjon som treffer beslutninger gjennom masseavstemninger vil kunne gjøre nasjonen og rasen noenting godt. En slik org er aldri klokere enn det gjennomsnittlige medlem. I strid med fiendtlige orger som styres efter førerprinsippet og lar sine dyktigste mænn ta beslutningene, er en demokratisk org sjanseløs. Den er ikke engang i stand til å værge seg mot at den infiltreres og kapres av fienden. Derfor er de hemmelige selskapene så glade i demokrati: de kan uten vansker uskadeliggjøre eller overta orger som praktiserer det. Selv er de alt annet enn demokratiske! Men siden de ønsker at alle deres motstandere skal være demokratiske, kaller de seg demokrater og driver ustanselig propaganda for demokratisering. De vil at stærke og kloke mænns makt skal flyte ut og forsvinne i massene av middelmådigheter. På den måten blir de enerådende. Demokrati er frimureriets ytre maske.

Det hender likevel at frimurerne ikke lykkes å manipulere demokratiet dithen de vil. Da skrikes det opp om valgfusk, om "diktatur", og det stelles i stand med opptøyer og bråk for at den valgte regjering skal gå av eller godta omvalg. Hvis den valgte regjering bøyer seg for kravet om nyvalg har de tapt, for da tror hele folket at de har innrømmet valgfusk. Bøyer den ikke av bombarderes den av hele frimurer-verdenen og dens monopol-presse, med USA i spissen, av anklager og trusler. Ikke sjelden bomber USA den tilbake til "fornuft", hvis det ikke lykkes å snikmyrde motstandernes ledere. Ukraina er et nylig tilfælle. "Den orange revolusjon" i Ukraina foregav å være et spontant folkelig opprør mot skitne kampanjemetoder, valgfusk og korrupsjon. Orange var den farve Justsjenko valgte til valgkamp-farve, og mer sies ikke om det. Men hvis man går inn på en side som orange revolution, så finner man i venstre spalte en lang liste av "orange world"-sajter som angår land over hele verden og særlig dem som ennu ikke er demokratiske nok, og "us orange"-sajter som viser seg å være globalistenes og finanselitens sider i USA. Særlig mærker man seg jøden og finanspredatoren George Soros og hans "open society institute". Det har blitt kjent at det var denne jøde (og andre?) som finansierte omveltningene i Ukraina. Alle disse orger i mange land har samme politiske mål: å åpne landet opp for den globale rov-kapitalisme og innføre demokrati, dvs. judeomurokrati.

Dette verdensomspennende nettverk for sekularisering og demokrati er et typisk barn av frimureriet og direkte og indirekte av jødene. Var det bare tilfældig at farven orange ble valgt? Det finnes loger som kaller seg "den orange orden" og er utbredt mest i land som engang tilhørte det britiske imperium. Det finnes orange storloger i England, Skottland, Irland, Kanada f.eks.. "Orange" skriver seg fra Wilhelm av Oranien som ble ny engelsk konge efter revolusjonen i 1688. Hva innebar dette maktskifte politisk? Overgang til konstitusjonelt monarki hvor den virkelige makt samlet seg i parlamentet og de hemmelige selskaper (klubber og ordener) som behersket det. Frimurerne feirer det som en seier over "despotisk makt" for konstitusjonelt demokrati, et forbilde for alle kommende vestlige demokratier. Det edle blod mistet makten til pengefyrster, jødiske bankierer, som kom over til England sammen med Wilhelm fra Amsterdam og stiftet Bank of England i 1694.

Vi ser altså at kræftene som sto bak revolusjonen i England av 1688 og dennes politiske innhold er identiske med dem i Ukraina av 2004, og i Ukraina kalte man det også "orange revolusjon". Bare tilfældigheter? Den orange orden foregir å bekjenne seg til protestantismen. Sikkert er det at de den gang på 1600-tallet protesterte mot kirken i Rom og pavedømmet, men av hvilken årsak? Fordi de mente å kjenne den ekte kristendom, paven ikke? Det er umulig å finne en klar bekjennelse av kristen tro i den orange orden eller andre loger. Det man legger vekt på er religiøs toleranse, men samtidig tolererte man i liten grad katolisismen, så hvem var toleransen myntet på? Man får et vink hvis man kikker på våpenmærket til Skottlands orange storloge: der ser man et velkjent symbol på en fremskutt plass, og det er ikke et kors. Røde stjærne, flammende stjærne! Den orange revolusjon i Ukraina for "frihet og demokrati" forløp under samme symbol som de jødiske NKVD-soldatene hadde på luene mens de i Sovjet-Judeas dager myrdet millioner av ukrainere!

Røde stjærne, pentagrammet, er et jødisk og frimurersk symbol. (Den oppslåtte boken er et annet). Ikke bare ønsket den orange orden (og frimureriet forøvrig) å tolerere jødedommen og gi jødene like rettigheter i våre land, men de var selv jøder i ånden og arbeidet for jødisk makt. Deres politiske program var det samme som i dag: det flerkulturelle flerrase-samfunn uten grenser, vesen eller egenart; et verdenssamfunn av bastardiserte og rotløse slaver, håpløst isolerte individer uten tilhørighet i noe fællesskap. Den orange orden er liksom andre loger (unntatt de jødiske!) åpen for alle, uansett "farve, nasjonalitet eller bakgrund". Dette kan høres generøst ut, men poenget når du trer inn i logen er at du skal miste din rase, bli fremmed for din nasjon, glemme din bakgrund - for at du skal bli en "perfekt kube", en veldressert hund og papegøye som lydig tjener din herre uten å mukke eller murre; uten å nøle gjør hva du blir pålagt og snakker som du har hørt andre snakke.

Du vet forresten ikke hvem denne herre er - det er hemmelig og det må du aldri spørre om. Ukrainere må heller ikke spørre om hvem som egentlig sto bak revolusjonen i 2004, hvem og hva den tjener. En overgang fra jødisk-frimurersk avmakt til makt innebærer den ikke - de var mæktige i Ukraina også under regimet som falt, akkurat som de var det i England før 1688. Men den betyr et skritt videre på veien mot underkuelse og kolonisasjon av Ukraina. Jøder er aldri fornøyd med makt, de skal ha total makt over eiendomsløse og ydmyke slaver, som i Sovjet-Judea. Følgen av Justsjenkos, jødenes marionettes, seier i Ukraina er at landet åpnes opp for jødisk rov og blir direkte underlagt forskjellige globalistisk-imperialistiske frimurer-orger som World Trade Organization (WTO), NATO, og EU.

Enfoldige sjeler tror at jødene avstår fra å rotte seg sammen mot sine værtsfolks statsledelse hvis de begunstiges med rettigheter og privilegier, gis høye poster og innflytelse, tillates å drive sin åger og ribbe oss ulykkelige gojim til skinnet. Men jødene bruker den makt og de muligheter vi gir dem av egen vilje til å forberede revolusjonen mot oss. Når denne til slutt finner sted skjer det ikke fordi de er fattige, rettsløse og forfulgte, ikke fordi vi har behandlet dem ille, men tværtimot fordi vi har innrømmet dem langt mer enn de fortjener. Vi har gitt dem lillefingeren, og de akter nu å ta hele hånden. Kort før revolusjonen er altså jødene mæktige i staten, og dette forleder mange til å tro at de umulig kan stå bak, umulig kan ha noe å vinne på voldsomme omveltninger og årevis med kaos og usikre utsikter. Men i virkeligheten risikerer de ingenting. De rike og mæktige jøder stikker seg ikke ut og brenner ingen broer bak seg; slår revolusjonen som de har anstiftet feil, fortsetter alt som før inntil næste sjanse byr seg; har den hellet med seg blir de allmæktige i landet. Selv om deres tyranni senere skulle falle, som i Sovjet, sørger deres monopol i massemedia for at gojim-massene aldri oppdager hvor den onde vilje kom fra. Hvor mange nordmænn vet at jødene er skyld i kommunismen og Sovjet-katastrofen? Noen fattige promille. Kunstige jøder i alle land værner dem mot å bli avslørt.

Kriger og revolusjoner som jøder og frimurere setter i gang kan være overraskende ublodige. Dette er et typisk frimurer-fenomen. De "arbeider" i det skjulte og smitter statstjenestemænn med misnøye og hat, vinder rænker om staten og dens mænn, infiltrerer, spionerer, undergraver. Når signalet endelig gis og opprøret bryter løs, forekommer det at staten er så svækket at et pust er nok og den faller i grus. Omtrent som man river en bygning ved å plassere sprengladninger i strategiske punkter: ett trykk på knappen og den raser som et korthus. Revolusjonene i Georgia (2003), Ukraina og helt nylig Kirgisistan er alle gjennomført på denne måten, om enn med tilløp til voldsomheter i sistnævnte land. Som mønster og læremester for disse maktovertagelser tjente erfaringene fra Serbia hvor Milosevic ble omringet og revet omkull. Revolusjon er blitt høyteknologi og blodige gatestrider er ofte ikke nødvendige. Åndelig kapring, tankestyring og sammensværgelse avvæpner motstanderen og han dolkes i ryggen med et minimum av dramatikk. Bare svært mæktige orger er i stand til å gjennomføre slike "fløyels-revolusjoner". Hvor lekende lett det var å nedkjæmpe Saddams styrker i Irak! Systempressen har ikke omtalt forræderiet innenfra, men det unngikk ikke vår oppmærksomhet. Det finnes bare én org som har sine folk strategisk plassert i alle leire over hele verden: frimureriet.

Her er et citat som sier en del om hvordan den usynlige fiende arbeider. Det gjelder Georgia: Yet he also allowed the space for civil society to start to thrive in Georgia. As a consequence, Georgia has become a hotbed of NGO activity organizing around the environment, civil and human rights, against corruption and for democratic renewal. In addition, Shevardnadze resisted closing the independent Rustavi TV station. Both factors in the end played a big part in his downfall. In January, Georgians overwhelmingly voted for 'Rose Revolutionary' Mikhail Saakashvili (85 per cent) to replace Shevardnadze as President. Dette må selvfølgelig tydes og oversettes til vanlig språk, siden det vrimler av frimurerske kodeord her. "Civil society"? Agenter for fremmede makter. "NGO"? Deres orger. Disse har til oppgave å undergrave nasjonalstaten ved å angripe den for angivelige brudd på alle mulige rettigheter, miljøødeleggelser, valgfusk, skitne metoder, korrupsjon, osv.. Summa summarum fremstilles den som et utålelig "diktatur", eller i det minste som et demokrati som sårt trenger "fornyelse". Og hva går det ut på? At oppdragsgiverne til disse orgene overtar makten i landet. Den "uavhængige" TV-stasjonen? Uavhængig av nasjonalstaten ja, men ikke en TV-kanal hvor bidragsyterne fritt kan formidle resultatene av sin forskning i politiske saker. Disse "uavhængige" mediene representerer den globale høyfinans og er mindre sannfærdige enn noen. De har et politisk mål og nyhetsdekningen ensrettes derefter; blir et ekko av CNN, New York Times o.l.. I citatet tilstås det nokså åpent at undergravning, bakvaskelse og desinformasjon var hovedmidlene til å styrte Sjevardnadse. Vi blir også minnet om hvorfor demokratiet, massenes mening, skattes så høyt: Fordi den er plastisk formbar i hændene på slike mega-propagandister.

Herskerne i judeomurokratiet, den grønne slange, verdens-kahalen, tilstreber å utslette alle nasjoner og religioner (unntatt jødene). Men det forhindrer dem ikke i å utnytte nasjonale og religiøse bevegelser når en leilighet bys. I Kosovo hadde de et kraftig våpen mot Milosevic: albansk nasjonalisme og islamisme forent til én kraft! Den Nye VerdensOrdens herre er ikke venn av noen av dem, men hans hensikt er å avle uløselige motsetninger i statene og folkene. Det er det gamle "splitt og hersk". Altså vil han fremforalt forhindre at noe land er ensartet med hensyn på rase, livssyn, skikker og levemåte. Viktigst er å svække høytstående nasjoner ved å påtvinge dem primitive og radikalt forskjellige etniske grupper som evig forblir en klamp om foten og kilde til kiv. Forøvrig var det ikke slik at han bare støttet en nasjonalisme og islamisme som forelå på forhånd - slik er det sjelden. Han provoserer frem og organiserer selv opprøret og terrorismen. KLA var ingen folkelig albansk bevegelse i Kosovo; de var trent av CIA for det formål å bryte Jugoslavias selvstændighet og fremme den Nye VerdensOrden. De drev terror både mot albanere og serbere som ikke ville føye seg disse planene om å underkaste landet Wall Street's diktatur og åpne det for kapitalistisk åger og rov, som i Russland på 90-tallet. Planen var å fremtvinge borgerkrig eller provosere den serbiske hær til gjengjeldelse for KLAs terror som NATO kunne bruke som påskudd for intervensjon, og derfor angrep KLA albanere som pleiet fredelig omgang med serbere. Da Milosevic og den lovlige regjering i Serbia ble styrtet ved statskupp den 5. oktober 2000 hadde landet længe vært utsatt for psykologisk krigføring, hemmelige operasjoner, infiltrasjon, forgiftning av sinnene med desinformasjon, økonomiske sanksjoner, utpresning, omfattende bestikkelser for å avle svik osv.. En pøbel av nyttige idioter og nikkedukker fra DOS og Otpor forsynte den fremmede makt med en facade av folkelig oppstand hvorunder de fremmede agenter (CIA og britiske SAS) kunne slå ut nasjonalstaten. Dens støttespillere hadde mistet troen og ytte ingen motstand

Vi har sett mønsteret. Ulven i fåreskinn. Verdens supermakt og finans-oligarki forkledd som fredelig demonstrerende, frihetslængtende studenter. Kravet er demokrati. Demokrati er at høyfinansen hersker. Hvis folket stemmer på noe annet enn frimurer-partiene ("demokratene") er det valgfusk. Da må de få hjelp av CIA til å styrte "diktaturet". Hvem står for tur til å gjennomgå denne behandling? Hvite-Russland (Belarus) er en opplagt kandidat. Lukasjenko er en klar motstander av globalistenes planer; han vil ikke overlate landets næringsliv til det "frie marked", ikke privatisere industri-foretakene og sælge dem til jødiske bankierer for spottpriser, ikke la jødiske gangstere tvangsprostituere kvinnene, ikke la NATO okkupere landet. Han er en stærk og dyktig leder som tjener folket. Altså skal han styrtes. Problemet er at Belarus ikke har noen etniske eller religiøse minoriteter å vigle opp. Næsten hele befolkningen er slavisk og bare polakkene (4%) ikke ortodokse av bekjennelse (de er katolikker). Landet hadde 1% jøder i 1989, men hvor mange av dem som er igjen er uvisst. Russland under Putin er det store spørsmålstegn. Han tok over et land som var kjørt i senk av de jødiske røverbaronene og oligarkene under Jeltsins svake og udugelige regime. Hans vanskelige oppgave var å ta makten tilbake på vegne av staten og gjenvinne noen av statens og folkets røvede værdier. Han har fordrevet eller anholdt de tre ledende oligarkene Gusinskij, Berezovskij og Khodorkovskij (alle jøder), men ellers har han vist seg meget jødevennlig og utnævnte ifjor til og med jøden Fradkov til statsminister. Hva vil Putin? Kun personlig makt eller Russlands gjenreisning og befrielse fra jødeåket?

Så langt fiendens strategi. Hva med vår egen? Jeg mener den må rette seg efter måten fienden "arbeider" på. En forutsetning for fremgang i vår kamp er at vi styrer unna den demokratiske fælle. Å danne åpne, demokratiske partier er en sikker vei til nederlag. Alle såkalte nasjonaldemokratiske partier er redskaper for fienden. Det hævdes at NPD i Tyskland er et unntak. Kanskje det, kanskje idag. Men hva med i morgen? Et parti som ikke bare kaller seg demokratisk (for å unngå forbud) men utøver demokrati, er henfallen til de sykdommer som hjemsøker slike partier. Har de ærlige og flinke ledere i dag så kan lømler og døgenikter ha erstattet dem i morgen. Man kan ikke stole på dem. Det er uansvarlig å investere sin tid og sine kræfter i dem. Vi har bare 20-30 år igjen på å vinne denne historiske kamp for vår rases overlevelse. Vi kan ikke satse på usikre kort. Vi kan ikke utsette oss for den fare at vi om 10 år oppdager at den org vi har virket for er behersket og styrt av fienden og at all vår møye er spilt.

Man hører ofte den åsikt at vi for å vinne oppslutning må føre en moderat linje. Ikke forespråke revolusjon eller radikale ændringer, kun innvandringsstopp og nei til EU. Det antas uten videre at NS er det mest ekstreme som finnes. Er vi ekstreme? Vi har regnet ut at det norske folk forsvinner i dette århundre hvis intet gjøres. Den hvite mann i alle land går samme skjebne i møte. For dem som er unge i dag er fremtiden en kamp på liv og død. Dette skjer ikke av slump, men det ligger plan og ond vilje bak. Den som reiser seg til kamp for sitt folk, mot folkemordet, vil måtte ofre mye. I Sverige går ledende NSere inn og ut av fængsel. I Norge har vi ennu ikke noen org sammenlignbar med NSF og den harde forfølgelse har ikke inntrådt. Er du villig til å gå i fængsel for saken? Hva gjør en folkefælle villig til det? Hva med å ofre sitt liv? I Sverige har kamerater allerede måttet bøte med livet for sin innsats. Hva gjør en folkefælle villig til å våge livet?

Det er ikke nok med "moderate" partier som har regnet ut at innvandringen ikke gavner næringslivet og derfor vil stanse eller bremse den. Ingen gidder ofre en dag på et slikt budskap, langt mindre sitt liv. Det som gjør den enkelte villig til full innsats, det som tenner ilden i hans sjel, er at bevegelsen kretser om noe som gir mening i hans eget liv. Da kan vi ikke bli stående ved teorier og abstraksjoner, tall og beregninger. Vi trenger et samlet syn på tilværelsen som bringer mening, knytter oss sammen i et fællesskap. Det må være grundlagt på biologiske kjensgjærninger, ikke påhittede dogmer som liberal likhet og rettigheter. Hva vi trenger er en verdensanskuelse som uttrykker vår rasesjel og sveiser oss sammen, gir mening og retning til vårt fælles liv og ansporer oss til kamp. Akkurat det er nasjonalsosialismen, hverken mer eller mindre. Den inneholder intet overflødig som vi kan gi avkall på. Den kunne vært bygd ut i forskjellige retninger og fått en personlighets særpreg, men vi avstår fra det fordi den skal forene oss, ikke splitte oss. Den skal ikke inneholde mer enn nødvendig.

Det kategoriske imperativ i dag er at vi må forene oss. Vi trenger organisasjon. Vi må kunne opptre som én kjæmpesvær organisme og legge den liberale tilstand av isolerte individer bak oss. Den form for organisasjon er best som gjør organismen stærkest. Vi har drøftet her og annetsteds hvorfor den demokratiske form er så svak og sårbar. Vi må toppe vår org, skyve de beste frem; førerprinsippet må gjelde, at de beste hævder seg, setter sin vilje igjennom og tar ansvar for oss alle. En fører på hvert nivå skal ikke være opptatt av å gjøre seg populær, sanke stemmer eller høste ros; han skal efter beste evne og samvittighet fremme almenvelet, hva de mange enn måtte mene. I et råd av noen få jævnbyrdige mænn kan simpelt flertall være den beste måten å treffe en beslutning på, men i et folk på millioner av mennesker er det aldri tilfælle. Et folk utvikler over lang tid en måte å tilordne myndighet på, kåre sine høvedsmænn, som tar hensyn til at anlegg går i arv. Liberalismen ødela denne naturlige utvalgsprosess som er en uadskillelig del av folkets liv og innførte et mekanisk surrogat hvor alle mennesker antas like og tungene legges på vektskålen.

Vi må ikke gå med i orgene som frimurere har satt opp for oss, men bygge våre egne. Finnes det en org fra før med nasjonalt stempel så vær mistenksom! Orgene vi lager har to motstridende behov å dekke: enhet og sikkerhet. Jeg foreslår følgende metode: Hver av oss finner frem til 4 andre personer med nasjonalt sinnelag som man kjenner og kan stole på. Hver slik 5-celles medlemmer blir enige om en celle-fører. Det er viktig her at alle 5 kommer til enighet om hvem (av de 5) som er best skikket til å føre. Lykkes ikke dette, oppløses gruppen. Tallet 5 er ikke hellig; hvis det faller seg naturligere å bruke 4 eller 6 så er det selvfølgelig helt i orden. Men en celle bør ikke være for liten og ikke for stor - særlig ikke for stor; en celle på 20 mann er alt for mange. Cellens medlemmer skal kjenne hverandre meget godt og arbeide tett sammen; her varetas både kravet om sikkerhet og enhet. 5 celler (noen flere eller færre) kan gå sammen om å danne en gruppe (1-gruppe); medlemmene er de 5 celle-førerne. Vi kan kalle en celle for en 0-gruppe (grasrot-gruppe). I almenhet kan n-grupper danne en (n+1)-gruppe på samme måte. Hver n-gruppe står altså i spissen for et hierarki med n nivåer under seg. Hvis forgreningstallet overalt er 5, styrer en n-gruppe indirekte 5n celler og - hvis alle celler har 5 medlemmer - 5n+1 kampfæller. Eks.: en 3-gruppe har 5*5*5=125 celler og 125*5=625 kampfæller under seg.

Kravet om enhet oppfylles ved at celler og grupper kan slutte seg sammen og samordne sine tiltak. Kravet om sikkerhet efterkommes ved å opprettholde skillevegger mellom gruppene: Når 5 gruppe-førere stifter en overordnet gruppe, utveksler de ikke all informasjon om sine 5 hierarkier, men kun hva som er nødvendig for samvirke. Hvis ett av de 5 hierarkiene er besudlet av fremmede agenter eller helt og holdent et fremmedlegeme hvis formål er å trenge inn i den nasjonale org og tilintetgjøre den, så sørger skilleveggene for at den falske eller syke gren ikke kan smitte de friske. Den kan ødelegge den overordnede gruppe den deltar i, men ikke hierarkiene under. Når ulykken er ute kan de 4 overlevende hierarkier (underordnede grupper) søke å slutte seg sammen på ny, eller helst med andre grupper (hierarkier). Slik oppnår vi effektiv skadebegrensning og sikkerhet for at vår innsats over lang tid ikke går til spille.

Eksistensen av disse celler og grupper skal holdes hemmelig. Er dette konspiratorisk og ekstremt? Dem som fortsatt tror på partipolitikk og det parlamentariske demokrati skylder jeg en advarsel. Trolig er de fleste nordmænn egentlig mot innvandring fra fjærne himmelstrøk. Likevel finnes det intet politisk parti som er mot innvandring. Du tror du har medinnflytelse fordi du får lov til å stemme? Du har valget mellom ulike partier som alle representerer den samme folkefiendtlige makt. Hva du tenker om disse partier og om politikk i almenhet er bestemt av massemedia og skolevesen, som den samme makt er herre over. Aviser, fjærnsyn og historiebøker er fulle av løgn, halvsannheter og fordreining. Du vil starte ditt eget nasjonale parti og drive valgkamp? Pressen tier det ihjel og du får ingen stemmer. Skulle du likevel greie å nå ut til vælgerne og vinne betydelig oppslutning, begynner presse og fjærnsyn systematisk å bakvaske deg og ditt parti. Du blir skandalisert og knust. Skulle du likevel overleve dette og ditt parti forsetter å vokse, erklæres det for "rasistisk" og forbys; du tas hånd om av politiet. La oss rent hypotetisk forestille oss at du kommer deg helskinnet gjennom alt dette og karer deg til makten på en bølge av folkelig oppstand. Nu fordømmes du over hele verden som en diktator og alle land hetses til krig mot Norge og "diktaturet" her. Krigen bryter løs og du styrtes.

Dette scenario har utspilt seg gang på gang i en rekke land. Det er på tide å lære av erfaring. "Diktator" er enhver makthaver som ikke adlyder logen. Parlamentarisk arbeid kommer ikke til å føre frem. Hva kan cellene og gruppene utrette som parlamentarismen ikke kan? De utgjør en virkelig organisasjon og kan utrette alt som er menneskelig mulig! Vi skal infiltrere samfunn og stat, sanke og utveksle informasjon, påvirke folk, opplyse oss selv og lære nyttige færdigheter, sørge for medlemmenes velfærd, om mulig drive næringsvirksomhet sammen, og sist men ikke minst fremelske nordisk sjelsliv i enhver form for å styrke troskapen mot saken og orgen. Troskapen og lydigheten er kraften i enhver org, så også i vår. Ikke alle kan forstå og heller ikke få vite de planer førerne på høyere nivåer smir. Tillit til og lydighet mot myndigheter i bevegelsen er derfor en betingelse for å lykkes. På denne smale vei skal den hvite mann i alle land bli ett.

Waldemar