gjør Ingenting for Penger

Dette essayet fortsetter Bryt Pengenes Makt og Samarbeid. Der drøftet jeg de åndelige forutsetninger for et pengefritt samfunn. Her skal jeg tegne veien dit.

For at arierne skal overleve må jødisk makt brytes. Den hviler på penger. Oppgaven er derfor å bekjæmpe pengevesenet. Vi må oppnå å klare oss uten penger. Jeg vet at mange ikke skjønner hva jeg mener, for pengehusholdningen er inngrodd i oss alle. Uten penger? Da må man tigge, stjele eller sulte, tenker nok mange. Men de tar feil. Det vi egentlig lever av er ikke penger, men frukten av vårt nyttige arbeid. Det som gir oss materielle goder er våre kunnskaper og vår dyktighet, vår sunnhet og gode karakter. Alt dette har vi i behold selv om vi blir pengelens. Når den annen er pengeløs og ikke kan betale for dine tjenester, og du er arbeidsløs og ikke kan tjene penger, så står dere der hjelpesløse. Hvor latterlig dette er! Løsningen er så nærliggende: Gjør ham den tjenesten uten å ta betalt for det! Be isteden om attest for at du har ydet ham den. Siden går du til bonden og sier at du er sulten; viser ham attesten til vitne om at du gjør nytte for deg. Han gir dig da mat og du gir ham attest for at han har forsynt dig med det.

Så lett er det å avskaffe pengevesenet. Det eneste som står i veien er vår egen gjerrighet og gammel vane. Folk vil ikke gi mer enn de får? De vil regne nøye på alt, tallfæste, veie og måle? Ja, pengene har gjort oss til gniere. Men kan vi bare overvinne denne last så blir vi frie. Bare vi våger å tenke nytt og prøve nye veier. Vær ikke gjerrig! Unn din bror rikelig monn og glæd dig ved hans glæde. Da vil du selv få rikelig igjen, uten at noen måler og veier.

Jeg kalte dette tillitsvesen, i motsetning til pengevesen. Attestene er ikke en ny sorts penger. Pengesedlene er anonyme; det står bare et tall på dem, "hundre kroner". På attestene står det hvem som har gjort hva for hvem. Det behøver ikke stå noen tall der. Av og til er det naturlig å bruke tall: "10 kg Gravenstein-epler av beste kvalitet". Andre ganger er det helt unaturlig: Caspar David Friedrichs maleri "Der Wanderer über dem Nebelmeer". Pengene innbilder oss at alt har en værdi som kan tallfæstes. Hvis det var sant kunne man si at maleriet er like mye værdt som x kg epler! Jeg håper ingen er så forvildet i sin sjel at de tror på slikt tøys. Pengene har gjort oss til regnemestre - og til dårer.

Når du slutter å sælge dine tjenester for penger, får de som kommer til dig ingenting for sine penger. Da holder de selv opp med å sælge sine tjenester for penger. Vi får en kjedereaksjon, en dominoeffekt. Pengene raser i kjøpekraft mot nullpunktet. Det er urealistisk å forvente at dette over natten skal spre sig til hele folket og gjøre pengene værdiløse, men alle som har skjønt ideen og ser friheten den stiller i utsikt vil slutte sig til. Vi skal opprette sosioøkonomiske forbund som avskaffer pengevesenet og bygger på tillitsvesenet. Alle som nyter vår tillit kan fritt bestille våre varer og tjenester og bedømmer selv sitt behov. I forbundet gjør alle så godt de kan for å dekke våre materielle behov, hverken mer eller mindre. Forøvrig vender forbundet sig til sosiale og kulturelle sfærer.

Under sin grotid vil ikke forbundet være selvforsynt med alt og vil måtte innføre goder utenfra. Vi kommer derfor ikke fri fra pengene med ett slag; vi vokser bort fra dem. Mangler vi en bilmekaniker i våre rekker så prøver vi å vinne en sådan til forbundet. Vi går til ham og sier at vi trenger hans tjenester og forklarer at vi ikke har penger men kan gi ham mange ulike varer og tjenester som han behøver. Vi forklarer ham fordelene ved det pengefrie samfunn: Aldri mer behøve å bekymre sig for materielle ting, aldri mer næringssorg eller nød, ingen arbeidsløshet eller gjeld, ingen skatt og ingen formue å forvalte. Det blir også slutt på tyveri, utpresning og åger, eftersom ingenting har en pris og alle får hva de ber om. Vi blir kvitt alle parasittene, særlig jødene.

Det fine med dette er at du kan bygge ditt eget forbund med en gang. Du trenger ikke vente på noen, er ikke avhængig av noen. Næste gang du går til tannlægen skal du foreslå at hun borer gratis. Hun får attest for sitt arbeid. Hun vil selvfølgelig høre hva fordelen med dette er. Du bør forberede dig godt. Fortæll om gjeldspengevesenet og bankenes finanssvindel, om bankkrisene hvor bankene må reddes av folket gjennom skattene, om renter og inflasjon, om konkurser og arbeidsløshet, om spekulasjon og finanskriser, boligbobler og krakk på børsen. Forklar henne at vi kan avskaffe alt dette med en gang, bare ved å ta en enkel beslutning: Intet gjøre for penger. Aldri mer skal parasittene kunne ete av vårt fat.

Det er ikke sikkert din tannlæge har bruk for tjenesten du kan yte, men som medlem i forbundet har hun adgang til alle tjenestene medlemmene kan tilby. Når du begynner arbeidet med å bygge opp ditt forbund er du eneste medlem, men en attest taper sig ikke i værdi, den har ingen kurs, og bare man smører sig med tålmodighet vil man før eller senere få igjen for det man gjorde. Tannlægen kan selv bidra til forbundets vækst ved å værve nye medlemmer. Når hun går til frisøren kan hun innvie denne i vidunderet og forelegge henne attesten. Hvert nytt medlem blir en kime til videre vækst.

For at virksomheten skal krones med hell må snyltere holdes ute. God karakter og vandel er hva vi må kræve av alle som vil inn. For vi skal ikke ha politi, domstoler eller byråkrati i forbundet; alt skal tuftes på tillit. Vi må være godtfolk alle sammen slik at vi kan stole på hverandre. Det kan hende at man støter på en mann som tilhører et annet forbund. Da kan det være aktuelt å slå sammen forbundene til ett større forbund. Men det kan aldri være en rutinesak, for man må vokte sig mot forbund hvor mange medlemmer er upålitelige og lastefulle. Det er nok klokere at det skjer gradvis og at forbundene vokser inn i hverandre og får flere og flere fælles medlemmer. Det kan også komme på tale å splitte forbund hvor en del av medlemmene ikke holder mål.

Skal forbundene ha en ledelse som tar beslutninger på vegne av alle medlemmene? Skal medlemsskapet være formelt? Jeg ser det slik at samkvemet i forbundet vil måtte vokse naturlig og organisk frem av medlemsmassen. Medlemmenes karakter og streben vil gi retning til forbundets utvikling. Ulike forbund vil derfor kunne utvikle sig i forskjellige retninger. Det er umulig for en skrivebordsteoretiker å fastlegge organisasjonsmønsteret for alle forbund under ett. Hver enkelt vil måtte ta stilling til et forbunds sunnhet når den tid kommer at han tilbys medlemsskap.

Ideen med sosioøkonomiske forbund og tillitsvesen til erstatning for pengevesen er ny og uprøvd. Jeg vet at mange der ute vil finne den utopisk og bisarr. Men den er viktig! Jeg føler mig sikker på at det ikke finnes noen annen måte å komme sig videre på. Ideen er enkel og lettfattelig, også lett å praktisere. Jeg skal ikke bruke for mange ord på å beskrive den, for da miskjennes den vel som vidløftig teori. Det fine med den er at man ikke behøver å gå fra pengevesen til tillitsvesen i ett skritt; overgangen kan og må tas i mange små skritt. Man utsetter sig ikke for noen fare siden man selv styrer graden av deltagelse. Fungerer det godt så innlater man sig mer og mer på det pengeløse fællesskap i forbundet.

Mange nasjonalister sogner til økonomisk liberalisme og tror at de ikke støtter regimet bare de kan unngå å betale skatt. Der tar de grundig feil. Det er ikke skatten som er hovedredskapet for snylting; det er pengene selv! Bankene skaper penger av intet, og du arbeider for å gi dem værdi. Det du skaper i ditt arbeid tilfaller derfor dem som sitter med pengene, først og fremst bankene selv og finansmagnatene. Hver gang en bank gir kreditt og skaper penger av intet røver den frukten av ditt ærlige arbeid. Så længe du arbeider for penger.

Dette gjelder selv om du bare sælger dine tjenester til dem som selv gjør ærlig arbeid. For hvor har de pengene sine fra? De kommer opprinnelig fra bankene alle sammen, og er satt i omløp ved at noen er innvilget kreditt og har pådratt sig gjeld. Ved at du arbeider for disse pengene skjenker du bankene hva det er værdt. Hold opp med det! Det er hele budskapet, egentlig. Og det er nøkkelen til å bekjæmpe regimet og styrte makthaverne. De er bare mæktige fordi du gjør dem det.

Vi skal ikke opprette et nytt pengeslag i steden for det rådende, for alle lider av samme svakhet: At de er anonyme og ikke sier noe om hva bæreren har gjort for å få dem. Han kan være en svindler, snylter, tyv, eller annen forbryter av mange slag. Hele vitsen med tillitsvesenet er å sjalte ut slike skadedyr som har ødet landet og gjort Jorden til et helvete. Vi bryter deres makt ved å gjøre pengebingene de sitter på værdiløse. Din oppgave er å forsikre dig om at den som ber om din tjeneste er en godartet og nyttig folkefælle. Enten må du kjenne ham personlig eller han må bære en attest fra noen du stoler på. Ingen systempamp kommer i betraktning.

Jeg kom på denne ideen da jeg grundet over hvor håpløs kampen er når vi samtidig tjener systemet med våre beste kræfter. De fleste nasjonalister tar utdannelse og går på jobb hele dagen, slaver for lønningsposen. Når de kommer slitne hjem om kvelden vil de yte motstand! Hvordan da? Ved å overbevise andre om systemets råttenskap? Men du når ikke ut til noen med ditt budskap. Massemedia overdøver dig og du har ikke adgang der. Massemedia eies av dem du har gjort mæktige med ditt arbeid for penger. Du sørger slik selv for ditt nederlag. Det er denne selvfordærvelse vi må til livs. Du må holde opp med å slåss mot dig selv. Du må bestemme dig: Enten med eller mot systemet. Er du mot må du slutte å tjene! Første skritt er å bli bevisst hvordan du tjener og søke en vei ut av det.

Noen går og grubler på væpnet motstand. Det er fåfængt av samme grund. Med ditt arbeid har du skaffet makthaverne politi, overvåking, teknologi av alle slag. Du har selv satt dem i stand til å stoppe dig lekende lett. De har en vældig overmakt, takket være dig og mange andre som dig. Du har også hjulpet dem å indoktrinere massene at det er moralsk forkastelig å reise sig mot regimet. Skulle du selv gjøre det vil du derfor bli stående nokså alene, kanskje helt alene. En enmannshær mot makten? Bruder Schweigen i USA prøvde. Ingen fulgte i deres fotspor. Folk flest kommer i sin dresserte dårskap til å kappes om å angi dig og føle sig vældig moralske ved det.

Jeg er nok ikke den første som har tenkt i disse baner. Andre har vel slått det fra sig fordi de syns det går for sakte. Helst vil de løpe ut i gaten og lage revolusjon med en gang. Men det går ikke. Hvite nasjonalister har vært på internett i nærmere 20 år. Hvordan har vi varetatt denne mulighet? Har opplysningsvirksomheten vækket massene til opprør? Folk har hele tiden trodd at det nu er like før et avgjørende gjennombrudd - men det har uteblitt.

De værste elementene blant oss har trukket slutningen at det er sannheten det er noe galt med og at vi må holde opp med å si sånt som er upopulært. De vil legge oss flate for regimets massepåvirkningskanaler og gjøre papegøyer av oss. Politikere i dyre dresser som ikke har klare meninger om noenting men jatter med alt som er politisk korrekt. Det er i alle fall veien til ruin. Alle som innlater sig på parlamentarisk politikk i plutokratiet ender opp som rene jødepartier. Sverigedemokraterna (SD) og Svenskarnas Parti (SvP) i Sverige er gode eksempler. SvP har dummet sig ut kolossalt i år og er rede for å legges ned.

Parlamentarisk partipolitikk har ingen fremtid og tjener bare til å korrumpere våre folk. Ingen oppnår fremgang i masseavstemninger uten hjelp fra pengefyrstene som behersker midlene til massepåvirkning. Å stille til valg på et program for å bekjæmpe plutokratiet er en vits! Da kommer folk flest aldri til å oppdage at du eksisterer en gang. Venner og kjente stemmer kanskje på dig og ditt parti; ingen annen. SvP fikk drøyt fire tusen stemmer med et valgkampbudsjett på over en million kroner. Det er 250 kr pr stemme! Man kunne sikkert fått flere stemmer for samme beløp ved å kjøpe dem uten å ha noe program og uten å drive valgkamp.

Mange tror at de ikke støtter regimets massemedia bare de ikke kjøper avisene eller betaler TV-lisens. Da overser de at avisene i liten grad får sine inntækter fra dem som kjøper en avis eller abonnerer; de kommer mest fra reklame og annonser. Også fra staten i form av pressestøtte. Så længe pengene har værdi (kjøpekraft) kan media fortsette å spy ut sin gift. Det er du som gir dem kjøpekraft ved at du sælger dig for penger.

Noen av oss må arbeide over jorden, andre under jorden. Forbundene må være lukkede hemmelige under jorden greier. Deres fremgang og beståen hviler på at regimet ikke oppdager dem. I motsatt fall kommer medlemmene til å bli utsatt for forfølgelse. Du skjønner sikkert hvorfor: Fordi de skjønner like godt som vi at utbredelsen av pengestreik er dødsstøtet mot pengevesenet. De kommer til å finne noe å anklage medlemmene for, f.eks. skatteunndragelser eller organisert kriminalitet. Finansdiktaturet kommer selvsagt til å finne dem skyldige.

Derfor kan man ikke værve nye medlemmer blant andre enn dem man kjenner og stoler på. Man bør også være forsiktig i begynnelsen og bare si at man er blakk men kan tilby ulike varer og tjenester i bytte for det man har mottatt. Det er alt som forbundets medlemmer har å by på. På den måten skiller man straks ut dem som overhodet ikke er interessert i noe sånt og bare skal ha penga på bordet og færdig med det. Da har man fått svar på tiltale uten å røpe noe. Mange mennesker er forstokket systemtro, glem ikke det.

Samtidig som man utvider sitt nettværk av tillitsmænn og vennetjenester bør man legge an en livsstil hvor man bruker minst mulig penger. Kan man ikke få det man trenger gratis fra et medlem så skaff det for penger billigst mulig. Her gjelder det å utnytte bruktmarkeder og gjenvinningsstasjoner. Mange mennesker, som er bergtatt av forbrukermani, kaster ting som er helt fine og brukelige. Man kan ofte få alt man trenger gratis av folk eller vældig billig - mot at man henter det. Jo mindre penger du bruker jo mindre trenger du å tjene.

Når jeg sier at du ikke skal gjøre noe for penger mener jeg selvsagt noe nyttig, et gode for andre som betaler med penger. Hvis du bare trenger å legge inn en søknad for å få en kommunal ytelse, skal du gjøre det, for det øker efterspørselen men ikke tilbudet. Du kan også ha en lønnet stilling hvor du ikke gjør noe, forutsatt at du kan bruke tiden til noe som er nyttig for dig. Men du skal ikke la pengene lokke dig til å kaste bort tiden din - da har de skadet dig.

Jeg har ennu ikke nævnt det høyeste hinder på veien mot det pengefrie samfunn, det eneste samfunn som er fritt, hvor du er fri og har det godt. Det hinderet er kjønnsdriften. Folk søker diplomer og titler, æresbevisninger og medaljer, prestisje og berømmelse, en plass i det gode selskap, et stort sosialt nettværk, forbindelser til innflytelsesrike personer, stilling og status i samfunnet, rikdom - særlig mannen har instinkt for å hævde sig slik at han blir holdt for et godt gifte og kan vælge og vrake blant vakre kvinner som er døtre av mæktige mænn. Mænn er nærmest av natur strebere og samfunnsklatrere.

Å søke sig bort fra pengesamfunnet er å kaste av sig dette åk. Det kan derfor synes naturstridig og uoppnåelig. Er det ikke slik at mænn alltid vil tjene makthaverne og søke å vinne deres gunst, for å få rett til å formere sig, føre sin arv videre med de gjæveste kvinner? Heldigvis er den nordiske mann ikke født til å være spyttslikker for noen herre; hans innerste er viljen til ære og frihet. Han er en helt og har legning for strid og selvoppofrelse. Han spekulerer ikke i status på kjønnsmarkedet, men er faktisk blind for dette spill. Han hævder sin ære og legger den for sin kåredes føtter. Duger den ikke så vil han heller være uten kvinne. Det er det enestående ved nordiske mænn, at æren er stærkere enn kjønnsdriften, stærkere enn selve livsviljen.

Men ikke alle mænn er like edle. Vi finner dem som er æreløse og uten å nøle og uten nag går forbrytervesenet til hånde. I andre enden finner vi dem som hever sig over alle værdslige fristelser og alene bryr sig om sin indre renhet, troskapen mot noe høyere enn jeget, æren. Denne ære har intet med sosial anseelse å gjøre; den gir tvært i mot mannen kraft til å forakte statusjag; den gir ham indre frihet. Ærens høyeste reisning er en mystisk vilje til å fullbyrde sin lodd i livet, oppfylle sin skyldighet mot forfædrene.

Pionerene som tar de første kraftige skritt mot det pengefrie samfunn vil måtte være mænn av dette utmærkede slag. Bare den som er trygg i sin ære har mot til å foraktes av samfunnet, til å stå utenfor alt og være fattig. Det er det Ibsen mente da han sa, da han lot dr Stockmann si, at den stærkeste mann i verden er han som står mest alene. Den auguste krets av pionerer vil dannes av "folkefiender".

Den som vil gå foran tar ingen utdannelse på systemets høyskoler og universiteter; han forsmår fag og yrke. Han lærer sig alene det som er nyttig for ham i kampen og som han behøver for å livnære sig. Vi må alle lære oss noe som bidrar til å dekke våre materielle behov, men forøvrig skal vi samle oss om kampen. Vi skal ikke kaste bort vår dyrebare tid på å studere livsfjerne emner eller pugge regimepropaganda. Vi må ikke la oss forhekse av sivilisasjonens sykelige abstraksjon og overspesialisering. Tilstreb et enkelt liv i naturens nærhet! Det liv som forfædrene førte og som formet arveanleggene. Et liv i nøysomhet men rikt på indre mening.

Jeg vet at du som leser dette er vantro. Kanskje tar du det ikke på alvor. Smiler av det som nok en utopi? Folk flest er ikke i stand til å forholde sig til radikalt nye tanker. De preller av. Hvis du skulle bli overbevist om teoriens riktighet skal du motstå fristelsen til å forkynne; heller åpne adgang for andre mennesker til å praktisere den på en ufarlig og hverdagslig måte. Begynner man å tale om ideens revolusjonerende virkning blir folk redde og får kalde føtter. Tenk med dem som har legning for å gruble og søke sig til roten av alle ting. La de andre i fred.

Hva du må forstå er at vi er maktesløse på alle områder hvor pengene rår. Derfor kan vi ikke erobre makt på annen måte enn ved å innskrænke pengenes herredømme. Det eneste vi kan gjøre er å si nei til pengene og søke annen økonomisk løsning i samarbeid med folketro folkefæller. Så længe vi fortsetter å trosse denne innsikt er alt vi gjør bortkastet. Slå derfor inn på den rette vei med det samme og gjør det du skal!

Waldemar