Hvite Mann i alle Land

Organiser Eder!

Når vi nå er gått inn i år 2017 er Donald Trump blitt president i USA, og mange hvite nasjonalister setter sitt håp til ham. Våre nordiske folk, og den hvite mann i alle land, har bare få tiår igjen å leve, og det eneste folk kan finne på er å stemme på Donald Trump. Hvordan kan rasens elendighet illustreres på en mer bedrøvelig måte? Presidentvalget var en studie i hvit avmakt. Massene synes håpløst ute av stand til å lære av erfaring. Blinde for maktens naturlov stanger de hodet i muren for hundrede gang. Skal de aldri lære? Nei, de glemmer alt som var og turer videre som før. Nå endelig skal det lykkes dem å velge en president som står opp for folkeviljen! Som hevder vitale hvite interesser. Som redder oss i siste liten!

Trump er på mange måter en reprise på Ronald Reagan. De sier mye av det samme og oppfattes av hvite nasjonalister som prohvite. Da Reagan vant presidentvalget i 1980 la mange nasjonalister opp, da de regnet med at vi var på vei mot full seier. Bare de som ville noe mer radikalt enn Reagan - altså "ekstremistene" blant oss - fant det verdt å holde koken. Så selsomt det låter i dag var det slik mange tenkte. I dag er det ingen som husker Reagan som en velgjører for hvit sak. Gjorde han overhodet noe for oss? Ingen kan lenger huske noe. Hva han enn gjorde så var det historisk betydningsløst. Det går ikke engang an å si at han bremset ferden mot folkemord på hvite.

Men ingen synes å ville ta lærdom av dette. Andrew Anglin feiret sågar Trump som Reagan's politiske tvilling, uten å reflektere et øyeblikk over hva det innebærer. Richard Spencer i NPI på pressekonferansen i november 2016 formidlet det budskap at Trump som president er en halv seier for vår bevegelse, som han og andre nylig har døpt til "alt-right". Hele pressekonferansen syder av kåt utnyttelse av Trump; han rir på bølgen av Trump-begeistring og refrenget er gjennomgående at vi nesten er i mål; bare et krafttak gjenstår. Man forferdes over at han har innbudt hele jødemedia til å skittkaste bevegelsen og at han tigger dem om å få komme til orde (twitter)! Noen velkjente akademikere sitter i bakgrunnen som levende skyteskiver for en øvelse i selvfornedrelse.

Dette spetakkel bør være en tankevekker. Er vi på rett vei? Er dette veien fremad? Hva er det disse selvutnevnte lederne driver med, egentlig? Er løsningen virkelig å tigge jødene om nåde? For den saks skyld vil minst to av akademikerne ikke engang ta i jødespørsmålet. Det er ikke så lite paradoksalt da det her skjer i kryssild fra det jødiske maktmonopol. Spencer erkjenner dette da han kaller twitter mektigere enn alle lands regjeringer: Twitter bestemmer hvem som kommer til orde og hvem som blir kneblet. Han ser ingen utvei mot dette monopol annet enn å bønnfalle.

Og likevel er seieren nær? Hvilken gedigen boble av selvbedrag disse menneskene (alt-right) må leve i! Eller er det oss andre her ute de vil bedra? Er det hele bare et kommersielt foretak for å profitere på Trump-bølgen? Den amerikanske drømmen om foretakssuksess, rikdom og berømmelse? Men den nøkterne iakttager slås av selvmotsigelsen i budskapet om "alt-rights" gjennombrudd, fremført av en mann med tiggerstav. Her er det nok mange som ikke vil se skogen for bare trær. Han snakker om lobbyvirksomhet og påvirkning, men innrømmer samtidig at han ikke engang har en stemme uten høytidelig tillatelse fra en makt som ingen vil snakke om fordi man er "alt-right" og ikke "nazister".

Denne unevnelige makt er lokomotivet i vår Hel-ferd. Den har virket utrettelig i århundrer for å undergrave vår makt, vårt samhold og vår sunnhet. Den har forandret det vestlige samfunn i sitt bilde. Den har kriminalisert og forbudt det som ligger vår natur nærmest, det vi bærer i våre hjerter. Den har skjøvet frem alt som er oss motbydelig. Den har berøvet oss identitet og fedreland. Vi får ikke engang lov til å være noe lenger - minst av alt oss selv. Selvhat og selvutslettelse er i dag det eneste "korrekte". Hvis man er hvit, europeisk, nordisk.

Det skremmende ved stor makt er at så få tør å nevne den, enn si angripe den. Man leker den lek at ingen ser elefanten i rommet. Når man søker svar tåles bare det som er ufarlig, altså usant! I 200 år er vi blitt presset tilbake. Vårt selvstyre og vår selvlovgivning er gått tilbake, samtidig som propagandaen for demokrati er gått frem. I en tidsalder hvor vi velger parlaments-medlemmene og presidenten i folkeavstemninger har politikerne aldri vært mer folkefremmede, falske og giftige. Den moderne sivilisasjon handler om å bli lurt, å bli manipulert.

Når folk skal velge en ny president må de ta stilling til hvilken av kandidatene de foretrekker. Men de kjenner ingen av dem! Det eneste de får se av dem er et mediebilde. Mange er nok så naive at de tror dette er personen. I virkeligheten får vi bare se en image som er utarbeidet av markedsforskere, psykologer og reklamefolk. For at du, som typisk medlem av en målgruppe, skal like det du ser - og stemme på ham. De trenger deg bare som stemmekveg. Kandidaten sier ikke hva han egentlig mener; han sier hva han tror du mener. Hverken det han sier eller det han selv mener får noen betydning for det han senere gjør som president. De fleste kandidater har ingen sterke personlige meninger og kjemper ikke for noen politisk sak. Det er ikke derfor de stiller til valg. De fleste er tilfreds med å være redskap for andres vilje, bare de får stige opp til rikdom, berømmelse og skinnmakt. De er typisk like uinteresserte i politikk som en konsernsjef i et industriforetak er i varene som produseres. Ingen av dem klatret dit de befinner seg fordi de hadde en brennende faglig interesse for produktene.

Trump holdt en tøff tone under valgkampen og sa ting som begeistret hvite mennesker på defensiven i en ond verden. Det skal så lite til for å vekke håpet. Hvordan kan noen unnlate å håpe? Man leter med lys og lykte etter et tegn på oppgang, og innbiller seg så gjerne at man har funnet noe, selv om det er ingenting. Når man ikke ser noen annen utvei enn å velge en bedre president så det liksom gå den veien. Og om ikke virkeligheten føyer seg så stenger man den ute og danner sin egen indre verden, en sødmefull smilende verden. Profitørene kjenner folks fortvilede trang til å tro godt, og gjør gode forretninger i disse dager.

Valgkampen dreide seg om å hate Donald Trump eller å elske ham. De som elsket ham hang ved hans munn i påvente av et aldri så lite ord som de kunne tolke opp i skyene. Det var høykonjunktur for selvbedrag og demagogi. Trump hadde en takknemlig oppgave; det var ikke mye han trengte å si for å gjøre folk fornøyd. Noen spredte fraser mot etablissementet, mot makten, var nok. De håpefulle feiret ham straks som en outsider og folkets mann. Han sa noe om illegal innvandring, om islamsk terrorisme, snakket om å bygge en mur mot Mexico, vendte seg mot eksport av amerikanske arbeidsplasser, ville ha lov og orden. Og avsluttet med reklamebyråets genistrek, refrenget Make America Great Again! Det var nok. Folk jublet - og stemte på ham. Nå er han president.

Hvilke fakta har vi om Donald Trump? Hans far Fred Trump ble rik i eiendomsbransjen under depresjonen på 30-tallet og annen verdenskrig da den føderale regjering (Federal Housing Administration) støttet hans virksomhet og US Navy trengte mange boliger langs USAs østkyst. Donald arvet hans imperium i 1974, da det skal ha hatt en verdi på mellom $40 og $200 millioner. I 1990 sto imidlertid konsernet på randen av konkurs, med $5 milliarder i gjeld. Da kom bankene ham til unnsetning: 70 banker ble enige med ham om å stryke $1 milliard av gjelden og tillate ham å bruke sin eiendomsmasse som sikkerhet (pant) for nye store lån, skjønt de allerede var pantsatt. I 1995 noterte han selskapet Trump Hotels & Casino Resorts Inc på børsen, og solgte 10 millioner aksjer for $14. I 1996 solgte han ytterligere 13,25 millioner aksjer for $32,50. Etter det fikk han et verdenskjent navn og ry for suksess. Publisiteten og investorenes tillit hjalp ham til videre suksess. I 2016 oppgikk hans formue til minst $3,9 milliarder.

Trump kan nok være en flink forretningsmann med gode kunnskaper i eiendomsbransjen. Men det er naivt å tro at dette er nok til å bli milliardær. Det er mange om beinet og mange som er flinke og flittige; hva er det som gjør at den ene lykkes og den andre ikke? Hvorfor fikk Trumps far gyldne kontrakter med FHA og US Navy mens andre ikke fikk det? Hvorfor skånet bankene Trump i 1990 i steden for å slå ham konkurs? Hvorfor kastet ikke ulvene seg over ham slik de fortærer oss andre vanlige dødelige? Kapitalismen er ikke et ærlig spill; det er mye vi ikke får se eller vite. Det vi kan se er den urettferdige og uforklarlige fordelingen av suksess og rikdom. Det kan ikke være den enkeltes personlige dyktighet som ligger bak - menn som ikke har annet enn den blir aldri milliardærer. Det må bero på forbindelser og begunstigelse hos dem som disponerer store summer, slik som statlige institusjoner, banker og industriselskaper.

USA er fra begynnelsen en frimurer-republikk. Frimurerloger lå bak opprøret mot England og kongedømmet, hvilket hører til frimureriets politiske agenda slik den siden har utfoldet seg i de fleste andre land også. Av de 20 grunnlovsfedrene (founding fathers) var bare 4 uten kjente forbindelser til "brorskapet". Frimurerdommen ble en vesentlig del av amerikansk identitet, både når det gjelder synet på adel og geistlige, nasjon og rase, og jødene. Patriotiske amerikanere, som holder seg til landets tradisjoner, fornekter ethvert organisk fellesskap mellom mennesker, fornekter menneskelig ulikhet og naturlig autoritet, og holder jødene hellige. Frimurerdommen er USAs uoffisielle men virkelige statsreligion, eller rettere sagt religionssurrogat. Den har preget det amerikanske samfunn og all amerikansk politikk siden, og gjør det ennå i dag. Jødene hersker i Amerika, med amerikanernes velsignelse.

USA har flere frimurere enn hele resten av verden sammenlagt. Landet har vært oppe i over 4 millioner "brødre", men dette tall har i følge frimurer-kilder sunket de siste 50 årene slik at logene der nå bare har omlag 1,5 millioner medlemmer. Jeg tror nok vi kan si at man må være "broder" for å oppnå en høyere stilling i stat, næringsliv eller private organisasjoner. De "profane" er Amerikas arbeidere, som er utelukket fra rikdom, innflytelse og det gode selskap. Det er et ubarmhjertigere klassesamfunn enn Europa historisk kan oppvise. Riktignok er man ikke født med klassestemplet i pannen, men har man ingen familiebakgrunn i logen er det vanskelig å vinne innpass i kretser hvor dette skritt kan tas. Landet har 324 millioner innbyggere (2017), så de symbolske murere utgjør en overklasse av mindre enn en halv prosent av befolkningen. Er man fattig med folkelig sinnelag anammes man ikke av "brorskapet", og uten å være symbolsk omskåren - jøde i ånden - kan man ikke bli rik.

På denne bakgrunn er det opplagt at Trump er frimurer. Hans vei til rikdom passerte mange korsveier, og der ble han hver gang prøvet og foretrukket fremfor konkurrentene. Det finnes ingen mulighet for at dette kunne ha skjedd hvis han var "profan". Dommerne ved disse skilleveiene, som i frimurerstaten alltid er "brødre", hadde aldri foretrukket en "profan" fremfor en "broder"; aldri en eneste gang. I 66. etage i Trump-tårnet, som er 666 fot høyt, har Trump og kone Melania sitt hjem, en leilighet over 3 etager med motbydelig luksus hvor nesten alt er forgylt. Det vitner om en sjelløs mann som er blitt alldeles fremmed for folket. Og dette skal være folkets mann mot etablissementet?

Demokratiet er en komedie hvor folket inndeles i "høyre" og "venstre", som er omtrent like store, og skal slåss om setene i parlamentet og taburettene. Snart har den ene overtaket, snart den andre, og regjeringsmakten skifter fra den ene til den andre og tilbake igjen uten ende. Formålet med dette er å innbille folk at det er de som bestemmer. Hvis de bare kan få flertall for sitt parti og sin kandidat så overtar de makten og får sin vilje. Demokratiets effektivitet som hersketeknikk hviler på at et stort flertall til enhver tid kan innbilles at det er slik statens politikk bestemmes og at folket har et valg. Men de to partiene står for det samme og tjener samme herre. Forskjellene er kosmetiske og akkurat store nok til at en velger syns det er verdt å stemme på det ene som et mindre onde.

Clinton og Trump, liksom Obama og Bush før dem, tilhører begge overklassen og maktapparatet i USA. De er alle frimurere og jødetilbedere; tjener jødenes streben etter verdensherredømme. Derfor spiller det ingen rolle hvem av dem som bekler presidentposten. USAs president kommer alltid til å være et redskap for makten; så lyder maktens naturlov. Det går ikke an å knuse systemet ved å velge en passende president. Makten har utformet systemet slik at det tilnærmet er umulig å få en president valgt som står opp for folkeviljen. Hvis en president mot formodning skulle få for seg å trosse makten vil han bli tatt hånd om. John F Kennedy er et eksempel på det. Han reiste seg mot frimureriet, Federal Reserve og Israel - reiste seg, fikk en kule i hodet, og falt. Hans bror Robert ble tatt hånd om allerede før han rakk å bli president.

Trump kommer ikke til å følge Kennedy's eksempel; det borger hans levnetsløp, medarbeidere, familie og ytringer for. Som frimurer har han hele sitt liv underkastet seg og tjent jødene. Han er omgitt av jøder på alle kanter. Ikke bare har han gått opp i jødedommen åndelig og anlagt en jødisk livsstil, men har sågar blandet blod med dem: Hans datter Ivanka giftet seg i 2009 med jøden og milliardæren Jared Kushner, og konverterte i den forbindelse til jødedommen. Deres barn, Trumps barnebarn, oppdras som ortodokse jøder. Noen år senere giftet Trumps sønn Eric Trump seg med jødinnen Lara Yunaska. Trump-organisasjonens allmenne rådgiver og ledende foretaksjurist var inntil nylig Jason Greenblatt. Da Trumps presidentkampanje begynte fikk han stilling som ledende rådgiver i forholdet til Israel og det jødiske samfunn. David M. Friedman representerte Trump som advokat under konkursforhandlinger på 90-tallet og tjener i dag som nok en rådgiver i forhold til Israel. Trumps fremste talsmann og personlige advokat, hans særlige rådgiver og visepresident i TO, heter Michael Cohen. Kushner er ikke bare Trumps svigersønn men tillike en av hans nærmeste rådgivere og de facto manager for presidentkampanjen.

Under kampanjen ledet Steven Mnuchin bestrebelsene på å skaffe bidragsytere. Han arbeidet for Goldman-Sachs i 17 år før han ble adm dir i OneWest Bank Group, et George Soros -foretak. Nå er han finansminister i Trumps regjering. Handelsminister er Wilbur Ross, som i 25 år ledet Rothschild Inc. Han er også "Grand Swipe", eller skal vi si stormester og overhode, i frimurerlogen Kappa Beta Phi for finanseliten på Wall Street. En annen støttespiller er Sheldon Adelson, som eier et kasino i Las Vegas, hvor Trump eier et luksushotell. Trump har et nært personlig forhold til Benjamin Netanyahu.

Graden av Trumps kryperi for jødene ser man om man kaster et blikk på hans omgang med det jødiske samfunn. Da han fikk en pris fra den jødiske nyhetsorgen Algemeiner uttalte han: We love Israel. We will fight for Israel 100 percent, 1,000 percent. It will be there forever. Og han laget propaganda-video for Netanyahu før valget i 2013, hvor han bedyret: You truly have a great prime minister in Benjamin Netanyahu. He’s a winner, he’s highly respected, he’s highly thought of by all. Vote for Benjamin – terrific guy, terrific leader, great for Israel.

Det får holde. Vi kan nok fortsette å regne opp jøder i Trumps omgangskrets til vi får grå hår i hodet. Konklusjonen er uomgjengelig: Hvis Trump er folkets mann og den hvite manns venn, hva skal vi da med fiender?

Men hva med det Trump har sagt om å bremse innvandringen av muslimer, bygge mur mot Mexiko m.m.? Jeg vet at dere klamrer dere til dette halmstrået. Når det gjelder innvandringen tok han et første forsiktig skritt da han ga ordre om midlertidig innreiseforbud for 7 land i Midtøsten. Men ordren ble straks slått ned av en føderal dommer. U.S. District Judge James Robart underkjente og opphevet den. Det kaster et meget interessant lys over de virkelige maktforhold i Washington DC. En ikkevalgt dommer kan overprøve og oppheve en folkevalgt presidents ordre, men de folkevalgte kan ikke overprøve noe byråkratene beslutter. Men da er de folkevalgte underordnet dommere og byråkrater som ingen har stemt på. Du vil kanskje innvende at dommeren bare tolker lover som kongressen av folkevalgte har vedtatt, men han er ikke bundet av disse lover; hans avgjørelse blir gjeldende uansett. Ingen folkevalgt kan overprøve hans dom og oppheve den fordi den strider mot loven. De folkevalgte kan ikke gjøre noenting med en dommer som dømmer i strid med loven. Når dommerne attpåtil kan gripe inn i den politiske prosess så mye de vil ser vi at de folkevalgte egentlig ikke har noen makt. De får leke seg så mye de lyster så lenge de holder seg innenfor den sandkasse deres hemmelige overordnede har trukket opp for dem, men så snart de tar et skritt ut blir de stoppet.

Trump ble stoppet, og det forutså han kanskje. Hans mening er jo bare å holde på sine velgere, og er sikkert likeglad med om ordren iverksettes, bare en annen får skylda. Når det gjelder muren mot Mexiko er den bare et symbol til bruk i valgpropagandaen. Det er ikke umulig at den blir bygd, men får dog ingen betydning for innvandringen. Man behøver ikke en gang klatre over muren og snike seg inn i landet; man kan promenere inn ved de offisielle grenseovergangene, spytte grensevakten i ansiktet og skrike ASIL. Så blir det en sak for U.S. Citizenship and Immigration Services (USCIS) som skal tolke loven. Presidenten har ingen innflytelse på den prosessen. Uansett hvordan den ender behøver man ikke forlate landet; man kan forholde seg akkurat som en ulovlig innvandrer som snek seg over grensen før muren ble bygd. Man har kommet seg inn i landet, har muren bak seg, og kan bli. Muren er nytteløs.

Tenk nå på alle klubber og partier i bevegelsen som har jublet over Trumps seier og betrakter den som et gjennombrudd i vår kamp. En halv seier for "alt-right", som liksom skal være oss det da! Vi må bare si at store deler av den aktive, utadvendte, lydsterke bevegelsen er demagogisk og bunnfalsk. Den gjør forretning på å føre oss bak lyset; suger til seg våre penger ved å inngi oss falske forhåpninger; fører oss på avveie og forråder oss. Brexit og Trump - det skal liksom være et stort skritt fremad. Det er ingenting. Det er faktisk værre enn ingenting, for det passiviserer mange av oss; det får mange til å spille sin dyrebare tid og sine penger, samtidig som de blir registrert og overvåket. Lenin forklarte det som foregår for mange år siden: Den beste måten å beherske opposisjonen på er å lede den selv.

De falske profeter oppholder oss med snakk og illusjoner så vi aldri får somlet oss til å organisere oss og begynne å yte motstand. Vårt folk er så pulverisert av individualisme at vi ikke lenger vet hva organisasjon er, og motstand er noe som ikke en gang diskuteres. Siden annen verdenskrig har vår bevegelse ikke klart å ta ett skritt fremover. Partier og klubber har kommet og gått i stort antall. Alle har vært like overbevist om at vi nå endelig skal lykkes, men ingen har utrettet noe av varig verdi. Opp som en løve og ned som en skinnfell. Ingen har villet eller kunnet lære av historien, lære av erfaring. Derfor har man begått alle de samme feilene på ny og på ny.

Det ulykkelige for oss er at Hitler og NSDAP klarte å komme til makten gjennom den demokratiske prosessen. Alle tror at det kan gjentas i dag, bare vi har en smart strategi. Den som undersøker NSDAPs vei til makten vil imidlertid se at den berodde på helt usannsynlige omstendigheter. For det første hadde partiet en enestående dyktig, kraftfull og karismatisk personlighet i Hitler. Det hadde også en rekke andre tungvektere; f.eks. var Goebbels en fenomenal taler og debattør. Så var partiet fullt av veteraner fra verdenskrigen slik at det var noe av en politisk hær - disiplinert, innsatsvillig og tappert. Et stort hell var det at generalriksmarskalk Hindenburg ble rikspresident i 1925. Svært viktig var det at partiet hadde dyp innsikt i tidens politiske stridsspørsmål, særlig om jødene, marxismen og plutokratiet. Men den avgjørende faktoren var økonomisk; det ser man av resultatene i riksdagsvalgene 1928, 1930, 1932 (to ganger) og 1933: NSDAP fikk henholdsvis 2,63 18,33 37,36 33,09 43,91 prosent av stemmene. Fra 1928 til 1932 opp som en rakett. Og årsaken var krakket på børsen i 1929 og pengehusholdningens sammenbrudd.

Det er ikke fordi folk får det dårlig at vi vinner frem. Det er jødemakten som hindrer vår fremgang, og den hviler i høy grad på pengemakt. Så snart pengevesenet rystes går jødemakten ned, og det åpner vei for oss. Men NSDAP bidro ingenting til å undergrave finansvesenet; kræsjen i 1929 var et historisk hell som de forsto å nyttiggjøre seg så snart den var inntruffet. Disse mange gunstige omstendigheter kommer aldri mer til å innfinne seg samtidig; det tror jeg vi trygt kan si. I 2008 opplevde vi finanskrise, men intet handlekraftig og visjonært parti sto beredt til å utnytte den. Det finnes overhodet intet parti i dag som forstår betydningen av finansvesenet og jødemakten. Alle patriotiske partier som dukker opp sutrer om islamisering og har ellers intet å komme med; de råtner sakte bort eller forvandles til status quo -partier. Begeistringen for Trump illustrerer dette på en slående måte.

NSDAP hadde ikke en klok strategi. Først prøvde de statskupp, siden demokrati. Begge deler var dømt til å slå feil. Hadde ikke kræsjen kommet i 1929 hadde partiet aldri kommet i nærheten av makten; det ville ha forblitt et 3 % -parti. Men dets avgjørende feil var å kjempe om makten i Tyskland alene. Holdningen var at nasjonalsosialismen bare er tysk og ingen eksportartikkel. Dermed forble jødemakten uantastet i alle andre land. Det var en oppskrift for katastrofe. Det gikk opp for alle senest i 1945. Jødemakten må svekkes og vårt livssyn vinne frem i alle land av betydning samtidig; det er vårt eneste håp. NSDAP, med sin innsikt i jødeproblemet, hadde kunnet forutsi allerede på 1920-tallet hva som kom til å skje i fall partiet erobret makten i Tyskland. Den lærdommen må vi ta med oss i dag. Kampen mot jødene er global, og må ikke føres i ett land alene.

Den riktige strategien for å bekjempe jødene er både enkel og effektiv, og vi har skrevet om den: gjør Ingenting for Penger. Vi må simpelthen slutte å tjene dem. Det er vårt eget arbeid som gir dem makt. Vi må slutte å arbeide for dem og begynne å arbeide for vårt eget folk. Alt arbeid for penger er jødetjeneste. Det gjelder å få vårt folk til å skjønne det. Å arbeide for vårt folk er å organisere oss og samarbeide. Da må vi overvinne vår individualistiske holdning som sint reagerer: Du gjør hva du vil, jeg gjør hva jeg vil! Med denne asosiale holdningen er vi for alltid prisgitt jødene som treller. Da må vi tigge dem om å få si noe, tigge dem om å få overleve, slik Richard Spencer gjør. Det er ikke en farbar vei.

All organisasjon i fiendeland er hemmelig. Den som vil yte motstand må gjøre det under Jorden. Det er lett, bare du vil. Slik gjør du: Så snart du har lært noen å kjenne og erfart at han eller hun tenker som du, utvider du din organisasjon ved å innlemme denne personen og gi ham/henne passordet og det hemmelige tegnet. Neste gang du trenger en vare eller tjeneste, eller hjelp med noe, viser du det hemmelige tegnet og venter på respons. Hvis den du henvender deg til ikke er medlem skjønner han ingenting og oppfatter ikke tegnet; i motsatt fall får du det du vil ha gratis. Det kan være noe så enkelt som å reise gratis med toget. Når konduktøren kommer viser du tegnet og rekker ham mobilen. Der står det ingenting, men har han oppfattet tegnet sier han "takk" og går videre til neste. Da har du erfart samarbeidets under; organisasjonens makt!

Dette samarbeid eter opp pengehusholdningen innenfra. For hver vare eller tjeneste som ytes uten penger svekkes pengene; med tiden faller pengeverdien. Det er det som er hensikten. Lær deg å være sosial og omgås mange mennesker i bra miljøer. Jo flere du lærer å kjenne jo flere kan du verve til orgen. Du skal alltid oppfordre dem du verver til å gjøre likedan, slik at orgen hurtig vokser. Men røp ikke orgen for andre enn dem du kjenner godt og stoler på. Hold deg unna klubber og partier med nasjonalt politisk budskap og kjøp ingenting av nasjonale webshops. Du støtter bare profitører og røper deg. Gjør ikke det.

De som arbeider over Jorden skal danne en Arbeitszentrale für Volksaufklärung - virke for folkeopplysning og folkereisning, og forklare hvordan man yter motstand. Streik og sabotage er tingen. Så lenge du må holde på en stilling skal du bestrebe deg på å gjøre så lite nytte som mulig. Samtidig som du gir medlemmer i orgen alt gratis og hjelper dem med det du kan. Sabotage er en større kunst; et eksempel kan gi deg en anelse om hvilke muligheter som finnes i denne gaten: Som prosjektleder kan du gjøre stor skade. Du kan ansette eller trekke inn personer i prosjektet som ikke kan samarbeide eller som er udugelige. Du kan hemme deres kreativitet med en tvangstrøye av byråkratiske regler. Du kan splitte oppgaven på en unaturlig måte slik at det blir vanskelig å skjøte bidragene etterpå. Sørg for å avle konflikt og onde følelser. Legg skylda for at det går galt på gruppens enkelte medlemmer. Bruk fantasien og gjør det som virker mest lovende i din gruppe.

Hvis du syns dette er sjofelt må du huske på at det står om vår rases overlevelse. Vi har bare få tiår igjen å leve om ikke noen snart begynner å yte effektiv motstand som dette. Folkeopplysning og propaganda over Jorden, streik og sabotage under Jorden. Det er formelen. Men ingen aktivitets- og selskapsklubber, ingen politiske partier. Det må bli slutt på komedien med å møtes, høre på taler, spise middag og prate. Det er folk som tjener penger på sånt, og de er profitører. Over og ut med meet-eat-retreat. Det er også tåpelig å gruble på væpnet opprør eller attentater: Så lenge pengemakten består vil slike forsøk slå feil. Politiet kommer alltid å ha nok ressurser til å fakke gjerningsmennene, og mange bra mennesker vil bli skremt og forlate bevegelsen.

Samtidig som vi fører krig mot pengehusholdningen skal vi i all stillhet bygge opp et folkelig næringsliv. Når pengevesenet en dag bryter sammen overtar vi makten i kraft av dette næringsliv. Regimet vil da ikke kunne bruke vold mot oss fordi systemets menn arbeider for penger, men når pengene er blitt verdiløse oppløses systemet av seg selv. Da er vår folkelige organisasjon den eneste gjenværende og blir allmektig.

Det er viktig at arbeidssentralen for folkeopplysning formidler den fulle sannhet til folket og intet annet. Den er intet parti som skal sanke stemmer og intet kommersielt foretak som skal maksimere profitten. Derfor kan den si alt som det er. Den behøver ikke smigre noen eller gjøre seg populær. De mange klubbene og partiene vi har sett i etterkrigstiden har aldri oppfylt dette enkle krav om ren sannhet. F.eks. påpekte jeg ovenfor at frimureriet er en svært mektig org i Amerika, at USA er en frimurerstat fra grunnleggelsen, med høygradsfrimureren George Washington i spissen og hovedstaden Washington DC full av frimurerarkitektur. Hvilke dissidenter har opplyst det amerikanske folk om det? Jeg sjekket noen av dem: Francis Parker Yockey sin IMPERIUM. Han nevner det i forbifarten 4 ganger. Her er det mestsigende stedet:

In its first phase, the great revolution of nationalism and Materialism turned itself against the two poles of the Cultural life, the forces of Authority in the spiritual life and the political-social life, Encyclopedism, Jacobinism, Freemasonry, and Republicanism are some of its early forms. They fought all signs of rank, and against anything which had grown organically through the centuries.

Ett sted til: The Illuminati and all of its Freemasonic offspring were infiltrated by the Jew and made into instruments of his revenge-politics.

Det er alt. Jeg sjekket George Lincoln Rockwell: This Time the World. Ingen treff! Jeg sjekket 290 av tekstene til William Pierce sine radiotaler. Frimureriet er nevnt i en eneste av dem: Why We Deserve Their Contempt. Og det bare fordi han har fått brev fra lyttere som oppfordrer ham til å tale om det. Dette er hva han sier:

I receive letters from many people who tell me about the things that concern them -- especially about the things that they believe are important and that they want me to address in one of these broadcasts. Their concerns cover a wide range. Some people tell me, "You should talk about the Freemasons. Masons are involved in every aspect of the conspiracy to destroy our civilization and impose the New World Order on us."

Well, maybe so. I really don't know much about Freemasonry. I do know some people who are Masons, though, and I'm quite sure that if the Masonic organizations to which they belong are engaged in some sort of sinister conspiracy, the fellows I know haven't been let in on it. It could be that at the higher levels -- 32nd degree and so on -- there's a lot of nasty stuff going on that they don't tell the rank and file about. Certainly many men who should have been hanged, drawn, and quartered for their crimes against our people -- mostly politicians of one stripe or another -- are or have been Masons. But I just don't know enough about Freemasonry to talk about it.

Dette er ikke bare skuffende; det er alarmerende. En mann som svarer slik er ikke ute etter å opplyse folket. Hva var det Pierce drev med? Var han selv frimurer? Han hadde jo vært professor i fysikk så det er ikke usannsynlig. Han innrømmer å kjenne flere frimurere.

Jeg sjekket David Duke: JEWISH SUPREMACISM - MY AWAKENING ON THE JEWISH QUESTION. En bok på 368 sider om bare jødespørsmålet. Hvordan kan den unngå frimureriet? Men det klarer den med glans; det er ikke nevnt en eneste gang! Så sjekket jeg Kevin MacDonald: THE CULTURE OF CRITIQUE: AN EVOLUTIONARY ANALYSIS OF JEWISH INVOLVEMENT IN TWENTIETH-CENTURY INTELLECTUAL AND POLITICAL MOVEMENTS. Null treff! Jeg gikk til MacDonald's tidsskrift The Occidental Observer på nettet og søkte. Der dukker noe opp. I 2016 skrev Lore Waldvogel om Mathilde Ludendorff. Ellers er det bare Guillaume Durocher som har nevnt det, og da bare om Frankrike, helt tilbake til 2013. Lengre tilbake nevnes det av noen andre men bare om Frankrike og Russland og Spania, og bare kort i forbifarten. Jeg søkte tilbake til 2010. Ingen synes noensinne å ha skrevet om frimureriet i Amerika der! Hva kan det komme av? Er det fordi alle amerikanske akademikere er frimurere?

Jeg slo opp i Eustace Mullins: NEW HISTORY OF THE JEWS (1968). Null treff! Dette til tross for at kapitlene 7-10 bærer titlene Jews in Europe, Jews and Communism, Jews in America, The Jew in Our Future. Jeg sjekket hans SECRETS OF THE FEDERAL RESERVE også: Null treff! Så sjekket jeg hans Curse of Canaan (1987). Endelig! Denne boken handler faktisk om frimureriet, til og med i Amerika blant annet. Dens absurde tittel kommer av at Mullins er troende kristen, eller bibeltroende. Men den inneholder mange viktige opplysninger og innsikter. Dessværre gir hans bibeltro vann på mølla til dem som hevder at kritikere av frimureriet er uvitenskapelige og utilregnelige. Men det skjemmer ikke så mye; man kan uten vansker rette opp eller hoppe over bibeltøyset. Noen utdrag for å vise hvor verdifull den er:

Although it is dedicated to the usurpation and maintenance of absolute power through an Oriental despotism, Freemasonry has attained much of its worldwide influence through its emphasis on and sponsorship of the power of revolutions against the established order. Their slogan became the motto of the French Revolution, "Liberte, egalite, fraternite." Liberty, equality, that is, equality for Masons only, with slavery as the fate of everyone else, and fraternity, that is the brotherhood of the Masonic Order of the Canaanites [kunstige jøder]. This slogan appears throughout documents of Freemasonry, which also advertises itself as "The New Age" movement. Many of its publications, such as the magazine of the Washington Freemasons in our nation's capital, feature the name, The New Age, and the symbolic triangle on the cover of its magazine, the triangle being emblazoned in its borders with the motto, "Liberty, Equality, and Fraternity." The New Age, or New Order, refers to the era which will be inaugurated after the final Armageddon, when the Canaanites exterminate the last survivors of the people of Shem [ariere].

Between 1827 and 1843, the plans of the conspirators received a temporary setback with the emergence of the AntiMasonic Party as a national force. This political movement threatened to expose the entire conspiracy as a Masonic operation. From its outset, the Anti-Masonic Party was handicapped by its inability to penetrate the shroud of secrecy which veiled every act of the conspirators. Without direct evidence of this conspiracy which could be presented in court or laid before the people, they soon lost their popular support. In fact, they were soon infiltrated by the very conspirators whom they sought to expose, and they were rendered impotent! Albert Pike later boasted that "The Anti-Masonic Party actually was of great assistance to us." After its dissolution, Freemasonry never again faced any organized opposition in the entire United States. Those who mention this subject are quickly discredited as "poor overwrought fools" and paranoid "Know- Nothings" who see Masons behind every tree. In most cases, they are quickly consigned to the nearest lunatic asylum, a la Soviet Communism's handling of its "dissidents. "

From 1859 to 1871, Pike had worked on his master plan for the World Order of Freemasonry. He formulated the program which included three world wars; the first to overthrow the Czar and set up a Communist state; the second world war which would build up the Communist empire; and the third world war which would destroy Christian civilization for all time throughout the world. On August 15, 1871, he wrote a letter to Mazzini, which is now on exhibit at the British Museum, of his program for the Luciferian world conquest,

Another meaningful statement is found on page 152: "Masonry is activism." These three words explain the furious involvement of Freemasons in every type of activist movement in the United States, whether it is feminism, humanism, racial integrations, or Communism. Pike had laid down the law --Masons must be activists, and they have obeyed his dictum. As a result, much of the drive, as well as the financing, for all types of activist agitation in the United States comes directly from the Hidden Hand of the Masonic Order. Wherever you see a group marching in this country, you will probably find that Masons are the instigators.

Continuous damage is done to the entire economy by the existence of a small, supersecret group which controls all advancement in business and the professions, which controls the issuance of bank loans, entering into a publishing business such as books, magazines, or newspapers, operating a radio and television station, chartering a bank, and many other avenues of trade. Parents always want the best possible future for their children, making great sacrifices to put them through school and to send them to college. They never realize that without the "Open Sesame" of the Masonic Order, their children are condemned to be hewers of wood and drawers of water, that they can never hope to earn any large sums or to make advancements in their field. Everything is already pre-empted by the Canaanites for their own kind. Only the children of the conspiratorial elite will be admitted to the best schools, be offered the best jobs, and live the good life. For the rest of America, the party is over.

Oriental despotism has become especially predominant in all of our legal proceedings, the "court" where the despot rules, the symbolic bow, or standing, when the despot comes into the room, and the refusal of the despot to brook any questioning of his decision by a citizen, who can approach the judge only through an anointed priesthood, the legal profession. Some Americans optimistically decide to come into court representing themselves, which the people of Shem provided for specifically in their Constitution of the United States, but judges usually give such "attorneys pro se" short shrift. In states such as Virginia, where Masonic power rules the courts, judges have been known to boast that no attorney pro se will ever get a favorable decision in their court. A non-Mason who enters an American court today is placing himself at the mercy of an Oriental despot, hence the tyrannical actions of judges in sentencing to indeterminate prison sentences anyone who happens to displease them, or whose property is coveted by a Mason.

Når man leser disse ord, som er sanne, bør det gå opp for en hvor forrædersk det er å tie om denne kreftsvulst på folkekroppen. Men nesten alle hvite nasjonalister, ja selv nasjonalsosialister, tier. Deres oppmerksomhet holdes fanget av flommen av "nyheter" fra frimurer-media. Det som aldri nevnes i disse media er ikke en sak, det er ingenting, og de som likevel beskjeftiger seg med det er "konspirasjonsteoretikere" - utilregnelige personer som burde stues inn på psykiatriske sykehus.

De som arbeider over Jorden må opplyse folket og advare det mot frimureriet. Man må kjenne det for å skjønne hvorfor det er umulig for folket å vinne frem gjennom demokratisk prosess eller i domstoler. Man må kjenne det for å forstå hvordan makten virker. Intet av det som skjer i samfunnet er tilfeldig; det ligger plan og vilje bak. Den som ikke vet det spiller sine krefter i forsøket på å forandre ting som ikke kan forandres. De stanger uten å vite det hodet i maktens mur, men får ingen forklaring på hvorfor deres strev ikke fører frem. Frimureriet er en hemmelig og svært mektig organisasjon. Vi kan lære av det ved selv å danne hemmelige organisasjoner i folket. Det er såvidt jeg kan skjønne eneste vei fremad. De som arbeider under Jorden må vokte seg vel for frimurer-spioner. De har sine folk overalt, og du vet ikke hvem de er. Som motstandsmann under Jorden må du holde din overbevisning og din streven hemmelig; du kan ikke ha noen kontakt med dem som går åpent ut med sitt syn.

All motstand over Jorden må være av åndelig og sjelelig art. Folket må opplyses om hva fienden driver med, og om deres maktbastioner i akademia og skolevesen, pengevesen og høyfinans, massemedia, frimureriet. Det må undervises i motstand! Stoffet må bringes ut gratis, for penger er jødenes element og er uforenlig med sannhet, vårt ariske element. Den som tar betalt for sine skrifter er en forretningsmann og skriver det som selger best, hvilket sjelden er sannheten. Penger korrumperer! Behøver man pengestøtte tvinges man til å skrive det som gir klingende mynt i kassa og sviker sin overbevisning og samvittighet. Folket må bevisstgjøres om sin identitet og sine tidløse verdier.

All motstand under Jorden må være av økonomisk art. Så lenge mange fortsatt arbeider for penger, slik at pengene har kjøpekraft, er fysisk og politisk motstand dømt til å feile. William Pierce skrev sine velkjente bøker The Turner Diaries og The Hunter bare for å tjene penger; han trodde ikke selv på dette. Dermed forledet han Bruder Schweigen, The Order, til et fåfengt offer. Til alt hell fulgte ingen i deres fotspor. Du kan begi deg avsted med det samme på en bedre vei som fører til seier. Du behøver ikke vente på noen, trenger ikke ordre eller samtykke fra noen; vilje og beslutning er nok. Vårt folk har kastet bort nærmere 70 år på tøv; nå må vi alle våkne opp til virkeligheten og ta ansvar. Ellers er vår rase snart en saga blott.

Rønnaug