Solen og Nordisk Hud

Solbading er et nymotens påfunn i den demokratiske tidsalder. Og som alt annet demokratiet har ført med seg er også dette skadelig for den nordiske rase. Demokratiets hovedformål synes å være å avle selvforakt og selvhat i våre folk og programmere oss til selvutryddelse. Det hevdes ofte at raseforskjellene ikke stikker dypere enn huden. Men ikke engang huden vil trendsetterne la oss få ha i fred. Vi oppdras til å skamme oss over vår naturlig hvite hud og til å benytte første og beste anledning til å svi den brun. Er det stygt med hvit hud? Ifølge moteskaperne, ja. Forsåvidt som vi er slaver under motene er vi nødt til å skjule vår hud. Skal vi blotte den må vi først brune den. Mange kan ikke vente på forsommerens første solstek men tjuvstarter i solariet eller i syden. Når varmen kommer og vi tar på oss kortbukser og kortermet skjorte vil moteslavene gjerne slippe å vise frem sin "bleke" vinterhud. De føler seg nesten uvel om noen ser deres hvite hud.

Hvilken makt moten og de som skaper den har! De dikterer at hvit hud er stygt, brun hud pent. Men hver rase har et iboende skjønnhetsideal. Kan vi virkelig være født med det syn at vår egen hvite hud er stygg? Selvfølgelig ikke. Vi bærer det nordiske skjønnhetsideal i oss. Hva vi instinktivt finner vakkert er den høye, slanke, ranke nordiske skikkelse med hvit hud, lyst hår og lyse øyne. Dette ideal ligger oss i blodet og er tidløst. Vi kan følge det så langt tilbake som vi har skriftlige kilder. Før den demokratiske sykdom smittet oss bekjente vi oss til dette ideal. Vi var stolte av å være hvite og priste våre rasetrekk i sang og poesi. Ingen ville bli tatt for en av de simple, brunbarkede grovarbeiderne ute på åkrene, som ofte tilhørte andre raser. Rundt om i Europa og hinsides var vi ofte omgitt av mange rasefremmede. Da gjaldt det å holde vår egenart i hevd og markere avstand til de fremmede. Vi voktet vår hud og skånet den for solsteken ved heldekkende klesplagg, solhatter og parasoller. Vi holdt oss helst i skyggen på varme sommerdager.

I middelalderen var alle ridderes drøm å vinne en "fair maiden's" hjerte. "Fair" betyr både "lys" og "vakker" og denne dobbelt-betydning røper raseidealet. En "vakker mø" var nødvendigvis en mø med melkehvit hud, røde roser i kinnene og gyldent hår. I det sørlige Europa hvor hvit hud er mindre vanlig sa man om de kongelige og adelige at de hadde "blått blod". De var germanere som hadde innvandret fra Nord-Europa og hadde hvit hud slik at blodårene tydelig vistes og med den blåfarve som du kan se på din egen underarm.

Idag forgår vi av mangel på rasestolthet. De liberale og egalitære doktrinene tar knekken på oss. Våre unge dyrker negerskrål som musikk og ser opp til Sydens raser og livsstil som et forbilde. Slaraffenliv på stranden, drikk og droger, solbrune nakne kropper, promiskuøst kjønnsliv, billig underholdning - dette drar mange til Syden for å oppleve. Den uunngåelige følge av at vi ikke opprettholder vårt eget raseideal er bastardisering og at vi dør ut.

Vår kamp for å gjenreise nordisk karakter og nordiske verdier må føres på mange fronter. Tenk om vi kunne frigjøre vårt iboende skjønnhetsbilde og trenge mote og fiendtlig propaganda tilbake! Tenk om vi kunne få våre unge til å være seg selv og være glad i sin hvite hud! Hvis de følte og mente at huden skal se slik ut som den vi er født med, og brun hud vakte ubehag og motvilje, ble oppfattet som tegn på et lavtstående menneske, ville meget være vunnet. Det ville demme opp for bastardiseringen. Så la oss slå et slag for hvit hud og motvirke solbrenning.

Nordisk hud tåler ikke mye sol. Hva kommer det av? Hvorfor er huden vår hvit? Fordi vår rase er dannet i et klima under værforhold med lite sol. I Nord-Europa har vi lang vinter og ofte overskyet himmel. Huden har tilpasset seg for å suge opp den lille solstråling som når oss; den er meget ømfindtlig for sol. Å legge seg naken ute i solsteken om sommeren er å voldta et fintfølende organ. Det er å behandle et presisjons-instrument med slegge. Solens ultrafiolette stråler (UV-stråler) brenner huden opp, svir den av. Vår hud er i stand til å produsere pigment for i noen grad å beskytte seg mot dette, men det tar tid og gjør bare at vi tåler mer sol, ikke mye sol. Det er vanskelig å forutsi hvor lenge man tåler å være ute i solsteken med naken hud. Det kommer an på UV-strålingens intensitet der og da, på dine arveanlegg som bestemmer din huds egenskaper, og på mengde og lengde av foregående solbading og pigmentering. Man merker ikke at man er brent før om kvelden.

Arveanleggene for hud fordeler seg på noen få hudtyper som svarer til rasene. Statens Strålevern (UV, sol og solarium) regner med 4 hudtyper som er vanlige i Norge og anbefaler:

Hudtype 1
Blir lett rød og sjelden eller aldri brun. Har lys, ømfintlig hud og iblant fregner. Ofte lys blond eller rødhåret. Anbefaling: Beskytt deg godt mot solen med lette sommerklær, solbriller og en solhatt. I tillegg bør du bruke solkrem med minst faktor 15 på ubeskyttet hud.

Hudtype 2
Blir nesten alltid rød og av og til brun. Har lys hud og ofte blondt hår, men også mørkblonde kan ha hudtype 2. Anbefaling: Ikke bruk mindre enn solfaktor 15 når du er ute i solen. Beskytt deg også med klær, solbriller og noe på hodet.

Hudtype 3
Blir rød av og til, men alltid brun etter en stund. Anbefaling: Begynn med korte perioder i solen når huden er uvant, senere kan tiden i solen økes. Bruk solfaktor 15, klær og solbriller for å minske risikoen for at du brenner deg.

Hudtype 4
Aldri rød, alltid brun. Hudtype 4 er vanlig i landene rundt Middelhavet. Anbefaling: Du har en naturlig bra solbeskyttelse. Brun blir du uten å behøve tenke på det. Skal du vare ute lenge bør du likevel ta på litt klær og bruke solfaktor 15.

Her må vel nr. 1 være den rødhårede nordiske typen, mens nr. 2 er den vanlige nordiske typen. Nr. 3 er vanskelig å plassere, kanskje østisk (alpin) rase. Nr. 4 er middelhavsrasen.

Det er klart at nordisk hud er mer utsatt for solstråling enn andre rasers hud. Vi kan derfor ikke dele deres livsstil uten å ta skade av det. Skal vi være ute hele dagen om sommeren i solsteken må vi dekke oss til med tøy og smøre inn blottede kroppsdeler med solkrem av høy faktor. Men selv ikke innsmurt hud kan være utsatt for solen hele dagen; man bør dekke seg fullstendig til og bruke tynne bomullshansker og bredbremmet solhatt. Glem ikke øynene og bruk alltid solbriller når solen steker som verst. Kortbukse og T-skjorte egner seg bare for dem som skal oppholde seg i skyggen. Alle som har mulighet for det bør søke skygge midt på dagen når UV-intensiteten er størst. Ca. halvparten av all UV-strålingen kommer mellom kl. 11 og 15. Intensiteten er normalfordelt, altså ser ut som en bjellekurve (Gauss-kurve) med topp ca. kl 13 og standardavvik (spredningsmål) ca. 2 timer. Den varierer meget med breddegrad, ozon-lag, årstid, landskap, høyde over havet og været. Generelt avtar den fra ekvator mot polene, slik at nord-Norge har betydelig lavere intensitet enn sør-Norge. Hovedsakelig er det bare om sommeren at solen i Norge er farlig, men med ett viktig unntak: høyfjellet fra tidlig påske og fremover. Intensiteten øker med høyden over havet og reflekteres av snøen, så høyfjellet er et farlig sted å være hvis man ikke er påpasselig og beskytter seg. Øynene er særlig utsatt på fjellet: her i lavlandet er de beskyttet ved at man aldri ser direkte mot solen og fordi grønne planter reflekterer lite UV-stråling, men på det bare høyfjell med store snøflak selv om sommeren bestråles øynene fra alle kanter. Derfor er det absolutt nødvendig alltid å bruke solbriller på fjellet, og de må krumme seg rundt øyenhulene slik at sidestrålingen ikke slipper inn.

Også i lavlandet finnes det steder som er særlig farlige, f.eks. strender og sanddyner. Ja, nettopp der hvor folk pleier å legge seg ned og solbade. Sanden reflekterer UV-strålingen akkurat som snøen. Man blir grillet fra alle kanter. Overskyet himmel demper strålingens intensitet, men ikke så mye: det er farligere å være ute med bar hud kl. 13 under skydekke enn fire timer senere under blå himmel. Den som vil vite hva han utsetter seg for bør følge med på Meteorologisk Institutts UV-varsling.

Det er en populær forestilling, som fremmes av kommersielle og folkefiendtlige aktører, at soling er sunt og velgjørende. Faktisk har solstråling i små doser gunstig virkning på visse hudlidelser, og behøvs for at kroppen skal produsere eget D-vitamin. Men den helsefremmende dose er så liten at man neppe kan unngå å få den, med mindre man ligger på sykehus hele sommeren eller forskanser seg i kjelleren. I forhold til behovet er folks solbading vildt overdreven. Dessuten kan vi få D-vitaminet gjennom kosten slik vi må om vinteren: det er bare å ta en skje tran om dagen.

Nordiske barn er særlig ømfindtlige for sol og UV-stråling, og følsommere jo yngre de er. Barn under 1 år må overhodet ikke utsettes for sol om sommeren! De må vernes også mot reflektert stråling. Folk har en beklagelig uvane med å la småungene leke nakne ute om sommeren, i haven som på stranden. Det er simpelthen galskap! Ungene er mye mer sårbare for strålingen enn de voksne. Det gjelder også øynene: foreldrene tar på seg solbriller, men lar de små leke i sanden uten. Det er ikke nok å smøre dem inn med solkrem. Foreldrene må venne dem til å leke i skyggen og til å gå med klær. Solen kan de nyte tidlig om morgenen og sent om ettermiddagen. Man må være klar over at vi i sør-Norge om sommeren har 40-50% av tropisk sol! Det værste man kan finne på er å ta med ungene til Syden om sommeren. Særlig Kanariøyene er forferdelig farlige, noe man kan forvisse seg om ved å studere UV-indeksene. Også høytliggende strøk i alpene har skremmende høy UV-indeks.

Helseskadene av solbading og UV-stråling er alvorlige. Kreftregisteret melder om 10 000 nye tilfeller av hudkreft i Norge hvert år! Det er vanvittig mange. Det er ingen tvil om at UV-stråling er hovedårsaken. Moten og livsstilen omkring solbading har gjort hudkreft til en folkesykdom. Den rammer først og fremst de rent nordiske arvestammer i folket og luker ut den nordiske rase fra vår arvebeholdning. De som har hudtype 3 og 4, nordmenn av østisk (alpin), vestisk (mediterran) og dinarisk rase, samt rasefremmede innvandrere, er i liten grad berørt. Skadene som fører til hudkreft ligger gjemt i kroppen i mange år før sykdommen bryter ut. Er man ofte blitt solbrent som barn eller tenåring er det ikke uvanlig at man utvikler hudkreft i 20- eller 30-årene. Siden det tar så lang tid før man blir syk kan folk få følelsen av at solbading er ufarlig.

Hudkreft er ikke den eneste helseplage UV-stråling fører med seg. Øyesykdommer er en annen. "Grå stær" kobles til UV. Hele 30 000 nordmenn opereres for "grå stær" hvert år! Det er nesten 1% av Norges befolkning. Hvert år! Andre ting: solforbrenning svekker immunforsvaret og kan aktivere virus i kroppen, utløse svulster o.a.. Forøvrig eldes huden før tiden og blir rynket og skrukket.

Hvorfor skal et nordisk menneske med hvit hud og blå øyne frivillig utsette seg for solforbrenning, for brannskader i hud og øyne? Fordi moteskaperne og moteslavene sier det. De sier at vår hud er "blek" og stygg og at den må stekes brun for å bli pen og "lekker". Det dreier seg om en fremmed rases skjønnhetsideal som er blitt prakket på oss i demokratisk tidsalder. Liberalerne lærer oss at alt i Syden er så mye bedre, at de er frie og har det moro og nyter livet, mens vi er snerpete, strenge, fordringsfulle, hemningsfulle og humørløse, og bare skal arbeide. Dette er en rasemotsetning. Det er sant at vi nordboere vil arbeide og utrette noe, at vi er kyske og strenge, stiller høye krav til oss selv og andre. Dette er raseforskjellenes sjelelige og karaktermessige dimensjon - de stikker virkelig langt dypere enn huden. Vår nordiske rase er blitt dannet av utvalgskrefter som har formet oss både på kropp og sjel. Her i vårt tøffe vinterland har vi måttet arbeide og være dyktige, forutseende, tålmodige, selvbeherskede, tro mot våre ektefeller og ærlige i vår ferd. Disse karakteregenskaper er alltid blitt knyttet til hudfarven på dem som bar dem. Vær derfor stolt av din hvite hud som et ytre tegn på et høyere menneske.

Erlend