Kræsjer Verdensøkonomien?

Krigen i Ukraina, sanksjoner, gasspris, inflasjon, rente, Covid i Kina

I Pandemi og Verdensøkonomi utredet jeg sammenhengen mellom børsindeksen i USA, Dow Jones Industrial Average (DJIA), og mange forskjellige makroøkonomiske variabler. Problemene hoper seg nå opp. Før hadde vi bare pandemi, og det var ille nok; nå har vi dessuten krig i Ukraina og sanksjoner mot Russland, bratt stigende pris på naturgass, skremmende inflasjon, kjapt stigende renter; og mens pandemien ebber ut i de fleste land ser vi et nytt utbrudd i Kina som regimet møter med streng nedstengning. Følgen er at produksjonen går ned i Kina og landet har vanskelig for å levere. Dessuten gjør inflasjonen at Kinas kunder i hvite land er mindre kjøpesugne. Siden nyttår har DJIA gått kraftig ned, og i Europa har tyske DAX gått kraftig ned, selv om bunnen nåddes allerede 7. mars. Hvor alvorlig er alt dette for arbeidsplasser, sparepenger og privatøkonomi? Kan det bli langvarig?

La oss se på den seneste utviklingen i variablene. Jeg tar med alle som har styringsgrad på 10 % eller mer. Lenkene går til kurvene hos Fred. Der kan du velge å se på de siste ti år (10Y).

Fortsatt oppgang i forbruket: personlig_forbruk.csv

Sterk oppgang i KPI: KPI_50.csv

Fortsatt oppgang i BNP: BNP.csv

Fortsatt oppgang i detaljhandelen: detaljhandel.csv

Fortsatt oppgang i banklån: banklån.csv

Fortsatt oppgang i lønn: lønn2.csv

Fortsatt oppgang i forbrukergjeld: forbrukergjeld.csv

Sterk vekst i boligpriser, men Q4 2021 er siste datapunkt: boligpriser.csv

Fortsatt oppgang i bedriftsgjelden, men Q4 2021 er siste datapunkt: bedriftsgjeld.csv

Fortsatt oppgang i pengemengden M2: M2.csv

Fortsatt oppgang i husholdningsgjeld, men Q4 2021 er siste datapunkt: husholdningsgjeld.csv

Fortsatt sterk oppgang i pengemengden M3 (feb 2022 siste målepunkt): M3.csv

Sterk oppgang i ledige stillinger siden Covid-krisen: ledige_stillinger_2.csv

Fortsatt oppgang i byggetillatelser: byggetillatelser.csv

Fortsatt oppgang i føderal gjeld (Q4 2021 siste datapunkt): føderal_gjeld.csv

Fortsatt oppgang men avmattning i federal reserve assets månedlig: federal_reserve_assets_manedlig.csv

Stagnasjon i husholdningsgjeld i forhold til BNP (ingen data siden Q2 2021): husholdningsgjeld_BNP.csv

Bedriftsgjeld i forhold til markedsverdi synker videre (Q4 2021 siste målepunkt): bedriftsgjeld_markedsverdi.csv

Renter og avdrag i forhold til inntekt på vei til å danne en bunn? (Q4 2021 siste målepunkt) renteravdrag_inntekt.csv

Renta på statsobligasjonen med 30 års løpetid har nådd 3,15 %. I ferd med å toppe? : rente_30_ars_statsobligasjon.csv

Produktiviteten falt i 2021 og 2022: produktivitet.csv

Pengemengden M1 fortsetter opp: M1.csv

Gullprisen har toppet og stagnert: gullpris.csv

Renta på statsobligasjonen med 10 års løpetid har nådd 3,05 % og kanskje er nær toppen: rente_10_ars_statsobligasjon_manedlig.csv

kWh-prisen har nådd 15 cent: elektrisitetspris.csv

Produsentprisindeksen har gått kraftig opp siden Covid-krisen begynte: PPI_50.csv

Nye ordre manufaktur kraftig opp siden Covid-krisen begynte: nye_ordre_manufaktur.csv

USAs handelsbalanse har forværret seg dramatisk siden 2019 (Q4 2021 siste målepunkt): handelsbalanse.csv

Prisen på naturgass nådde et lavmål rundt midsommer 2020 på 1,45 dollar. Siden steg den bratt opp til 5,78 dollar i oktober 2021. Fra juletider begynte ny bratt stigning fra 3,65 dollar opp til våre dagers (begynnelsen av mai 2022) 7,81 dollar: gasspris.csv

Industri-produksjonen har tatt seg fint opp siden Covid-krisen begynte og ligger nå historisk høyt: industri_produksjon.csv

Prisen på råolje (Brent) nådde et lavmål i april 2020 på 21,77 dollar. Siden steg den opp til våre dagers 110,71 dollar. Nå synes den å ha stagnert: råolje_Brent.csv

Prisen på råolje (WTI) har toppet og stagnert: råolje_WTI.csv

Grossist-lager i forhold til salg har gått ned siden Covid-krisen begynte men stagnert siden sommeren 2021 (feb 2022 siste målepunkt): grossist_lager_salg.csv

Renta på statsobligasjonen med 5 års løpetid har nådd 3,01 % og kanskje topper: rente_5_ars_statsobligasjon_manedlig.csv

Forbruker-sentiment har falt til 59,4 siden Covid-krisen begynte: forbruker_sentiment.csv

Renta på statsobligasjonen med 3 måneders løpetid har nådd 0,76 % men det er ikke mye: rente_3_mnd_statsobligasjon.csv

Før Covid-krisen lå sysselsetningsandelen på 61,2 %. Nå på 60,0 % : sysselsetningsandel.csv

I april lå styringsrenta på 0,33 % men det er ikke mye: Federal_Funds_Rate.csv

Renta på statsobligasjonen med 1 års løpetid har nådd 2,08 % : rente_1_ars_statsobligasjon_manedlig.csv

Som vi ser finnes det ennå få tegn til økonomisk nedgang. Alle variablene som er sterkt korrelert med DJIA peker på fortsatt oppgang. Det som sterkest presser børsen ned er rentene. En annen ting er at produktiviteten har falt. Forøvrig er høyere priser på naturgass og råolje det som sterkest presser børsen. Forbruker-sentimentet, graden av optimisme, ligger lavt.

Kan dette forventes å forværre seg? Kan rentene stige mye mer? Ikke siden november 2018 har den 30-årige renta ligget høyere. Da nådde den 3,5 %. Det inntraff under den største nedgangen i DJIA før Covid. Nå ligger den på 3,15 %. Noe sier meg at den ikke kan stige mye mer. Grunnen til det er at aksjer nå er billige og børsen snart må snu, og renta og DJIA er negativt korrelert så oppgang på børsen driver ned renta. Det er denne renta som er sterkest koblet til børsen.

Prisene på råolje har stagnert og driver ikke børsen videre ned. Prisen på naturgass er et stort spørsmålstegn. At Nord Stream 2 ikke ble tatt i bruk, samt uenighet om betaling i rubler, truer forsyningen. Konflikten i Ukraina handler delvis om Nord Stream 2 (se Hva foregår i Ukraina egentlig?). Men oppgangen i gasspris begynte lenge før Russland gikk inn i Ukraina. Hva kan drive den videre opp nå? Godt over to måneder etter innmarsjen har hverken Russland eller Ukraina skrudd igjen kranene; gassen strømmer til Europa som før. Det ser ikke ut til å endre seg, så hvis oppgangen kom som svar på skrinlagt Nord Stream 2 må dette forlengst være innpriset.

Hva med inflasjonen? Den største faren for økonomien er at folk får dårlig råd og blir forsiktige i sitt personlige forbruk. Det er 80 % positivt korrelert med børsen (DJIA). Men så langt holder lønnsutviklingen tritt med prisoppgangen, om ikke helt, så truselen er ikke alvorlig.

Pandemien har blusset opp i Kina og regimet møter den på en ekstrem måte, til tross for at Omikron er temmelig harmløs. Men Kina ligger på den nordlige halvkule og sommeren står for dør, så jeg tror dette snart kommer til å løse seg. Ukraina og Russland er verdens kornkammer og nedgang i eksporten truer matvareforsyningen i verden og driver opp prisene. Vi har alle merket det. Men det raser ikke full krig i Ukraina og jordbruket får være i fred; derfor tror jeg avlingene i sommer blir normale og eksporten til høsten som vanlig.

Den store nedgangen på Europas børser siden nyttår kan skyldes at de hadde gått opp for mye, og fallet ble utløst av stigende priser på olje og gass og stigende renter. Men nå tror jeg det har gått ned for mye (nærmere 30 % i Europa) og snart vil vende opp igjen. Som vist taler fundamenta for det. Trenden på børsen er treg da folk drives av skrekk og selger stop-loss, men før eller siden må det snu når den økonomiske virkelighet slår igjennom. Jeg tror det blir snart.

Hvis det inntreffer noe uforutsett kan alt endres. Vi har tre gale regimer i USA, EU og Ukraina, såvel som alle NGOs med WEF i spissen. Vi har gale klimatalarmister til å sabotere våre fungerende energikilder. Det føres gal politikk på så mange områder som på sikt legger Europa øde. Men straffen kommer ikke i nærmeste framtid, det er det ingenting som tyder på.

Erlend