Hva koster innvandringen svenskene?

Innvandrerregnskap for Sverige

Jeg har til gode å se en realistisk beregning av dette så jeg gjorde det selv. La meg først forklare fremgangsmåten og vise hva jeg kom frem til, så skal jeg forsvare den etterpå.

Jeg begynte med å lage liste over alle nasjoner (eller rettere sagt stater) i verden som den 1. januar 2015 hadde minst ti tusen innbyggere i Sverige født i hjemlandet. Sett med svenske øyne er det altså her snakk om utenriksfødte fra forskjellige land som har minst ti tusen (førstegenerasjons-)innvandrere i Sverige. Det viste seg å være 35 fremmede nasjoner i Sverige som overstiger terskelen. For disse 35 samlet jeg tallene på utenriksfødte under årene 2002-2015 (kilde: scb.se):

20022003200420052006200720082009201020112012201320142015
Afghanistan 61227017783083459872106051144612745144201748921484251442844331267
Bosnien och Hercegovina 5294853949545145481355465557135596056127561835629056595568045728957705
Chile 2734527528276992781127967280192811828320283782838528425283412821628072
Colombia 797481698462889693759681997410219105311082311131115231170911914
Danmark 3989040921416634260244444459414616746002455484495144209431984237441870
Eritrea 39434353474353716066676977758963103011199413735165922182728616
Estland 100799964992098709820980097639942100101005810145102061026810303
Etiopien 1140911281112131122111427117831222313052138221431414844154941614516704
Filippinerna 6133648468587214763780958626926198261034910981114681197812406
Finland 191515189341186589183685180906178179175113172218169521166723163867161129158488156045
Grekland 1091110853107941074910760108331104311217113811206213205143131517616025
Indien 1183812349129281359313979144151526316457178631862219415205822192923237
Irak 627516764570117725538282797513109446117919121761125499127860128946130178131888
Iran 5272153241539825447055747565165766359922621206382865649672116843669067
Italien 6570658465976597672168457243753178048126863693051001610769
Jugoslavien 7441875099745597403273671729397228571578708197005069269685546789267190
Kina 977610852119231327714453160131825621202239982565726824279232869928410
Libanon 2047320811211062144122697229672329123701241162439424743252122569926159
Litauen 1170133416942315307238254537557267357836881596241049011345
Nederlænderna 4963515054545922653172047895832487009123940197811018310656
Norge 4447445087450004477344727445904431043819434304305842884425234230142074
Pakistan 34393707409947035458644076879161102651053910741109651118411469
Polen 4111941608434724620351743581806382267518702537286575323781758169785517
Rumænien 1217212343125361274812910152141735218532197412101622079232992466626358
Ryssland 82439090101331095112121127481346414443155111641217320182241902819450
Somalia 1400514809152941604518342215972515931734378464016543966542215790660623
Storbritannien och Nordirland 1605516428167981717517788184861946020368208392188322670233412439925266
Sydkorea 9441957496959798986299581008010232103981049910560106651073710690
Syrien 1515615692161681677217768182291878619646207582235727510417486767198216
Thailand 1237514294162811827720524229262585828739313783361335554369743812938792
Turkiet 3309434083349653585337107381583923040766425274390945085456764614646373
Tyskland 3944740217408264158443044450344685447803481584844248731489874935949586
Ungern 1393513794136721360013711140571462415119153391544115678159531619316531
USA 1494515143153011552215225153091590116555171791775518312190101956919515
Vietnam 1151111771120381235212814131841351613995145841517515677160971662917085

Dette kan sammenlignes med tallene på alle utenriksfødte 2002-2015:

20022003200420052006200720082009201020112012201320142015
1 053 4631 078 0751 100 2621 125 7901 175 2001 227 7701 281 5811 337 9651 384 9291 427 2961 473 2561 533 4931 603 5511 676 264

Videre har vi tallene på alle innenriksfødte med en eller to utenriksfødte foreldre 2002-2015:

20022003200420052006200720082009201020112012201320142015
858 523879 679901 551924 278949 563975 5161 003 2291 033 8891 065 6081 096 9761 129 8301 163 4721 198 9681 235 597

Det neste jeg gjorde var å samle fruktbarhet (SFT) fra FNs popin 2015 for tidsrommet 2010-2015 og BNP per capita 2014 (BNPc) fra Verdensbanken for mine utvalgte 35 land, Sveriges 35 største innvandrerfolk, som jeg sorterte etter avtagende SFT:

utenriksfødte 1. jan 2015SFT 2010-2015BNP per capita 2014 (USD)
Somalia579066.61542.6
Afghanistan284435.13633.6
Irak1301784.646420.1
Etiopien161454.59573.6
Eritrea218274.40193.77
Pakistan111843.721316.6
Filippinerna119783.042872.5
Syrien676713.031700.39
Indien219292.481581.5
Turkiet461462.1010515.0
Vietnam166291.962052.3
Colombia117091.937903.9
Storbritannien och Nordirland243991.9246297.0
USA195691.8954629.5
Norge423011.8097299.6
Chile282161.7814528.3
Nederlænderna101831.7552138.7
Iran684361.755442.9
Finland1584881.7549842.7
Danmark423741.7360718.4
Libanon256991.7210057.9
Ryssland190281.6612735.9
Estland102681.5920147.8
Litauen104901.5716489.7
Kina286991.557590.0
Jugoslavien678921.549814.1
Thailand381291.535977.4
Rumænien246661.4810000.0
Italien100161.4335222.8
Tyskland493591.3947773.9
Polen816971.3714336.8
Ungern161931.3414026.6
Grekland151761.3421672.7
Bosnien och Hercegovina572891.284851.7
Sydkorea107371.2627970.5

Sveriges BNP per capita 2014 var etter samme tabell 58898.9 USD. Sveriges BNP 2002-2015 var i millioner kr med løpende kroneverdi:

20022003200420052006200720082009201020112012201320142015
2 569 8762 677 4462 805 1152 907 3523 099 0813 297 0533 387 5993 288 5093 519 9943 656 5773 684 8003 769 9093 918 1994 158 728

BNP i 2015 var altså 4 158 milliarder kr. Jeg gjør om alle beløp til 2015-kroner ved bruk av konsumprisindeksene 2002-2015 :

20022003200420052006200720082009201020112012201320142015
272.80278.10279.20280.40284.22290.51300.61299.66303.46311.43314.20314.06313.49313.35

Får da Sveriges BNP 2002-2015 i millioner 2015-kr ved å gange med f.eks. kpi(2015)/kpi(2006) for BNP(2006):

20022003200420052006200720082009201020112012201320142015
2 951 8713 016 8203 148 2193 248 9963 416 7083 556 2683 531 1673 438 7443 634 7133 679 1203 674 8313 761 3863 916 4494 158 728

Så trenger jeg endelig totalt innbyggertall i Sverige 2002-2015:

20022003200420052006200720082009201020112012201320142015
8 940 7888 975 6709 011 3929 047 7529 113 2579 182 9279 256 3479 340 6829 415 5709 482 8559 555 8939 644 8649 747 3559 851 017

Det var mye data, men nå kan vi endelig skride til verket. Jeg skal ikke prøve å etterforske utgiftspostene som innvandrerne genererer. Det finnes for lite statistikk til det og man måtte ty til gjetninger, hvilket ikke er tilfredsstillende. Dessuten genererer de kostnader på mange måter som er umulige å spore tilbake til dem. Jeg skal gripe saken helt anderledes an og anta at alle innbyggere i Sverige forbruker like mye, svensker som utlendinger. Derimot skal jeg regne på ulike nasjoners produktivitet. Som estimat for en fremmed nasjons produktivitet i Sverige bruker jeg BNP per capita (BNPc) i deres hjemland. Hvis svenskene hadde vært alene i Sverige hadde de fått forbruke hele BNP. Når det finnes en fremmedbefolkning i landet får svenskene pr antagelse forbruke a * BNP, hvor a er deres andel av totalbefolkningen. Nå avhenger BNP riktignok av folketallet og befolkningens sammensetning. Jeg betrakter derfor svensk BNP per capita (sBNPc) og fremmed BNP per capita (fBNPc). BNP i den tenkte situasjon at svenskene er alene i landet er sBNPc * Ns, hvor Ns er svensk folketall. Formelen for hva innvandrerne og deres avkom koster svenskene i året er: kostnad = sBNPc * Ns - a * BNP, hvor BNP er Sveriges faktiske BNP med den faktiske fremmedbefolkningen i landet.

La oss regne videre på dette. For det første er a = Ns / (Ns + Nf) = Ns / N, hvor Nf er de fremmedes folketall i Sverige og N er Sveriges folketall (totalbefolkningen). Har da at kostnad = Ns * sBNPc - Ns * BNPc, hvor BNPc er Sveriges (totalbefolkningens) BNP per capita, = Ns * (sBNPc - BNPc) = Ns * (sBNPc - (a * sBNPc + (1 - a) * fBNPc)) = Ns * ( (1 - a) * sBNPc - (1 - a) * fBNPc ) = Ns * (1 - a) * (sBNPc - fBNPc) = Ns * Nf / (Ns + Nf) * (sBNPc - fBNPc) .

Med denne formelen i hånd kan vi ikke bare beregne kostnaden for årene som gikk men forutsi kostnaden i kommende år ved å forutsi de fire størrelsene Ns, Nf, sBNPc, fBNPc. De to første forutsier vi ved hjelp av populasjonsdynamikken for Sverige; de to siste skal vi se nærmere på senere.

Vi har en liten vanskelighet å overvinne i at de 35 største fremmednasjonene ikke omfatter alle utenriksfødte i Sverige. Og en annen i at vi ikke vet hvilke nasjoner de tilhører som er født i Sverige av en eller to utenriksfødte personer. Min løsning på det første problemet er å simpelthen skalere opp alle 35 nasjoners folketall slik at de summerer seg til det faktiske antall utenriksfødte i Sverige. Som estimat for i'te nasjons andel i de innenriksfødte utlendingene bruker jeg forholdet (Nfi * SFTi) / sum(Nfj * SFTj) hvor Nfi er i'te nasjons antall utenriksfødte i Sverige, mens SFTi er denne nasjons SFT.

Som estimat for fBNPc bruker jeg sum(Nfi * fBNPci) / Nf hvor Nfi her er i'te nasjons folketall i Sverige, inklusive både utenriksfødte og innenriksfødte, og fBNPci er i'te nasjons BNPc. Jeg antar at fBNPci forholder seg stadig til Sveriges BNPc som i tabellen oven, og regner derfor med andeler av Sveriges BNPc. Når både fBNPc og sBNPc er slike andeler blir formelen for deres sammenheng Nf * fBNPc + Ns * sBNPc = N * 1.0, og denne ligning løser jeg mhp sBNPc = (N - Nf * fBNPc) / Ns. Dette blir altså mitt estimat for sBNPc (som andel).

Med andeler blir kostnadsformelen: kostnad = Ns * (sBNPc - 1) * tBNPc hvor tBNPc = BNP / N = Sveriges BNPc, et absolutt tall. Dette er altså en årlig kostnad, og jeg beregner den for hvert av årene 2002-2015 i millioner 2015-kr sammen med fremmed folketall i tusener og kostnaden per capita (per fremmed individ) i tusen 2015-kr:

årkostnadfremmed folketallkostnad per capita
2002354 8451912186
2003374 1821958191
2004401 9502002201
2005427 7772050209
2006472 3072125222
2007516 5722203234
2008538 1412285236
2009550 7122372232
2010607 0912451248
2011636 5502524252
2012660 0522603254
2013708 0722697263
2014772 7772803276
2015859 2532912295

I 2015 kostet altså innvandrerne og deres avkom svenskene 859 milliarder kr. Da var det 2,9 millioner av dem i Sverige, og gjennomsnittlig kostet en utlending svenskene 295 tusen kr det året. Dette er vel å merke en nettokostnad, ikke en utgift som skal veies mot inntekt. Det er også interessant å se på kostnadens andel av BNP i prosent:

20022003200420052006200720082009201020112012201320142015
12.012.412.813.213.814.515.216.016.717.318.018.819.720.7

Vi ser at i 2015 utgjorde kostnaden over 20 % av BNP. Til sammenligning oppgikk utgiftssiden på Sveriges statsbudsjett i 2015 til 892,1 milliarder kr så innvandrerne kostet svenskene 859 / 892 = 96 % av et helt statsbudsjett!

Gjennomsnittskostnaden pr innvandrer i 2015 var 295 000 kr. Men noen innvandrere er dyrere enn andre. Vi kan se på hva en utvalgt nasjon koster ved å tenke oss at alle de andre 34 nasjonene hadde samme produktivitet som svenskene. Kostnaden per capita for utvalgte nasjoner 2015 i tusener kr:

AfghanistanSomaliaSyriaTyrkia
417418410347

Alle disse ligger altså godt over snittkostnaden for de 35 nasjonene vi har tatt med. Den jevne somalier koster svenskene 418 000 kr i året.

Hva med fremtiden? Hvor mye vil innvandrerne og deres avkom koste svenskene kommende år? Vi ser av tabellen oven at kostnaden har vokst nokså jevnt under årene 2002-2015. Det er derfor ikke vanskelig å forutsi kostnaden de nærmeste årene. La oss heller skue lengre inn i fremtiden, f.eks. se på året 2029. Det er 13 år til. Som utledet ovenfor har vi formelen kostnad = Ns * Nf / (Ns + Nf) * (sBNPc - fBNPc). Dette er altså en årlig kostnad. Ns og Nf i 2029 finner vi av populasjonsdynamikken for Sverige: Bruker standardvalgene i skjemaet og leser av Ns = 6,8 millioner og Nf = 5,9 millioner. Da koker problemet ned til å estimere sBNPc og fBNPc i 2029. La oss begynne med å se på sBNPc og fBNPc historikk 2002-2015 i tusener 2015-kr:

20022003200420052006200720082009201020112012201320142015
fBNPc144.56144.98148.56150.42152.62152.81145.95135.96138.29135.80130.99127.44126.05127.07
sBNPc380.64389.42406.70420.22442.49461.28458.67447.17473.19479.45479.49491.90513.06545.98

Vi ser at fBNPc avtar med tiden, mens sBNPc vokser. Bevegelsene er dog ujevne. Jeg vil oppstille en nedre og øvre skranke for kostnaden i 2029. Den nedre finner jeg ved å anta at sBNPc og fBNPc forblir på sine 2015-verdier: Kostnad = (6800 * 5900) / (6800 + 5900) * (545.99 - 127.08) = 1323 milliarder kr. Den øvre skranken finner jeg ved å anta at sBNPc og fBNPc utvikler seg jevnt videre som de gjorde 2002-2015. Hvis vi fester tidens nullpunkt i år 2000 og velger 1 år som tidsenhet blir uttrykket for den rette linjen som best passer sBNPc-dataene f(t) =(364.867)+(10.770)t og f(29) = 677.189 . For fBNPc-dataene blir det tilsvarende g(t) = (156.916)+(-1.977)t og g(29) = 99.587 . Med disse tall blir: Kostnad = (6800 * 5900) / (6800 + 5900) * (677.189 - 99.587) = 1825 milliarder kr. Så vi har funnet konfidensintervallet for kostnaden i 2029: Minst 1323 og høyst 1825 milliarder kr. Dette er altså kostnaden i år 2029, ikke kumulativt i alle år frem til da.

Vi kan også få frem et intervall for andelen av BNP i 2029: BNP = Nf * fBNPc + Ns * sBNPc = 5900 * 127.08 + 6800 * 545.99 = 4462 milliarder kr svarer til den nedre skranken og gir kostnad / BNP = 1323 / 4462 = 30 %. For den øvre skranken blir det BNP = 5900 * 99.587 + 6800 * 677.189 = 5192 milliarder kr som gir kostnad / BNP = 1825 / 5192 = 35 %. Så kostnadens andel av BNP kommer i 2029 til å ligge mellom 30 og 35 %.

Den som vil gjenta mine beregninger kan ha nytte av C++ programmet jeg brukte. Det bruker noen matematiske class templates, men jeg håper koden er forståelig allikevel. Alle dataene som trengs, og som er gjengitt i tabeller oven, ligger innbakt i programkoden. Unntaket er utenriksfødte fra de 35 landene 2002-2015 som må pipes inn i programmet på det formatet. Noe av koden må kommenteres inn eller ut alt etter hva som skal beregnes og skrives ut.

Jeg forutser to innvendinger mot min metode. La oss ta den letteste først:

Du hevder at kostnaden i 2015 var 859 milliarder kr, hvilket er 96 % av statsbudsjettet det året. Hvordan er det mulig når budsjettet rommer så mye annet enn innvandringsrelaterte utgifter?

Svar: Kostnaden dekkes kun i liten grad over offentlige budsjetter. En del av det den svenske arbeider og forbruker betaler i skatt bidrar til å dekke kostnaden. Men kostnaden belaster ham på så mange andre måter også. Arbeidsløshet er kanskje den fremste. Lønnedumping er en annen: Han opplever å få mindre i lønn for mer arbeid; særlig forårsaker innvandrer-kolleger merarbeid. Prisstigning på boliger er en tredje: Masseinnvandring og derav følgende skrikende mangel på boliger driver boligprisene skyhøyt til værs. Innvandrernes sterke belastning av helsevesen og tannlegetjeneste gjør at prisene går opp og at det innføres egenandeler for velferdsgoder som før var gratis. Deres høye kriminalitet påfører forsikringsselskapene store utgifter, hvilket de tar igjen på høyere premier. Når ting ikke er forsikret må han bære tapet direkte selv når de blir stjålet eller ødelagt. Driver han noe offentlig etablissement, f.eks. et treningsstudio, blir det nedrent av asylsøkere som sextrakasserer de svenske jentene og skremmer dem bort slik at han mister kunder og lider tap. Drister han seg til å nekte asylsøkerne adgang får han bot av diskrimineringsombudet og må slå til retrett. Innvandringen genererer kostnader på tusen måter utenom de offentlige budsjettene. Det finnes ingen statistikk over dem og det går ikke an å regne på dem; derfor har jeg brukt min alternative metode.

Du forutsetter at innvandrerne ikke er mer produktive i Sverige enn i hjemlandene. Men det er jo feil: I et høyere utviklet land som Sverige er arbeidskraften mer produktiv. Hvis en innvandrer gjør samme jobb som en svenske så er han vel like produktiv og fortjener samme lønn?

Svar: Her er det tre ting å være klar over. For det første er lønnsforskjellene i Sverige sterkt dempet i forhold til produktivitetsforskjellene. En kar i et lavproduktivt yrke tjener mer enn hans produktivitet tilsier, og i et høyproduktivt mindre. Det samme gjelder nyutdannede, nyansatte, uerfarne folk i forhold til dem som har holdt på lenge og bygget opp stor kompetanse og høy produktivitet: De siste er kanskje 20 ganger mer produktive enn de første, men tjener bare to eller tre ganger mer. De som ligger under snittet i produktivitet trekkes opp mot snittet i lønn, og de som ligger over trykkes ned. For at en innvandrergruppe skal være lønnsom må den fylle lavproduktive og høyproduktive stillinger i likt monn som svenskene, og den må romme erfarne og uerfarne folk i samme forhold som svenskene - eller ha en overvekt blant de høykompetente og erfarne. Dette vilkåret er det ingen utenomeuropeiske innvandrere som oppfyller, og få europeiske. Nesten alle som innvandrer til Sverige i dag er lavkompetente uerfarne folk som bare tar "enkle jobber", dvs. ufaglærte repetitive rutinejobber, altså jobber hvor lønnen ligger høyt over deres produktivitet.

Mange tror at det bare er å få innvandrerne i arbeid, så bærer de seg. Men slik er det ikke. Sverige er et høyproduktivt industriland; innvandrerne må kunne bidra med vitenskapelige oppdagelser og tekniske oppfinnelser. Kan de ikke det blir de bare en byrde som svenskene må slepe på. Dessuten må de kunne fungere godt i svenskt selskap; kommunisere og samarbeide godt, vise seg pålitelige og ansvarsfulle, nøyaktige og grundige, flittige og flinke. Og det uten at noen henger over dem og fører kontroll. Innvandrerne må ha velfungerende og dysfunksjonelle individer i samme forhold som svenskene, eller bedre. Ellers bringer de tap.

For det andre er det ikke gitt at en utlending er like produktiv som en svenske bare fordi han bærer samme stillingstittel og får samme lønn. En fremmedlending som ansettes i en svensk bedrift blir ofte en belastning for de svenske kollegene fordi han ikke er like dyktig og volder problemer på ulike måter, både faglig og sosialt. Ledelsen ansetter ham ofte av politiske motiver uten å rådføre seg med hans vordende svenske kolleger - det blir disse som får ta støyten.

Det første kravet er altså at innvandrerne må kunne ta alle jobber; det andre at de må gjøre hver jobb like godt som svensker. For det tredje må de ikke fortrenge svensker. Hvis en innvandrer tar jobben fra en svenske som er minst like flink så taper Sverige på det. Da har de fått en ny borger i landet, men produserer ikke det spor mer. Svensken er fortrengt og er blitt arbeidsløs.

Fortrengningsgraden for "enkle jobber" som alle kan gjøre er nesten 100 %. Det finnes alltid svensker som trenger de jobbene. Når en blatte kommer og tar den foran nesa på Svensson blir denne fortrengt og arbeidsløs. Blattarna har okkupert og monopolisert hele næringer av "enkle jobber", f.eks. rengjøring, drosjesjåfør, bussjåfør, kiosk, restaurant, bar. Før kunne en svensk student kjøre drosje om kvelden eller i helgen for å finansiere sine studier; det går ikke lenger. Nå uteksamineres han med høy studiegjeld.

Jeg mener at BNPc i innvandrerens hjemland gjennomsnittlig må være et godt mål på hans iboende arvelige produktivitet. Miljøfaktorer, f.eks. rike naturtilganger, har betydning som medvirkende årsak til BNPc, men når vi ser på mange land (her 35) over tid (her 14 år) går gunstige miljøfaktorer for noen i et visst tidsrom opp i opp med ugunstige for andre til andre tider. Det jevner seg ut, og det som blir igjen er arvelig bestemt og forklares av innvandrerbefolkningens rasesammensetning. En innvandrer fra et land med lavt BNPc tar sannsynligvis en "enkel jobb" i Sverige, får mer i lønn enn han er verdt, gjør en dårlig jobb, og tar jobben fra en svenske. Han er evneveik, har dårlig orden og oppførsel, dårlig helse, og er ofte kriminell. Den nytte og skade han gjør i Sverige motsvares av BNPc i hans hjemland; det er min teori.

Erlend