Vårt Siste Århundre

Den nordiske rase på vei mot utryddelse

Jeg vet ikke hva du driver med til daglig, hva du er opptatt av, hva dine tanker kretser om, hvilke mål du har satt deg - men dette ene vet jeg, at det nesten helt sikkert er tåpelig og fåfengt. Vi lever i en individ-sentrert kultur hvor hver og en er opptatt med sitt og av prinsipp innskrenker sitt tankeliv og sin virksomhet til sin individuelle horisont. Fellesskapet er oppløst, all samhandlen har opphørt. Politikk er ikke lenger å gjøre sin plikt for folk og fedreland, men en kamp om godene under slagordet "jeg vil ha mer!". Jeg vil ha ditten, jeg vil ha datten, jeg, jeg, jeg. Fremmer noen et politisk forslag så blir han straks møtt med holdningen "hva har jeg igjen for det?". Den som ikke har politiske ambisjoner bare flirer av det og gjør narr av det; han kan ikke ta noe alvorlig som han ikke kan tjene penger på; i sitt liv skiller han mellom to ting: forretning og fornøyelse (underholdning) - siden det ikke er innbringende må det være moro, ellers er det ingenting. Politikeren, værende eller vordende, hører på forslaget ditt og tenker seg om - er det noe han kan gjøre karriere på og sanke stemmer med, er det noe som kan gi uttelling på kort sikt? Og fremforalt: er det noe som de mektige i samfunnet vil se på med blide øyne? Hvorfor beskjeftige seg med noe som ikke har utsikt til å kunne trekke til seg store velgermasser og kapitalsterke sponsorer? Skattelettelser er bra, det er mange som tynges av høye skatter og gjerne skulle ha mer å rutte med; privatisering og deregulering er bra, da vanker det støtte fra storkapitalen; internasjonalisering og globalisering er tingen, det gir høyfinansen frie tøyler; fri innvandring fra den tredje verden, raseblanding, multikultur, likhetsfloskler, det får den varmeste støtte fra frimurerne og deres jødiske bakmenn og alt hva de eier av massemedier og styrer av mennesker lenket til broderkjettingen.

Demokratiet, slik vi kjenner det, er ikke stedet for politisk vilje unnfanget i nordisk ånd. Her ved Solkorset er vi en skokk duster som forspiller all vår tid på noe som bare bringer tap, tap, tap og ingen takk. Men sånn er vi nå engang; vi drives av krefter som stammer fra sjelen og ofte fører den enkelte til ruin og død. Jeg vet ikke om du kan bekvemme deg til å lese videre; det jeg har å fortelle kan umulig interessere deg, det ligger minst 20 år frem i tid, kanskje hele 50 - det er jo ikke sikkert du lever da engang! Carpe diem, nyt dagen, og bekymre deg ikke for morgendagen, er vår tids løsen. Her skal vi bare bekymre oss for fremtiden, og siden jeg hører deg brumme utålmodig "ut med det!", skal jeg servere budskapet omgående. Kjerringa mot strømmen har i over-individuelt perspektiv lagt merke til at vi - det norske folk, den nordiske rase - er i ferd med å dø ut. Vi myrdes etter en nøye uttenkt og systematisk gjennomført plan. Hovedingrediensene i dette giftbrygg er tofold: å berøve oss enhver nasjonal bevissthet, og utnytte vår medlidenhet og forledede idealisme som mordvåpen ved å vekke begeistring for allmenneskelighets- og forbrødringstanken i det multikulturelle raseblandede samfunn. Forutsetningen for å lykkes er at vi kan fordummes til å tro at alle mennesker er født like. Våre kloke forfedre visste utmerket godt av årtuseners erfaring at alle mennesker er født mer eller mindre ulike. De visste det både med tanken og med blodet - av instinkt - og opptrådte deretter. Idag bekrefter vitenskapen deres visdom, men hvilken makt har vitenskapen til å bevege massene? Idag skal jeg gi deg mitt stykke vitenskap, så får vi se. Hva du enn driver med er altså tåpelig fordi det er dømt til undergang; dette er vårt siste århundre.

Demokratiets mål er vår utryddelse, og middelet er masseinvasjon fra den tredje verden og vår kulturs og vår rases undergang i et hav av fremmede, ved vold, ved kaos, ved bastardisering, ved fremmedgjøring og selvfordervelse. Jeg satte meg ned og regnet ut hvor lang tid det vil ta å fullbyrde denne plan. Det er ikke spekulasjon og spådommer jeg bringer som du kan velge å ikke tro på; jeg legger frem nøkterne beregninger og nakne tall for hva de er verdt. Spørsmålene jeg ville ha svar på er: Hvordan vil det norske folk utvikle seg tallmessig i dette århundre? Og: Hvordan vil fremmedbefolkningen i Norge utvikle seg tallmessig? At jeg tar for meg Norge er ikke vesentlig; alle den hvite manns land følger samme utviklingslinje henimot samme endestasjon. Noen vil nå frem og bukke under før andre, det er hele forskjellen. Fremtiden er i almenhet usikker; men når en mektig hersker har en plan som ingen yter motstand mot, vil tingene gå sin forutsigelige gang. Jeg stilte opp en matematisk modell og anslo parametrene i denne, både for det norske folk, og for de fremmede i Norge. Jeg simulerte befolkningenes forløp hver for seg, og til slutt samlet i vekselvirkning. Resultatet er entydig: innenfor en stor boks av alle realistiske parameter-verdier er utfallet det samme. Men la oss ikke foregripe begivenhetenes gang; la oss bygge bildet opp i ro og mak.

Den demografiske utvikling i verden i det forgangne århundre innebar hovedsakelig det at den hvite manns fruktbarhet og dødelighet raste, mens laverestående rasers folketall skjøt i været, slik at det i dag er relativt færre av oss enn for hundre år siden. Vi er også blitt eldre, folkefellens middelalder er høyere. Etter den voldsomme nedgangen synes vår fruktbarhet og dødelighet nå å ha stabilisert seg på et lavt nivå, eller gått inn i en epoke med langsommere endringer. Fra 1975 omtrent og fremover har samlet fruktbarhetstall (SFT, se nedenfor) i Norge holdt seg støtt, med små krusninger på en ellers flat linje. Dødeligheten har i samme tidsrom vedvart under små tilfeldigheters nykker. Det er derfor ikke urimelig å regne videre med de rater vi har idag. Blant fremmede raser ser vi stor variasjon både i tid og rom. Samlet fortsetter den enorme befolkningsveksten fra det 20. århundre. Dagens folketall i verden er 6,3 milliarder (år 2002-2003). I følge FNs avdeling for befolkningsinfo vil dette tall mer enn fordobles, til 12,8 milliarder, frem mot år 2050, hvis nåværende fruktbarhetsrater holder seg uendret. De forutsier et fall i fruktbarheten som vil hemme denne vekst til 8,9 milliarder, men uansett vil befolkningspresset mot den hvite manns rike og velordnede hjemland tilta ytterligere i styrke i det århundre vi har foran oss. Bare en like sterk politisk vilje til å demme opp for innvandring av lavtstående raser kan hindre Europa og Norge i å bli oversvømmet. De demokratiske makthavere (herunder frimurer-diktaturet EU) har den motsatte vilje.

Fremmedbefolkningen var i 1970 i Norge ubetydelig, bare noen få tusen. I 1975 erklærte man innvandringsstopp, men nesten hele innvandringen har foregått etter den tid, på 80- og 90-tallet og enda sterkere etter årtusenskiftet. "Innvandrerbefolkningen" oppgis av Statistisk Sentralbyrå (SSB) for 1. januar 2003 å utgjøre 332 793 personer. En innvandrer i første generasjon defineres her som en person født i utlandet av utenlandske foreldre; en innvandrer i annen generasjon som en person født i Norge av to førstegenerasjons-innvandrere. Disse utgjør tilsammen "innvandrerne" slik begrepet teknisk defineres for statistiske formål. Ikke alle fremmedlendinger faller inn under denne definisjonen. SSB bruker også begrepet "annen innvandringsbakgrunn" som omfatter bl.a. bastard-ungene av en nordmann og en fremmedlending (innvandrer) og adoptivbarna fra den tredje verden. Alle i denne kategorien utgjør tilsammen 218 574 personer. Legger vi sammen får vi godt over en halv million mennesker. En del av dem er dog ikke rasefremmede. SSB oppgir innvandrere fra Norden til 54 277 personer, og de fleste av disse er nok av nordisk rase, selv om Sveriges store fremmedbefolkning i disse statistikkene regnes som svensk. På den annen side regnes ikke asylsøkere som innvandrere før de eventuelt får innvilget søknaden; ved avslag blir de aldri regnet som innvandrere selv om de blir boende i landet livet ut! I 2003 kom det 15614 asylsøkere til landet, så man forstår at dette inviterer til veldige mørketall. Så ligger grensene der vid åpne, særlig etter at Schengen-galskapen begynte som setter fremmede i stand til å reise fra Afrika og fra Tyrkia til Norge uten noe sted å støte på kontroll! Politiet anslo i 2002 antall ulovlige og ikke-registrerte innvandrere i Oslo alene til 20 tusen. Det er ikke godt å vite hvor mange rasefremmede som egentlig befinner seg i Norge. For ikke å overdrive har jeg brukt tallet på innvandrerbefolkningen (332 793) som sannsynligvis er for lavt.

Jeg har ikke greid å oppdrive innvandrernes aldersavhengige fruktbarhets- og dødelighetsrater, men Trude Lappegård i SSB gir i utredningen fra år 2000 "Mellom to kulturer" om innvandrerkvinnenes fruktbarhet en tabell over SFT for innvandrere fra ulike land og regioner. SFT på et tidspunkt defineres som summen av de aldersavhengige fruktbarhetsratene; det antall barn en gjennomsnittskvinne vil få hvis hun gjennomlever hele sin fødedyktige periode under fruktbarhetsmønsteret på det aktuelle tidspunkt. Det varierer svært med opphavslandet, fra Somalia på topp med 5,2 ned til Bosnia på bunnen med 1,6. På noen ganske få unntak nær får alle innvandrerkvinner flere barn enn norske kvinner. Fruktbarhetsratene til innvandrerne samlet vil i fremtiden komme helt an på deres sammensetning. Gjennomsnittet for "ikke-vestlige" land er i dag 2,7 (ifølge samme kilde). Forskerne har en teori om at fruktbarheten til innvandrerkvinner over tid vil falle til norsk nivå, men marxistisk miljødeterminisme synes å spøke i bakgrunnen her: lever vi alle i samme samfunn under de samme kår så skal vi liksom alle bli like. Dette strider mot all erfaring med raseblandede samfunn og er bare et avlegs dogme. At ratene tildels ligger noe lavere i Norge enn i hjemlandene får vi tro er konstatert; dette skyldes formodentlig tilpasning til norske holdninger, normer og livsvilkår, og berører de innvandrergrupper som ønsker å hevde seg i det norske samfunn, men ikke dem som avsondrer seg. Vi må dessuten være klar over at denne tilpasningseffekten vil forsvinne etter hvert som den norske andel av befolkningen i Norge avtar og vårt grep om samfunnet løsner. Den som ikke innser det bør ta seg en studietur til Midlands i England eller storbyer i Amerika eller Syd-Afrika. Endelig er det vårt store antall innvandrere fra land med relativt lav fruktbarhet som gjør at SFT i dag ikke ligger høyere enn 2,7 (2,9 for den tredje verden). Vi har mange fra Sørøst-Asia som bare ligger på 2,3 og trekker snittet ned. Det er dog nokså innlysende at vi for fremtiden vil måtte belage oss på å ta i mot flest innvandrere fra de land hvor befolkningsveksten og dermed befolkningspresset er størst, nemlig hvor fruktbarheten er det. FNs popin forteller i 2002-revisjonen at 24 land har et SFT på over 6 og at deres folketall vil vokse fra 301 millioner til 1 milliard i år 2050. Å forvente lavere SFT blant innvandrerne til Norge i de kommende 50 år enn 2,7 anser jeg for urealistisk.

I beregningene (simuleringene) har jeg brukt norsk dødelighet også for fremmedbefolkningen. Jeg mener dette er rimelig fordi den vel avhenger mer av god hygiene og helsestell, av vern mot sykdom, sult og vold, enn av medfødte anlegg. Så snart de fremmede ankommer Norge nyter de godt av våre høye standarder, vår orden, renslighet og vitenskap. Deres dødelighet kan derfor stupe, mens fruktbarheten i grove trekk forblir som før. FN understøtter i sine prognoser denne antagelse, og tallet på eldre over 60 år vil øke fra 606 millioner til 1,9 milliarder i år 2050, og mens 6 av 10 av disse i dag lever i "mindre utviklede områder", vil 8 av 10 gjøre det i år 2050. Den samme effekten meldes for personer over 80 år. Det er altså ingen grunn til å tro at langt liv for fremtiden vil være forbeholdt den hvite mann.

Det gjenstår å anslå innvandringens størrelse og aldersfordeling for det kommende århundre. En av grunnene til at det er vanskelig å vite hvor mange fremmede som oppholder seg i Norge var at det er usikkert hvor stor netto innvandring vi har av slike rasefremmede. Usikkerheten har tre kilder: 1) Man bruker hovedsakelig fødeland til å danne de statistiske kategoriene, og dette skiller ikke mellom en neger født i Sverige (eller Tyskland eller Frankrike...) og en svenske. Innvandrer-kategorien krever 2 utenlandsfødte foreldre og gjør ikke rede for bastardene, adoptivbarna osv.. Tar man med alle med 1 utenlandsfødt forelder, får man med seg barn av en nordmann og en svenske. 2) Asylsøkere regnes ikke som innvandrere før og med mindre de får innvilget søknaden. 3) Den ulovlige ikke-registrerte innvandring er stor. Med tanke på at antall asylsøkere i 2003 var 15614 individer, kan man ikke sette netto-innvandringen av rasefremmede for de kommende 50 år lavere enn dette. Jeg har valgt å bruke netto-innflyttingen av utenlandske statsborgere fra 2002 som var på 18515 individer. Men jeg er våken for at innvandringen pr. år kan vise seg å bli vesentlig større enn dette, og har 30 tusen som alternativ.

Når det gjelder det norske folk er det bare å ta de samlede tall for Norge og trekke fra innvandrernes bidrag. Usikkerheten i disse tall blir den samme som i innvandrernes. Siden jeg ikke kjenner aldersavhengigheten til innvandrernes fruktbarhet, måtte jeg bruke den observerte i Norge for 2002. Jeg prøvde meg med den kjente (fra FNs popin) fordeling i Afrika for innvandrer-befolkningen i Norge, men det ga ikke nevneverdig forskjell, så jeg holder meg til Norges fordeling for alle befolknings-grupper i Norge. Faktisk er midlere fødealder i Afrika 28,9 år mot Norges 29,5 år (2002). Det er SFT som er så forskjellig i Norge og Afrika, her 1,76 og der 5,3. De afrikanske kvinnene begynner å føde tidligere enn oss, men fortsetter med det lengre enn oss, så midlere fødealder blir nesten den samme. Jeg har brukt SFT = 1,76 (Norge, år 2002) for det norske folk, selv om de fremmede alt i 1997-98 bidro med 0,05 til dette, i følge Lappegård. Jeg gjør disse forsiktige, beskjedne antagelsene for at ingen skal kunne beskylde meg for å overdrive og utmale virkelighetsfjerne skrekkscenarier. Til slutt må vi anta at netto-innvandringen til det norske folk i Norge er 0; den tidsalder hvor vi hadde en stor og varig utvandring er definitivt forbi.

Hva jeg gjorde var først å simulere fremmedbefolkningen og det norske folk hver for seg, siden å se på vekselvirkningen, nemlig raseblandet forplantning. Jeg regner alle bastard-barn som tilhørende fremmedbefolkningen; derfor påvirker ikke rasekrysningen de fremmedes fruktbarhet, men den norske går ned. Hvis nordmenn forplanter seg strengt rasebevisst vil vekselvirkningen utebli og resultatene fra de adskilte simuleringer gjelder. Hvis derimot nordmenn forplanter seg raseblindt, så vil vår fruktbarhet synke med økende fremmedandel i Norges befolkning. Hvis andelen nordmenn er 1, så blir vår SFT 1,76; er den 0 så blir SFT = 0; i almenhet ganger man 1,76 med denne andel for å finne vår raseblinde SFT. Aldersfordelingen i populasjonene er viktig, og jeg brukte 5-årige aldersgrupper 0-5 år, 5-10 år, osv.. Tidsskrittet var også 5 år, slik at aldersgruppene skiftes oppover i hvert tidsskritt. Fruktbarhets- og dødsfallsrater, samt netto-innvandringen, var likeledes aldersfordelt. I hvert tidsskritt oppdaterte jeg andelen nordmenn og justerte våre fruktbarhetsrater deretter. Hvis du vil se den matematiske modellen og programmet som simulerte den, har du dette her. Jeg hadde ikke tid til å lage brukergrensesnitt; kjørte programmet i debuggeren. Jeg oppfordrer deg til å prøve å oppdage feil i programmet - gid resultatene nedenfor bare skyldtes en liten lus i programmet! Hvis du ikke er norsk kan du stappe inn ditt eget lands data i modellen og se hva som skjer i de kommende 50 og 100 år.

La oss først se på de to befolkningenes (norsk og fremmed) forløp adskilt uten at de påvirker hverandre. Først det norske folk. Folketallet i Norge er (1. januar 2004) 4 577 457 innbyggere. Trekker vi fra innvandrerbefolkningen slik den er definert ovenfor står vi igjen med 4 244 664 nordmenn. Som nevnt er nok dette litt for høyt, men vi vil nødig smøre for tykt på og utsette oss for mistanken om alarmisme. Gjennomsnittsalderen blant nordmenn er i dag 39 år. 15% er over 65 år. Middels fødealder er 29,5 år (2002). SFT = 1,76 (2002). Egentlig for hele befolkningen i Norge, men vi regner med den. Vi forutsetter rasebevisst forplantning, ingen krysning. Om 50 år har vi sunket fra dagens 4,2 millioner til 3,9 millioner. Om 100 år videre ned til 3,2 millioner, og om 200 år ned til 2,0 millioner. Gjennomsnittsalderen vil allerede om 50 år ha konvergert til 43,8 år, og andelen gamle over 65 år til bortimot 24%. Fra da av stanser aldringen, men folketallet fortsetter å synke. Alt dette forutsetter at fruktbarheten og dødeligheten holder seg konstant på dagens nivå.

Hvilken virkning vil det ha på disse tall om vi greier å heve vår fruktbarhet litt? Anta SFT = 1,9 fra i dag. Da har vi om 100 år 3,8 millioner nordmenn. Med SFT = 2,1 vil nedgangen snu til oppgang, og vi vil faktisk ha 4,8 millioner av oss om 100 år! Med høyere SFT som dette vil også aldringen modereres. Dette beviser hvor lite som skal til for å stanse nedgangen i folketall. Men oppgangen i SFT vil ikke komme av seg selv; bare sterkere nasjonale holdninger og fellesskapsfølelse kan bringe oss den.

La oss så se på fremmedbefolkningen. Vi regner med en utgangsbefolkning på 332 793 individer. Fruktbarhetsfordelingen setter vi lik den norske, men alle rater skalert opp slik at SFT blir 2,7. Dødeligheten som den norske. Innvandringen (netto) som netto-innflyttingen av utenlandske statsborgere i 2002, 18515 individer, med dennes aldersfordeling. Resultat: De fremmedes folketall om 50 år er 2,1 millioner. Om 100 år 5,2 millioner, og om 200 år 17,5 millioner. Deres midlere alder vil om 50 år være 32 år, og 9% vil være over 65 år. Det er godt mulig her at vi undervurderer SFT, så la oss se hva som skjer hvis SFT = 3,5 istedenfor 2,7. Det er slett ikke urealistisk å forvente en slik fruktbarhet. Folketallene om 50, 100 og 200 år blir: 2,6 og 8,1 og 52,3 millioner. La oss istedet anta at SFT = 2,7 men at innvandringen blir 30 tusen i året. Om 50 og 100 år vil folketallet da være 3,1 millioner og 7,9 millioner. Endelig, hva skjer hvis de får en SFT = 3,5 og samtidig 30 tusen innvandrere? Om 50 og 100 år 3,7 og 12,1 millioner.

Innen århundret er omme er nordmenn i mindretall i eget land. Det er hva disse simuleringene beviser. Det finnes ikke en skygge av tvil om at det vil gå slik hvis det rådende politiske system består. Jeg kan ikke si for sikkert når i århundrets løp vi blir en minoritet, men skal jeg tippe vil jeg si før vi runder år 2050. Hvordan det? Selv det siste alternativ gir nordmenn en liten overvekt om 50 år? Jeg har forutsatt noe som absolutt ikke er realistisk. Jeg har forutsatt at nordmenn vil forplante seg rasebevisst og unngå enhver krysning. Så måtte jeg også simulere to vekselvirkende befolkninger for å finne ut hva som vil skje dersom nordmenn forplanter seg raseblindt. Jeg begynner med SFT for oss = 1,76 og for de andre = 2,7. Innvandrings-volumet som i dag. De fremmedes folketall berøres ikke av dette, men blir som ovenfor, fordi det bare er de som virker på oss og ikke omvendt. Det norske folketall blir etter 50 og 100 år 3,4 millioner og 1,5 millioner. Det er ikke alt. Krysningen medfører hurtig aldring av det norske folk: Om 50 og 100 år vil gjennomsnittsalderen i folket vårt være 47,4 år og 56,5 år! Andelen av dem som er over 65 år vil stige fra dagens 15% til 26% og videre til 41%! Det er ikke jeg, men kjensgjerningene som maler fanden på veggen. Hva disse tallene innebærer kan jo enhver oppvakt person se. Det vil snart være ute med oss hvis vi ikke får lagt om kursen. Vi trenger en ny mann ved roret. Legg forøvrig merke til at disse skremmende tall oppkommer av de beskjedneste antagelser. Vi kunne med større realisme skru de fremmedes fruktbarhet eller innvandring opp som isted. Men det er ikke nødvendig, vi har sett nok.

Den første lærdom av dette er hva raselikhets-propagandaen og integrasjonen av fremmede i det norske samfunn vil koste oss i blod. Allerede om 50 år vil vi ha mistet 3,9 - 3,4 millioner = ½ million folkefeller! Om 100 år vil dette tap ha vokst til 3,2 - 1,5 = 1,7 millioner nordmenn! Og de 1,5 M er 56,5 - 43,8 = 12,7 år eldre enn de 3,2 M! Hva dette viser med nøyaktige og nøkterne tall er at det værste ikke er innvandringen selv, men fremmedgjøringen og fornegringen av våre unge. Så lenge våre unge kjenner sitt verd som nordiske mennesker er det håp for oss selv i et mørknende Norge. Men tynger "den hvite manns skyld" vår herlige ungdom og innbilles de at raseforskjellene ikke stikker dypere enn huden, da er det ubønnhørlig slutt; da blir dette vårt siste århundre. Nå må vi tørre å snakke om rase! Alt annet er svik. Vi må fortelle våre unge om nordisk sjel, nordisk sinnelag, nordisk karakter - ja, ikke bare fortelle det, men vise det, selv stå frem som et levende bevis. Og norsk og germansk-nordisk diktning, musikk, kunst, religion, filosofi, vitenskap - denne uforlignelige skatt må bringes til å leve på ny i vår ungdoms glød og begeistring, slik at den med bankende hjerte og strømmende tårer føler seg ett med de store døde og den arv de skjenket. Så erkjenner vi på ny at dette er en kampens verden hvor bare den belønnes med liv som kjemper for sin rett. Vår kamp må nå bestå i å gjenreise vårt folks immunforsvar, oppdra våre unge til intoleranse overfor fremmede. Vi ville trenge en Madrid-massakre hver eneste uke i Norge for å komme opp i samme tapstall som fremmedinvasjonen og nedbrytningen av vår rasebevissthet påfører oss i de kommende hundre år. Den virkelige terror er at våre barn på skolen og i massemedia innpodes at de ikke eksisterer, en forintelse på det intellektuelle plan som forbereder vår fysiske og genetiske utslettelse. Det er dette du må gjøre opprør mot! Du må ta mot til deg og si sannheten, slik Luther engang rådet oss: Sagt die Wahrheit nur gerade heraus! Først når vi atter ser heltemodige skikkelser i samlet tropp med viljene smeltet sammen til ett vil vi ha kraft i oss til å føre en politikk for nasjonal overlevelse og kaste de fremmede ut av vårt dyre fedreland.

Erlend