Forbryterstaten Norge

Erik Rudstrøms bok om "frimureriet og den skjulte maktelite"

del 4 : Makteliten organiserer væpnede styrker

Den 25. oktober 1948, året før Jens Chr Hauge (tidligere leder i Milorg) skrev sin artikkel om at militærvesen og politi må være underlagt demokratiske politiske myndigheter, hadde han som forsvarsminister gitt klarsignal om dannelsen av en hemmelig bevæpnet militærgruppe ledet av utvalgte menn fra hjemmestyrkene. Gruppen sto utenfor Stortingets kontroll. I følge Hauge selv var den ulovlig. Topplederne tilhørte som regel Den Norske Frimurerorden. Det skulle gå 30 år før vanlige mennesker fikk kjennskap til den undergrunn som hadde dannet seg: Et våpenarsenal ble funnet i en villa på Skøyen i Oslo i 1978. I årene som fulgte ble det avdekket at Arbeiderpartiet (Ap) drev hemmelig etterretning mot sine politiske motstandere.

Slik begynte opprullingen av det folkebedrag man etter krigen har kalt demokrati. Plutselig demret det for tenksomme og aktpågivende nordmenn at partivesenet, valgene og parlamentarismen var humbug. Nå så man hva som lå på lur i fall folket mot formodning skulle klare å heve seg over ensrettingen i meningsdannende kilder: En folkereisning mot makteliten ville om nødvendig bli slått ned med militær makt av hemmelige styrker direkte underlagt frimurerlogen.

Nå begynte man også bedre å forstå Arbeiderpartiets natur. Et parti av alminnelige arbeidsfolk som sammen verger seg mot utbytting og fremmer et sosialistisk samfunn uten parasitter har det aldri vært. Det var og er et redskap for plutokratiet til å demme opp for virkelig sosialisme. Dette var kanskje ikke så tydelig de første etterkrigsårene, hvis man ser bort fra forfølgelsen av NS, men fra 1970 omkring ble det hurtig tydeligere. Nasjonalsosialismen hadde skapt en ny ånd av folkefellesskap og samvirke som man ikke kunne bryte tvert med uten å få folket mot seg, men man "arbeidet" i det stille for en helt annen agenda. Ap var sosialdemokratiets bærer og frimureriets profane politiske maske. Man "beviste" sin påtatt sosiale, arbeidervennlige holdning gjennom fiendskap mot den nasjonale kapital og alt det "borgerlige", samtidig som man lå nesegrus for den internasjonale storkapital og jødiske finansmagnater.

Da tyskerne kom i 1940 flyktet Norges marxistiske regjering til - England, kapitalismens høyborg. "Arbeiderpartiets" hemmelige herrer var de grå eminenser på London-børsen. Dette merket man også senere, etter krigen, da de hemmelige styrkene skulle bygges opp i Norge.

På foråret i 1947 ble to møter avholdt i Oslo Militære Samfunn. Innbydere var redaktør Finn Duchesne Vauvert og oberstløytnant Halvdan Haneborg Hansen. Hansen var hovedmann i den illegale militære undergrunn fra 1940 til tyskerne tok ham på slutten av 1941. Han var frimurer av IX grad. På tross av alt hva jøssingene har sutret etter krigen om "nazistisk terror" ble ikke engang denne mann henrettet, noe de med full rett kunne ha gjort. Hensikten med møtene var å organisere et overvåkings- og kontraspionasjeapparat i privat regi. Deltagerne hadde vært "motstandsmenn" (raseforrædere) under krigen.

Det som kom ut av dette var Lien-Platou -gruppen. Den omfattet næringslivsledere i 25 byer og tettsteder i det sørlige Norge. Ledersjiktet var dominert av frimurere. Direktør Platou selv hadde VIII grad i loge 8. Jens Lien ble innkalt til senere etterretningssjef Vilhelm Evang og senere sjef for overvåkingspolitiet, Asbjørn Bryn. Ikke lenge etter trakk Evang med Hauges samtykke gruppen inn under FOII, Forsvarets etterretningsgruppe, som han selv ledet. Han lot sin mann, Hans Ringvold, tre inn i gruppens ledelse som nå besto av 6 personer. Ringvold var sjef fra 1949 til 56. Han gikk inn i frimureriet på den tid han tiltrådte e-tjenesten. I dag er han hedret med XI grad. Han ble ridder og kommandør av det "røde kors" i 1972. I matrikkelen for 1990/91 representerer han den Danske Store Landsloge og Grand Lodge of Idahoe. La oss i forbifarten bemerke at det "røde kors" er et frimurersymbol, ikke et kristent kors, og stammer fra tempelridderne. Organisasjonen Røde Kors ble grunnlagt av den sveitsiske frimurer Henri Dunant, og dens amerikanske arm av Clara Barton, som var medlem av "Order of the Eastern Star".

Etterretningsmannen Alf Martens Meyer (MM) kontaktet Evang. Han ville bygge det såkalte "stay-behind". Det skulle være væpnede grupper klare til innsats, og MM ville at hver gruppe skulle være ukjent for alle de andre og direkte forbundet med baser i Storbritannia eller USA. Hovedkvarteret ble drevet av MM selv, Ringvold, kompani Linge offiseren Leonard Olsen, telegrafist Helge Reiss Andersen, og to sekretærer. Det var tydelig at hensikten ikke var å forsvare Norge, men å sikre makten i Norge til en viss krets i England og USA. Naive sjeler forestiller seg kanskje dette som en geriljastyrke ment å settes inn mot Sovjetsamveldet i tilfelle invasjon; i virkeligheten var det et ris bak speilet rettet mot det norske folk. La oss minne om at vestmaktene var alliert med Sovjet, og at dette ikke var et taktisk trekk, men grunnet på felles jødisk-frimurersk tankegods og politisk mål.

Stay-behind ble formalisert ved ordre fra Jens Chr Hauge 25. oktober 1948. Generalløytnant Ole Berg fikk i oppdrag å danne en topphemmelig beredskapshær under navnet "Fo4 beredskap". Den ble lagt under e-tjenesten men var først uavhengig. Stortinget skulle ikke informeres. Depoter ble lagt ut i åpent terreng. MM tok kontakt med MI5 og CIA. Stay-behind var ledd i et internasjonalt nettverk, styrt fra et hemmelig maktsentrum i utlandet.

Blant dem Hauge tok med i ledelsen i 1948 var offiserene Jens Henrik Throne Nordlie og Rolf Rynning Eriksen, menn som en gang hadde vært medlemmer av Nasjonal Samling. Nordlie ble visst trukket inn i NS gjennom sin far og hadde vel aldri noen overbevisning. Han oppga i 1941 sin løpebane som offiser og ble kremmer i Narvesen. Hans jødiske åndsholdning utfoldet seg videre fra 1942 da han ble militær rådgiver i Milorg og brukte sin ekspertise i fremmed tjeneste. Rolf Rynning Eriksen var en tid medlem av NS etter 9. april 1940 av tilsynelatende rent opportunistiske grunner. Han synes å ha vært en mann som ivrig tjener alle herrer, bare han derved gjør karriære. Da han ikke kom seg frem raskt nok i NS hoppet han av og sluttet seg til fienden på samme måte som Nordlie. Etter krigen klatret han opp til de høyeste stillinger som offiser. Den slue djevel Hauge visste hva han gjorde da han tok disse menn med: For det første var de til salgs, for det andre hadde de vært medlemmer av NS og var rettsløse i etterkrigstidens Norge slik at Hauge hadde dem i sin hule hånd.

Tilsynelatende var Stay-behind et redskap for Storbritannia og USA. Karene ble sendt på tokt til Finnland og Russland, en gang helt til Odessa for å se på Svartehavsflåten. Antikommunistiske følelser ble utnyttet til å verve folk, men hva var "stay-behind" egentlig? Hva var bedrag og hva virkelighet? Ledelsen besto jo av kommunister og frimurere med Hauge selv i spissen. Man ville at folk skulle tro at det var okkupasjonsberedskap i tilfelle sovjetisk overfall, men var det det? Var det kanskje det motsatte, et organ for å kartlegge antikommunistisk motstandsvilje i folket i sovjetisk tjeneste? Slik at den lettere kunne knuses når tiden var inne? Det sannsynligste er at den simpelthen var en hemmelig hær som makthaverne i Norge etter krigen kunne sette inn mot nordmenn hvis og når de så sin maktstilling truet.

Tvilen om hvem og hva de egentlig tjente førte i 1981 til opprør i styrken. Fra da av ble den delvis nedbygget, eller man foregav å gjøre det. Forsvarsminister Jørgen Kosmo forsvarte i 1995 at Stortinget ikke hadde kjennskap til "okkupasjonsberedskapen". Men la oss vende tilbake til den merkelige tildragelse som bragte stay-behind ut i det offentlige rom. Det var i 1978. Det alminnelige politi, som ikke hadde noen anelse om hva som foregikk, mistenkte at MM drev med hjemmebrenning. Det inviterte VG med på husransakelse. Slik kom virksomheten på slump frem i dagen. Politiet fant ikke sprit, derimot en stor våpensamling. En del av våpnene stammet fra CIA. Først nektet Forsvaret for at de hadde noe med våpnene å gjøre, men endret siden forklaring. Sterke krefter i kulissene tvang Forsvaret til å ta på seg skylda. Dermed ble affæren uskyldiggjort. Omstendighetene ble bare delvis oppklart. Ingen fikk mistanke om at frimurerordenen var drivkraften. Enden på visa var at anklagen om ulovlig våpenbesittelse ble trukket tilbake.

MM gikk inn i frimureriet i 1950-årene omtrent samtidig med at han ble trukket inn i de hemmelige styrker. I 1972 hadde han IX grad i logen "St Olaus til de tre Søyler" i Oslo. Etter 1983 ble han strøket fra matriklene, slik storskurkene i Finance Credit-saken ble. Dette til advarsel for dem som tror at matriklene (for "profane" øyne) er komplette fortegnelser over alle frimurere. MM ble naturligvis ikke utstøtt fra logen; en mann som har nådd IX grad og vært en viktig medarbeider gjennom mange år blir ikke det. Han gikk for å være "glødende antikommunist" - her igjen denne snodige, krasse motsigelse. Hvis han var det, meldte han seg da frivillig til kamp mot den Røde Armee på østfronten under krigen? Nei, han sluttet seg til dem som sloss for Sovjet-Judea mot Tyskland og Norge. Frimureriet er den organisasjon som har drevet kommunismen frem, internasjonalene var rett og slett loger, og Marx, Engels, Lenin og Trotskij var alle frimurere. Frimurerånden er identisk med den kommunistiske.

Rolf Hansen (Ap) var den gang forsvarsminister, Sverre Hamre forsvarssjef (med VIII grad i St Johannes-logen "Olav Kyrre til det gyldne Kjæde" i Oslo). Hansen satte politi og landsviklov på SV og "Ny Tid" som var på sporet av noe av dette; han benektet hårdnakket at gruppen eksisterte.

Det oppsto etterhvert mistanker og rykter om at det måtte finnes en "fjerde tjeneste", hemmeligere enn den tredje og ulovlig. Den tredje tjeneste, autorisert av Stortinget, består av POT (nå PST), Forsvarets Etterretningstjeneste og Forsvarets Sikkerhetstjeneste. Hans Henrik Ramm påsto at han var blitt avlyttet. Major Johan Setsaas antok at han var blitt både rom- og telefonavlyttet av krefter innen de hemmelige tjenester i 1980-årene.

Lundkommisjonen var den gyldne anledning til å komme til bunns i alt dette, men den ble vingestekket og manglet vel viljen; mandatet ble liksom å forske uten å finne ut for mye. Det var korte bekjentskapslinjer fra ett av medlemmene til frimureriets øverste ledelse og til politiet som skulle granskes. Fire måneder etter oppnevnelsen ansattes en sikkerhetssjef for Stortinget som fikk ansvar for kommisjonens sikkerhet. Han tilhørte e-tjenesten! Dessuten hadde han VIII grad i loge 8. Slik holdt edderkoppen kommisjonen under oppsyn og den var i hans vold. Han passet på at den ikke beveget seg inn på hans enemerker. Det hemmelige skulle forbli hemmelig og intet røpes.

Kommisjonens rapport ble overrakt Stortinget 28 mars 1996. Den dokumenterer at Ap i samarbeid med overvåkingspolitiet drev ulovlig telefon- og romavlytting av politiske motstandere. Men den fant ikke spor etter noen fjerde tjeneste.

Rapporten beretter om Asbjørn Mathiesen som var "motstandsmann" under krigen. I 1946-47 bygget han ut et fjernskriversamband for politiet. Han bygget opp det "grønne nett", et telefonsamband for regjeringsmedlemmer og viktige personer i statsforvaltningen; dertil avlyttingsutstyr knyttet til nettet. Han hadde en suveren teknisk stilling i e-staben; ingen andre hadde innsikt nok til å vite hva han drev med. En ting som senere kom for en dag var at han hadde trukket egen linje fra etterretningssjefens bolig til sin egen. I 1967 ble det tegnet skriftlig kontrakt mellom ham og forsvarsstaben, og den ble først sagt opp i 1987. Mange viktige personer ble avlyttet fra bunkeren ved Ruseløkka skole. Bare Mathiesen hadde nøkler til koblingsboksene, noe som vanskeliggjorde kontroll. Etter oppsigelsen tok han seg inn på sentralen på Sæter og fjernet all dokumentasjon på linjetrekkene.

Mathiesen gikk inn i St Johannes-logen "St Olaus til de tre søyler" i 1967. Han er i dag representant for Gran Logia Valle de Mexico og er hedret med X* grad. Hans medarbeider Gunnar Hansen gikk i 1967 inn i St Johannes-logen "St Olaus til de tre roser". Han har i dag X* grad og er tildelt Den Norske Frimurerordens hederstegn. Man undrer på hva disse menn fikk sine høye grader og utmerkelser for i frimureriets (altså jødenes) tjeneste. Asbjørn Mathiesen kunne gjennom 40 år avlytte alt i det øverste politiske lag og formidle dette videre til sine herrer.

Stortingets kontrollkomitee kom ikke til bunns i saken, i følge Oddmund Hammerstad1. Men vi kan trygt slå fast at logen i hele etterkrigstiden har kunnet følge med i alt som foregikk i norsk politikk, også det som var ment å være norske statshemmeligheter. Hva de ikke fikk tak i gjennom sine agenter plantet rundt omkring i stat og samfunn, fikk de elektronisk ved avlytting. Kontreadmiral Jan Ingebrigtsen overtok som e-sjef i 1979, og dermed var behovet for elektronisk overvåking ikke lenger like stort. Han hadde VI grad i St Johannes-logen "Haakon til de tre Lys" i Oslo. Forøvrig satt i 30 år på statsministerens kontor gjennom skiftende regjeringer et departementsråd ved navn Dag Berggrav. Han hadde X grad i St Johannes-logen "St Olaus til den hvite Leopard".
1Oddmund Hammerstad: Oppgjør med maktspill og overgrep i de hemmelige tjenester

Major Svein Blindheim var en av dem som lærte opp stay-behind mannskapene. Boken "offisere i krig og fred" kom i 1981. I kapitlet "Inn i edderkoppens nett" skriver han: Vi var i ferd med å bygge opp eit militært apparat utanfor demokratisk kontroll. Personer i sentrum av offentlig liv i Norge plasserte vener og kjente i maktposisjoner. Initiativet var britisk og dei byrja vel å tenkje ut planane omtrent samstundes med at Churchill foreslo at vestmaktene skulle atombombe Sovjet. Så drastisk gjekk ikkje Ap tilverks tross Gerhardsens Kråkerøy-tale, men dette parti åleine må ta ansvaret for at Norge var involvert i hemmelige prosjekt av denne typen. Han fortsetter med å bedyre at han ble skremt av at gruppen var så "høyrevridd". Igjen lokkes vi til å tro at den var en antikommunistisk støttropp. Igjen unnlater de å føre bevis for denne påstanden og å forklare alt som tyder på det motsatte. Brodden mot Sovjet var gruppens raison d'etre, dens måte å legitimere seg på, og derfor måtte denne myte flittig dyrkes. Men frimurerdom er jødedom tvers igjennom og logens mål er jødisk verdensmakt, nettopp hva jødekommunismen banet vei for. De symbolsk omskårne har alltid støttet de røde, i Russland, Spania og alle steder.

Likevel var den "kalde krigen" ikke bare bedrag. En ting var at det fantes mange ekte antikommunister i Vesten som man måtte spille teater for. En annen ting var at det i Russland etter annen verdenskrig og Stalins død ble færre og færre jøder og flere og flere russere i kommunistpartiet. Man fryktet at landet kunne utvikle seg i retning en nasjonal russisk sosialisme, det værste som kunne skje sett med jødiske slangeøyne. Dessuten kunne man i det lange løp ikke tåle en ideologisk spaltet verden; verdensherredømme forutsetter at alle mennesker på Jorda tenker likt. Ensrettingen krevde sammensmeltning av vestlig liberalisme og østlig kommunisme. Det er ikke så vanskelig, for de har begge jødiske røtter og et felles materialistisk grunnsyn. Liberaliseringen og oppløsningen av Sovjet på 1980-tallet var vel også et ledd i nyliberalismen, beordret fra sentralt hold, den hemmelige verdensregjering? "Én verden" var tidens løsen og ledetråd. Samtidig med at Russland ble mer liberalt, ble Europa mer kommunistisk, med EU som sentral sovjetregjering og tiltagende rettsløshet for vanlige mennesker.

Chr Christensen (CC) var tidligere major i etterretnings- og sikkerhetstjenesten, liaison-offiser til POT, organisasjonssjef i Libertas, redaktør av Morgenbladet gjennom 20 år. I 1983 ga han ut boken "det hemmelige Norge". Den omhandler organiseringen av de hemmelige tjenester 1945-66 og stay-behind. For dette ble han politianmeldt. I en ny bok av 1984, "politisak", spør han: Sitter der virkelig menn dypt i hemmelige kontorer som av irritasjon og utfra fornærmelse har makt til å engasjere forsvarets ledelse og den høyeste påtalemyndighet, i posisjon til å iverksette etterforskning som engasjerer politiet og et stort antall vitner gjennom tid, autoritet til å utvelge sakkyndige og også mulighet til å dirigere kriminalpolitiets etterforskning i deres dont?

POT var og er et redskap for Ap som blir brukt mot partiets rivaler. Den store økning i POTs aktivitet i 1970- og 80-årene, en vekst på nesten 4 ganger, kan ikke alene tilskrives et endret internasjonalt truselbilde, men må ses som aktiv medvirkning til å holde ro i rekkene under Ap's arbeid med å gjennomføre det som kalles nyliberalismen, som var et brudd med partiets selvbilde som et parti for arbeidere og småkårsfolk. I 1970-årene skjedde en økonomisk omveltning. Norske nasjonale næringslivsinteresser ble svekket og utenlandske kapital-interesser fikk innpass. Man begynte for alvor å sette ut i livet de gamle planene om en global kapitalisme uten nasjoner og landegrenser, masseinnvandring av rasefremmede til Europa og hvite land, det "flerkulturelle samfunn", dvs det identitetsløse og kulturløse forbrukersamfunn. Gjennom OECD, EØS, EU, GATT, WTO, IMF og Verdensbanken, såvel som de mindre formelle Bilderberger, Trilateral Commission etc, tvinges alle land til å føre samme økonomiske politikk, ja samme politikk på alle områder av betydning for globaliseringen.

Avlytting og registrering ble de fleste politiske organisasjoner underkastet som Ap ikke selv hadde kontroll over. Lund-kommisjonen la frem en liste over mer enn 80 slike som i 1982 var politiovervåket. Norsk etterretningstjeneste ble tatt hånd om av Ap's ledere, medlemmer av frimurerordenen, CIA og engelsk etterretning, og muligens i enda høyere grad av KGB's agenter innenfor og utenfor disse kretser. Som vi i dag vet var toppene i engelsk etterretning dobbeltagenter for KGB. Vi har flere indikasjoner på at Norge ikke hadde noen hemmeligheter for Sovjet-makten, overhodet ingen. Hemmeligholdelsen tjente bare til å holde det norske folk i mørke mens Ap's øverste ledere og frimurere hver for seg og i lag drev etterretning mot vårt fedreland etter 1945. Ordlyden av den avtale som ble undertegnet av Anthony Eden og Trygve Lie i London 28 mai 1941 ble hemmeligstemplet og er fortsatt ukjent for norsk offentlighet. Alt dette styrker nok en gang vår gamle visdom: I et demokrati, kall det sosialt eller liberalt, har folket ingen innflytelse på politikken, og vet ikke engang hva som foregår.

Erlend