Klimahysteriet

og Kjensgjerningene

Ingen har kunnet unngå å legge merke til klimatalarmismen. Den møter oss i massemedia hver dag. Det er tydelig at det ligger en politisk agenda bak som ikke gavner vanlige hvite europeere, og derfor er det viktig å kunne verge seg. Viktig, men ikke lett, for hvor mange av oss har greie på de vitenskapelige emnene det gjelder? Alle vitenskapelige institusjoner deltar i den politiske kampanjen på samme side så det er opplagt at verdensmakten står bak. Hvordan skal man kunne hevde seg og gjendrive noe som hele det vitenskapelige samfunn støtter? Hvordan kan de ta feil og hvordan kan man ha rett når man har dem alle mot seg? Hvordan skal vanlige mennesker kunne finne sannheten når vitenskapsmennene ikke vil opplyse oss?

Men bildet er ikke så mørkt som det først kan synes. Heldigvis finnes det mange gode og ærlige vitenskapsmenn; de har bare ikke adgang til massemedia. For legmenn virker det derfor som om de ikke eksisterer og at vitenskapen enstemmig spår klimakatastrofe. Men slik er det ikke. Det finnes dem som er modige nok til å våge sin karriære for å varsle allmenheten om klimaløgnen. Her skal jeg selv levere mitt bidrag og ta dere med på en utflukt gjennom vitenskapens laboratorium.

All vitenskap begynner med målinger. De er grunnlaget for teoribygning og middelet til å rive teoribyggene. Måler man noe som en teori ikke kan forklare eller som den har forutsagt noe annet om så er den på gyngende grunn. Når man skal prøve klimapåstandene er det derfor om å gjøre å få tak i gode tidsserier av måledata. Dessværre er det de samme institusjonene som fremmer klimatalarmismen som har hånd om dataene. Climategate for noen år siden viste at man ikke kan stole på at dataene de formidler er ekte måledata. De manipulerer og forfalsker etter politisk behov.

Det finnes bare et fåtall institusjoner som regner ut en global middelttemperatur ut i fra et stort antall måleserier. Flere av disse ble tatt med buksene nede under Climategate og er avgjort ikke til å stole på. Dataene de formidler er snodige for å si det mildt. Fria sidor sammenfatter dette på en treffende måte:

Dessa tusentals email visade att forskarna inte alls hade byggt sina temperaturserier på de rådata som fanns i den viktiga databasen utan manipulerat värdena för att kurvan skulle peka brant uppåt. De visade också att forskarna medvetet förfalskat data och man hade reducerat antalet mätstationer från 6 000 år 1970 till 1 500 år 2010. Bara i Kanada hade de minskat under samma period från 600 till 35. Valde man bort dem som inte visade någon temperaturhöjning?

Går det an å få tak i ekte temperaturmålinger, lange serier tilbake til 1800-tallet? Det første jeg gjorde var å gå til yr.no for å se på "været som var". Kanskje man ganske enkelt kan laste ned det man trenger der? Å nei, du, så lett er det ikke lenger! Alle klimarelevante data er sensurert bort. Selve ordet klima er blitt et kodeord som sier at her slutter vitenskapen og begynner politisk agitasjon. De henviser til Norsk Klimaservicesenter som hengir seg til skamløs alarmisme uten fnugg av vitenskapelig dekning. Ingen data å hente der. Så gikk jeg til met.no og videre til nedlastingstjenestene. Den eneste tjenesten som synes å kunne dekke mine behov er Frost. Men snart går det opp for meg at de har gjort det så vanskelig som mulig å få tak i data gjennom dette APIet: Man må registrere seg og få brukernavn, hver forespørsel må autoriseres, og data leveres kun på JSON-format! Dessuten er APIet dårlig dokumentert og det tar lang tid å sette seg inn i det. Håpløst dårlig.

Jeg ruslet over til søta bror for å se hva de har å tilby. smhi.se har et API som ligner Frost, men det har flere fordeler: Det er godt dokumentert og lett å lære seg, ingen registrering eller autorisering er nødvendig, og måledata leveres på CSV-format (metadata på ATOM, XML eller JSON). Det er fritt fram for alle å leke seg, og responsen på forespørsler er meget god. Kjempebra!

Her er hva jeg gjorde, et lynkurs for dem som vil trå i mine fotspor. Mange av filene og programmene jeg henviser til nedenfor ligger i pakken klima.zip som du kan laste ned.

https opendata-download-metobs.smhi.se /api.atom > versjoner.atom

Dette er en kommando jeg ga i kommandoboksen i Windows. https.exe er et program som sender https GET forespørsler. Ut på filen versjoner.atom kommer et dokument på ATOM-format (en XML-dialekt) som beskriver APIets ulike versjoner. Jeg valgte versjon 1.0 i mitt videre arbeid.

https opendata-download-metobs.smhi.se /api/version/1.0.atom > parametre.atom

Ut kommer et dokument på ATOM-format som beskriver parametrene (fysiske størrelser) som denne versjonen av APIet har info om. Jeg valgte meg ut parameteren "Lufttemperatur medel, 1 gång per månad" som har tallkoden 22.

https opendata-download-metobs.smhi.se /api/version/1.0/parameter/22.atom > stasjoner.atom

Ut kommer et dokument på ATOM-format som beskriver alle målestasjonene i Sverige som har info om parameteren 22. Det er praktisk talt alle i Sverige så lista blir lang! For hver stasjon står beliggenhetens breddegrad og lengdegrad, datoen måleserien sist ble oppdatert, og annen info. Jeg laget nå et program utvalg.exe som velger ut alle stasjoner som har måleserie for denne parameteren som er oppdatert i år (2019) og som ligger nord for 62 breddegrad. Hvorfor dette siste? Fordi jeg vil unngå storbyene, og det av to grunner: Jeg vet at temperaturseriene for Stockholm og Uppsala er forfalskede. De er meget lett tilgjengelige og viser det alarmistene vil høre. Dessuten er moderne storbyer varmekilder: Millioner av mennesker, hundretusenvis av oppvarmede bygninger, millioner av kjøretøyer med forbrenningsmotorer, andre motorer, fabrikker som forbrenner og spyr ut varm røyk. Ikke det rette stedet å måle temperatur. Nord for 62 breddegrad i Sverige finnes ingen store byer - størstedelen av Sverige ligger nokså øde.

type stasjoner.atom | utvalg.exe > stasjonsnumre.txt

Det ble 107 stasjoner. Men nå ville jeg bare ha stasjoner med temperaturserie tilbake til før 1920, slik at jeg har minst 100 års måledata. Det står ingenting i stasjoner.atom om hvor langt tilbake seriene strekker seg. Jeg hadde derfor ikke annet valg enn å laste ned temperaturseriene for alle 107 stasjoner. Det gjorde jeg med skriptet lastned.bat. Sånn ser det ut:


@echo off

for /f %%a in (stasjonsnumre.txt) do (
echo %%a
https opendata-download-metobs.smhi.se /api/version/1.0/parameter/22/station/%%a/period/corrected-archive/data.csv > data\%%a.csv
)

Det gikk fint og tok bare noen sekunder. "data" i "data\%%a.csv" er en mappe som jeg opprettet for å holde alle disse datafilene. Her ser du også hvordan man skal laste ned måledata fra en stasjon. F.eks. har Falun stajonsnummeret 105370 så kommandoen blir:

https opendata-download-metobs.smhi.se /api/version/1.0/parameter/22/station/105370/period/corrected-archive/data.csv > falun.csv

Det finnes to forespørsler til. Vil man vite hvilke tidsrom Falun dekker for parameter 22 gir man kommandoen:

https opendata-download-metobs.smhi.se /api/version/1.0/parameter/22/station/105370.atom > tidsrom.atom

Det tidsrom vi må bruke er som vist ovenfor "corrected-archive". For å finne ut hvordan man laster ned parameter 22 måledata for Falun i dette tidsrom:

https opendata-download-metobs.smhi.se /api/version/1.0/parameter/22/station/105370/period/corrected-archive.atom > nedlasting.atom

Måten å gjøre det på er som vist ovenfor. Når man har funnet ut dette behøver man ikke sende disse to siste forespørslene mer.

Nå har jeg altså temperaturserier for 107 stasjoner på 107 csv-filer. Blant disse ville jeg velge ut dem som går tilbake til før 1920 slik at jeg har målinger for minst 100 år. Det gjorde jeg ved simpelthen å søke på tekststrengen "1920" i csv-filene:

finn "1920" *.csv

Kommandoen må selvsagt gis i mappen hvor filene ligger. finn.bat er et skript som bruker find.exe.

Resultatet ble 9 filer. Jeg tok inn serien for Falun i tillegg slik at jeg fikk 10. Disse 10 CSV-filene ligger i pakken. Nå ville jeg se på dataene. Først laget jeg en stamme av et SVG-bilde, felles for alle SVG-bildene, som heter klimakurva.svg . Så laget jeg SVG-bilder av CSV-filene ved hjelp av programmet csv2svg.exe som jeg laget spesielt for CSV-filene fra smhi.se . Man bruker det slik:

copy klimakurva.svg falun.svg
type falun.csv | csv2svg.exe >> falun.svg

Overskriften til bildet må dog endres manuelt. Det er en ting å merke seg ved programmet csv2svg.exe at det slutter å lese hvis det forekommer tomme rader innimellom måledataradene. Hvis dette er tilfelle (sjeldent) må du gå inn og slette de tomme radene manuelt. Men ikke de tomme radene i filhodet, dem kan du la stå, de er alltid der.

Nå hadde jeg 10 svg-bilder: Brämön, Lungö, Övertorneå, Gällivare, Abisko, Falun, Forse, Härnösand, Ljusnedal, og Piteå. Dessværre mangler det data i de 4 første som du ser. Jeg valgte derfor å arbeide videre med de 6 siste.

På øyemål oppviser alle 10 forløp samme struktur: Temperaturen stiger frem til en topp på 1930-tallet, så synker den ned til en bunn rundt 1980, for atter å stige frem til i dag (2018). Det er omtrent like varmt i dag som på 1930-tallet. Du kan klikke i diagrammet for å få opp koordinatlinjer som hjelper deg å lese av.

Nå ville jeg undersøke forløpene statistisk. Det var ikke lett å lage ett eneste program for det men jeg måtte tilpasse det etter når forløpet begynner og resultatene underveis. Kildekoden for C++ -programmet ligger på filen klima.cpp men det er bare kjernekoden, ikke et fullstendig program, og dessuten forutsetter det et rammeverk for C++ som ikke er vedlagt så du kan ikke kompilere koden. Men du kan skjønne hva koden gjør og kontrollere algoritmen. Det første programmet gjør er å lese inn dataene fra en csv-fil, f.eks. falun.csv. Jeg får omsider samlet tidsfølgen i lista tm og temperaturfølgen i lista Tm. Det er månedlige data. Så vil jeg midle over et kalenderår; det gjør jeg slik:


 t_ = timeseries(tm).average(12);
	list T_ = timeseries(Tm).average(12);
	t_.length--; T_.length--;
]]>

Jeg tar bort data for år 2019 fordi det ikke er fullført. Så velger jeg ut data: Serien skal ikke begynne før tidligst i annen halvdel av 1800-tallet, jeg vil kunne undersøke en senere del av forløpet, og det er ikke sikkert jeg skal ta med hvert års data. Men hvis jeg tar med alle data ser utvelgelsen slik ut:


 t = t_(0,-1,1);
	vector T = T_(0,-1,1);
]]>

Det første jeg ville gjøre nå var å beregne trenden:


 f = S.polynom(2)(T);
	f.print();
]]>

Så ville jeg prøve statistisk om trenden er signifikant stigende. Men før jeg kunne gjøre det måtte jeg prøve om temperaturvariablene er stokastisk uavhengige i forhold til trenden. Med standard 5 % signifikansnivå er koden:



Det viste seg at hvert års temperaturer alltid er avhengige. Annet hvert års temperaturer er oftest avhengige de også. Men hvert tredje års temperaturer er alltid uavhengige. For å velge ut hvert tredje års data (fra start) brukte jeg koden:


 t = t_(0,-1,3);
	vector T = T_(0,-1,3);
]]>

Så var det duket for å prøve oppgang. I relasjonen T = a + bt prøver jeg altså hypotesen H0: b = 0 mot H1: b > 0 med signifikansnivå 5 %. Et statistisk reduktio ad absurdum.



Siden prøvde jeg også oppgang fra 1930-tallet frem til i dag. Resultatene for de 6 målestasjonene jeg undersøkte ble:

MålestasjonTemperaturoppgang på 100 årStokastisk uavhengigeSignifikant oppgang?Fra 1930-tallet?
Falun0.93janei
Abisko1.23janei
Forse1.03janei
Härnösand1.32janei
Ljusnedal0.33neinei
Piteå1.02janei

Alle unntatt Ljusnedal har signifikant oppgang fra slutten av 1800-tallet eller tidlig 1900-tall (alt etter når serien begynner) frem til i dag. Men ingen har signifikant oppgang fra 1930-tallet til i dag. Dette bekrefter inntrykket fra kurvene. Kurvene til de 4 jeg ikke undersøkte statistisk viser samme mønster. Da tror jeg vi kan generalisere dette til hele Sverige og hele Skandinavia: Det finnes ingen temperaturoppgang i Skandinavia fra 1930-tallet til i dag (2018). Hva da med den globale oppvarmingen? Finnes den ikke? Jo, som vi har sett finnes den fra 1800-tallet til i dag, men oppgangen kommer før CO2-utslippene. Alle er enige om at CO2-utslippene frem til 1930-tallet var for små til å forklare temperaturoppgangen til da. Så vår første viktige konklusjon lyder: Det finnes ingen temperaturoppgang i Skandinavia som kan være forårsaket av menneskers CO2-utslipp.

Gjelder det bare Skandinavia? Hva med resten av verden? Wallace, D'Aleo og Idso: On the Validity of NOAA, NASA and Hadley CRU Global Average Surface Temperature Data and The Validity of EPA’s CO2 Endangerment Finding (2017) viser at det samme gjelder i USA som i Skandinavia. Samme temperaturmønster fra 1800-tallet til i dag. Se figurene V-15 og V-17. Da begynner det å lukte svidd. I figur V-19 viser de at det ikke finnes noen oppgang i New Zealand heller i nyere tid. Hvor er den globale oppvarmingen?

Drivhuseffekten er noe alle har hørt om. Man har hørt om den så ofte fra alle hold at man er kommet til å tro på den som en kjensgjerning. Den er veldig lettfattelig så alle kan skjønne den - og tro på den: Solen varmer opp Jorden med sine stråler, og den varme Jorden sender infrarøde stråler tilbake mot verdensrommet. Men de fanges av CO2 i atmosfæren og hindres i å unnslippe til verdensrommet. Så Jorden/atmosfæren holder på varmen og temperaturen stiger. Høyere CO2 i atmosfæren forårsaker høyere global middeltemperatur.

Den har karakter av en vandrehistorie; noe som ofte fortelles men aldri bevises. La oss kalle den drivhushypotesen. Alle er enige om at menneskers CO2-utslipp har vokst dramatisk siden den industrielle revolusjon på 1800-tallet. Se kurven Cumulative CO2-emissions. Jeg kan ikke gå god for at disse data stemmer kvantitativt, men at utslippene må ha vokst eksponensielt kan det ikke være noen tvil om, så kvalitativt stemmer de i alle fall. Den globale CO2-konsentrasjon ser man av denne kurven, med samme forbehold. (Kilde). Hvis drivhushypotesen stemmer og det er sant at CO2 driver temperaturen så måtte denne voldsomme økning i CO2 føre til en like voldsom oppgang i temperatur. Men den har altså uteblitt.

Det er likevel noe forhastet å betrakte drivhushypotesen som gjendrevet. 100 år er lang tid for et menneske men meget kort tid i jordisk målestokk. Kan tilfeldighetene ha spilt oss et puss? Jeg bestemte meg for å finne det ut. Det er mulig å få rede på temperaturen og CO2-innholdet i atmosfæren langt tilbake i tid ved å bruke noe som kalles proxies. Den viktigste av alle proxies er iskjerner (ice cores). Man borer seg ned i isbreene på Antarktis og Grønland og haler opp isprøver fra en fjern fortid. Isen inneholder små luftbobler og den gamle luftens sammensetning av isotoper (deuterium) røper temperaturen da den ble fanget. Man kan også bestemme dens CO2-innhold. Jeg fant data som dekker de siste 800 tusen år. Det er et tidsrom med flere istider og mellomistider. Her er kurvene EPICA Dome C Ice Core 800KYr Deuterium Data and Temperature Estimates (blå), Carbon Dioxide Data (rød) hvor CO2 og temperatur er tegnet sammen, CO2 i rødt, temperaturen i blått. Datafilene ligger i pakken og de er lastet ned fra NOAA sin Paleoclimatology Search page.

Det vi ser er at de to kurvene svinger mye i tidens løp og at de i grove trekk følger hverandre. Når de ligger høyt har vi en varm mellomistid, og når de ligger lavt en kald istid. Kan CO2 (oppgang,nedgang) være årsak til temperatur (oppgang,nedgang)? Årsaken må komme før virkningen i tid. De to kurvene følger hverandre nøye i oppgang og ligger da nesten alltid kloss oppå hverandre. Men temperaturen går alltid ned først slik at rødkurven blir liggende godt til høyre for blåkurven. Det er særlig tydelig ved mellomistiden for omlag 400 tusen år siden. Men det er også meget tydelig ved siste mellomistid før vår egen, for omkring 110 tusen år siden: Rødkurven holder seg høyt lenge etter at blåkurven har rast. Så nei, CO2 forårsaker ikke temperatur. Kan det være omvendt? Hvis du ser på oppgangen for 430 tusen og 340 tusen år siden så ser du at CO2 går opp først. Det er ikke mye men det er tydelig. Dessuten går CO2 ned så mye senere enn temperaturen. Fordrøyningen er for stor. Så nei, temperatur forårsaker ikke CO2.

Da er konklusjonen klar: CO2 og temperatur forårsaker ikke hverandre, men de følger hverandre og har en felles årsak som driver dem begge. . Av særlig interesse for oss angående klimatet er: Det finnes ingen drivhuseffekt. Dette er nå bekreftet både av vår studie i nærtid og i fjerntid. Drivhushypotesen må forkastes.

Hvorfor er det så mange nordmenn som tror på klimaløgnen? Fordi alle som er gamle nok har personlig erfaring med at det er blitt varmere de siste 40 år. Skiføret i Nordmarka er blitt dårligere, sesongen kortere, for hvert år. Hva kan forklare det annet enn forandret klima, global oppvarming? Og hvorfor skulle det bli varmere på kloden om ikke for menneskers utslipp av CO2 og andre såkalte klimagasser (drivhusgasser)?

Det er få gjenlevende nordmenn som opplevde Nordmarka på 1930-tallet og årtiene derpå. Men da ble forholdene bedre og bedre. Faktisk var det dem på begynnelsen av 70-tallet som advarte mot en ny istid! De naturlige svingningene holder menneskene for narr. De største svingningene er jo dem som volder istider eller opptining til varmetid mellom istidene. Det begynte ved inngangen til Pleistocen for omlag 2,6 millioner år siden. Mennesker hadde opplagt ingenting med det å gjøre. Vi lever nå i en varm mellomistid, men for ti tusen år siden eller noe mer var hele Skandinavia dekket av en kilometertykk isbre. Jeg har ingen anelse om hva årsaken til dette er, og jeg tror ikke fagfolkene vet det heller. En ledende teori synes å være Milankovitch cycles, men den har problemer.

Hva med svingningen over kortere tidsrom slik som etter siste istid (Holocen)? Ta en titt på temperaturen på Grønland de siste 50 tusen år. Der ser vi at temperaturen svingte mye under istiden også. Det var så varmt som -31.7 grader for 14500 år siden, og så kaldt som -53.6 grader for 29800 år siden. Istiden sluttet for ca 11200 år siden da en varig oppgang begynte som tok oss opp til dagens nivå hvor temperaturen ble liggende. Men det er med grov målestokk betraktet. Svingningen fortsatte etter istidens slutt som man kan se av temperaturen på Grønland de siste 10 tusen år. Der ser vi at det var meget varmt i bronsealderen for 3300 år siden eller 1300 f.Kr.. Da var vegetasjonen i Skandinavia helt anderledes. Halvøya var dekket av løvskoger hvor det i dag nesten bare fins gran. Edelløvtrær tåler ikke kulde, men det gjør granen og andre nåletrær. Fra bronsealderen ble det jevnt kaldere, om enn med store svingninger, frem til den lille istids slutt på begynnelsen av 1800-tallet. Fra da har det blitt markant varmere, men som du ser ligger vi ennå langt under gamle dagers temperaturer. Det er usedvanlig kaldt i våre dager; vi ligger nær bunnen av variasjonsbåndet etter istidens slutt. Selv i middelalderen for tusen år siden var det adskillig varmere enn i dag. Det var takket være dette at våre forfedre kunne kolonisere Island og Grønland og oppdage Amerika.

Hva er årsaken til svingningene etter istidens slutt? Jeg vet ikke, men Ole Henrik Ellestad: Historiske data slår bena under CO2-hypotesen er en meget informativ redegjørelse av en fagmann. Kjell Stordahl: Global temperatur og veksten i CO2-utslipp er også god. Jeg anbefaler videre What on Earth Is Happening to Our Temperature?. Det finnes gode nettsteder med saklig info om klimaspørsmålet og null alarmisme: Klimarealistene, Klimatsans, Klimatupplysningen.

Hva er klimahysteriets politiske formål og følge? At vi må betale skatter, avgifter og bøter for at vi lever, for at vi puster, for at vi bruker energi. Det er umulig å leve uten å produsere CO2. Hver gang du puster ut slipper du ut CO2 i luften. CO2 + H2O er sluttproduktene for all forbrenning av organisk stoff. De er livets begynnelse og livets slutt. Når de grønne plantene lager sukker i fotosyntesen er CO2 + H2O råstoffene og solen gir energi. Når en levende organisme dør brytes den omsider ned til CO2 + H2O. CO2 er den eneste stabile karbonforbindelsen! Ingen organiske stoffer er kjemisk stabile, det er derfor vi dør. Men de grønne plantene gir næring til nytt liv i et fantastisk kretsløp.

Å skattelegge CO2 er det ultimate parasittpåfunn. Hvem tror du står bak? Hvem er de førende parasittene på Jorden? Hvem etterstreber et globalt tyranni i FNs regi? Vi kommer alle til å bli umyndiggjort og underkastet et globalt klimabyråkrati som får EU-byråkratiet til å blekne. En uendelig mengde lover, forordninger, forskrifter, regler, reguleringer. Og et klimapoliti for å håndheve dem. Og høye skatter for å finansiere alt dette. Og bøter og fengsel for alle som misbilliges av makten - klimasyndere og klimakjettere. Den totale rettsløshet. Ikkejødiske bedrifter kommer til å bli drevet konkurs gjennom klimabøter (tenk på Volkswagen-saken). Hele den hvite manns næringsliv kommer til å gå konkurs fordi vi ikke kan konkurrere med jødiske eller kinesiske selskaper når vi må overholde strenge klimaregler som de blåser i. Ingen kan forfølge dem; kun den hvite mann vil bli forfulgt. Se hvordan de allerede har bestemt at våre næringsliv skal være CO2-frie om noen tiår. Det er en dødsdom! Vi kommer ikke til å ha noen teknologi eller industri i fremtiden. Og de mobiliserer våre anelsesløse skolebarn til å streike for klimatet. Det påminner om barnekorstogene i middelalderen. Anført av den sinnssyke lille svenske jenta Greta Thunberg, et blindt redskap i hendene på globalistene. Jødene overtar all eiendom på Jorden slik de så lenge har drømt om, i følge Torah og Talmud. En ny global kommunisme kommer inn bakveien. Under jødisk herredømme liksom i Russland.

Erlend