Verdensterrorismen baner vei for Verdensdespotiet

Bombingen av London 7. juli 2005

Mossad Det er unødvendig å forklare hvorledes vår betraktningsmåte avviker fra gojimenes. Det må slås fast at mennesker med dårlige drifter er tallrikere enn de med gode. Derfor oppnår vi å beherske massene best ved vold og skrekk, ikke ved akademiske drøftelser..... For å sammenfatte vårt system for å holde Europas gojim-regjeringer i sjakk: vi kommer til å vise dem vår styrke ved skrekkforetagender....... Når vi har gjennomført vårt statskupp, kommer vi til å si til folkene: Begivenhetene har vært skrekkelige; alt har vært ille og har medført lidelser. Men se, vi forinter nu årsakene til deres nød: nasjonaliteter, grenser, valuta-forskjeller. (Sions Vises Protokoller)

Vi har sagt det før: Frimureriet og andre jødiske organisasjoner står bak alle attentater, terroranslag, kriger og revolusjoner av storpolitisk betydning de drøyt 200 seneste år. I løpet av denne tid er disse orgene blitt statsbærende i næsten alle land. Det vi opplever i dag er derfor hovedsakelig statsterrorisme mot landets egne innbyggere. Men vi må samtidig hugse på at statene i dagens verden ikke er uavhængige; de er bare forgreninger av den usynlige verdensmakt. Statene er ikke længer nasjonale, og den terror som øves mot de statsløse nasjonene utgår ikke fra noen enkelt stat i et bestemt land; den skjulte organisasjon bak det nye herredømme i verden er global og beskjæftiger mennesker av alle raser, religioner og nasjoner. De som suges opp av frimurerdom og globalisme ribbes imidlertid for sin egenart og tilhørighet og blir isteden jødetilbedere og jøders lydige undersåtter. Ånden er jødisk og likeså herredømmet.

En del av programmet ved Solkorset er å bevise dette ved å utrede historien. Vi håper å vække alle nordiske mennesker til motstand mot regimet og til fælles kamp for vår overlevelse. Under regimet står det ikke til liv; det arbeider planmæssig på vår utryddelse, og forfallet er langt fremskredent. Regimet tar fra oss all makt og all eiendom, og dermed all frihet; gjør oss til træller og proletarer både i ånden og på legemet. Uten makt kan vi ikke sette vår vilje igjennom, ikke sørge for våre livsbehov, værne vårt livsgrundlag. For å kunne reise oss mot regimet må vi først og fremst gjennomskue dets maktsystemer, og siden sette inn alle våre kræfter mot dem. Vi må være modige i vår sannhetssøken og gyve løs uten hensyn til hellige kuer, tabuer og inngrodde dogmer. Jo mer en sak er innhyllet i et avskrekkende skinn av hellighet, desto viktigere å underkaste den grundig undersøkelse.

Mange mennesker rundt om i verden aner i dag at våre samfund og vi er gjenstand for illevarslende forandring. Massevandringen fra den tredje verden til våre hvite land er en ting, nedbrytningen av vår identitet og kultur en annen. Noen frykter mest for sin næring, for livets underhold, eftersom bedriftene mer og mer blir overtatt av den globale storkapital og arbeidsplassene flyttes til Kina og andre steder eller fylles med innvandrere. Andre ser med gru på hvordan naturen forurenses og ødelegges og det globale klima forandrer seg. Andre igjen frykter befolkningseksplosjonen som intet synes å kunne dæmme opp for og som truer med å sprenge all orden og likevekt i verden, med vold og lovløshet, sykdom og farsott til følge. Atter andre ser med voksende uro på at alt i våre samfund oppslukes av det globale pengevælde og blir redskaper for griskhet og maktbegjær, mens sannhet og rett trampes ned. Endelig er mange dypt bekymret over krigene og terroren, som ikke synes å ville ta noen ende og hvor masseødeleggelsesvåpen når som helst vil kunne tas i bruk.

Forresten er atomvåpen allerede i bruk. USA bruker utarmet uran i sine våpen, nu i Irak liksom for noen år siden i Jugoslavia. Det kan høres harmløst ut, men strålingen er stærk nok til å volde skade på arvematerialet slik at mange kvinner i Irak føder monstruøse barn, og mange amerikanske soldater og irakiske sivile er blitt syke. Denne stråling opphører aldri, men varer i milliarder av år. Ei heller er den begrenset til Irak og Jugoslavia; støvskyer fra en ørken fraktes over hele Jordkloden, f.eks. fra Sahara til Nord-Amerika, og fører med seg bakterier og radioaktivitet. Strålingen kommer til å påføre vårt avkom arveskader for all fremtid.

Hva feiler det verden? Hvordan kan kriger føres som ikke har annet formål enn å bringe finansmagnatene enda mer profitt og makt? Verdens folk kan umulig ønske disse kriger, så hvorfor avskaffes de ikke i en verden som antas å være folkestyrt? I den angloamerikanske verden tror mange det kommer av at demokratiet på en eller annen måte er satt ut av spill og erstattet med "fascistisk" diktatur og politistat. Jeg deler ikke dette syn. Det går ikke an å legge skylden for dagens onder på en politisk bevegelse i Italia (eller Tyskland) som led nederlag for 60 år siden. Nasjonalsosialismen er åpenbart uten skyld i det som skjer i dag, siden vi længe har vært uten makt og innflytelse, siden det er våre fiender som har bestemt den politiske kurs, og det en helt annen kurs enn vi ville fulgt. I England og Amerika brukes ordet "fascisme" ofte bare som et skjellsord eller i betydning av voldsherredømme og undertrykkelse, et ekko av forne dagers krigspropaganda som selvgode engelskmænn visst aldri kommer til å ransake. Nei, de kommer nok aldri til å rette søkelyset mot sine egne land, samfund og politiske ideer, eller? Eftersom ondskapen i det angloamerikanske system trer stadig tydeligere frem og marerittet tårner seg opp for oss alle, så kanskje selv disse selvutnævnte verdensmoralister vil komme til å ryste i sine grundvoller og tvinges til å rydde ny jord i ånden?

Seiglivede demokrater og liberalere klynger seg nu fortvilt til de siste rester av en livsløgn - som skibbrudne til et plankebord. Men hvor længe vil man ennu få fred med sin samvittighet ved å piske Hitler for tusende gang? Vil englændere at det engelske folk skal leve, så er det på tide å innse at demokratiet er bankerott. Ikke at noen har sviktet det, men at det har utfoldet seg logisk til ende. Det nytter ikke længer å bruke Islam som syndebukk for terroren som de senere år har hjemsøkt den hvite manns land. Terroren, liksom den frekke og uopphørlige løgn i regimets monopol-media, er et ektefødt barn av demokratiet, som uunngåelig fører til pengevælde og jødevælde. Demokratiet ble opprettet i Europa på 1700-tallet av frimureriet som middel til å underkue folkene, og herskeren var det britisk-jødiske imperium med jødiske bankierer på toppen, efterhvert den beryktede Rothschild-familien. Det er ikke slik som mange innbilder seg, at folkets vilje kan skje og dets vel fremmes ved parlamentarisme, partivesen og almen stemmerett. Likhetstanken som demokratiet bygger på er naturstridig og tvinger folkets organiske liv i oppløsning. Så længe folket holder seg til naturen og følger blodets indre klarsyn, frembringer det stormænn som stiller seg i spissen for folket og rår. Men blir det forgiftet av liberale, jødisk-frimurerske, ideer om alles likhet og like rettigheter, svinner aktelsen og ærbødigheten for sjelsadelen i folket. Da kan ikke længer mænn med edelt sinnelag innta sin rettmæssige plass som folkets førere, men masseprinsippet begunstiger den største demagog og bedrager, den som ved skruppelløse ugjærninger baner seg vei til makt og rikdom.

Sammenlign en stor, klok og edel mann som Vidkun Quisling med en morder og snerrende kjøter som Tony Blair, og du har denne motsetning i et nøtteskall. Desværre har nasjonale kretser i England i liten grad villet utfordre den britisk-jødiske stat og dens satanisme. I århundre har denne stat terrorisert andre folk over hele kloden, og England har en uslåelig rekord i å føre krig. Nu har terroren rammet også det engelske folk. Kan vi dermed gjøre oss håp om at folkelige engelskmænn vil ta uhyret ved hornene og bidra til å redde mennesker av nordisk herkomst fra den undergang vi fornemmer like forut? Hindringen er at alle engelskmænn med penger og posisjon er frimurere og grundig forjødet i ånden. Folket kan ikke gjenvinne sin sunnhet og begynne et nytt liv før det har renset jødeånden omhyggelig ut av sitt sinn. Jeg håper at naken terror, om ikke annet, kan tvinge englænderne til å påbegynne sin renselse. Nasjonaldemokratene i BNP (British National Party) kommer imidlertid ikke til å bidra til dette; de er, liksom nasjonaldemokrater overalt, og demokrater forøvrig, klienter av den usynlige verdensregjering, og skulle de en dag overta roret i England kommer de til å føre den politikk som de usynlige fædre har vedtatt, for annet er umulig. Det er den politikk Tony Blair og hans New Labour fører. Kvitt deg like gjerne med illusjonene straks. Hvis BNP ønsket å avsløre regimet og styrte det til Englands befrielse, hadde det en enestående sjanse efter den 7. juli 2005, men det har, som ventet, avstått fra det.

Vi hører demokrater hævde at terror er fremmed for det moderne, demokratiske Europa og er kommet hit med "fundamentalistiske" muslimer, religiøse fanatikere fra den arabisk-muslimske verden som åndelig sett ennu lever i middelalderen og ikke har forståelse for våre friheter og rettigheter. La meg da minne om at demokratiet, menneskerettighetene, frihet-likhet-brorskap, alt dette som frimurer-krapylet setter så høyt, kunngjorde sin fødsel i Frankrike ved den mest ytterliggående terror. La Grande Terreur. Dette er ikke paradoksalt, det er logisk. Når man setter masseprinsippet over adelsprinsippet og benekter menneskenes ulikhet, den naturlige rangordning mennesker i mellom, da slipper man de nedrigste drifter i mennesket løs, da kommer Fenris-ulven løs og raser frem med overkjæften mot himmelen og underkjæften mot jorden. Demokrati er veien til Ragnarok, til det edle, guddommelige menneskes død. Under den store terror i Frankrike slo man ihjel alt man fant av blodsadel; det var nok å ha fint, blondt hår som vitne om adelig, nordisk byrd for å bli tatt av dage. Det er helt i tråd med demokratiets vesen når masser av lavtstående raser nu hentes hit fra Afrika og Asia for å hjælpe til med å utrydde det som er igjen av edelt blod i Europa.

Enhver som ikke er slave av regimets desinformasjons-kanaler, men tar seg tid til å forske litt på Internett, vil snart komme underfund med at regimets redegjørelse for begivenhetene den 7/7 i London er løgn og forbannet oppspinn fra ende til annen. Denne dag føyer seg inn i rekken av terroranslag som den hemmelige verdensregjering har utsatt den hvite mann for: 2001 i New York og Washington DC, 2002 i Bali, 2004 i Madrid, og 2005 i London. Muslimer har ikke hatt noenting med dette å gjøre; det er jøders og jødelakeiers verk. Hvorfor gjør de dette mot oss? Frimurere og anarkister i det gamle Russland kalte sin terror for "handlingens propaganda". Det er treffende. Terrorens hensikt er ikke å spre frykt og bringe mennesker til å bøye seg for krav - det er i alle fall den uskyldigste form for terror, som vi ikke trenger å hefte oss ved. Nei, terroren i det demokratiske massesamfund er et uunnværlig middel til å styre massene. Den er en form for propaganda og indoktrinering hvis formål er å befæste en viss verdensanskuelse. Intet mindre. For å uttrykke meg mer presist så forlener bombene, drønnet, skrikene, panikken, skrekken, smærten, blodet, likene, ødeleggelsene, kaoset, uvissheten - terror-opplevelsen forlener den vanlige propaganda i lyd, bilde og tekst med støtkraft og overbevisningskraft. Den knuser med ett slag alle innvendinger, all tvil, all selvdreven tenkning; den ydmyker ofrene og tar fra dem den indre styrke til å imøtegå regimets verdensbilde. Efter hvert terroranslag gjør regimets mann utad, en statsminister eller president, et hopp oppover på meningsmålingene og vinner ny tilslutning. Undersåttene har ikke i terroren funnet bevis for noe som får dem til å ændre syn; de fanges på ny i et tankestyrings-program og reagerer oppskriftsmæssig, mens selvstændige tankespor utviskes.

Det mest interessante ved hele hendelsen i London var bussbomben på Tavistock square. Bussen var av ukjent grund blitt omdirigert og kjørte utenom sin normale rute. Ingen annen buss i London ble omdirigert til følge av bombene i undergrunden, som smalt kl 08:50. Alle busser i London er utstyrt med overvåkings-video, og terrorbussen var en dobbeltdekker som hadde 4 kameraer for å dekke hele bussen. Overvåking er en høyt prioritert sak for politiet i London og det er meget om å gjøre for dem at video-kameraene virker. Likevel var alle 4 kameraer på terrorbussen angivelig i ustand! Vi ble derfor snytt for mulige bilder av attentat-mannen. For liksom å oppveie dette tap forestilte regimet oss et øyenvitne (Richard Jones) som påsto at han hadde iakttatt en nervøs "terrorist" rote i sekken sin. Kort før det smalt gikk dette vitne av bussen sammen med ca. 10 andre personer. I avis-rapportene oppgir han ett sted at han gikk av fordi han var plaget av denne ustanselige roting i sekken, et annet at han gikk av fordi han hadde nådd sitt bestemmelsessted. Ingen av disse forklaringer tåler dagslys: En dobbeltdekker er stor nok til at man kan gå et annet sted dersom man føler seg plaget av noen, og siden bussen var omdirigert kunne han umulig ha nådd frem dit han skulle. Hans beskrivelse av bombemannens utseende, klær og sekk stemmer slett ikke med bildene vi har av ham. Men den avgjørende feil: Jones hævder å ha sittet på nedre dekk; bomben gikk imidlertid av på øvre dekk.

Hvorfor har vi ikke vitneutsagn fra de andre som gikk av samtidig med ham? Men han er ikke det eneste mærkelige vitne som lyver. Bomben sprang kl 09:47. Buss-sjåføren (George Paradakis) fortæller at da han kom til seg selv og fant ut at han var uskadet, begynte han å hjælpe til med å bære sårede ut av bussen. Dette holdt han på med så længe han orket. Siden begynte han å gå til fots vestover i byen, selv om han bor i nord-London, og nådde et sykehus i Acton kl 10:50, som ligger 7 engelske mil (11,3 km) unna Tavistock square. Hvis han hjalp til i omlag 10 minutter så har han tilbakelagt over 11 km på 50 minutter! Forøvrig stemmer sjåførens beretning aldeles ikke overens med Jones'. Sjåføren påstår at han stanset for å spørre om veien til Marble Arch; Jones påstår at han stanset for å slippe folk av og at bussen hadde begynt å kjøre igjen da det smalt. At en buss-sjåfør i London skulle behøve å stanse og spørre utenforstående om veien virker latterlig; han har løpende radiosamband med sentralen som kan gi ham alle opplysninger når han en sjelden gang trenger det.

falskt CCTV-bilde To vitner og begge lyver. Vi har et tredje vitneutsagn som er enda mer bemærkelsesværdig. Ett av vitnene til buss-eksplosjonen så at folk løp inn i en bygning på plassen, tilsynelatende i frykt for flere bomber, og han fulgte efter dem for å komme seg i sikkerhet, men ble beordret av en sikkerhetsvakt til å "komme seg ut". De andre må altså ha hatt gyldig adgang der og blitt gjenkjent av vakten. Det er nærliggende å mistenke en sammenhæng mellom de personer som gikk av bussen sammen med vitnet kort før smellet, og disse som søkte tilflukt i bygningen. Var det de samme personer og var de innblandet i terrordådet? Regimet påstår at bombemannen var Hasib Hussain, en 18 år gammel mann fra Leeds og av pakistansk opprinnelse. Men legg mærke til at det ikke finnes noen filmsnutt som viser at Hussain er tilstede i bussen, og ei heller noe troværdig vitne som kan bekræfte hans nærvær. Vi kan heller ikke gå ut fra at bomben ble bragt ombord av en passasjer i en veske e.l.. Våre tanker går til de ikke-eksisterende arabiske terroristene ombord på kaprede fly 11. september 2001. Hva med de anklagede mænn som angivelig bombet undergrundsbanen ("the tube")? De er Shehzad Tanweer (22) fra Leeds, Mohammed Sadique Khan (30) fra Dewsbury nær Leeds, og Germaine Lindsay fra Aylesbury, hvorav de 2 første har pakistansk bakgrund mens Lindsay kommer fra Jamaica. Denne gjengen på 4 skal i følge regimet ha tatt toget fra Luton til London denne morgen for å begå terrordådene. Leseren må nu holde klart for seg at det offentlige transportnett i England er ekstremt nøye overvåket. Det finnes knapt en kvadrat-centimeter i dette nett av buss, tog og T-bane som ikke er dekket av et video-kamera, og mange er dekket av flere. En mann som reiser i dette nett vil i løpet av en dag bli oppfanget av flere hundre kameraer. Når de 4 tok toget fra Luton til London og siden reiste med T-banen i London må de ha blitt filmet flere titalls ganger. Politiet burde altså kunne legge frem minst 20 bilder av dem fra forskjellige steder langs reiseruten. Men kun ett eneste dårlig bilde på avstand er blitt fremlagt, og det er blitt avslørt som falskneri, et produkt av moderne bildebehandling med klipping og liming osv.. Du har det her til venstre: Bildetrikseren har slurvet og nederste stang i rekkverket er kommet foran Khans venstre arm.

Det finnes ikke ett eneste vitne som så de 4 på toget eller T-banen! Hva skal dette bety? De 4 anklagede er ganske sikkert døde, så hvis de ikke begikk ugjærningene må de ha blitt myrdet av de virkelige gjærningsmænn. Er det ikke hevet over tvil om at de virkelig aktet seg til London denne dag og hadde kjøpt tur-retur-billetter fra Luton? At de også kjøpte parkerings-billett i Luton? De regnet åpenbart med å overleve turen. De som gjennomførte anslaget må ha planlagt det lang tid i forvei og fastsatt dato og klokkeslett. De ønsket å få det til å se ut som "muslimsk terror", og som alltid foretrekker man selvmordsbombing, for det er beleilig at de utvalgte muslimer som ufrivillig spiller rollen som terrorister ikke overlever til å bedyre sin uskyld. Der er intet påfallende ved disse 4 unge mænn; de synes å være plukket ut tilfældig. Hussain skulle begynne på universitetet i september og hadde gått med på et arrangert ekteskap med en ung kvinne fra Pakistan. Tanweer utmærket seg som idrettsutøver og studerte idrett ved universitetet. Khan var gift og hadde en liten datter; kona er gravid med deres annet barn; han arbeidet som lærer for funksjonshemmede barn. Ingen av de 4 var særlig religiøse eller opptatt av politikk. Selv om de hadde villet begå terror, hvorfor skulle de begå selvmord? Helt unødvendig.

Hvordan ble de plukket ut som syndebukker og rolleinnehavere? Noen har foreslått at de ble værvet til å delta i en harmløs øvelse og ikke ante hva de gikk til. Men hvorfor skulle noen værve akkurat dem; ble de valgt ut på måfå? De som står bak måtte frykte at de skulle fortælle familie og venner om hva de skulle være med på. De kjørte bil fra Leeds til Luton denne morgen og skulle med toget til London. De var sikkert aldri på togene som ble bombet. Som bedratte rollespillere måtte regimet frykte at de overlevde detonasjonene længe nok til å røpe hemmeligheten. Hvis det ga dem sekker og sa at de inneholdt leketøysbomber, så måtte det frykte at de undersøkte innholdet. Det måtte også frykte at de rett og slett sviktet i rollen og uteble eller brøt. Jeg gjetter derfor på at de ble arrestert og siden myrdet ett ellet annet sted på reiseveien, sannsynligvis allerede før de nådde Luton. Siden ble de sprengt i filler og restene av dem plantet i togvrakene sammen med deres ID-kort. En hel time efter smellene meldte regimet at saken gjaldt et uhell i kraftnettet, så det hadde god tid til å rydde og pynte.

Jeg har ennu ikke nådd frem til hva som er så umåtelig interessant ved udådet på Tavistock square. Jeg tror leseren vil forstå det bedre efter at vi har drøftet andre tildragelser den dagen. Vi har ett meget viktig vitne til bombingen av togene: Bruce Lait. Han satt på toget ved Liverpool Street. Han hugser menneskene i vognen meget nøye. Han og hans ledsagerinne satt nærmest bomben, men var de eneste som ikke ble alvorlig skadet. Han så ingen bombemann og ingen sekk eller veske. Efter smellet la han mærke til at metallet var skjøvet oppover, som om bomben var plassert under vognen. Akkurat samme opplegg som i Madrid: Ingen bombemænn; bombene fæstet til vognenes understell mens de sto parkert for natten, hvor bare sikkerhetsklarerte personer med gyldig ærend har adgang. Ikke muslimer! Det er umulig å fæste en bombe under en vogn mens toget er i trafikk.

Alle 3 bombene på togene sprang omtrent samtidig kl 08:50. Finnes det noe tegn til forvarsel? Her er 2 vitneutsagn som passer perfekt sammen og beviser at London-politiet visste at noe kom til å skje. Visste de dermed at terror var nært forestående? Ikke nødvendigvis, som vi skal se senere. Vitneutsagn 1: I catch the Piccadilly line at 7.15am each morning from Southgate to reach my work in Kensington by 8.00. Normally, all seats are taken by Finsbury Park and carriages are packed by Kings Cross. However, yesterday my tube journey was eerily quiet. For the first time ever there were spare seats in my carriage all the way through zone 1. It was noticeable enough for me to wonder what on earth was going on. This was at 7.45 - over an hour before attacks began. Vitneutsagn 2: I was due to pick a work collegue up from balham at 7:15am, but when i got there i was greeted with Tube emergency vans, police and and hoards of people being turned away from a closed station. All very strange they must have known something was going to happan, the surely had a tip off. As i drove along the road, (which also follows the tubes) they were all shut and hundreds of people were queing for buses. when i reached Oval, which was open there were two armed policemen in a road next to the station, which for a quiet area like that is extremly rare. the northen line was shut from morden to stockwell. They blatently knew something was going down...

Dette er langt i fra alt. Den 7. juni, altså nøyaktig 1 måned før anslaget, nedgraderte MI5 terror-beredskapen for London fra “severe general” (næst høyest) til den lavere graden “substantial”. Dette til tross for at G8-toppmøtet mellom verdens ledende kapitalist-land skulle finne sted nettopp i de dager da anslaget rammet! Men ikke i London, vel å mærke; i Skottland, hvor sikkerhets-foranstaltningene overgikk alt hva man før har sett. Dette viser at regimet ikke ønsker å forhindre terror, bare å sørge for at den ikke rammer regimet selv. Ikke nok med det, men det legger rett og slett til rette for den ved å senke skjoldet og snu ryggen til. Værsågod, bare slå til! Terroristene var også innbudne til toppmøtet, som en uunnværlig del av propaganda-apparatet. Kun alminnelige mennesker omkom i aksjonene, men regimet fremstiller dem som et anslag mot globalismen og verdens herrer. Ved å stille opp terroren, et uomtvistelig onde, som sin motpol oppnår regimet å bli ansett for det gode. Da blir det næsten overflødig å rettfærdiggjøre beslutningene man fattet og planene man enedes om på toppmøtet. Syndebukkene er også utvalgt for å få regimets videre krigsplaner til å fremtre i et lys av rettmæssighet. Kort før hadde det lekket ut at Storbritannia planla å trekke seg ut av Irak; det vil ikke komme som noen overraskelse om disse planene nu blir lagt på is, begrundet med "krigen mot terror".

Som vanlig legger man skylden på al-Qaida og Osama bin Laden. Ethvert despoti trenger en mæktig og farlig fiende for å få undertrykkelsen og forfølgelsen til å fremstå som nødvendig, og har det ingen så lager det seg en. al-Qaida er en dunkel entitet. Eksisterer den i det hele tatt? Eller er den bare et spøkelse som er manet frem for å skremme folk i den hvite manns land og narre oss til å gi avkall på våre dyrebare rettigheter? Hvis al-Qaida eksisterer så må den være en av regimets armer og utførende organer, kanskje et fællesprosjekt mellom Mossad, CIA og MI6? Liksom for "9/11" (11.9.2001) står det klart at høyfinansen, verdens finansfyrster, kjente til anslaget mot London på forhånd, så London-prosjektet må i alle fall være underlagt dem. Bare 2 dager før angrepet besluttet jøden Alan Greenspan (Federal Reserve) å pumpe nærmere 40 milliarder dollar inn i finansmarkeder. Det er vanskelig å forklare dette som annet enn et forebyggende tiltak mot panikk og kursras på børsene. Hvis Greenspan og de andre finansjødene fikk nyss om et forestående terroranslag og ikke var innblandet og ikke kunne profitere på det, så ville de jo ha varslet offentligheten og forhindret det. Men de kan alltid profitere på den og er alltid tjent med den, for de er verdens hemmelige herrer og den drivende kraft bak terroren. Det er blitt omhyggelig fortiet i massemedia, men pundet falt 6% på 10 dager før angrepet. Det fortsatte å falle efterpå, og noen "tjente" som vanlig, liksom ved 9/11, svimlende summer på andres ulykke. Mens mangt et hjem mottok budskapet om sin kjæres død, smalt Champagne-korkene på børsen. Også dette hører til demokratiets vesen.

Det er ganske utenkelig at de hemmelige britiske tjenester skulle ha vært uvitende om et sofistikert angrep som dette med høyteknologiske bomber. For å få tak i slike bomber, frakte dem til London og plassere dem under vogner på T-banetogene, omgå alle sikkerhetssystemer, krævdes et stort oppbud av agenter med masse penger, gode forbindelser og ekspertise på tekniske ting såvel som på planlegning, organisasjon og gjennomføring av store operasjoner. Den som har en anelse om hva slikt kræver innser hvor tåpelig det er å mistenke noen helt alminnelige unge pakistanske mænn. "The usual suspects" var derimot tilstede som vanlig, som skadefro tilskuere der "heldigvis såvidt unnslapp" og kanskje som øverste befal: Benjamin Netanyahu, forhenværende Israelsk statsminister og nuværende finansminister, skulle angivelig tale til en forsamling på et hotell like over Liverpool Street Station hvor en av bombene sprang, om å investere i Israel. Det ironiske er at mens Netanyahu uteble, fikk de svar fra undergrunden om avkastningen! Hvorfor uteble han? Han var blitt advart, hævdes det, om at et terrordåd ville inntreffe. Først meldte Associated Press (AP) og israelsk radio at han var blitt advart av Scotland Yard via den israelske ambassade før første bombe sprang, og dette ble bekræftet av ambassaden. Men snart ændret Israel forklaring og begynte å påstå at de ble advart efter, skjønt ingen offisielt visste hva som var i gjære før en time efterpå. Både Israel og Scotland Yard insisterer nu på at de ikke visste noenting på forhånd! Omkring en time efter første melding, begynte AP å ændre sin beretning og hævde at Netanyahu mottok advarselen efter første smell. Ingen forklaring på hvordan første melding kunne bli gal på et så viktig punkt.

I et intervju med den tyske avisen "Bild am Sonntag" av 10.7 bekræftet imidlertid Mossad den opprinnelige kunngjøringen: Mossad-kontoret i London ble advart 6 minutter før første smell - om at det var terror på gang. Og Mossad underrettet ingen andre! Akkurat som i New York, 11.9.2001. Det er lite sannsynlig at advarselen kom fra Scotland Yard - hvorfor skulle ikke SY i så fall ha varslet publikum? Nei, dette med Netanyahus opptreden i et finansmøte som ble avlyst grundet terror-alarm minutter før (eller efter) første smell, høres ut som en oppspunnet dekkhistorie der skal bortforklare hans nærvær i London på dette mistenkelige tidspunkt. Hva gjorde han egentlig der? Ledet han operasjonen og ga ordre til Mossad?

Netanyahus var ikke det eneste oppsiktsvækkende nærvær i London den 7/7. New Yorks forhenværende borgermester, Rudolph Giuliani, var også tilstede. Hva som er så påfallende ved det? Han spilte en sentral rolle under angrepene på World Trade Center den 11/9/2001. Faktisk satt han i bygning 7 (kommando-sentralen?) og deltok, efter eget vitnemål, i en terror-øvelse med FEMA. På selveste dagen da de store angrep fant sted øvet de seg på terror i WTC! Og det er ikke alt - samtidig simulerte NORAD (North American Aerospace Defense Command) 20 kaprede fly, og ga dermed dekning til de 4 som utførte terrordådet! Genialt, ikke sant? NORAD har ingen unnskyldning for ikke å stanse kaprede fly - unntatt når de øver seg og kan late som om de trodde det bare var en lek. Vi kan altså forutse at terrordåd av en viss kaliber, regimets terror, alltid kommer til å skje samtidig med øvelser og på samme sted. Den 7/7 i London befant Giuliani seg bare et halvt kvartal unna åstedet for første detonasjon! Hans sekretær vil ikke opplyse om hva han hadde i London å gjøre utover at det dreiet seg om "forretninger". Det private sikkerhetsselskapet som hadde ansvaret for terror-øvelsene i London forut for 7/7 hadde forbindelser til Giuliani.

Jeg antyder ikke med dette at Mossad og CIA var alene om ugjærningen. Den britiske regjering er flere ganger tidligere blitt grepet i å bombe London og legge skylden på IRA. Den hadde til og med en av sine egne MI5-agenter på bombelaget "Omagh". Min hypotese er at London-aksjonen var et samarbeid mellom USA, Storbritannia og Israel, den onde akse i dagens verden. Men først og fremst er dette global frimurer-terror, verdensregjeringens terror. Det finnes ikke rom for hjemmelaget terror i en slik målestokk. Terroristene og den sivilisasjon de angriper er nær på uadskillelige, smelter sammen til ett. Har du hørt om ICTS? ICTS Europe er et israelsk sikkerhetsselskap med hovedkvarter i Nederland. Huntleigh er et datterselskap av ICTS som hadde hånd om sikkerheten på alle 9/11-flyplassene i Amerika. ICTS sørget også sikkerheten på jærnbanestasjonen i Madrid. Fortress GB, som holder til på Tavistock square, utvikler smartkort-teknologi for ICTS Europe, og London Underground er kunde hos dem! Alt hænger sammen. Vi begynner å nærme oss Tavistock igjen, men er ikke riktig fremme. Visste du forresten at sjefen for transportvesenet i London, Robert Kiley, tidligere hadde en høy stilling i CIA og er medlem av CFR (Council on Foreign Relations)?

Jeg nævnte terror-øvelsen i New York den 11/9 og at samme opplegg måtte forventes i all storterror. Vel, hva tror du foregikk i London den 7/7? Riktig gjettet. ITV News intervjuet Peter Power, adm. dir. i Visor Consultants som tidligere arbeidet med anti-terrorisme i Scotland Yard. Et utdrag fra intervjuet: POWER: And the most peculiar thing was it was we based on a scenario of simultaneous attacks on a underground and mainline station. So we had to suddenly switch an exercise from fictional to real. INTERVIEWER: Just to get this right, you were actually working today on an exercise that envisioned virtually this scenario? POWER: Almost precisely. I was up to 2 o'clock this morning, because it's our job, my own company.... Tusen mann deltok i øvelsen. Skjønner du nu hva jeg mener når jeg sier at politiet som stengte T-banestasjoner i London den morgenen, før angrepene, ikke nødvendigvis visste at terror var på trappene? Kanskje deltok de i øvelsen eller voktet den. Det er det geniale ved et slikt sammenfall: ingen kan si for sikkert hvem som er med på øvelsen og hvem som driver virkelig terror og hvem som gjør både og. En ting er sikker: Den som bestilte øvelsen står også bak terroren. En øvelse gir kamuflasje for alle slags unormale foreteelser. Videokameraene ombord på Tavistock-bussen virket ikke. En av buss-selskapets ansatte kunne tipse om årsaken: Den som sist kom for å inspisere kameraene på buss-depotet var ingen vanlig konsulent og brukte 20 timer på en jobb som normalt tar noen timer. Kanskje saboterte han ikke bare kameraene, men installerte også bomben?

Blair avviste bestemt forslaget om en gransknings-kommisjon, slik også Bush gjorde efter 11/9. De vil åpenbart ikke at sannheten skal komme frem. Efter 7/7 liksom efter 11/9 ble de skyldige straks utpekt: al-Qaida, islamske fundamentalister. Har ikke disse terroristene baser i Iran og beskyttes av teokratiet der?! "Handlingens propaganda" forbereder en kommende krig mot Iran og kanskje mot Syria, hvor det er stor fare for at atomvåpen vil tas i bruk. I USA øves det i disse dager på atomkrig (atomterror) - en øvelse fant sted fra 15. til 19. august i Charleston.

På selve dagen da angrepene fant sted, den 7/7, publiserte Jerusalem Post et intervju med forhenværende Mossad-sjef Efraim Halevy som gir oss viktige ledetråder og sier svært mye til den som vet å lytte og har forkunnskapene. Mens London-politiet såvidt hadde begynt å efterforske udådene og ennu ikke kunne vite noenting om dem, visste Halevy tydeligvis alt og roste operasjonen opp i skyene. The multiple, simultaneous explosions that took place today on the London transportation system were the work of perpetrators who had an operational capacity of considerable scope, begynte Halevy. There was careful planning, intelligence gathering, and a sophisticated choice of timing as well as near-perfect execution. Det er ikke hverdagskost at en Mossad-sjef bruker slike uforbeholdne lovord om muslimsk terror! Eller var den ikke muslimsk, Halevy? Han kan ikke dy seg for å sende nok et kryptisk budskap til sine forståelsesfulle jødiske lyttere, som noen av oss andre også vet å tyde: Ett av målområdene (Tavistock square) ligger bare et stenkast unna 77 Great Russell Street, verdenssionismens første hovedkvarter, hvor Chaim Weizmann ledet forhandlingene som munnet ut i Balfour-erklæringen.

Den overtroiske satanisme, den magiske materialisme, kan aldri avholde seg fra å legge igjen sitt visittkort i form av kabbalistisk tallmagi, og allerede dette bør vække vår stærkeste mistanke om at judeomurokratiet (jøder og frimurere) står bak. Vi brettet dette ut i skriftrekken om opptakten til første verdenskrig. Vi oppfordrer leserne til å prøve å oppdage tallmagiske tegn i alle storpolitiske begivenheter. Nettopp hørte vi Halevy minnes 77 Great Russell Street og dens symbolske betydning. Er det bare en tilfældighet at terroren brøt løs den 7/7 innen et stenkast fra 77 Great Russell Street? Legg så mærke til datoen 7/7/2005: 2+0+0+5=7, altså har vi 777. At angrepene på New York, Madrid og London er begått av samme makt får vi en klar indikasjon på hvis vi begynner å regne litt: det er f.eks. 911 dager mellom "9/11" (11. sep 2001) og bombingen av togene i Madrid. Den som leter finner mange andre "magiske" tall-sammenhænger som neppe kan skyldes tilfældigheter.

Nu er vi modne for å se nærmere på Tavistock. 3 undergrundstog og 1 buss (dobbeltdekker) ble bombet. Finner du ikke det litt snodig? Hvorfor ikke alle 4 i undergrunden? Hvorfor bry seg med å plante en eneste bombe i en buss? Å angripe mål av vidt forskjellig type kompliserer operasjonen og øker risikoen for at noe går galt. Skulle man først angripe busser også, så ville man vel plante en rekke bomber og ikke bare en? Forklaringen? Buss-bombingen hadde et annet formål enn tog-bombingen. Det går ingen tog på Tavistock square. Det var der mennesker måtte ofres og blod spilles. For å forstå hvorfor må vi se nærmere på stedet. Bussen stanset og bomben sprang like utenfor Tavistock House. Den som holder til der i dag er - Fortress GB! (se ovenfor). Dette hus ligger til høyre for en "blå dør". Denne (med adressen 1 Tavistock square) førte før i tiden inn til Tavistock-klinikken. 13 mennesker omkom i buss-eksplosjonen og deres blod ble sprøytet utover den blå døren. Begynner det å dæmre for deg hvorfor Halevy's henvisning til sionismen og Balfour-erklæringen er så viktig i denne forbindelse? Sionistenes erklærte mål var å føre jødene ut av "fangenskapet" i Europa og tilbake til det forjettede land. I 2. Mosebok leser vi at Jehova lovet israelittene å gjøre dem frie og føre dem ut av Egypt til det forjettede land. Han sa at han skulle dræpe alle førstefødte i Egypt, men israelittene skulle sette et mærke av lammeblod på sine dørstokker, og jeg vil se blodet, og jeg vil gå dere forbi (2. Mos. 12:13). Jødisk påske (Pesah) feires til minne om dette. Satanisme, med menneskeofring og blodige ritualer, har vært jødenes "religion" fra tidenes morgen og er det ennu.

Men Tavistock-klinikken: Den ble grundlagt i 1920 på Tavistock Square, angivelig for å forske i og behandle trauma som bombesjokk(!) som man hadde erfaring med fra verdenskrigen. I virkeligheten var formålet meget mer ærgjerrig: psykologisk krigføring og å beherske massene ved tankestyring og påvirkning. En "flyktning" fra Tyskland, jøden Kurt Lewin, ble direktør i Tavistock i 1932. I 1933 dro han videre til USA og opprettet "Harvard Psychology Clinic", hvis hovedsyssel var psykologisk krigføring mot NS-Tyskland og påvirkning av massene i Amerika med sikte på krig. I 1938 inngikk Roosevelt en hemmelig avtale med Churchill om hjælp til å opprette OSS (senere kalt CIA), og britiske SOE-SIS skolerte amerikanere efter retningslinjer trukket opp av Tavistock. CIA har siden vært en av de fremste utøvere av Tavistocks teorier om psykokrig og om å gripe makten over menneskesinnet og beherske massene. Terrorbombingen av Tyskland under krigen hadde delvis til hensikt å knekke tyskernes indre motstandskraft, og virkningen på sivilbefolkningens holdninger og adfærd ble nøye iakttatt og analysert av Tavistock. I 1946 ble klinikken oppgradert til Tavistock-instituttet, "the Tavistock Institute of Human Relations" som det først ble kalt.

Efter krigen har instituttet fokusert på styring av sivil adfærd og nedbrytning av naturlige holdninger til rase og kjønn - med betydelig fremgang, for mange mennesker betrakter i dag raseskjande og homoseksuell perversjon som normalt og likeberettiget. Psykokrigen føres videre mot den hvite mann og våre familier, våre normer, vår nasjonalfølelse, selvsikkerhet og ære. Et viktig middel til å påvirke adfærd har i efterkrigstiden vært bruken av droger. Et sveitsisk drogfirma, eid av den jødiske bankier Warburg av London, utviklet LSD, og Roosevelts rådgiver, James Paul Warburg, stiftet "Institute for Policy Studies" for å fremme dens bruk. Også i Norge ble det eksperimentert med LSD på tyskerbarn og psykiatriske pasienter og andre utsatte grupper. Tavistock bidro vesentlig til dannelsen av hippie-bevegelsen og opprørs-bevegelsen på 1960-tallet, utskeielsene med "sex, drugs and rock'n roll", et produkt av mange års psykokrig mot vår ungdom.

Tavistock er i dag et enormt konglomerat, med et budsjett på $6 milliarder, 10 store institusjoner under seg med 400 datterselskaper og 3000 forskningsgrupper. Fælles for dem alle er bestrebelsene på å hjærnevaske, programmere og fjærnstyre massene i demokratiske massesamfunn. Terrorismen, ledsaget av massemedias desinformasjon og skremselspropaganda, er blitt et fremtredende middel til å vinne oppslutning om krig og samtykke i undertrykkelse av regimekritiske røster. Efter 7/7 begynte et hardkjør mot alle frie ånder som motsetter seg det gryende verdensdespoti. Desværre virker regimets maktteknikk: Massene tror det er "nazister" og "muslimske fundamentalister" som er problemene i dagens verden, og spørsmålet er bare hvor langt man skal gå i å berøve oss våre rettigheter. Det svarteste svik i dette leie kommer fra de "nasjonalister" og "patrioter" som tier om jødeproblemet og således hjælper regimet til å føre vårt folk bak lyset i dets nød. Alt det onde trenger for å seire er at mennesker av god vilje gjør ingenting. Botemiddelet mot verdens sykdom er like enkelt som det er edelt, når det bare omfavnes fullt og helt og ikke stykkevis og delt: sannheten.

Waldemar