Je ne suis pas Charlie

Je suis un esprit libre qui cherche la vérité sur la terreur et la tyrannie

Den første fare etter et attentat som det mot Charlie Hebdo i Paris 7. januar 2015 er å bli manipulert og ført på villspor. De som står bak vil at vi skal beskjeftige oss med alt annet enn det som kan lede oss til å erkjenne sannheten om det som skjedde. Attentater og terror pleide å være noe uhørt og enestående, men de siste tyve årene er de blitt rene rutinen og forekommer stadig hyppigere. Terroren synes å ha blitt en integrert del av det politiske systemet vi lever i, den nye verdensorden eller det nye verdenskaos. Les for all del hva vi har skrevet om dette før, særlig En tredje Verdenskrig for Juda?, Svart September - på vei mot oppklaring?, Verdensterrorismen baner vei for Verdensdespotiet og Anders Behring Breivik og terroren i Oslo og på Utøya.

Man kommer aldri helt til bunns i slike saker, men den erfaring man etterhvert bygger opp hjelper oss til å stille de riktige spørsmålene, danne fruktbare hypoteser og utvikle plausible scenarier. Slik kan man nyttiggjøre seg den informasjon man får tak i på beste måte. Sions Vises Protokoller har vært et fabelaktig redskap for å forstå historiens forløp i det 20. århundre, og det fortsetter inn i det 21. Protokollene er ingen politisk facit, men de hjelper en til å se mulige sammenhenger som man siden kan prøve mot strømmen av begivenheter. Hva sier de om terror? La oss trekke frem noen påfallende steder:

Vår stat, der går den fredelige erobrings vei, vil se sig tjent med å erstatte krigens redsler med mindre påfallende, men langt virksommere henrettelser, nødvendige for å opprettholde terroren som middel til blind lydighet. (protokoll 1, punkt 26)

Vi er ubegrenset ærgjerrige, brennende griske, ubønnhørlig hevngjerrige, og dypt hatefulle. Fra oss utgår en altslukende terror. (protokoll 9, punkt 5)

For å sammenfatte vårt system for å undertvinge Europas gojim-regjeringer i en setning: Vi skal vise hver av dem vår makt ved attentater, det vil si ved terror, og skulle alle reise sig mot oss skal vi svare med amerikanske, kinesiske eller japanske kanoner. (protokoll 7, punkt 6)

Her har vi allerede en mulig forklaringsramme for de seneste hendelser i Paris: Terroren er et middel til blind lydighet; verdens skjulte makthavere er besatt av hat og hevn; terroren er en maktdemonstrasjon overfor gojim-undersåttene i Europas regjeringer.

Frankrike har to ganger den seneste tid vist tegn til ulydighet og frafall: Den 2. desember i fjor (2014) vedtok det franske parlament en resolusjon som anmoder Frankrike om å anerkjenne en palestinsk stat. Bare en uke før attentatet meddelte Israel Frankrike at de var "dypt skuffede" over Frankrikes stemmegivning for en FN-resolusjon som ville pålegge Israel innen 2017 å trekke sine styrker tilbake til grensene som gjaldt inntil 1967. Som om ikke det var nok formante president François Hollande i et radio-intervju den 6. januar, dagen før attentatet, EU om å oppheve sanksjonene mot Russland!

Det er klart at jødene, og ikke bare sionistene i Palestina, hatet Frankrike for dette og ville hevne seg. Frankrike trengte en maktdemonstrasjon for å skremme dem til fornyet lydighet. Den hemmelige verdensregjerings agenda fremover er å svekke Russland gjennom sanksjoner og lav oljepris, samtidig som Ukraina bygges ut til et brohode for NATO inn i hjertet på Russland. Videre skal de selvstendige og ulydige statene i den muslimske verden knekkes. Oberst Muammar Gaddafi i Libya og Saddam Hussain i Irak er allerede ryddet av veien. I Egypt hersker nå general al-Sisi som skal være av jødisk avstamning og dertil Mossad-agent, slik at Egypt må regnes som sionistisk-okkupert territorium. Irak, derimot, har en shia-muslimsk regjering som har et nært forhold til Iran. Bashar al-Assad holder fortsatt stand i Syria, hjulpet av Iran og Hezbollah, og verdensregjeringens årelange felttog mot ham med leietropper av pengegriske gangstere og fanatiserte fundamentalister har hittil ikke ført frem. Iran er den eneste trygge bastion av uavhengighet i den muslimske verden. Forøvrig er Malaysia verdt vår oppmerksomhet, en av bare fire stater i det fjerne Østen som ikke anerkjenner Israel, og hvor tidligere statsminister Mahathir Mohamad i 2013 ledet en krigsforbryter-kommisjon som fant Israel skyldig i krigsforbrytelser og grusomheter. Dette har Malaysia fått svi for: I 2014 mistet landet hele tre fly, alle under mystiske omstendigheter: MH370, MH17, og AirAsia 8501.

Jødene unnlater aldri å hevne seg, det ser vi gang på gang. Norge 22/7 2011, Malaysia i fjor, nå Frankrike. Israel skyr ikke engang atomterrorisme som middel til hevn: Bevisene bygger seg opp for at Israel brukte små atombomber for å felle skyskraperne i WTC 9/11, og for at slike ble brukt for å danne flodbølgen som slo inn mot Fukushima i Japan. I tillegg driver jødene (Israel/USA) med dataterrorisme: En årsak til at japanerne ikke klarte å stenge av reaktorene etter ulykken skal ha vært at datamaskinene var infisert av Stuxnet-viruset. Tidligere har dette viruset gjort stor skade på iranske atomanlegg. At Israel angriper Iran er jo ingen hemmelighet og trenger ingen nærmere forklaring. Jeg vil minne om de iranske atomfysikerne som er blitt snikmyrdet av israelske agenter. Men hvorfor ble Japan angrepet? Av to grunner: Japan tilbød seg å anrike uran for Iran, og Japan støttet en uavhengig palestinsk stat. Det er mer enn nok for jødene. Tre ganger er Japan nå blitt angrepet med atombomber av jødene: Manhattan-prosjektet som førte til Hiroshima og Nagasaki var et nesten rent jødisk prosjekt, og nå altså Fukushima. Vi tar selvsagt forbehold for den usikkerhet som alltid finnes i større eller mindre monn. Vi kommer aldri til å få full klarhet om verdensmaktens hemmelige operasjoner. Men at den eksisterer og handler satanisk slik som beskrevet i SVP er det ingen tvil om.

Men, sier du, var ikke attentatet i Paris en muslimsk hevnaksjon for Muhammed-karikaturene i Charlie Hebdo? Det så slik ut, ja, men når jødene aksjonerer skjer det alltid under falskt flagg. Mossad-agentene roper alltid "Allahu Akbar" (Allah er den største) når de slår til, hvis den foretrukne syndebukk for anledningen er islam/muslimer. Men vi kan vri oss ut av manipulasjonen ved å stille det vanlige velgjørende spørsmålet: Cui bono? Hvem gavner det? Ikke bare hvem attentatet gavnet, men også hvem Charlie Hebdos obscøne blasfemiske tegninger gavner. Folk føres på villspor og stiller de gale spørsmålene; de skal utmattes ved å diskutere så flisene fyker om man har rett til å ytre seg blasfemisk og grovt krenkende. Det finnes ingen objektive svar på det; det finnes ingen naturlov som sier at du har rettigheter av noe slag. Ethvert syn på rett og galt er utsprunget av et folks religiøse sjeleliv og gjenspeiler dets karakter. Ved å si sin mening om slike ytringer kan man i beste fall bekjenne denne karakter. Men andre folk og raser vil naturlig nok ha andre syn på saken. Man kan bli tvunget til våpenhvile og kompromiss, men man kommer aldri til enighet. Det er en kjent sak at muslimer ikke tåler avbildninger av profeten Muhammed, langt mindre krenkende pornografiske karikaturer. Inntil for hundre år siden tålte heller ikke europeere blasfemi eller pornografi. Begge deler er en bolsjevistisk jødisk spesialitet (se Jødenes seksualrevolusjon i Norge). Med voksende jødemakt i Europa er vi blitt påtvunget dette søppel og regimet har legalisert det.

La oss derfor foreløpig konstatere at bare et i rase og kultur homogent samfunn kan ha håp om samhug og fred. Det raseblandede flerkulturelle samfunn er en tilstand av permanent kald eller varm borgerkrig. Med jødemakt over våre media og horder av muslimer i landet når vi aldri samdrakt. Da må noen bøye seg for den annens vilje, og det blir alltid vi, for jødene bøyer seg aldri og muslimene bøyer seg aldri. Fremmedinvasjonen av Europa fører til at europeisk kultur erstattes og at vi europeere utryddes. Ta for all del ikke Charlie Hebdo som uttrykk for europeisk kultur; det er et jødeblad. Det fører en marxistisk kamp mot all religion, særlig mot kristendom og islam, og mot alt som er oss dyrt og hellig, mot sannheten og mot edel ånd. Det prøver å trekke alt ned i kloakken. Det er fiendtligsinnet mot alle tentativer til europeisk selvbevarelse. Det står slett ikke opp for ytringsfrihet eller organisasjonsfrihet men har krevd Front National forbudt og alle "politisk ukorrekte" ytringer undertrykket. Et satireblad har jo nærmest plikt til å harselere mot de mektige i samfunnet, men det gjør ikke Charlie Hebdo, det angriper bare de svake og avmektige. Det er et pøbelblad. Det angriper aldri jøder eller frimurere eller høyfinansen eller Israel eller sionismen. Ved minste antydning til ironi mot de mektige får man ubønnhørlig sparken. Det fikk Maurice Sinet erfare i fjor sommer: Alt han gjorde var å kommentere et rykte om at forhenværende president Sarkozy's sønn aktet å konvertere til jødedommen i forbindelse med at han forlovet seg med en rik jødinne. Kommentaren inneholdt et snev av ironi: "Han kommer til å nå langt i livet, den gutten". Det var nok. Det vakte furore i Pariser-sosieteten og snart var hele Frankrike oppslukt av denne "sak" som om det gjaldt nasjonens være eller ikkevære. Komplett motbydelig! Det endte med at Sinet fikk sparken og venter på straffetiltale for "incitament til rasehat"!

Jødenes tyranni over franskmenn er uten grenser. Franskmennene synes å tåle enhver ydmykelse og behandles som hunder av maktjødene. La deg derfor ikke innbille at attentatet har noe med ytringsfrihet å gjøre. Noen ytringsfrihet finnes ikke i Frankrike. Charlie Hebdo er et organ for regimet og sier hva regimet vil. Det kan det selvfølgelig alltid gjøre og har intet med frihet å gjøre. Bladet er et uttrykk for tyranniet i Frankrike. At det også er blitt et organ for terror bør ikke forbause; tyranni og terror går hånd i hånd slik SVP forklarer. Hvis du vil se hva som skjer i Frankrike når man ytrer seg i strid med regimets ønsker kan du lese om forfølgelsen av prof Robert Faurisson, en velkjent holocaust-revisjonist. Også Varg Vikernes, som bor i Frankrike med sin franske kone og barn, fikk føle regimets intoleranse og sin egen rettsløshet på kroppen. Sier man noe "politisk ukorrekt" i Frankrike bryter snart politiet, tungt bevæpnet, ned dørene i hjemmet ditt og behandler deg som en terrorist. I 1990 ble Fabius-Gayssot -loven vedtatt som gjør det straffbart å gjendrive jødisk historieforfalskning. Det er ved hjelp av denne lov, klart i strid med Frankrikes forfatning, Faurisson er blitt kriminalisert og trakassert.

Det er lenge siden jødene grep makten og begynte å herje i Frankrike. Det begynte med frimurer-revolusjonen av 1789, fortsatte med revolusjoner på 1800-tallet, og ble avsluttet med Dreyfus-saken hvor franskmennenes siste skanse, som var hæren, falt. Edmond de Rothschild triumferte! Etter det var Frankrike jødisk (se f.eks. Edouard Drumont: La France Juive som dekker tiden frem til 1886). Hvilke forferdelige forhold som rådet i landet i 1933 skrev vi om i Jødenes Krig, del 2. Denne bør leses for å danne seg et bilde av hvordan det statskriminelle systemet i Frankrike virker. Alt ser ut til å fortsette i samme spor til denne dag. Ingenting er hva det ser ut som; medienes beretninger er systematisk løgn og fordreining. Folkemassene manipuleres og aner ikke hva som foregår. Det var bedrøvelig å se denne million (eller var det to?) i Paris' gater med sine idiotiske "je suis Charlie" -plakater, som synes å ha vært masseprodusert på forhånd for begivenheten. Hva betydde parolen? "Jeg er en dust og vet ingenting"? Eller "jeg er en slave og må finne meg i enhver ydmykelse"? Det kan også ha betydd: "jeg er en forræder og tjener den globale jødemakt". Skriver man "je suis Charlie" på hebraisk er det bare å endre bokstavenes rekkefølge for å få "je suis Israel", hevdes det.

Medarbeiderne i Charlie Hebdo var langt i fra vanlige franskmenn. To av dem som ble skutt der var jøder: Georges Wolinski og Elsa Cayat. Jødinnen Cayat var en stygg kjederøykende psykoanalytiker som skrev om bl.a. holocaust og seksualitet, en levende karikatur av en jødisk kvinne, som ville ha blitt anklaget for antisemittisme om ikke hun hadde vært virkelig. Forøvrig er miljøet gjennomsyret av frimurere. To av de drepte var medlemmer av Le Grand Orient de France (GODF, Stororienten av Frankrike): Michel Renaud var medlem av logen Lux Perpetua i Clermont-Ferrand; Bernard Maris var medlem av logen Roger Leray i Paris. Videre hadde flere av de døde nære pårørende som var frimurere: Tegneren som kalte seg Tignous (Bernard Verlhac) har en forelder som er medlem av GODF, en av de skadede har en far som er medlem av GODF i byen Cholet, og enken til en av de drepte tegnerne er medlem av Grande Loge Féminine de France (GLFF).

Denne liste av jøder og frimurere skulle kanskje få en til å tro at de ikke kan ha noe med attentatet å gjøre. Men så enkelt er det ikke. For å holde sammen og isolere seg fra vertsfolkene trenger jødene jevnlig konflikter med gojim som vedlikeholder hatet og frykten. De trenger å oppfatte oss som voldsmenn og fiender og seg selv som ofre for å opprettholde dobbeltmoralen hvor vi "gojim" er fritt vilt for deres skurkestreker. Hvis ikke vi begår antisemittiske ugjerninger ofte nok så føler jødene seg nødt til å begå dem selv. Derfor ser vi ofte hakekorssmørerier i forbindelse med gravskjending, vold og trusler mot jøder: Jødene gjør dette selv for å fyre opp under hatet, frykten og antigojismen. De trenger noen ofre blant sine en gang i blant. De ønsker selvfølgelig ikke å lide et stort tap, men de er villige til å ofre et fåtall av sine for å høste politisk gevinst som fører dem nærmere sitt endelige mål. Særlig gjelder det når de kan få dratt i gang krig mot en forhatt fiende og påføre ham tap på tusener eller millioner av menneskeliv. Hvis du har fulgt med i media i dagene og ukene etter attentatene kan du ikke ha unngått å legge merke til hvordan jødisk paranoia har haussets opp til absurde nivåer.

Attentatet mot Charlie Hebdo var ikke et tydelig angrep på jødene og kunne ikke brukes til å skrike opp om antisemittisme. Derfor trengte man et supplerende attentat som mer direkte var rettet mot jøder og som kunne markedsføres som ledd i samme aksjon. Så etter Charlie Hebdo -attentatet 7. januar kom gisseldramaet i Kosher-butikken "Hyper Cacher" nær Porte de Vincennes 9. januar. Ethvert logisk tenkende menneske må jo spørre seg hva dette hadde med angrepet på Charlie Hebdo å gjøre som jo skal ha vært motivert av Muhammed-karikaturene. Holdt attentatmennene jødene kollektivt ansvarlige for Charlie Hebdo? Fransk radio (RTL) forteller den fantastiske og utrolige historien at de simpelthen ringte til dette supermarkedet, at gjerningsmannen Amedy Coulibaly tok telefonen(!), og at han siden ikke la ordentlig på slik at forbindelsen ikke ble brutt. Slik kunne radiostasjonen følge og fange konversasjonen mellom ham og gislene. De vil altså ha oss til å tro at Coulibaly gikk inn i dette gisseldramaet på liv og død for å diskutere politikk med gislene! I videoen låter han slett ikke sint eller fanatisk, snarere fjollete som en klovn. Hans argumentasjon er ufokusert og forvirret. Den har ingen brodd mot jødene. Så hva gjør han der i kosher-butikken? François Hollande kalte siden programmessig det som skjedde der “un acte antisémite effroyable” (en forferdelig antisemittisk handling), noe det altså ikke finnes tegn til.

Frimurerne er jødeslaver og den jødiske verdensledelse bruker dem slik de ser seg best tjent med. De har ingen skrupler med å ta livet av dem. Når en "broder" har uttjent og ikke lenger kan gjøre nytte for seg kan de drepe ham på en måte som ligner naturlig død, eller ofre ham i et spill om propaganda, krig og makt. Lydigheten i logen er basert på skrekk, så for at ikke "brødrene" skal slutte å engste seg må de oppfatte at en "broder" i blant blir tatt av dage. Oppfatte det, ane det, mistenke det, frykte det. Frykten knekker personligheten og gjør underdanig og føyelig, en identitetsløs trell blant mange. Da slutter de også å tenke selv, for bare selvbevisste frie mennesker tenker selvstendig og stoler på egen dømmekraft. Frimurer-"broderen" er en kuet, knekket mann.

Så sent som i desember 2014 overtok Rothschild-familien Charlie Hebdo! For å bruke bladet i psykologisk krigføring, massesuggesjon? Ikke før har de overtatt det så skjer det noe dramatisk. Man må jo mistenke at overtagelsen har hatt et bestemt formål. Høyfinansen sysler med global maktpolitikk og mobiliserer krefter som de kan bruke. Den driver ikke satireblader for moro skyld og den beveges aldri av ideelle motiver. Så hva ligger bak, hva er planen?

Ett av de store bedragene ved terrorhandlingen i Paris er den foregivne motsetning mellom islamister som gjerningsmenn og den jødiske verdensmakt som anstifter. Men finansherrene benytter seg alltid av utførende organer som ikke reklamerer for makten som står bak. De kan skjule seg bak enhver aktør, også uten at denne selv er klar over det. Folk blir brukt, styrt, manipulert uten å innse det, uten at de skjønner hvordan. Når det gjelder islamismen, fundamentalismen, så har jihad-krigerne vært finansiert, trent, organisert, informert og bevæpnet av CIA siden Sovjets innmarsj i Afghanistan i 1979 om ikke før. Mujahedin mente vel å slåss for sitt folks frihet og for Allah, men den som tjente på deres kamp var USA; Sovjets tilbaketrekning førte ikke til frihet for afghanerne. Siden har USA, Israel, Storbritannia og Frankrike brukt islamistene som verktøy flere andre steder på Jorden: Tsjetsjenia, Bosnia, Kosovo, Libya, Irak, Syria for å ta noen eksempler. Spørsmålet er om det overhodet finnes en terroristisk islamisme som ikke er agent for disse vestlige etterretningsorganisasjonene. Ingen har, såvidt jeg vet, anklaget Hamas eller Hezbollah for å stå bak terrorhandlinger i Vesten. Jeg tror heller ikke noen av de muslimske statene som Vesten regner som sine fiender - Libya, Syria, Irak, Iran - har fremmet terror.

La oss derfor kaste et blikk på al-Qaida, al-Nusrah og ISIS/ISIL/Daesh. Det var Zbigniew Brzezinski, mens han ledet NSA (National Security Agency), som utdannet Osama bin Laden til amerikansk etterretningsoffiser og bygget ut nettverket al-Qaida. Det har siden 9/11 i 2001 spilt rollen som den store styggen, de fanatiske islamistene og terroristene, de som hater amerikansk frihet og demokrati, USAs store fiende konstruert for å legitimere "krigen mot terror" og forvandle USA fra et land med uavhendelige borgerrettigheter til en politistat og et militærdiktatur med total overvåking, fengsling av dissidenter, inkvisisjon og tortur. Det har ikke bare rammet muslimer men også andre "ekstremister" som hvite nasjonalister og separatister. al-Qaida -fronten i Syria kalles al-Nusrah og er en av de to store gruppene i opprøret mot Bashar al-Assads sekulære regjering. Det finnes rikelig med informasjon som belegger at disse jihadistene på alle måter støttes av Saudi-Arabia, Tyrkia, Israel, Storbritannia og USA. Den andre store gruppen, som nå har overtatt al-Qaidas rolle som den terroristiske erkefiende, er ISIS, den Islamske Staten i Irak og Syria (eller Levanten). Både Netanyahu og IDFs (Israeli Defence Forces) overkommando har medgitt at Israel støtter jihadistene i Syria. Ironisk nok er det nettopp hjemvendte frivillige jihadister fra borgerkrigen i Syria med fransk statsborgerskap som anklages for terroren i Frankrike. I Frankrike bistår Israel Frankrike med kontraterrorisme! Jødene spiller altså på begge sider av konflikten.

ISIS er langt i fra noen militant salafistisk grasrot-bevegelse. I bakgrunnen skimter vi de vanlige mistenkte CIA, MI6 og Mossad, såvel som tyrkisk, saudiarabisk og pakistansk etterretning/hemmelige tjenester. Edward Snowden, forhenværende medarbeider i NSA, som hoppet av for å avsløre forvandlingen av USA til et diktatur som fremmer terror, har avslørt dokumenter som viser at ISIS er skapt av CIA, MI6 og Mossad i samarbeid. Deres håndplukkede "kalif", Abou Bakr al-Baghdadi, gjennomgikk en intensiv militær utdannelse av ett års varighet under Mossads ledelse, foruten kurs i veltalenhet og teologi. Dokumentene omtaler en "gammel britisk plan kjent under navnet 'vepsebol' som nylig er iverksatt for å beskytte den sionistiske entitet ved å skape en religion som med islamistiske slagord forkaster enhver annen religion og bekjennelse". I følge dokumentene er den eneste løsning for å beskytte jødestaten å skape en fiende nær dens grenser som er dressert til å angripe de muslimske statene som nekter å godta Israels eksistens. Iransk etterretning fikk gravd opp al-Baghdadis sanne identitet: Han heter egentlig Shimon Elliot, begge foreldrene er jøder, og han er Mossad-agent. Et fotografi publisert 31 mai 2013 i samband med en artikkel av Travis Thornton på United Liberty viser et møte mellom militære og politiske sjefer for det syriske opprør og John McCain. McCain har blikket festet på en mann til venstre i bildet, og han er ingen annen enn den senere så berømte al-Baghdadi.

Planen er å trenge inn i hjertet av fiendestatenes militære og sivile administrasjon for å ødelegge dem innenfra. Siden kan Israel gripe makten over hele området i Midtøsten som de lenge har kalt Eretz Israel (Stor-Israel) og innlemme det i sin stat. Infiltrasjon er en velkjent jødisk kampmåte; kryptojøder finnes overalt. Et annet viktig eksempel i denne forbindelse er wahhabismen i araberlandene. Abdul Wahhabs farfar, Sulayman, het egentlig Shulman og tilhørte opprinnelig det jødiske samfunn i Bursa, Tyrkia. Men han flyttet til Damas hvor han utga seg for å være muslim. Anklaget for å øve kabbalistisk trolldom ble han drevet på flukt og endte opp i Hedjaz, Saudi-Arabia, hvor han giftet seg og fikk sønnen Abdul Wahhab. I følge den irakske rapporten bekreftes avstamningen av et annet dokument med tittelen "Donmeh-jødene og opprinnelsen til Arabias wahhabitter", forfattet av Rifaat Salim Kabar.

Etter analysene til NSA ville kalifat-prosjektet avle en ny bølge av terrorisme i muslimske land og andre steder. Dette skulle opplagt rettferdiggjøre USAs mottrekk i "kampen mot terror", samtidig som USA og dets allierte diskret støtter den samme terror. Vi ser altså at terroren er det som gir den rådende makt i vestlige land legitimitet og handlefrihet langt utover vanlige konstitusjonelle og lovlige rammer. Nesten hva som helst kan forsvares under henvisning til sikkerhetsforanstaltninger. Frankrike kommer til å få sin egen "patriot act" og "homeland security act".

At Pariser-dramaet var en psyop i regi av den usynlige verdenskeiser fikk vi en sterk pekepinn på den 11. januar da mange av verdens statsoverhoder marsjerte i Paris' gater, arm i arm med slakteren og krigsforbryteren Netanyahu som åpent støtter terrorisme. Hva var meningen? Verdens angivelige politiske ledere skulle jo ikke behøve å demonstrere i gatene, de kan sette sin vilje ut i livet! Tror noen for alvor at en regjeringssjef med hele statsapparatet til disposisjon ikke kan hindre noen usle islamister i å begå slike terrorhandlinger på europeisk jord? Tror du at de som begår dem aldri har vist tendenser i den retning som har vakt statens oppmerksomhet? Tror du det er så såre enkelt å smugle AK-47 -automatgeværer med ammunisjon inn i landet? Kouachi-brødrene som anklages for attentatet mot Charlie Hebdo ble inntil sommeren 2014 overvåket av fransk politi. De var også registrert som en terrortrusel i England. Hvorfor slapp man dem av syne? Akkurat i passe tid til at de uforstyrret kunne begynne å forberede anslaget. Men kanskje var de ikke innblandet i det hele tatt, annet enn som planlagte stråmenn og syndebukker. Nettopp slike har en lei tendens til å bli drept før de rekker å vitne. Når alle anklagede er døde kan politiet fritt utarbeide sin beretning uten å motsies av noen. Det blir ingen rettssak og ingen upartisk offentlig granskning.

Hva demonstrerte de politiske lederne for eller mot? Hvordan kunne de og den øvrige million eller to av demonstranter i Paris' gater føle seg trygge hvis det er slik at Frankrike ikke har ressurser til å stoppe terrorister? Hva betyr dette "je suis Charlie"? Hvis lederne vil stoppe terroren, hvorfor støtter de den da? Vi vet jo at de gjør det. Det gjelder Franrike også. David Cameron uttaler at jihadist-ondet "vil følge oss i mange år ennå". Hvordan vet han det og hvorfor kommer den til å ta slutt? Italias statsminister Matteo Renzi forsikrer at Europa "skal vinne i sin tross mot terrorismen". Hva er da årsaken til terrorismen og hva er løsningen? Massenes slagord er blandede og forvirrede: « Marianne est Charlie », « Je suis juif », « Liberté ! », « Charlie ! ». Til denne barnlige anelsesløshet tordner applausen og det viftes med et hav av trikolorer. Noen eldre personer har foreldre som opplevde annen verdenskrig og som trekker parallellen mellom attentatene i Paris og "det nazistiske barbari"! Hva består den parallellen i? Begikk tyskerne handlinger som disse? En skoleungdom forsvarer retten til å "gjøre hva jeg vil" (« faire n'importe quoi »). Noen muslimer er kommet for å si at de forkaster denne amalgam mellom islam og terrorisme. En blogger fra Tchad er kommet for å "slåss for ytringsfriheten". Interessant er derimot hva Libanons utenriksminister Gebran Bassil har å fortelle: "I Libanon er slike attentater hverdagskost; Libanon er symbolet på mangfold". Det var dagens eneste ikke-idiotiske utsagn.

Hadde noen holdt en tale så er jeg sikker på at han hadde forsvart "frihet, demokrati og mangfold" mot "hat, intoleranse, vold og terror" ;) Men var det noe massedemonstrasjonen viste så var det demokratiets usselhet, massenes imbecilitet, diktaturets arroganse, og terrorens sanne ansikt: "By means of deception thou shalt wage war". Jeg tror ingen av de nærværende mistenkte at de var ufrivillige aktører i en psyop, et offerritual, en nasjonal ydmykelse. Det var Rothschild de kastet seg i støvet for - la France juive. "Je suis juif"! Massene ubevisst, statsoverhodene bevisst. Lærdommen er den samme som etter 22/7 i regjeringskvartalet og på Utøya: Ikke mer ulydighet; ingen palestinsk stat, boykott av Russland, krig i Ukraina, krig mot selvstendige muslimske stater, multikulturelt kaos i Europa, undertrykkelse av dissidenter. Folkemord, krig, kaos, despoti - je suis Charlie! Je suis les Protocoles des Sages de Sion!

Sikkert hadde ingen lest hva opphavsmannen til al-Qaida og (sammen med David Rockefeller) til Trilateral Commission, medlem av Council of Foreign Relations (CFR), gjenganger i Bilderberg og alle andre maktorganer, Zbigniew Brzezinski skrev om den nye tidsalder, den nye verdensorden (Ordo ab Chao), i sin bok av 1970 "Between Two Ages: America’s Role in the Technetronic Era":

The technetronic era involves the gradual appearance of a more controlled society. Such a society would be dominated by an elite, unrestrained by traditional values. Soon it will be possible to assert almost continuous surveillance over every citizen and maintain up-to-date complete files containing even the most personal information about the citizen. These files will be subject to instantaneous retrieval by the authorities.

Her ser vi så å si i klartekst hvilken rolle terroren spiller i Vestens forandring: Å fremme "a more controlled society". Eliten er "unrestrained by traditional values" og har ingen skrupler med å myrde folk for å fremkalle skrekk og bønn om sikringstiltak. "the authorities" er selvfølgelig lydhøre for denne bønn og utsetter borgerne for "continuous surveillance" hvorved de samler inn "even the most personal information". Folkestyre kommer ikke på tale, samfunnet skal være "dominated by an elite" med de jødiske verdensbankierer på toppen, monsieur Rothschild. Frimurerne og terroristene tjener ham, og disse danner regjering i alle land; ingen fri og selvstendig tenkende folkelig mann blir tålt. Se bare på Hollande's regjering i Frankrike: Innenriksminister MANUEL VALLS, forsvarsminister JEAN-YVES LE DRIAN, arbeidsminister MICHEL SAPIN, budsjettminister JÉRÔME CAHUZAC, ministeren for samband med parlamentet ALAIN VIDALIES, ministeren for oversjøiske anliggender VICTORIN LUREL, desentraliseringsminister ANNE-MARIE ESCOFFIER, ministeren for transport og maritim økonomi FREDERIC CUVILLIER, direktøren for kabinettet til statsminister Jean-Marc Ayrault CHRISTOPHE CHANTEPY, seglenes vokter CHRISTIANE TAUBIRA - er alle frimurere. Også i senatet er en rekke nøkkelpersoner frimurere: Senatets president JEAN-PIERRE BEL, sosialistgruppens president i senatet FRANÇOIS REBSAMEN, de Grønnes president i senatet JEAN-VINCENT PLACÉ, det radikale venstrepartis president i senatet JEAN-MICHEL BAYLET, venstrefrontens kandidat til presidentposten JEAN-LUC MÉLENCHON. Forøvrig kryr det av mindre betydelige frimurere i alle institusjoner og organer i landet, innbefattet Front National (se disse videoene). Og de ovennevnte er bare de man vet er frimurere; kryptomurerne kommer i tillegg. Hva med Hollande selv? Jeg tror ikke noen kan klatre hele veien opp til presidentposten i frimurerrepublikken Frankrike uten å være frimurer. Politisk og åndelig er han uadskillelig fra de symbolsk omskårne og tjener samme herre, så er han ikke formelt opptatt er det bare en formalitet.

Hva vet vi egentlig om det som skjedde i Paris? Fint lite. Frankrike har ingen forskende og gravende journalister; de skriver lydig det politiet forteller dem og stiller ingen spørsmål. Det er fordi politiet er frimurere og journalistene er frimurere; det er et lukket system. Men sjekk dissident-steder på nettet som le libre penseur, la matrice juive, panamza, chaos controlé, la cause du peuple, les moutons enragés. Forutsetningen er at du kan lese fransk. Erfaringen har lært oss at vi ikke kan anta noenting; alt kan være falskt skinn og bedrag. Vi vet ikke hvor langt regimet denne gang har gått for å føre oss bak lyset. Det eneste holdbare er å arbeide vitenskapelig og ikke godta annet enn det vi har bevis for. Forsåvidt som belegg hoper seg opp kan vi snakke om sannsynlighet og troverdighet, men uten må vi tvile. Sandy Hook og Boston Marathon -bombingen i USA lærte oss at slike operasjoner kan være rene teaterforestillinger hvor de involverte er skuespillere og ingen blir skadet. Var også Charlie Hebdo et film crew stunt, smakløs markedsføring, et eksperiment i massepåvirkning? Vi vet simpelthen ikke om noen overhodet døde. Jeg har ikke klart å finne et eneste fotografi/video fra åstedet i Charlie Hebdos kontorer som viser døde og sårede. Dette bildet er det eneste fra åstedet; det viser noe på gulvet som kan være blod, men det kan også være en blodlignende væske som noen har hellt ut på gulvet og som folk siden har tråkket i. Slik væske brukes jo under filminnspilling og er velkjent effektmakeri. Lik har vi ikke fått se; selv under begravelsene var det intet likskue.

Det dukket derimot opp noen videoer. Vi har videoer som angivelig viser to konfrontasjoner mellom gjerningsmennene og politi under flukten fra Charlie Hebdos kontorer. Vi har også to forskjellige videoer fra politiets storming av kosher-butikken Hyper Cacher. La oss ransake dem i tur og orden. Den første som kom i omløp var videoen som angivelig viser gjerningsmennene først såre og siden likvidere politimannen Ahmed Merabet. Den lå først ute på youtube og var lett tilgjengelig med links fra mange nettsider, men ble siden sensurert bort etter avsløringer av mistenkelige forhold i videoen. Liveleak er nå eneste vert for den opprinnelige usensurerte utgaven av videoen, såvidt jeg vet. Den begynner med at vi ser to bevæpnede maskerte menn som må formodes kort før å ha gått ut av bilen som står stille i veibanen. En av dem beveger seg bak en hvit varebil som står parkert ved fortauet bort fra kamera. Han får tilsynelatende øye på en politimann og åpner ild. Siden svinger kamera fra venstre mot høyre og lander på en mann som ligger nede på fortauet, ruller seg rundt og ynker seg. De to gjerningsmennene kommer inn i bildet og en av dem løper bort mot politimannen, sier noe til ham som er vanskelig å oppfatte, får et svar som er like vanskelig å oppfatte. Politimannen vender ansiktet opp mot ham og holder opp hendene. Men gjerningsmannen skyter ham og han synker sammen på fortauet og beveger seg ikke mer. Gjerningsmennene jogger tilbake til bilen og en av dem roper noe om at de har hevnet Muhammed. Så kjører de videre og videoen slutter etter 42 sekunder.

Det merkeligste i videoen er likvidasjonen. Den foregir å vise at GM skyter ham på kloss hold i hodet med et AK-47 -gevær. Ingen rekyl! Ingen rykning i offeret! Ikke blod eller synlig skade! Et slikt gevær har en kraftig rekyl slik at kolben støter inn i skulderen som rykker til. Men GM holder ikke engang kolben mot skulderen; likevel ser vi ingen bevegelse i geværet ved avfyring av skuddet. Vi ser intet rykk i offeret da kulen treffer ham; han bare synker ned på fortauet som på signal. En AK-47 -kule som treffer en manns hode på så nært hold sprenger hele hodeskallen slik at blod og hjernemasse spruter i alle retninger. Vi ser ingenting! Offeret ble truffet allerede før likvidasjonen og ruller seg bortover fortauet, men uten at det kommer blod på fortauet. Da gjerningsmennene kommer inn i bildet og nærmer seg offeret kommer de samlet inn på fortauet foran den røde bilen. Hvordan skal det forklares? En av GM befant seg jo allerede på fortauet bak den hvite varebilen. Det må ha vært han som skjøt offeret. Han hadde altså øyekontakt med ham på fortauet og ser at han faller men beveger seg tilbake ut i veien igjen og siden sammen med den andre GM i veibanen frem og så foran den røde bilen opp på fortauet? It doesn't make sense! Det eneste naturlige var å nærme seg offeret på fortauet med både blikket og geværet rettet mot ham. Både når GM forlater bilen og vender tilbake ser vi en tykk sort strek midt i veibanen som peker i kjøreretningen og fortsetter inn under bilen. Den er der også når GM vender tilbake, men da er det kommet en ny sort strek ortogonalt på kjøreretningen like foran høyre forhjul! Det andre merkelige er skoen som står i veibanen ved høyre fordør: Hva gjør den der?

Min forslagsvise forklaring er: Dette er skuespill. Våpnene er ikke skarpladde. Offeret skades ikke. Filmen er tatt opp i minst to omganger. Etter første opptak av hele sekvensen må de kanskje flytte bilen for å slippe frem trafikk. Før de flytter den merker de med en sort strek nøyaktig hvor den sto. Skoen sto der sannsynligvis for å vise førerne nøyaktig hvor de skulle stanse for filmopptak. GM må plukke opp skoen og ta den inn i bilen ved slutten av sekvensen for at det skal se ut som om den falt ut av bilen ved et uhell, men den står på sin såle vinkelrett på kjøreretningen, hvilket er usannsynlig om den falt ut helt tilfeldig. De er ikke fornøyd med likvidasjonsscenen som ser for dum ut og vil spille den inn en gang til. De glemmer seg og lar begge GM komme inn fra veien foran den røde bilen. Fotografen har endret stilling noe før annet opptak slik at vi ser mer av den grønne planten i forgrunnen. Vi ser ikke snurten av folk eller trafikk i løpet av disse 42 sekundene, til tross for at dette er midt i Paris midt på dagen! Det er fordi området er avsperret for filminnspilling. Lydsporet er antageligvis laget i studio. Se nøye på mannen som spiller offer; han er så lys i huden som det går an å bli. Ahmed Merabet, som det skal forestille, er en araber med klart mørkere hud. Dette kan være årsaken til at nyere utgaver av denne video er sensurert slik at man ikke ser ansiktet på offeret.

En annen video viser angivelig flukten like etter at GM har forlatt Charlie Hebdos lokaler og står ved sin bil i gatekrysset Rue Nicolas Appert/ Allée Verte. Mannen som står nærmest fotografen løfter armen og roper at de har hevnet profeten Muhammed. Han ser seg om til ulike kanter men ikke én gang ser han opp på fotografen, til tross for at denne, som vi skal se, står på et hustak like ovenfor ham og filmer helt åpenlyst og fryktløst. GM har det ikke det minste travelt med å komme seg unna. Mannen på den andre siden av bilen kommer over på denne siden for å få hjelp med våpenet, ser det ut som, men de gjør ingenting med det, bare viser frem våpnene og spiller tiden. Sannsynligvis er det bare en forevending for å posere lengre for kamera. Så kjører de endelig, men ved 54 sekunder er det et brudd i filmen, før scenen med den møtende politibilen utspiller seg. Dette er meget tydelig. Politibilen rygger tilbake til Boulevard Richard Lenoir hvor den blir stående. GM kjører utrolig nok mot politibilen, han som ikke kjører bøyer seg ut av vinduet med geværet og fyrer løs da de nærmer seg. De tar til venstre inn på boulevarden og blir borte. Det er mot kjøreretningen i en enveiskjørt gate! Det stemmer heller ikke med den offisielle beretningen som sier at de svingte mot høyre, siden til venstre på Rue du Chemin Vert (mot kjøreretningen!) og så til venstre igjen tilbake langs boulevarden på den andre siden av "midtrabatten". Et stykke inn på boulevarden skal dramaet med Ahmed Merabet ha utspilt seg.

En annen video dukket opp som viser scenen med flukten fra lokalene fra et annet hustak lengre bort. Her ser vi tydelig filmerne på hustaket like i nærheten av GM. Vi ser også noen gående i Allée Verte som forsvinner når GM kommer ut. Hvem var de, hva gjorde de der? Vi får ikke vite noenting fra politi eller media. Ikke engang hvem filmerne på taket like ved GM var og hva de gjorde der får vi vite. Men vi har tilfeldigvis et annet bilde av dem.

Så til videoene fra stormingen av kosher-butikken. Den første videoen er filmet rett overfor butikken og vi ser politiet heve metallsperringen inne i butikken. Så snart den er kommet høyt nok løper en politimann inn i butikken mens de andre blir stående utenfor å skyte. Til slutt kommer en mann løpende mot utgangsdøren. Han kaster seg mot døren og støter med ryggen mot veggen mens han hever armene i været. Ser vi filmen i langsom kino går det opp for oss at hendene hans er lenket sammen i jern! Han har også noe hengende fra skulderen, kanskje et våpen. Han faller ned på bakken og blir skutt av politimennene.

Den andre videoen er filmet fra skrått hold. Vi ser mye av det samme, men legger merke til en politimann som skyter fra stor avstand bak en bil like forbi hodene til politimennene foran! Vi ser også en eksplosjon med lysglimt foran butikkdøren på butikksiden av bilen, som om denne politimannen skjøt med bazooka (flammekaster)! Denne videoen viser tydeligere enn den andre at politimennene ikke skyter med skarpt. Kanskje har noen utvalgte av dem skarpladde våpen, men i alle fall ikke han bak bilen. En tredje video viser bazooka-hendelsen fra en annen vinkel og enda tydeligere.

Spørsmålet er: Blir han som kommer løpende mot utgangsdøren virkelig skutt og drept, eller er også det teater? Vi ser ikke blod på butikkgulvet der han falt. Er alt bare teater, eller finnes det noe virkelig i den påståtte volden i Paris? Jeg er redd noen faktisk ble drept, men det av helt andre motiver og av andre gjerningsmenn. Et terroristangrep er en perfekt anledning til å kvitte seg med brysomme personer uten at det vekker mistanke. Alle vet jo at de ble drept av disse fryktelige islamistiske terroristene som hater Vestens frihet og demokrati, ikke sant. Siden kan man marsjere i Paris' gater og protestere mot terrorisme, hykle sorg over de stakkars ofrene.

Kouachi-brødrene unnslapp mirakuløst nok fra Charlie Hebdo uaktet sin uhørte sendrektighet og bombastiske indiskresjon. Akkurat da lot det ikke til å finnes en eneste politimann i hele Paris. Ikke folk og trafikk heller. Så hvordan fant politiet ut hvem de var? Her har vi nok et svakt punkt i politiets oppdiktede beretning. GM skal ha etterlatt seg ID-kort i fluktbilen! Det er for dumt til å tas på alvor. Man kunne like gjerne ha påstått at de ringte politiet og presenterte seg. Bonjour, je m'appelle Kouachi, je suis terroriste. Merci.

En mann vet vi døde i forbindelse med attentatet: Helric Fredou, politi-inspektør i Limoges hvor han fikk i oppdrag å undersøke familieforholdet til Stéphane Charbonnier, redaktør i Charlie Hebdo. Han påstås ikke å ha blitt drept av terrorister men å ha begått selvmord. Fallet minner om Prince i Stavisky-skandalen på 1930-tallet. Etterforskere som søker sannheten og trår makten for nær blir i Frankrike ryddet av veien. Fredou skulle lage en rapport om Jeannette Bougrab som han påstos å være gift med. Nå viste det seg at Charbonnier ikke hadde noe forhold til henne i det hele tatt! Men han hadde mottatt store pengesummer fra henne. Ble ekteskapet diktet opp for å bortforklare dette? Hva gjaldt disse pengene egentlig? Jeannette Bougrab er kanskje en nøkkelperson i Charlie Hebdo -dramaet. Hun er formodentlig Mizrahim-jødinne, men i lønndom, og sies å arbeide for Rothschild, som altså overtok CH i desember 2014. Hun er åpenlyst sionistisk og fiendtlig til islam og kristendom, og til hvite mennesker. Hva var det Fredou fant ut som kostet ham livet? At Rothschild eller Mossad lenge gjennom Bougrab har bestukket CH ved redaktør Charbonnier til å virke som deres talerør, en propaganda-arm i Frankrike? Her kan vi muligens være på sporet av løsningen på mysteriet Charlie Hebdo 7. januar 2015. Hvis dette kom ut ville den politiske gevinsten av attentatet bli utslettet.

Hva har vi lært? Hvordan forstå det som skjedde i Paris? Hvilken konklusjon skal vi trekke? At muslimer er fanatiserbare vet vi; det har de vært helt siden islams horder stormet frem på formaning av sin profet og underla seg halve Jorden. I tusen år måtte våre forfedre sloss mot maurere, mongoler og tyrkere. Fredeligsinnede er de ikke. Tolerante er de ikke. Men i dag ser vi at muslimene for det meste er maktesløse i sin vrede - med mindre de understøttes av stater og deres hemmelige tjenester. Deres vrede er blitt spent for globalismens vogn og er blitt et våpen i hendene på den nye verdenskeiser, eller skal vi si Sions Vise? Hva vil de bruke dette våpen til? For det første å skremme sine undersåtter i vestlige regjeringer til lydighet. For det andre å oppvigle til en clash of civilizations på europeisk Jord for enda en gang å la oss europeere blø, for å skjende våre kvinner, ødelegge våre kulturminner, slå ned våre tradisjoner og skikker, bryte vår stolthet,nekte oss et eget europeisk/germansk samfunn, utviske vår identitet, bastardisere oss. Vi må passe oss så vi ikke selv blir brikker i dette spillet. Ingen vet nøyaktig hvor mange muslimer det finnes i Europa i dag, men det kan være så mange som hundre millioner. De fortsetter å fosse inn fra den muslimske verden og har skyhøy fruktbarhet i forhold til europeere. De er unge og aggressive. Det er et meget farlig våpen som kan gi Europa banesåret. Men vær klar over at det er jødene som svinger dette sverd mot oss, jødene og alle deres sammensvorne frimurere og kristne. Vi vil stanse innvandringen av muslimer og alle andre fremmede og drive dem som er kommet ut av Europa. Karl Martell! Jødene vil at masseinnvandringen av muslimer skal fortsette, samtidig som de hetser muslimene mot oss ved utspekulerte krenkelser slik som i Charlie Hebdo. Så lenge Europa er full av muslimer er vi best tjent med fred og fordragelighet; å unngå unødige provokasjoner. Vi må arbeide klokt og langsiktig for å få muslimer og alle rasefremmede ut av Europa. Vi trenger sårt en brukbar strategi for å overleve som rase. Den eneste gangbare vei fremover er å angripe jødemakten som står bak alt sammen, konspiratøren par excellence! Det er jødene som har åpnet portene til Europa for muslimene, slik de gjorde allerede på 700-tallet i det vestgotiske Spania. Europa står eller faller med seier over jødene.

Rønnaug