NS er folkets lykke!

Quo vadis, domine? Har den hvite mann en fremtid på denne Jord? Det blir spennende å se. Den saken vil bli avgjort i dette århundre (Vårt Siste Århundre). Våre etterkommere om hundre år vil vite svaret med sikkerhet. Faktisk vil mange nålevende mennesker få oppleve den store avgjørelse og bli vitne til at vi redder oss eller går under. Det er klart at som vi nå stevner kan vi ikke fortsette mer enn i 20-30 år til før alt håp er ute. Når den tid kommer må vi stå rustet, samlet og enet, for da skal det store slag stå og avgjørelsen falle. Det er ikke langt frem dit. Mange av oss har opplevd både 1985 og 1975, og det er ikke lenge siden, nei det er som i går. Tiden går fryktelig fort og vi har ikke råd til å skusle den bort. Det er så lett til at man driver inn i et ufruktbart leie. At man lar seg lede av illusjoner. Marerittet er at vi våkner opp om 20 år og oppdager at vår møye er spilt, at 20 års strev har vært forgjeves. Det må ikke skje! Altså må vi vite hva vi gjør, og da må vi vite hvor vi står. "Hva kan vi gjøre?" er et spørsmål som dukker opp på ny og på ny, som nager den enkelte i hans ensomme grublen, knuger oss alle under sin skjebnesvangre tyngde. Her er det ikke godt nok med velmente forslag og gjerninger. Vi må vite at den vei vi velger har størst sjanse til å krones med hell, for der er ingen vei tilbake, livet er irreversibelt. Altså spør vi først: "hvor er vi?". Kanskje vil kjensgjerningene selv besvare: "hvor går vi?".

Hva anser dere som hovedutfordringen for den nasjonale bevegelse i dag? Hvilke forhold er farligst for folket vårt og hvordan skal vi takle dem?

Hvor befinner vi oss? Vår og verdens tilstand. For å overleve må vi oppfylle krav til forplantning og overlevelse. Fruktbarheten må være høy nok og riktig fordelt blant folkefellene, slik at arvesunne avler større barnekull enn mindreverdige, og vi trenger vern mot bastardisering (rasekrysning). For å overleve trenger vi næringsveier og vern mot krig, vold, sott og forurensning. Vi nasjonalsosialister er de eneste som har folkets liv som høyeste mål og rettesnor for alle sysler, som verdidommer i enhver sak. Gavner det folket i det lange løp og gir det en lysere fremtid? Fremmer det sunnhet, orden, frihet og trygghet, og evnenes skapende og oppbyggelige utfoldelse? Med slike mål skal alle forslag og muligheter veies. Å være NSer innebærer å sette fellesskapet foran den enkelte. Folket er ikke summen av individene; individene er uttrykk og redskaper for folk og rase. Dette er ikke et vilkårlig valg av livssyn, men en biologisk kjensgjerning. Alle vet at den enkeltes liv er kort og flyktig, at man ikke duger til mer enn sitt livsverk, gode gjerninger, og avkommet. Folket overlever alle individer det til enhver tid består av. I alle ting rådfører vi oss med naturen og retter oss etter dens lover og bud. Det er ikke slik at folket er en masse av vidt forskjellige individer og samfunnet en kamp om å hevde sin personlighet på bekostning av andres. Det norske folk er ennå temmelig ensartet, raserent, og det er en forutsetning for å være et folk. Vi har gjennom lang tid gjennomgått et utvalg som har tilpasset oss en bestemt livsform med særpregede levekår, og hverandre. Overse ikke det siste! Det er ikke bare klima og kampen for føden i jakt og jordbruk som har formet oss, men like meget hensynet til at vi skal fungere godt sammen. Det sosiale og seksuelle utvalg har sørget for å gjøre oss mer ensartede på kropp og sjel enn naturkreftene alene kunne ha bevirket. Den enkelte foretrekker sin make, en annen med lignende personlighet, og virker uten å ane det som agent for den rase han tilhører i det han hindrer utglidning og utviskning av raseidentiteten. Mangfold er et betinget gode og tålsomhet en betinget dyd, hvis gyldighet er begrenset av strenge og snevre rammer, nemlig den variasjon rasen og dens livsform tåler.

NS-bevegelsens største utfordring er å gjenreise samdrakten i folket, samhugen. Vi må forstå oss selv som sønner og døtre av folket og forvaltere av en felles arv. Plikten til å tjene folket må igjen bli den drivende kraft i hver enkelts liv. Og dette dreier seg ikke bare om sivilisasjon og kultur, men om de blodsbånd som knytter oss sammen og ligger til grunn for sedene, et harmonisk samfunn og kultur med karakter. Intet mindre enn rasebevissthet og rasestolthet i samband med ansvarsfølelsen for den evighet som har bolig i oss kan bringe oss til å fylle de krav kampen for tilværelsen stiller oss. Fra år 1900 og fremover falt fruktbarheten kraftig i Norge og har siden aldri tatt seg opp. Det var det mest skremmende symptom på folkets hensyknen i liberalisme, hvor voksne mennesker ble som barnunger og skrek etter nytelse og tilfredsstillelse, kastet fra seg alt annet. Hvis den enkelte er seg selv nok og bare har rettigheter men ingen plikter, hvorfor skal noen pådra seg noe så smertefullt og arbeidssomt som å føde og oppdra barn? Hvis den enkelte er et mål i seg selv så finnes det ingen grunn til å forplante seg, unntatt forsåvidt som barn og familie hever livsnytelsen. Da den "frigjorte" kvinne fant ut hvordan hun skulle oppnå seksuell tilfredsstillelse uten svangerskap oppsto muligheten for å gi seg sin egoisme i vold og velge bort barna. Herefter var barnekullene begrenset av lysten til å få barn, og skrumpet hurtig inn. Barna ble nytelsesobjekter på linje med materielle goder, og kunne de ikke tjene som sådanne så avlet man ingen. Fallet i fruktbarhet var altså ikke bare en følge av prevensjonsmidler, men av viljen til å bruke dem, viljen til å sette jeget og dets narcissisme over fellesskapet. Derfor går veien tilbake til store barneflokker over fellesskapets opprustning. Dette gjelder særlig våre høyest begavede kvinner som er sterkest fristet til å sette jeg-nytelsen - "selvrealiseringen" - over alt annet. I det liberale, lystdrevne samfunn er forplantningen dysgenisk: jo mindre egnet man er til å avle barn, desto flere får man. Folkets genetiske kvalitet forringes fortløpende.

Oppløsningen av samhørigheten leder også til dysgenese ved at det seksuelle valg forvorpes: Man velger mann eller kone etter gale kriterier. Den fromme, plikttro mann av folket velger hustru for evigheten; i klar bevissthet om hvilke karakteregenskaper han vil se hos fremtidens nordmenn. Men ego-rytteren går etter sexy, morsomme, rike og mektige kvinner. Sex, luksus, utsvevelser, kjendiseri fortrenger sedelige verdier og utarmer det genetiske grunnlag for ære, heltedom, kjærlighet og et rikt åndsliv. Når vi først er kommet dithen at vi er likesæle med eller bent frem skyr det opphøyede og enestående i den nordiske rase, så ligger veien åpen for bastardisering med fremmede raser, sogar med primitive raser. Vi ser dette skje overalt omkring oss i dag, og vi kunne ha forutsagt det for 100 år siden. Å forråe og forgifte våre unges sinn med neger-musikk og annen slumkultur er en form for overlagt rasedrap: formålet er å bedøve ubehaget ved negerens råskap og åpne for samkvem og seksuelle forbindelser. Derfor er det også så viktig å holde vår nordisk-germanske høykultur i hevd og gi den videre til våre barn; oppdra dem med den og la den gjennomsyre og foredle deres sjelsliv. Dermed oppnår de den sterkest mulige fornemmelse av rasenes ulikhet, av avgrunnen mellom edle og nedrige raser.

Slik selverkjennelse gjennom kunst og religion er likevel ikke nok til å dæmme opp for raseblandingen og -krysningen. Skole, universitet og massemedia, reklame, mote og ungdomskultur har en makt over de unges sinn som vi ikke vil klare å nøytralisere, og den er entydig nedrivende. De brede påvirkningskanalene som disse er et jødisk monopol, og de har en klar plan med oss. Vi får være glad til så lenge regimet ikke forfølger oss med politimakt for at vi innimellom ser vårt snitt til å smugle inn sunne holdninger. Vi regnet i skriftet "Vårt Siste Århundre", henvist til ovenfor, ut at raselikhets-propagandaen vil koste 1,7 millioner nordmenn livet i løpet av dette århundre, et gjennomsnitt på 17 tusen i året. Dette er tapet ved bastardisering alene; vold, dårlig hygiene og sykdom som de fremmede fører med seg er ikke medregnet.

Du stiller deg visst avvisende til lyst og nytelse. Krever NS asketisk selvfornektelse? Er dere seksualfiendtlige?

Vi vil gjenopprette balansen mellom drift og hemning. Lystene skal drive oss til å ta til oss næring, innånde frisk luft og drikke rent vann, øve kroppen, utvikle sovende evner i ånden, og føre arven videre. Hemningene skal hindre oss i å gå for langt og i feil retning, i å skeie ut, f.eks. ved å fråtse i usunn mat og drikke og å drive hor. Naturen og vår tidløse rase har nedlagt disse hemninger i oss fordi den enkeltes nytelse ikke er et mål i seg selv; rasen prøver gjennom lyst og hemning å tvinge hver og en av oss til å adlyde dens vilje, og den vil sin egen vekst og sunnhet. Lyst og hemning er arvede krefter i organismen som skal drive og styre hver enkelt langs den smale vei som fører til rasens liv og styrke. Som høytstående mennesker kan vi likevel ikke overlate alt til instinktene, fordi de er feilbarlige og ofte i villrede i en flokete verden. Vi må lære oss å lytte til blodets stemme og erkjenne våre oppgaver og plikter i dette liv. Rasens vilje må trenge opp i bevisstheten og bli personlig visshet og vilje. Naturen og rasen har skjenket hver av oss en dyp sjel, en sterk ånd og et skarpt sinn - de skal erkjenne og fullbyrde raseviljen. Personen og personligheten - altså jeget - er en agent for rasen, og kjønns- og kjærlighetslivet fører rasens liv videre i fall det er sunt, men ikke når det er sykt. Vi trenger en kultur for kyskhet, strenghet, selvbeherskelse og selvtukt - og for rettmessig lyst og begjær.

Så langt har du ikke nevnt innvandringen med ett ord. Er du og NSerne mot all innvandring, uansett hvilket land den kommer fra, eller hvor trekker dere grensen? Er europeisk innvandring velkommen eller akseptabel, men ikke fra andre land?

Vi avviser ikke en innvandrer av prinsipp, og det er vanskelig å trekke geografiske grenser for hvilke opphavsland som kan godtas. Vi vil måtte se på hvert enkelt tilfelle, granske søkerens rase, karakter og helse, hans livshistorie og beveggrunn for å innvandre til Norge. En ting er sikker: Folk av fremmed rase vil aldri tillates å slå seg ned i Norge for godt. Masseinnvandringen fra den tredje verden som regimet prakker på oss i vår tid er selvsagt forkastelig, røver vårt folks livsrom og truer ved vold og bastardisering dets liv. Greier vi ikke å stanse denne invasjon og kaste de fremmede ut igjen så er det ute med oss. Nordiske mennesker har aldri greid å holde stand i et raseblandet samfunn, uansett hvor sterk rasismen har vært. Vi er den høyeststående rase, føder få barn, satser på høykultur, er ærlige og lovlydige. I våre samfunn hersker orden, trygghet og velstand. Vi har tilpasset oss et kvalitetsliv. Mange andre raser, særlig dem fra tropiske og subtropiske strøk på kloden har tilpasset seg et kvantitetsliv, hvilket kjennetegner lavtstående vesener. De føder mange barn, er usedelige og halvville, lovløse i driftenes vold i et samfunn preget av vold og vilkårlighet, og har lite og primitiv kultur. De lever ikke lenge. Men i det 20. århundre begynte den hvite mann i sin kortsynthet å overføre sin høykultur til dem, slik som opplysning, hygiene, vaksiner, helsestell, verktøy og maskiner osv.. Slik hjalp vi dem til å leve lenge, samtidig som fruktbarheten forble som før. Befolkningseksplosjonen lot ikke vente på seg, og nå er verden overbefolket av nedrige mennesker som hater oss og sikler etter å overfalle oss og røve Europas rikdommer. Strømmen fra den tredje verden til Europa bare tiltar i styrke. Hvordan kunne våre forgjengere være så blinde for følgene av sine handlinger?

Er det noe vi kan gjøre for å bremse innvandringen eller begrense dens skadevirkninger så lenge vi nordmenn ikke har statsmakten i eget land?

Vi kan ikke gjøre annet for å bremse enn å påvirke våre folkefeller og organisere dem som har inntatt vårt standpunkt. Skadevirkningene er forbundet med assimileringen og integrasjonen: at de fremmede lærer norsk språk, følger norske adferdsnormer, anammer norsk levemåte, begynner å tenke og oppføre seg som oss, bosetter seg i våre nabolag, går på våre skoler, glir inn i ungdomsgjengene og vennekretsene, blir med i idrettsklubbene osv.. Det at de befinner seg i landet og kan bevege seg fritt hvor som helst er alene nok til at nordmenn kan rammes av vold, voldtekt og annen kriminalitet, hvilket vi har fått erfare, og dette er nå alment kjent. Men jo tettere innpå oss de fremmede kommer jo større er muligheten til å skade oss, enkeltvis eller i fellesskap. Om en fremmed mann bor i et norsk nabolag så har han mange flere anledninger til å voldta en av våre døtre enn om han ikke kjente stedet og bodde langt unna. Når de fremmede vinner innpass i norske ungdomskretser får de adgang til private ungdomsfester hvor fulle norske jenter blir et lett bytte. Ungdomsklubber, diskoteker, fester er viktige møtesteder for våre unge, fordi vi nordmenn er blyge og tilbakeholdne med mindre vi er i feststemning og beruset. Innvandrergjenger som opptrer bøllete, øver vold og sprer frykt på slike steder gjør uoverskuelig skade på nettverket mellom norske folkefeller. På skolen og i alle samfunnsinstitusjoner vil et betydelig innslag av fremmede virke forslummende og nedbrytende på det norske folks livsprosesser. Det er nok at de forstyrrer undervisningen eller samtalen når den dreier seg om noe som angår og opptar nordmenn men kjeder eller mishager dem. Slike forskjeller er ofte blodsbetinget, ikke bare betinget av forskjellig bakgrunn, og vil aldri ende.

Vårt middel til å bygge murer mot innvandringens herjing er følgelig å motsette oss integrasjon. Vi kan ikke hindre det unorske og norskfiendtlige regimet i å slippe fremmede inn i landet, men vi kan gjøre mye for å hindre det i å tvinge dem innpå oss. Regimet forsøker å forcere integrasjonen ved å forby forskjellsbehandling, men om vi bare i det stille motarbeider dette så godt vi kan, er meget vunnet. Første krav må være at vi for eget vedkommende er strenge og prinsippfaste: aldri ha noenting av noe slag å gjøre med fremmede innvandrere, så langt det lar seg gjøre. Det innebærer ikke bare at vi ikke omgås dem; vi besøker heller ikke deres kafeer, restauranter eller forretninger, hverken kjøper eller selger noenting fra dem, hverken varer eller tjenester. Altså ikke den pizzaen, ikke den drosjen, ikke de appelsinene fra den frukthandleren - og her gjelder det å være konsekvent. Det er viktig å gi uttrykk for din holdning: når du bestiller drosje så be om en norsk sjåfør, når du skal leie ut en hybel så gi formidleren beskjed om at du vil ha en norsk eller nordisk leieboer, når du søker arbeid og innkalles til samtale så spør hvor mange ansatte av fremmed opprinnelse de har. Selv ansetter du selvfølgelig aldri rasefremmede. Slik opptreden vil skaffe deg en del ubehageligheter, men bærer du dette frem som et offer til folket vil du kjenne deg stolt av deg selv. Det er viktig at du gjør det av plikt og prinsipp bestandig og ikke bare av og til fordi du misliker den eller den svartingen. Gjør du det av feil grunn mister handlingen all moralsk betydning. Du skal gjøre det også når du liker den fremmedlendingen du kommer borti.

Når du selv har nådd frem til en mest mulig total boikott, prøver du å bringe andre nordmenn til å bete seg likeens, og boikotter dem som begår grove overtramp. Igjen er det av største betydning at du begrunner din oppførsel og formaner den annen til å verne folket mot fremmede inntrengere. Du skal være rolig og behersket, men bestemt - ikke hatsk og aggressiv. Den annen skal forstå at du utøver en dyd og følger din overbevisning. Selv flytter du til et mest mulig norsk strøk, flytter dine barn til en mest mulig norsk skole, søker ansettelse i en mest mulig norsk bedrift osv.. Når du søker kjæreste eller ektefelle er det viktigere enn noensinne å fremlegge ditt nasjonale sinnelag og kreve det samme av ham eller henne. Her er fristelsen størst til å være utro mot saken, men vil du virkelig ha barn med en kvinne som ikke eier raseinstinkter eller nasjonale følelser? Alle personlige egenskaper har en genetisk basis som går i arv til dine barn. Hvis du svikter på dette punkt er alt det øvrige forgjeves.

Så langt har jeg bare nevnt handling på individ-nivå. Når du har uttømt mulighetene her, er tiden moden for å slutte deg til NS-bevegelsen og drive organisert opplysnings- og påvirkningsarbeid, som her ved Solkorset.

Hva går sosialismen i nasjonalsosialismen ut på? Den er lite omtalt. Kanskje borgere som er mot innvandring og dekadense og stolt av sin nordiske rase skremmes bort av sosialismen i NS?

NS er en nasjonal sosialisme, det legger vi ikke skjul på, og det er viktig for oss. Spør deg selv hva nasjonalisme uten sosialisme er. Det må vel være begeistring for gammel norsk kultur og kjærlighet til det nordiske menneske. Men det er intet politisk handlingsprogram. Hvis man ønsker å gjøre noe med vår lave fruktbarhet f.eks., så kan man ikke samtidig mene at det er en privatsak hvor mange barn et ektepar får, at det hører til individets frihet og rettigheter å bestemme det selv. Hvis man ser at det økonomiske system ikke ligger til rette for at nordmannen kan utfolde sine evner og høste fruktene av dem, men at de rikdommer vi skaper ender opp i fremmede bankhvelv, så kan man ikke slå seg til tåls med forholdene som de er. Nasjonalismen og sosialismen har samme formål: å fremme folkets vel. Derfor vil de begge sette fellesskapet foran individet. Forskjellen ligger i at nasjonalismen er mer opptatt av kultur og rase, mens sosialismen er mer praktisk-økonomisk rettet. De utfyller hverandre og smelter naturlig sammen til ett system; hver for seg er de ufullstendige. Men NS er ikke bare summen eller sammensetningen av en foreliggende nasjonalisme og en foreliggende sosialisme. Den N som forfektes av NS er NS' egen oppfinnelse og eksisterte ikke forut for den; og det samme gjelder S i NS. NS lar seg ikke spalte i en N-del og en S-del; NS er et sømløst hele. Hvis S tar for seg det materielle og N det åndelige, så er S og N som kropp og sjel i mennesket, begge uunnværlige, men ikke to deler som kan leve adskilt: de er to aspekter ved én organisme. Det går ingen grense noe sted mellom kropp og sjel i mennesket; like lite går det en grense mellom N og S i NS.

Hvorfor frykter den velstående borger sosialismen? Fordi han forbinder den med revolusjon, marxisme, kommunisme, tvungen likhet, bortfall av all privateiendom og alt privatliv, slutt på all personlig frihet. Men dette er den falske jødesosialisme som bare ble laget for å kapre den gryende sosiale bevegelse i germanske land og avverge et angrep på den jødiske kapitalisme. Istedenfor å ta et oppgjør med kapitalistene, fremforalt de styrtrike jødiske bankierer, vendte de kommunistiske internasjonalene seg mot det germanske borgerskap. De håpet å kunne bruke arbeidermassene som rambukk mot alle våre rettmessige myndighetspersoner og gripe makten i anarkiet som fulgte. De jødisk-frimurerske regimene som oppsto gjennom slike revolusjoner drev ytterliggående kapitalistisk utbytting og massemord på vår blodsadel. Er det nødvendig å påpeke at dette, som sosialisme betraktet, var et bedrag? Marxismen er et produkt av jødisk ånd og forsøkte å sublimere til "vitenskap" et ormebol av materialisme, hat, griskhet og grusomhet. Kommunismen er ikke en edel idé som dessværre mislyktes i praksis, men kamuflert ondskap som kastet kamuflasjen etter revolusjonen.

Med vår germanske sosialisme mener vi at næringslivet skal tjene folkets behov, ikke hope opp stadig større formuer hos parasitter som sitter strategisk plassert hvor pengestrømmen er striest. Næringslivet må organiseres og ledes av staten med nasjonale siktemål for øye. Alt bank- og finansvesen, all viktig industri, samferdsel m.m. skal være statseid og statsstyrt. Næringslivet skal samordnes slik at hver enkelts innsats sterkest mulig gavner nasjonen og fellesskapet. Alle vil få muligheten til å lære seg alt de formår og til å yte sitt beste. Søkerne skal kappes offentlig om de gjeveste stillingene i staten slik at de dyktigste forfremmes og æres. Begavede folkefeller med krevende oppgaver vil få høyere lønn enn middelmannen av flere grunner: i håp om at dette vil oppveie den dysgeniske forskjell i fruktbarhet mellom rike og fattige i ånden; for å oppmuntre alle til å utmerke seg og understreke det ærefulle i å oppnå en høy stilling; for å avle aktelse for førende menn og skape en viss avstand til massene, nødvendig for å utøve myndighet. Men ulikheter i inntekt og formue vil bare bli tålt forsåvidt som de har en gunstig virkning på folk og samfunn - vi holder oss ikke med abstrakte, liberale prinsipper som står i veien for omfordeling. Staten skal være en pådriver og gründer; planlegge og dra i gang fremtidsrettet forskning og industri.

Men med statlig monopol på alt så opphever dere det private initiativ? Har ikke all erfaring fra demokratiske og kommunistiske land vist at statlige monopoler er ineffektive, sløsaktige og lager dårlige varer? Du nevner konkurranse om stillinger i staten; hva med konkurranse mellom bedrifter om kundene, om å lage det beste produkt og erobre markedsandeler?

Uttrykket "statlig monopol" virker misvisende. Staten skal planlegge, lede og styre næringslivet, men ikke enspore. Som sagt vil alle folkefeller bli oppdratt til å yte sitt beste, herunder begå oppfinnelser, oppdagelser, forbedring og fornyelse, og vi vil anspore til dette ved å avle nasjonalsinn og pliktbevissthet, samt ved å stille ære og belønning i utsikt. Dette skulle ta vare på behovet for initiativ. Hvorfor kaller du det "privat"? Et initiativ i industri eller forskning utgår alltid fra en person, men er aldri en privat handling. Du frykter kanskje at den enkelte ikke vil ha frihet til å utvikle sine ideer og søke løsninger etter eget hode, men der kan jeg berolige deg: Vi vet at en skapende ånd forutsetter frihet og at en tvangstrøye av regler og skjemaer gjør oss ufruktbare.

Feilen ved statlig virksomhet er ikke at den er statlig, men at den er demokratisk. I NS-staten kommer alle bedrifter (og staten selv) til å være meritokratiske. Vi kommer til å være stolte over å arbeide i NSB hvor vi idag skammer oss (det har lav status og er pinlig å innrømme). Statlige bedrifter - hva det enn er: sykehus, kraftforsyning, veivesen - kommer til å skilte med den høyeste ekspertise. NS innfører klare ansvarsforhold i alle institusjoner og avdelinger: hver gruppe har sin leder som treffer beslutningene og bærer ansvaret, og han er den som er best skikket for oppgaven.

Vi kan godt ha flere produkter av samme slag på markedet - ulike bilmodeller, PC-modeller,... - og konkurranse om kundene, men det er sløsaktig at flere bedrifter skal utvikle samme slags produkter uavhengig av hverandre under hemmeligholdelse. I NS-samfunnet vil det gå slik til at to ideer eller løsninger som begge virker lovende kjøres i parallell inntil det viser seg hvilken som er best, hvorpå taper-gruppens fagfolk slutter seg til vinner-gruppen og alle krefter settes inn for den beste løsning. De to gruppene kommuniserer og utveksler alle ideer og resultater mens prosjektene løper i parallell; slik unngås at hjulet gjenoppfinnes på ny og på ny, og at den ene gruppen gjentar den annens tabber. Kanskje faller aldri noen dom om hvilket produkt som er best, at det er opp til smak og behag, og da kan alle markedsføres og slåss om kundene, bare markedet er stort nok.

Hvis noen gutter vil starte et datafirma og bli rike, mektige og berømte, hvordan kan de gjøre det i NS-samfunnet? Vil de ikke stange hodet mot en mur av byråkrati, reguleringer og forbud? Muligheten for å utrette noe helt selv eller sammen med noen kamerater og få alle inntekter og all ære av det blir vel borte under NS? Man forsvinner i massene av medarbeidere i store statsbedrifter som man må røpe alle sine ideer for?

Vi kommer til å oppdra de unge til sedelighet og germanske dyder, deriblant nøysomhet og åndelige verdier. Vi vil bort fra pengebegjær og forbrukerlivsstil. NS-samfunnet kommer helt sikkert til å få et blomstrende næringsliv, slik som i det Tredje Rike, og vi kommer til å ha mer enn nok av materielle goder. Utover det er det ikke en sunn guttedrøm å bli svært rik og kunne leve i sus og dus og velte seg i luksus, bli kjendis og leve som playboy. Vi kommer ikke til å oppmuntre slike ambisjoner. Men hvis guttene har talent for data vil de få all den undervisning, råd og hjelp de trenger for å drive det til noe, og vil få økonomisk støtte hvis deres verk holder mål. Lykkes de, høster de både lønn og ære. Staten er folkets organisasjon og ledelse, dets bevissthet og vilje. Når vi en gang har erkjent folkets overhøyhet, kan vi ikke betrakte det som uheldig at staten underlegger seg næringslivet; dette er tvært i mot en garanti for at næringslivet dekker folkets behov og bygger dets fremtid. Når vi i dagens samfunn har dårlig erfaring med staten, skyldes det fremmedveldet: det parlamentariske demokrati, liberalismen og marxismen - frimureriet og jødene. Vil du se hva en folkevennlig, meritokratisk, germansk førerstat kan utrette så ta for deg NS-Tyskland på 30-tallet. Statsbedrifter trenger ikke være store; poenget er at all næringsvirksomhet samordnes og at alle folkefeller nyter godt av folkets samlede beholdning av kunnskap og erfaring - kun da kommer deres evner fullt ut til sin rett. Det er tull at noen gutter skal bruke årevis på å løse en oppgave som kanskje allerede er tilfredsstillende løst eller arbeide med en løsning hvis svakheter først sent går opp for dem, men som erfarne fagfolk kunne ha påpekt med en gang. Nøkkelen til et fremgangsrikt næringsliv er at beslutningene tas av dem som i hvert tilfelle er best skikket. Og det går ikke bare på fagkunnskap og teknisk dyktighet men også på karakter, visdom, ansvar. Vi vil ikke at vår fremtid skal bestemmes ved masseavstemninger og flertallsvanvidd; og slett ikke av kapitalister og børsspekulanter.

Du gir inntrykk av at du helst ser at alt er statlig, intet privat. Visse økonomer hevder at næringslivet ikke kan planlegges og styres uten et marked med fri foretaksomhet og fri prisdannelse under konkurranse. Dessuten blir vel alt dyrt når priskonkurransen mellom ulike produsenter bortfaller?

Det finnes ting som er private av natur og bør forbli private, særlig hus og hjem og eiendommen det står på, alt innbo og løsøre, bil og båt, hytte på fjellet og ved sjøen, alle personlige ting og gjenstander for personlig bruk. Formuer av denne størrelsesorden vil bli tålt og ikke beskattet. Like sikkert er det at milliard-formuer vil bli inndratt av NS-staten og satt til å tjene folket. Staten vil blande seg kraftig inn i alt arbeidsliv/næringsliv og kulturliv. Det finnes likevel bedrifter som bør forbli i privat eie: enkeltmannsforetak og familiebedrifter, herunder gårdsbruk. Men giganter som Norsk Hydro og DnB-Nor skal selvsagt være statlige og stå under nasjonal styring. Staten kommer til å overta alle aksjeselskaper, og denne eierform blir nedlagt sammen med børsen selv. Jødebløffen om markedskreftenes frie spill ble grundig gjendrevet av det Tredje Rike, hvis økonomiske politikk var en braksuksess: I løpet av få år svingte NS-Tyskland seg opp til verdens førende industrimakt, og det var bare en hårsbredd unna seier i kampen mot en hel verden av jødetreller. Selvsagt har ikke det økonomiske system alene æren for NS-Tysklands suksess og styrke, men på vinger av nordisk ånd mobiliserte det effektivt kreftene i folket og fløy frem i en rus av begeistring og innsatsvilje.

Dette med markedskreftenes frie spill innebærer ikke annet enn at jøder fritt skal kunne konspirere mot vertsfolkets økonomiske vel og suge ut fruktene av folkets skapende innsats. Det finnes ingen fri foretaksomhet under kapitalismen (den såkalte frie markedsøkonomi); folket er lammet av mangel på midler til å starte egen virksomhet, og folkefellen må pent finne seg i å tjene som lønnsslave i den globale finanskapitals multinasjonale selskaper. Når staten nekter å engasjere seg i næringslivet blir vi alle slaver under jødene.

At prisene skulle presses ned mot kostpris under priskonkurranse på "det frie marked" er en annen bløff. Den som har dopet seg på liberale økonomiske teorier er ikke så lett å røske ut av sine illusjoner, men det er nok å iaktta prisbevegelsene i den virkelige verden for å gjennomskue denne humbug. Når f.eks. en velkjent produsent av mikroprosessorer lanserer en ny modell er den alltid dyr i begynnelsen; siden faller prisen under hele modellens levetid inntil den endelig tas ut av produksjon. Er det konkurranse som gjør at prisen faller? Aldeles ikke! Selskapets prispolitikk er bestemt av profittens maksimering: de regner simpelthen ut hvilken priskurve mot tiden som vil gi størst samlet inntekt. Ikke alle mennesker og potensielle kjøpere er villige til å gi like mye for en CPU (av bestemt modell og merke). For å illustrere kalkylen: La oss si halvparten av de potensielle kjøpere vil gi 100 kr og den andre 200 kr. Når CPUen lanseres settes prisen da lik 200 kr; når halvparten har kjøpt til denne pris settes prisen ned til 100 kr og den annen halvpart kjøper til denne pris. Den samlede inntekt pr potensiell kjøper blir da: 0.5*100 + 0.5*200 = 50 + 100 = 150 kr. Hvis prisen derimot hadde ligget konstant på 200 kr så ville inntekten blitt: 0.5*200 = 100 kr. Hadde den vært 100 kr hele tiden så ble inntekten: 1.0*100 = 100 kr. Holdt de den fast lik 150 kr så: 0.5*150 = 75 kr. Som disse regnestykker antyder er det en helt spesiell fallende priskurve som gir størst samlet inntekt. Konkurranse har intet med saken å gjøre.

Hvis du spør om konkurransen gjør at hele kurven ligger lavere enn ellers, så er svaret nei! Tror du selskapenes ledelse er dumme? Hvorfor skulle de føre priskrig mot hverandre? Hvis prisene settes ned så taper både A og B på det. Kanskje er A så dum en gang at han tror han kan erobre noen av B's kunder ved å sette ned prisen. Følgen blir bare at B også setter ned prisen, kundene blir hvor de er, og både A og B har tapt på det. Når de en gang har gjort denne smertelige erfaring opphører all priskrig. Produksjonskostnadene spiller ingen rolle her - et privat selskap maksimerer profitten og tar så høy pris som mulig uansett. Det forekommer imidlertid at store kapitalsterke selskaper setter prisen ned under kostpris for å drive en nyoppstartet småbedrift og konkurrent konkurs.

Det kan naturligvis forekomme at en bedriftsleder er nasjonalsinnet og opptrer anderledes, men under kapitalisme vil bedriften bli straffet for det ved at aksjeeierne merker lavere utbytte og selger sine aksjer til fordel for andre slik at kursen faller. I NS-samfunnet vil det være forbudt å ta høyere pris enn nødvendig for å dekke utgiftene til produksjon (herunder lønn til de ansatte), forskning og utvikling, og nyinvesteringer i maskiner og utstyr. Et eventuelt overskudd vil bli inndratt av staten. NS-samfunnet blir reklamefritt! Bedriftene sparer utgifter til reklame.

Men hvis bedriftene kan holde høyere priser som i dag, så vil også de ansatte få høyere lønn og ulempen helt eller delvis oppveies?

Nei. For kapitalistene er en arbeider en vare og produksjonsfaktor som alt annet og skal anskaffes billigst mulig. Lønningene vil ikke stå i noe forhold til bedriftens overskudd, og selv om dette er høyt og lønningene allerede lave, vil eierne og ledelsen presse dem enda lavere hvis de ser en mulighet for det. Den ledelse som ikke opptrer slik på jøders vis vil se aksjene solgt og kursen falle. Den enkelte bedrift kan ikke reise seg mot det kapitalistiske system, mot jødeånden i næringslivet. Vi må sammen reise oss til kamp for germansk ære og rettferd, mot materialisme og skruppelløst profittjag. Vi må bryte pengenes herredømme!

En av kreftene som driver fremmedinvasjonen er at bedriftene ønsker å skifte ut nordmenn med billigere arbeidskraft fra den tredje verden. Derfor henter de enten de fremmede hit eller flytter produksjonen til den tredje verden eller øst-Europa. Masseinnvandringen kan ikke bekjempes uten at vi samtidig bekjemper kapitalismen. Næringslivet skal tjene det norske folks behov, ikke folket slave for kapitalistenes profitt.

Hva med lån, gjeld og rente? Skal alle ta opp lån i statens monopol-bank, og til hvilken rente?

Pengeutlån til ågerrente er fra gammelt av jødenes yndlingsbeskjeftigelse. NS-staten vil legge opp til at ingen normalt sett skal behøve å låne penger. Utdannelsen vil være gratis og dessuten vil studenter som finnes skikkede til å gjennomføre et studieopplegg få studielønn. Den største vanske er vel boligkjøp etter endt utdannelse. Rentefrie statslån kan være løsningen. Lån til næringsutvikling blir ikke aktuelt siden denne vil besørges av staten selv. Lån til forbruk vil ikke bli gitt. NS-samfunnet blir rentefritt!

Rønnaug i samråd med frender ved Solkorset