Lang natts ferd mot daggry

Jeg leste en artikkel av Louis Beam om førerløs motstand. Hva mener dere om denne kampformen? Er ikke det eneste utvei når tradisjonelle pyramide-formede sentrale medlemsorganisasjoner har slått feil? Problemet med disse er at de er lette å infiltrere, og da blir alle kameratene avslørt.

Dette skrift av Louis Beam er viktig og bør leses av alle. Forskjellen på hans førerløse motstand og celle-vesenet vi skisserte i strategi-skriftet er at han anbefaler at cellene ikke har noe med hverandre å gjøre, at de ikke engang meddeler seg til hverandre. Dette svarer til den ekstreme strategi i vårt cellevesen at alle cellene velger å unnlate å knytte forbindelser til andre celler. Vårt cellevesen rommer denne mulighet, men er mer fleksibelt og åpner for at noen celler kan velge å trekke tråder. Vi foreslo at cellene kan bygge opp et hierarki med cellene på bunnen som bladene i et tre og den øverste ledelse på toppen som roten. Beam mener nok at dette rammes av samme kritikk som vanlige pyramide-formede organisasjoner; at én fiendtlig inntrenger vil kunne rulle opp hele treet. Før vi imøtegår dette, la oss se på Beam's forslag.

Hvordan mener han at cellene skal kunne gjøre jobben sin uten innbyrdes forbindelser av noe slag? Han setter sin lit til at alle som er med i bevegelsen har samme utsyn over verden, er fortrolige med samme filosofi, og reagerer på gitte situasjoner på lignende måte. Hans forbilde er "committees of correspondence" fra den amerikanske revolusjon. Men hans forslag avviker fra forbildet, for informasjon ble formidlet fra kommitee til kommitee slik navnet antyder. De var ikke isolerte celler; de kommuniserte. Beam håper at dagblader, flyveblader og computere skal holde motstandskjemperne informert om hva som skjer.

Enten stoler han da på at systempressen skal dekke motstandshandlinger og andre politiske begivenheter på en sannferdig og nøyaktig måte, eller han tenker seg at noen motstandsceller sysselsetter seg med å overvåke samfunnet og formidle alt av interesse til offentligheten. Men den første antagelsen er urealistisk: Hvis regimet vet at cellene ikke har kontakt vil dekningen i media være beregnet på å desinformere. Det vil ikke engang ønske å opplyse allmenheten om vellykkede angrep. Så enten blir slike hendelser fortiet eller fordreid. Celler som driver nyhetsformidling til allmenheten vil røpe seg ved sin sannferdighet. De vil bli tatt. Forresten ville det kreve et stort antall celler å dekke alle begivenheter i samfunnet. Elektroniske medier kan bare brukes til å formidle noe vi vet, men hvor skal vi få informasjonen fra?

Vi ser altså at Beam's forslag fører til at cellene er helt i villrede om hva de andre holder på med. Da er det ingen fordel at de "reagerer på gitte situasjoner på lignende måte"; det er tvert i mot en fare, for når regimet har sprengt en celle og avslørt dens planer, har det en oppskrift som det kan forvente at også andre celler vil følge. Sannsynligheten for at mange andre celler vil bli tatt når først én er blitt det er derfor stor.

Hva skulle isolerte celler eller individer kunne utrette? Jeg kan ikke se annet enn sabotasje, attentater og terror. Det vil ikke kunne styrte regimet, bare skjerpe undertrykkelsen. Rasemordet vil bli drevet frem med desto større fanatisme for hvert slikt anslag.

Det er fordi vi har innsett at isolerte celler ikke vil kunne utrette noe at vi foreslår å bygge trær. Hvorfor et tre og ikke bare et nettverk? Vel, hvis vi sammenligner med nervecellene og synapsene i hjernen innser vi at helheten ikke vil kunne fungere godt uten at noen celler har særlige styringsfunksjoner. For å styre helheten av alle celler til ordnet samhandling må noen celler ha en overordnet stilling. Flat organisasjon duger ikke; det må bygges i høyden. På den annen side er hver forbindelse en sikkerhetsrisiko, så vi ønsker ikke flere av dem enn nødvendig for å knytte alle celler indirekte sammen. Den eneste struktur som oppfyller begge krav er treet, hierarkiet.

Det er neppe klokt på dette tidlige stadium at alle cellene er indirekte forbundet med hverandre. Man bør sette et tak på antall celler i et tre og heller bygge en skog av uavhengige trær. Et tre bør ikke være større enn at det kan utrette noe fornuftig. Når tiden nærmer seg for maktovertagelsen skal trærne slutte seg sammen til større trær som gir større enhet. Organisasjon for motstand er en avveining mellom enhet og sikkerhet.

Hvordan kan et tre beskytte seg mot å bli rullet opp av en infiltratør? Kan han sprenge hele treet under noden hvor han sitter? Beam mener det. Fienden blir kjent med de andre i sin gruppe, spanerne følger dem til undergruppene, og på samme måte videre helt ned til bladene, cellene. Det er klart at vi må verge oss mot dette. Når to eller flere trær slår seg sammen og danner en felles ledergruppe, må førerne holde seg unna sine respektive trær inntil de føler at de kan stole på hverandre. Dette blir ikke så vanskelig i praksis som det høres ut: Førerne blir kjent med hverandre før de røper at de er motstandsmenn. De skal ikke treffe hverandre i et forum for motstand, selvfølgelig. Da er sjansen for at man slutter seg til en fiende liten.

Mener dere at alle skal arbeide under jorden i slike celler?

Nei, vi trenger folk både over og under jorden. Ungdom har en naturlig trang til å engasjere seg utad og treffe likesinnede. For dem er bevegelsen oppdragelse, fellesskap, vennskap og moro i tillegg til muligheten til å gjøre en innsats for noe man tror på og brenner for. Alle som føler at det ligger for dem å demonstrere i gatene, dele ut flyveblad, holde offentlige taler, synge og spille, må gjerne gjøre det. Vi mener at hver av oss bør finne sin greie og gjøre hva hun har legning for. Undertrykkelsen blir imidlertid stadig hardere og vi tror at også de som arbeider over jorden har behov for å finne utradisjonelle arbeidsformer med vekt på at man ikke skal stikke seg for meget ut. Åpne, gjennomsiktige, pyramide-formede organisasjoner over jorden med høyt profilerte ledere faller for Beam's kritikk, er dødfødt og dømt til å mislykkes. Suverene ledere over jorden vil bli forfulgt inntil de er martyrer eller har gitt opp. Det er bedre at motstanden over jorden er tilsynelatende uorganisert og førerløs; at all virkelig organisasjon og myndighetsstruktur er skjult. Således bør ingen enkelt person utad spille en altfor fremtredende rolle. Det er viktig at mange personer øves opp til å holde taler ved offentlige tilstelninger slik at denne oppgaven ikke røper hvem som leder bevegelsen. Talene trenger ikke være mesterverk; det er nok at de uttrykker hva vi alle tenker og føler. Drevne talere vil kunne øse av sitt personlige særpreg, og det er bra, for da gjør det sterkere inntrykk på folk og virker mer overbevisende.

De av oss som er kommet opp i årene, er etablert med familie og stilling i samfunnet, kan ikke gi seg til kjenne utad som nasjonalsosialister. Det er i alle fall høyst utilrådelig. Da er det meget bedre at man arbeider under jorden og bruker sin stilling i sakens tjeneste. En stilling kan være guld verdt når tiden er inne for å gripe makten, men bare hvis regimet ikke aner at man er NS og motstandsmann.

Har dere noen praktiske forslag til hvordan man kan gjøre nytte for seg under jorden?

La oss nevne noe som er forsømt: Utvikle et nasjonalt næringsliv. Bevegelsens økonomi er et emne som har vært lite påaktet. Hvorfor diskuterer man ikke hvordan vi skal finansiere vår kamp? Medlemsavgifter og salg av litteratur, plater og effekter gjør ikke bevegelsen rikere, det bare overfører midler fra fotfolket til lederne. Vi trenger nasjonale arbeidsplasser - som er helt vanlige utad, men nasjonale innad, dvs. at de bare eksisterer for å finansiere kampen. De håver inn penger utenfra og sprøyter inn i bevegelsen. De gir trengende kampfeller deltidsjobb og tidsbegrenset arbeid, og de skjenker penger til dem som gjør en utmerket innsats.

Mye av grunnen til at så få tør å stille opp offentlig er at de er redde for å miste jobben og livsgrunnlaget. Tenk om vi hadde en nasjonal fattigkasse som sikret alle hengivne kampfeller minstelønn? Tenk om det fantes nasjonale boliger hvor alle som ofrer seg for saken kan få trygt tak over hodet uten fare for å bli kastet ut for kjetterske tanker og ytringer? Da ville alle idealister kunne slippe alt de har i hendene og vie seg fullt og helt til rasens hellige livskamp. Men det finnes såvidt vi vet ingen hvite rikfolk som skjenker betydelige summer til bevegelsen, så alle sosiale goder må skaffes av et nasjonalt næringsliv. Å bygge det og holde det vedlike er en fremragende viktig oppgave under jorden.

Hvilke næringsgrener anbefaler dere?

Alle som det er mye penger i og som det er stor etterspørsel etter. Og hvor man kan hevde seg uten lang utdannelse. Det er bedrøvelig å se begavede nasjonalsinnede ungdommer ta fatt på 6-årige akademiske utdannelser. Ikke bare kaster de bort 6 av sine beste år og en stor del av sine unge krefter på noe som er saken helt uvedkommende; de går også ut fra Akademia med gift i ånden og viljen til å føre kampen videre svekket eller brutt. Vi må oppdra våre unge til at de skal realisere alle sine ambisjoner og finne utløp for alle sine evner innenfor bevegelsen. Da slipper de å skamme seg over beskjedne jobber; "det er bare for å tjene penger" skal omkvedet være. Tenk på Hitler som måtte livnære seg i Wien som sjauer.

Alt håndverk er bra: husbygging og oppussing og alt som hører til. Bare se hvordan nordmenn er besatt av å pusse opp og bygge til; de setter en stor del av sitt overskudd i hus og hjem. Men det må være faglært arbeid; ufaglært tar polakkene seg av og det er dårlig betalt. Data er bra: web-utvikling, multimedia, spill. Det er mye penger i data i Norge. Olje-industrien er en kilde til stor etterspørsel etter data. For å kunne hevde seg der må man ha teknisk ekspertise på ett eller annet. Finn noe som det er et stort udekket behov for og bli ekspert på det.

Hva med nasjonale bosetninger på landet og naturbruk? Nasjonalsosialistene har jo tradisjonelt vært begeistret for bøndene som middel til å holde folket sunt og bevare kultur og rase.

Det er økonomisk vanskelig å være bonde i dag. Mye arbeid og lite penger. Det kommer ikke til å bli lettere heller med tiden. Og har du gård? Det er nok ikke så lett å få kjøpt en bra gård som egner seg for lønnsom drift. En annen sak er å kjøpe tomt på landet og bygge en nasjonal koloni. Men det slukker ikke næringssorgene. Særlig barna har veldig godt av å bo på landet i et slikt nybyggerstrøk. Hvis dere kan finne noe å leve av der ute er det absolutt å anbefale. Det gir alle muligheten til å leve i et raserent samfunn hvor gamle norske høytider og skikker holdes i hevd. Barna oppdras til nasjonalsinnede nordmenn og blir spart for den multikulturelle slum i byene. Det er også lettere å avle mange barn der ute, siden man har god plass og det er billig å bygge. Barna vil ikke være truet av trafikk, forurensning eller kriminalitet. Ungdommene vil ikke være utsatt for stoffmisbruk eller moteslaveri. Kort sagt, man kan skape et godt miljø hvor folket trives og blir sterkt.

Mener dere altså at NSere ikke skal ta noen utdannelse? Trenger vi ikke kunnskaper for å føre kampen frem til seier?

Vi bør lære oss et yrke og forøvrig studere og forske i frihet til bevegelsens fremme. Vi skal ha egne folkeskoler og med tiden også danne egne folke-universiteter hvor alle folkefeller kan lære sann historie, rasens rolle i historien, nasjonalsosialisme, rasevitenskap, jødeproblemet, og nordisk-germansk kultur. Vi har ikke råd til å la våre unge gå på systemets skoler og universiteter i mange år og bli hjernevasket og fordummet. Jo flere år man tilbringer i disse institusjonene jo mer fremmed blir man for sitt folk. Akademikere er nesten alltid liberale eller marxister, fedrelandsløse kosmopolitter. De forblir sunnest på sjelen som har minst skolegang. Derfor ser vi også at den sunneste motstand mot regimet og det pågående rasemord kommer fra dem som er helt ulærde, som ofte ikke engang behersker sitt morsmåls grammatikk og stavemåte. Sånn var det i alle fall før. Etter Internettets oppkomst er folk kommet med som har skolering og utdannelse i teoretiske fag. Likevel består forskjellen mellom dem som lenge har gått og blitt forgiftet og dem som har unngått denne skjebne. De siste har instinktene sine i behold og er ikke redde for å ta tak i noe emne, ikke rase og ikke jødedom; demoniseringen har ingen makt over dem.

Hvordan analyserer dere multikulturen, det såkalte flerkulturelle samfunn?

Det er en av selvmotsigelsene i liberal tenkning. De liberale hevder at alle mennesker er like, at forskjellene ikke stikker dypere enn huden. Samtidig taler de varmt for mangfold i kultur og samfunn. Mangfold av hva? Mangfold av likhet? Mangfoldig likhet? Javel, så presiserer liberaleren at vi er født like, men siden er vi blitt forskjellige på grunn av forskjellig "miljø", forskjellige kår. Men dette forskyver jo bare problemet: Hvordan er samfunn og kultur - "miljøet" - blitt forskjellige hvis menneskene er like? Samfunnet er jo ingen naturfrembringelse, det vokser ikke på trær; det er bygd av mennesker. Javel, så kan man påpeke forskjeller i klima, flora og fauna, og derav følgende livsbetingelser. Det er klart at hvis den nordiske rase måtte flytte ut i ørkenen ville vi utvikle en kultur forskjellig fra den vi har nå. Men det er også et historisk faktum at det besto et påfallende nært slektskap mellom all indogermansk kultur, hvor enn de ulike stammene slo seg ned, om det var i Norge eller India (indo-arierne) eller Kina (tocharerne). Likhetene besto gjennom tusener av år uten kontakt, og svant først da rasen døde ut. Det er også klart at hvis den nordiske rase vendte tilbake fra ørkenen til sitt hjemland, så ville den gjenoppta den gamle kulturen - forutsatt bare at den var genetisk uforandret.

Alle hvite mennesker er forblitt kulturelt ensartede til tross for at vi etter år 1500 er blitt spredt over store deler av kloden. Man kan si at dette kommer av at vi har holdt kontakten og påvirket hverandre, men mange fremmede folkeslag har også vært i stadig kontakt med oss i dette tidsrom, og har ikke blitt som oss. Vi har hatt noen av dem boende i våre egne land i århundre uten at forskjellene er forsvunnet.

Først i det 19. århundre begynte man å forstå rasens plass i historien og kulturen. I dag kan vi slå fast at rasen skaper kulturen under de forhold den befinner seg i. Omgivelsene byr oss mulighetene og gir oss behovene; rasen løser dette på sin måte, med sine evner og sin karakter. Hvorfor er ikke de hvite i Sør-Afrika, Australia og New Zealand blitt som zuluene, aboriginene og maoriene etter århundrers bosetning? Vitenskapen, arvelæren og raselæren, har forlengst svaret på dette. Konklusjonen for det flerkulturelle samfunn er at kulturforskjellene vil bestå så lenge raseskillene gjør det. Det er ikke slik liberalerne tenker seg det; de forestiller seg at hver enkelt av oss skal fråtse i kulturelt mangfold, omtrent som om kultur var en forbruksvare i et supermarked som det bare var å plukke ned og ta med seg. Det er det materialistiske, individualistiske livssyn som ligger til grunn for ideen om multikultur.

Hvor mye kultur som enn blir ført inn i landet vårt så har vi ingen glede av den, unntatt når den tilhører rasemessig nært beslektede folk. All kultur er rasebetinget og rasestyrt, og derfor kan den ikke anammes av andre raser. Her tenker jeg ikke på tekniske oppfinnelser og sånt som kan tas i bruk av alle - dette er materielt og derfor overførbart. Vi kan bli inspirert av fremmed kultur, men det vi selv skaper ut i fra den er noe ganske annet, silt gjennom vår rasesjel. Det flerkulturelle samfunn er altså et samfunn med uløselig kulturkonflikt, og striden vil måtte ende med den enes seier og de andres død. Men nederlag for en fremmed kultur er ensbetydende med biologisk undergang, for vi mister bevisstheten om vår egenart og viljen til å bevare den.

Er det islam som er den store truselen?

Vår nordisk-germanske kultur er uforenlig med islam, det er klart. Dette er en fremmed religion båret av fremmede folkeslag. Hvis vår kultur skulle bli fortrengt av islam er det sikkert at også vår rase vil bli utslukket. Men islamisering kommer ikke til å skje uten ved tvang, slik som på Balkan under tyrkerne og det osmanske rike. Islam har ingen åndelig makt over oss. Truselen fra islam ligger i at den kan sveise sammen hordene av fremmede i Europa og egge dem til militant fiendtlighet mot oss, dvs. ikke bare det liberale vestlige samfunn av i dag men europeere og europeisk kultur overhodet.

Men dette er ikke hovedfaren og hovedfienden. Det er den indre fiende som er farligst for oss. Den nød vi lider i dag er langtidsvirkningen av et kulturnederlag for tusen år siden og mer. Kristningen innebar tap av egen kultur og åndelig fremmedvelde. Hvor meget vi enn germaniserte kristendommen og med reformasjonen tilkjempet oss en lunge av nordisk frihet, så vendte vi aldri tilbake til oss selv fullt ut; fremmedveldet slapp aldri taket i oss. Det er den falske jødedyrkende kristendom som er kilden til frimureriet, og det er den som behersker oss og verden i dag. Avkristningen førte ikke til frihet men til et enda mer potent jødisk giftbrygg, som avlet liberalismen og marxismen m.m.. Religionskrigene opphørte, men vi fikk revolusjoner, verdenskriger og folkemord isteden. Vi lever i undermenneskets tidsalder, rasemordets tidsalder.

Forjødningen av sinnene rammer dem sterkest som oppholder seg lengst i systemets institusjoner, særlig universitet og høyskole, massemedia og politiske partier. De blir kunstige jøder og bidrar aktivt til å utrydde vår rase. Frimurerne er jødenes viljeløse verktøy i prosjektet for å utrydde den nordiske rase. Vi gjør stadig oppmerksom på at de som har sluppet muslimene inn i Europa og tvinger dem innpå oss ikke er muslimer, men frimurere og jøder. Frimurernes politiske plan er å oppløse alle familier, slekter, nasjoner, raser, religioner, og danne en verdensrepublikk av bastardiserte og isolerte slaver. Bare jødene skal unngå denne skjebne; de skal herske over oss andre. Det er en århundre-gammel politisk vilje som ligger bak våre dagers masseinnvandring av rasefremmede til Europa og andre hvite land. EU vil fortsette å utvides hinsides Europa; Kanada, USA og Mexico vil bli slått sammen til én stat. Rasefornektelsen og forfølgelsen av "rasister" er frimurersk. Likeså fiendskapet mot germansk kultur og forsøket på å erstatte den med primitiv kommersiell slumkultur. Mange av våre unge lærer aldri sine forfedres kultur å kjenne; de går rundt med posete bukser som henger nedpå lårene og blotter rumpa, capen bak fram, hengende underleppe, sløve øyne, hører på rap og hiphop - de er kunstige negre, hvite niggere.

I Frankrike er man nå innfor presidentvalget blitt "streng" med de randalerende innvandrer-hordene. Man forlanger at de skal bekjenne seg til trikoloren, Marseillaisen, menneskerettighetene og sånt. Frimurerdom alt sammen! Hvor grundig folk der nede blir ført bak lyset! Franskmenn av god rase skulle bekjenne seg til sitt frankiske, burgundiske eller normanniske opphav. De skulle feire hugenottene, ikke jakobinerne. Selv Napoleon Bonaparte forsto revolusjonen av 1789 som mindreverdige rasers opprør mot den blonde frankiske adel. Siden den tid er Frankrike en ateistisk-materialistisk frimurerstat og den er fast bestemt på å utrydde det som er igjen av godt blod i landet.

Har det skjedd noe positivt i bevegelsen i året som gikk? Kommer vi noen vei?

Vi kan bare snakke om det synlige over jorden. Det gledeligste er den politiske konvergens blant hvite motstandsfolk verden over. Følger man med i diskusjonsfora som Stormfront så merker man en tiltagende enighet; vi nærmer oss en felles forståelse av hvor vi står og hvor vi går. Det er også blitt mange som er påfallende flinke til å argumentere for seg og ser det vesentlige i hver sak. Slik bredde trenger vi. Det er nå mange som bidrar intellektuelt, slår ned vildfarelser og stanser sabotører. Det ser ut til å danne seg en enhetlig hvit motstand verden over, en hær av dyktige og disiplinerte politiske soldater. Det beste av det som skjedde var den hengivne nasjonale aktivismen i Ungarn til minne om oppstanden i 1956 mot Sovjet-kommunismen. Opptøyene mot det sittende regime var så langvarige og kraftige at det vaklet. Ingen andre steder har hvite nasjonalister kunnet ryste regimet slik vi så i Budapest i høst. Nye masse-demonstrasjoner og opptøyer brøt ut i midten av mars.

Men i USA er snart alle nasjonale ledere arrestert?

I jødenes høyborg kan man knapt vente annet. Det stemmer at mange er arrestert eller tvunget ut av politikken. Alex Curtis, Matt Hale, Shaun Walker, David Duke, Kevin Alfred Strom er noen kjente navn. Av disse har bare Duke sluppet ut igjen og gjenopptatt arbeidet. Og vi husker jo at både Germar Rudolf og Ernst Zündel ble arrestert i USA. Den lovfestede ytringsfriheten i landet er ikke mye verdt, for når makthaverne vil kneble deg fabrikerer de bare en straffesak mot deg og sperrer deg inne for alltid. Det hjelper ikke at du er uskyldig; juryen dømmer deg fordi du er en hvit rasist. Vi må alle vokte oss for provokatører som er ute etter å få noe på oss.

Dere mener at vi ikke skal ha høyt profilerte ledere og hierarkiske organisasjoner over jorden? Hvordan skal arbeidet over jorden drives?

Vi tror at alle organisasjoner over jorden før eller siden vil bli sprengt og lederne anholdt. Men de kan likevel gjøre nytte for seg så lenge det varer. Vi anbefaler alle aktivister å organisere seg. Bare en mektig organisasjon kan styrte regimet og vi trenger organisasjons-trening. Det er viktig at vi bruker en hierarkisk struktur med overordnede og underordnede slik at de unge lærer å adlyde og befale, lærer førerprinsippet og militær orden og disiplin. Vi skal bygge opp et autoritært samfunn med aktede myndighetspersoner, og de unge må tidligst mulig oppdras til dette. De må lære å tukte sin egoisme og sette fellesskapet over jeget. De skal se sunne og flidde ut. I antrekk, holdning og oppførsel skal de utstråle gode nordiske karakteregenskaper: idealisme og selvoppofrelse, troskap og ære! Jo flere som går i uniform desto bedre.

Organisasjonslivet lærer oss også å mestre motsetninger og forsone dem. Vi lærer oss dessuten å gjenkjenne sabotører, falske nasjonalister som prøver å spre forvirring og mismot, så splid, splitte eller kapre organisasjonen. Vi må alle være på vakt mot slike indre fiender. Typisk for deres intellektuelle virksomhet er at de gjør flytende og tåkete hva som før var fast og klart. De er råte på våre begreper, ideer og verdier. Vær på vakt mot de mange små løgnene, den lille uærligheten og uredeligheten i alle ting. De setter spørsmålstegn ved og starter debatt om alt, prøver å gi oss inntrykk av at vi er uenige om alt og at vi derfor må tolerere alle meninger. De undergraver og uthuler vår tro og fyller tomrommet med fremmed tankegods. De oppholder oss og tapper våre krefter med ordkløveri og spissfindigheter om ubetydelige ting. Ett av deres farligste våpen er å bakvaske og så mistillit og hat. Hvis du hører noen i bevegelsen fremsette alvorlige beskyldninger mot noen fremstående nasjonalist så forlang å få vite hvor han har det fra og be om å få se bevis! Alle NS-ledere blir skyteskive for slik psykologisk krigføring. Det finnes ikke den skitne og nedrige ting Hitler ikke er blitt anklaget for!

Sabotørene har uendelige ressurser i ryggen og er meget godt organisert. Bare en autoritær organisasjon kan holde dem ute av bevegelsen. Men også en slik vil gå dukken hvis ikke førerne er årvåkne og strenge og fotfolket lojalt og lydig. En løst sammenrasket forsamling av "uavhengige" eller "autonome" nasjonalister vil alltid romme mange sabotører. Når det står enhver fritt å mene og gjøre hva han vil, er det umulig å se forskjell på uvitende og vildledede nasjonalister og anti-nasjonalister. Vi nordiske mennesker har et stort behov for personlig frihet og har lett for å bli ensomme ulver. Det er en tilbøyelighet vi bevisst må motvirke hvis vi noensinne skal kunne oppnå ordnet samhandling og seier i kampen for vår rase. En menneskemengde kan ikke utrette hva en hær kan! En annen viktig ting er at organisasjonen fremmer kameratskap mellom folkefeller av forskjellig bakgrunn, fra forskjellige sosiale lag. Den gjør oss til ett folk igjen fordi den forplikter oss overfor hverandre.

Har dere noen nye ideer til hva vi kan gjøre over jorden?

Det er ikke alltid nødvendig å gå ut med det politiske budskapet i ord. Mange unge er ikke forberedt på å diskutere politikk og er ikke interessert heller kanskje. Mange er politisk bevisstløse. En måte å nå dem på er å fri til deres nordiske sinnelag. Vær et forbilde for de unge og gi selv prov på nordisk sinnelag i alt dere gjør; det vil de måtte like. Arranger ting og ta de unge med - idrett, friluftsliv, dugnader, musikalsk verksted. Noe som er moro og hvor man kan påvirke dem i riktig retning er å spille laiv (live): et drama med rammefortelling og roller men uten fastlagt hendelsesforløp og dialog. Den spilles ikke på en scene men f.eks. på en gård og i naturen omkring. Alle er med, ingen tilskuere. Hver deltager skal leve seg inn i sin rolle og tolke den på sin måte; selv velge hva hun skal si og gjøre. Men det skal ikke utarbeides på forhånd; alt skal skje spontant underveis og hver enkelt reagere på hver tildragelse slik han forstår sin rollepersons karakter. Man skal lage passende kostymer og litt kulisser. Stoffet hentes fortrinnsvis fra gammel tid, norrøn tid, fra saga og myte.

Rønnaug