Hvite samvittighetsfanger

I land hvor man offisielt har ytringsfrihet og rett til å ha sin egen mening, har systemet valgt en skitten måte å bekjempe oss på: straffeforfølgelse for oppdiktede forbrytelser. Man anklages ikke for tankeforbrytelser, men for alminnelige forbrytelser. Systemet har uendelige ressurser til å konstruere en sak mot deg, oppnevne falske vitner, skaffe falske bevis, bakvaske deg i mediene og gjennomføre et skuespill av en prosess som får vanlige dumme mennesker til å tro på din skyld.

Det er ikke bare i USA dette foregår; det sprer seg. Virkningen er ikke bare at vår bevegelse berøves de fengsledes krefter i den tid de sitter inne, men de skremmes av forfølgelsen, fangenskapet og forholdene i fengslene fra å gjenoppta kampen når de omsider slipper ut. På en måte er de livstidsfanger selv når de løslates og kan gå fritt omkring, for de vet at systemet overvåker dem og er beredt til å ta dem på ny hvis de skulle oppsøke sine gamle kamerater og gjøre sin plikt. Ledes de av sin tro til atter å stille vilje og kraft i sakens tjeneste, rager martyriet opp der foran på veien.

Så lenge vi selv er frie plikter vi å sørge for at fengslede kamerater, og løslatte "kastrerte", ikke blir glemt. Det er ikke lett å finne en samlet fortegnelse over hvite samvittighetsfanger, og sannsynligvis finnes den ikke. I disse 15 år med fri bruk av verdensvevet har hvite nasjonalister eller rasister ikke klart å organisere noenting felles; ikke så mye som en database, nyhetstjeneste, meldingstjeneste eller liste av lenker. Bevegelsen, hvis man kan bruke et så vidløftig ord, består fremdeles av små grupper spredt over mange land, og de oppfører seg omtrent som om de var alene i verden.

Derfor er det heller ikke godt å vite hvilke av disse fangene som fortjener vår støtte. Det er jo ikke sagt at alle og enhver som seiler under vårt flagg er en ekte nasjonalist og edelmodig kamerat. Systemet har dømt dem, det er det eneste sikre. De fortjener at vi undersøker deres sak og dømmer dem, og inntil da regner dem for uskyldige.

I USA har vi sett en alarmerende tendens til at alle hvite ledere som virker over jorden i fullt dagslys før eller senere blir fanget i et kvasilegalt edderkoppspinn. Lovboken i ethvert demokratisk-kapitalistisk land er i dag så tykk og ugjennomsiktig at det alltid lar seg gjøre å konstruere en sak mot en uglesett person. I dette råtne samfunn er det fag og yrke å gjøre slikt; føre folket bak lyset med skinn av rettskipnad. Det skjønne luftslott kalt rettsstat trylles frem for våre øyne og skjuler diktaturet bak. Vekk med det! La oss se tingene som de er: de organiserte forbryteres diktatur.

I USA er det også slik at man kan sperres inne i et hav av tid for ingenting, bare dette ingenting tolkes på en vrang måte. Shaun Walker ble offer for det. Han var blitt leder for National Alliance og skulle tas. Man gravde i alt man kunne finne om ham, og oppdaget at han flere år før var innblandet i barbråk; knuffing og ukvemsord i en bar full av folk en fredagskveld når alkoholen flyter. Altså noe som alltid skjer overalt. Shaun var ikke opphav til bråket; det var en av regimets egne provokatører som sto bak. Motparten i bråket var en meksikaner og en indianer. Selvfølgelig. Så kunne regimet anklage Shaun for rasistisk sammensvergelse for å berøve dem deres sivile rettigheter. Med slik oppstyltet ordbruk ble en bagatell, som Shaun ikke var skyld i, forvandlet til en alvorlig forbrytelse. 8 års fengsel! Han anket, og til slutt ble dommen satt ned fordi det ikke fantes vitner og annet. Nylig slapp han ut og fører nå et stille liv. Han har egen hjemmeside, men den er for tiden under oppbygging. Du finner en informativ artikkel om ham her. Men les først og fremst Erich Gliebes gode taler fra 2006 og 2007. Sammen med Shaun ble også to andre hvite aktivister dømt: Travis Massey og Eric Egbert. Også disse måtte tåle lang soning, men er nå på frifot.

Det groveste justismord jeg vet om er fallet Matt Hale. FBI plantet en muldvarp, Tony Evola, i det politisk-religiøse samfunn Hale var leder for. I samfulle to år egget han Hale til å bifalle drap på en dommer (Lefkow), men Hale vegret seg og holdt på at de skulle være lovlydige. Til slutt, etter uendelig mange forsøk, fikk de narret ham til en skjødesløs bemerkning - eller de har fabrikert dette bevis. Beviset er et lydopptak. FBI har teknologi til å lage lydfestinger hvor man tror seg å høre en viss persons stemme. De gjenskaper stemmen ad teknisk vei og lar den si noe de selv har valgt. Det høres ut som et opptak av personens stemme, men det er falskt. 40 års fengsel!! Og under hvilke forhold! Matt blir oppbevart i et bur som mange av oss protesterer mot at høns oppbevares i og nekter å kjøpe deres egg. Men når det rammer hvite rasister er det greit, ikke sant? Jødenes hat og hevngjerrighet er uten grenser, og alle som søker sannheten i politikk, historie og religion forfølges. En smakeprøve på hva Matt har utrettet: The Truth About 9/11. Det beste om Matt's skjebne er skrevet av Edgar Steele, som egentlig skulle ha vært hans advokat: The Railroading of Matt Hale og Trial by Media. Se også siden Free Matt Hale og Creativity Alliance -siden om Matt Hale.

Edgar Steele har utrettet så mye for sannhet og rett at diktaturet til slutt måtte ta ham også. Men hvordan skulle de felle en så pinlig lovlydig, borgerlig og aktet mann som Edgar? Alt er mulig med uendelige ressurser i ryggen, unntatt troverdighet. Historien de har kokt i hop mot ham er så fantastisk at man må stanse opp og undre seg: Er massen av TV-slaver virkelig så sløv at den tror på slikt? Kanskje aner vi ennå ikke hvor langt TV-tittingen har ført menigmann ut i dumhet, uvitenhet, et forkvaklet verdenssyn, fjernstyrt vanetenkning, sinnets skrantende helse. Slå et slag for å føre folket ut av fjernsynets rekkevidde, bort fra mediemogulenes trolldom slik at det kommer til seg selv igjen og kan leve i frihet etter blodets lov. Helst før jødene har rukket å begrave levende alle åndskraftige folkeførere.

Edgar er anklaget for å ha leid en mann til å myrde sin kone og svigermor. En førsterangs redegjørelse for fallet Edgar Steele finner du her: THE FRAME-UP OF EDGAR STEELE. Tar du deg tid til å lese dette kan du neppe tvile på regimets kriminelle natur. Andre bidrag verd å lese: Jailhouse Letter from Ed Steele Explains How He Was Framed, Black Ops Insiders Reveal Secrets, Let's kill all the good guys. Jeg anbefaler deg virkelig å lese dette; det angår deg også, ikke bare Edgar. Flere lenker og mer stoff finner du her: Free Edgar Steele.

Horst Mahler er en av de usedvanligste personlighetene i vår tid. Med nasjonalsosialistiske foreldre ble han på 60-tallet marxist og etter sigende tilknyttet Rote Armee Fraktion, noe han pådro seg langvarig fengselsstraff for. Over de neste 30 årene 1970-2000 gjennomgikk han en langsom åndelig fornyelse, som først, etter avvisning av kommunismen, fikk ham benådet i 1980, og siden langsomt førte ham tilbake til sine tyske røtter: tysk idealisme og nasjonalsosialisme. Han er særlig opptatt av Hegels filosofi og forstår nasjonalsosialismen og historien forøvrig i lys av åndens fenomenologi. Han er en kompromissløs sannhetssøker og idealist, og har ofret seg for det tyske folks oppreisning og fremtid. Etter at han i år 2000 åpent reiste seg mot systemet ble han forfulgt, og det endte i 2009 med sammenlagt 12 års fengsel for å ha benektet holocaust, hvilket i BRD regnes som "Volksverhetzung", hets mot et folk, skjønt jødene i systemets selvmotsigende standpunkter skal være en religion, ikke et folk!

Sannheten er at holocaust-løgnene er hets mot det tyske folk, og når det samtidig nektes å verge seg mot dem er det sjelemord på et helt folk. Holocaust-hetsen viderefører forintelseskrigen mot Tyskland med andre midler og må ende med det tyske folks undergang om ikke det begynner å forsvare seg. Det er dette Horst har innsett og tatt konsekvensen av. Intet folk overlever uten ære og overbevisning om egen rett, i alle fall ikke et høytstående sedelig folk som det tyske. Forøvrig har han erkjent at BRD ikke er en tysk stat og dens dommere ikke bærere av tysk rett; det er okkupasjonsmaktens vilkårlige herredømme i forkledning.

Du kan fordype deg i Horsts politiske tenkning på sidene til völkische Reichsbewegung, og lese om hans eget syn på skinnprosessene mot ham. Noen andre lenker: National Journals hyllest til Mahler, Mahlers innledende foredrag på engelsk hos Arma Hellas, Robert Faurisson's blogg om saken.

Sylvia Stolz, som er gift med Mahler, ble dømt på samme grunnlag som han. En mengde holocaust-revisjonister har vært eller er samvittighetsfanger i systemets GULAG: Germar Rudolf, Gerd Honsik, Ernst Zündel, David Irving, Günter Deckert, Hans Schmidt, Fredrick Töben, Siegfried Verbeke, Wolfgang Fröhlich, Gaston-Armand Amaudruz, Jean Plantin, Georges Theil, Pedro Varela. Jürgen Graf unnslapp fangehullet ved tidsnok å flykte og lever i eksil. Robert Faurisson har mange ganger blitt halt fram for franske inkvisitorer, og er også blitt angrepet av jødiske terrorister, hvorved han nær omkom.

Gerhard Lauck er et tilfelle av sitt eget slag. Hans fangetilværelse utspant seg på 90-tallet, men fortjener å minnes. Han ble dømt i Tyskland for å ha utgitt nasjonalsosialistisk stoff i USA hvor det er lovlig! Han ble også utlevert fra Danmark hvor det likeledes er lovlig. Han er amerikansk statsborger, men USA løftet ikke en finger for å hjelpe ham. Da han kom hjem til USA etter endt soning ble han av den amerikanske stat betraktet som en dømt forbryter for å ha brukt sin grunnlovsfestede ytringsfrihet! Lærdommen vi må trekke er hvor demagogisk falske alle høytidelige erklæringer om rettigheter er. Dette hykleri er bare der som en støtdemper mellom folket og diktaturet. Når folket er uoppmerksomt tråkkes det på dets hellige rett. Egentlig bryr regimet seg ikke om annet enn å sikre og utvide sin makt. Les mer her: the Lauck kidnapping.

Kevin Alfred Strom ble tatt i USA på en måte som ligner på fallet Steele. Her var det beskyldninger om barneporno som var påskuddet for å anholde ham. Hvor hjelpeløs den uskyldige må føle seg mot dette. Hvordan skal man bevise at man aldri med vilje har lastet ned et barnepornografisk bilde fra nettet? Hva skal man svare når påtalemyndigheten i retten sier at de fant et sånt bilde på din harddisk? Selv når det er sant kan det ha blitt lastet ned av et program på maskinen din uten at du visste eller valgte det. En ondsinnet nettside kan gjøre det uten at du kan hindre det og uten at det syns i nettleseren, for ikke å snakke om inntrengere. Dessuten er begrepet barneporno manipulerbart etter det politiske motiv i hvert tilfelle: Det som vanligvis regnes for intet blir barneporno når en dissident står tiltalt. På toppen av alt er det en smal sak for politiet å plante et bilde på din maskin.

Anklagen om barneporno, rettet mot en hvit rasist, er neppe tilfeldig valgt. Systemet vet hvor sterkt vi tar avstand fra perversjoner og overgrep mot barn, hvor strengt vi holder på sedelighet. Det vet at vi ofte angriper jødene for å stå bak utbredelsen av perversjoner. Det regner derfor med at denne anklage vil dempe forargelsen og protestene mot at en av våre ledere er tatt til fange. Både lettlurte fjols og agenter for regimet skriver nå i våre fora at han må få den straffen han fortjener og at vi gjør best i å tie ham i hjel for ikke å belaste bevegelsen.

Simon Sheppard og Luke O'Farrell (Stephen Whittle), som kaller seg The heretical two, ble i 2008 dømt for "rasehat" i England for sine ytringer. De flyktet til USA og søkte politisk asyl. Og fikk avslag. Deretter deportert tilbake til England og kastet i fengsel. Alle deres anstrengelser i amerikanske og engelske domstoler for å hevde sin opplagte rett har vært forgjeves. De ble dømt til henholdsvis 4 år, 10 måneder (Simon) og 2 år, 4 måneder (Stephen) frihetsberøvelse for å ha brukt sin ytringsfrihet og uttrykt sine overbevisninger i ord. Etter anke ble straffeutmålingen noe senket.

Finnes det noe eksempel på at USA har gitt hvite dissidenter asyl? Er det ikke snart på tide å fri seg fra vrangforestillingen at USA er frihetens oase hvor mennesker forfulgt for sin tro finner hvile? En mann som ikke lenger har noen illusjoner i så måte er Henrik Holappa. Hans erfaring og tanker gjelder mange og tar det jødiske USA på kornet.

Noen mindre kjente fanger: Niklas Frost og andre i Sverige: Fånghjälpen, Gula Korset. Josue Estebanez de la Hija i Spania, Kay Diesner i Tyskland, Mark ‘Atki’ Atkinson i England. I USA sitter fremdeles noen av "the order" (Bruder Schweigen) sine gamle medlemmer bak lås og slå, mens andre har sluppet ut eller er døde i fengsel: Free the Order.

Noen sider som har lister over fanger eller prøver å hjelpe dem: Tom Metzger, White Nationalist Prisoners Aid, Women for Aryan Unity, Racial Force Volunteer. Noe for seg selv er Ursel Müller og hennes mann Kurt, et aldrende tysk ektepar som hjelper hvite samvittighetsfanger. De har ingen nettside, men adressen er: HNG c/o Ursel Müller, Sägewerk 26, D - 55124 Mainz-Gonsenheim. Det har vært på tale å forby virksomheten til disse barmhjertige samaritaner og de er uansett blitt gamle; vet ikke om de holder det gående.

Til slutt vil jeg skjenke den ukjente soldat i hans grav en vennlig tanke. Han symboliserer alle dem som kjempet og falt i troen, men som ingen kjenner eller takker.

Erlend