Johann Sebastian Bach

Vi har påbegynt arbeidet med å lage MIDI-filer av alle Bachs preludier og fuger fra Das Wohltemperierte Klavier. Dette store verk er delt i 2 bind. Hvert bind inneholder et preludium og en fuge for hver toneart, både i dur og i moll. Du kan derfor regne ut at hvert bind har 12*2*2 = 48 stykker og verket i sin helhet 96 stykker. Dette er et musikalsk skattkammer av de sjeldne. Nedenfor finner du første preludium og fuge, i C-dur, bind 1. Flere vil komme efterhvert. Formålet med dette er å gjøre Bachs musikk lettere tilgjængelig for flere. Vi har laget disse filene ved hjelp av et program uten menneskelig utøver, og deres kunstneriske værdi er beskjeden. Det er mulig å programmere crescendo og diminuendo, ritardando og accelerando, og andre dynamiske kontraster, men det er vanskelig å gjøre noe med den ensformige klangen. Vi har desværre ikke hatt tid til å flikke så mye på dette og maskinen spiller mekanisk som et urverk. I det minste mener vi å ha fått tempoet riktig, og hvis du har erfaring med klassiske MIDI-filer på nettet vil du vite å sette pris på det! Vi håper å finne tid til å nyansere uttrykket mer senere. Inntil videre tilbyr vi filene som de er til personlig bruk. De tilhører solkorset.org og må ikke legges ut på andre hjemmesider.

Hva er en fuge? Det er et musikk-stykke som er bygd opp av flere stemmer der spiller samme tema, men forskjøvet i tid og forvandlet. De griper inn i hverandre på kompliserte måter og frembringer et harmonisk mangfold i stadig forandring. Alt er forskjellig, og likevel det samme! Fugen er en lek på grenselinjen mellom enhet og annethet. Fugene i første bind har fra 2 til 5 stemmer. Bare 2 fuger er 5-stemmige, og de er tillike det inderligste og vidunderligste i hele verket!

Preludium 1 i C-dur Dette er en bedårende ren og from åpning på dette store verk. Det er som et barn der går og synger for seg selv. Stykket har 35 takter og 32 av disse har nøyaktig samme form! Hvis du tror det må bli kjedelig så lytt! Man kan gjøre vesentlig mer ut av det enn du hører her ved differensiert anslag, aksentuering og crescendo, legato og staccato; skape variasjon, utvikling og dynamikk. Vi hævder å ha funnet riktig tempo, sånn omtrent. Vi måtte bare spille dette stykke på harpe - MIDI-pianoklangen blir så hard og trættende her.

Fuge 1 i C-dur Den som mener at C-dur er kjedelig blir overrasket av denne 4-stemmige fuge. Den har en herlig klang! Og den bygger opp en påfallende spænning. Efterhvert tar den bare av og flyr. I noen takter (nr. 12 og 13) er den harmoniske progresjon dristig og fascinerende. En værdig åpnings-fuge.

Preludium 2 i C-moll Et kontrapunkt til preludiet i C-dur. Der en drømmende, ømfindtlig stemning, et lyst sinn; her fortettet energi, nisser og dverge som bygger i berget, en truende undertone. Selv om stykket går i C-moll, ender det i C-dur, hvilket var vanlig på Bachs tid, og danner en kjærkommen kontrast.

Fuge 2 i C-moll Mer alvor og drama her enn i C-dur-fugen. Et spenstig tema varsler at det vil komme til strid. Lange toneløp veksler med nærkamp klinge mot klinge. Kraftutladningen topper seg i kadensen som ender med et seierstegn i C-dur.

Preludium 3 i Ciss-dur Her går det unna! To dansende bytter på å danse og stampe takten for hverandre. Vrient å stokke fingrene enkelte steder her. Kryss på alle notene!

Fuge 3 i Ciss-dur Hvilken lykkelig fuge dette er! Bachs geni løfter oss opp fra gjørmen på veien her nede, på vinger opp til himmelens blå. Vi mærker det straks, dette strålende stoff, kilde til mangfoldig lek uten ende. Stykket er blitt usedvanlig langt, 4 notesider og 55 takter. Man ønsker liksom at det aldri skulle ta slutt. Det må for all del ikke spilles for hurtig, men med værdighet. Man skal ha tid til å dvæle ved genistrekene og nyte dem i langdrag!

Preludium 4 i Ciss-moll Forspillet til Odin-fugen! Det kan være en stor ære å være forsanger. Hans oppgave er å egge, ikke fullbyrde. Han skal forberede oss på det som skal komme. Det gjør han her glimrende: Bringer oss inn i det rette sinnsleie, vækker higenen i oss. Dette stykke befaler ro, andakt, samling av kræftene, fordypelse.

Fuge 4 i Ciss-moll Odin-fugen! Så er vi fremme ved ett av høydepunktene i dette gedigne verk. Bare to ganger i dette verk griper Bach til 5 stemmer: I denne himmelske ciss-moll-fugen og i den hellige fugen i b-moll (begge i første bind). Dette var også Wagners yndlingsfuge. Den åpner gåtefullt med Odin-signaturen, som siden dukker opp på ny i stadig nye forkledninger.

Preludium 5 i D-dur En enkel dans med støtte i bassen. Begynner i hovedtonearten D-dur og leker seg over i G-dur og siden omsider tilbake til D-dur. Overraskende avslutning som bryter danserytmen.