Okkult Makt

om hypnose, suggesjon og inducert sinnssykdom

Finnes det hemmelig viten? Den som kommer over et hemmelig okkult skrift vil græmme sig over det ynkelige sludder han finner der og slå sig til tåls med det. Men har han oversett noe? Ja, for hemmelig viten beskrives ikke, den brukes. Så snart den beskrives er den ikke længer hemmelig, og det er i hemmeligheten makten ligger. Alle hemmelige selskaper, slik som frimureriet og jesuitter-ordenen, er inndelt i grader med hemmelighetskræmmeri ovenfra og ned. Både utenforstående og lavgradsbrødre grubler over hva hemmeligheten vel kan være. Noen tror at den er ordenens politiske formål. Også det er hemmelig, men ingen stor og godt bevart hemmelighet; alle som gir sig i kast med frimureriet kommer snart på sporet av dette formål. Den store hemmelighet ligger annetsteds.

Noen høygradsbrødre har i tidens løp, tilsynelatende frimodig, bekjent at frimureriets eneste hemmelighet er at det ingen hemmelighet har. Der er et sannhetskorn i det, men det er også litt overdrevet, og fremforalt misvisende. Sant er at man ikke får vite noenting usedvanlig når man kommer oppover i gradene. Man holder masse ting hemmelig bare for å kunne røpe dem for oppstigende, "søkende" brødre, men alt dette er trivielt og ikke værdt å vite. Den "søkende" blir skuffet, men han mister ikke håpet om at han vil få vite det i næste grad, ett trinn høyere.

Den skuffede kan begynne å tro at han er med i en sammensværgelse (hvilket er sant) og at hemmeligheten er dens formål, eller han kan tro at det bare er bløff for å gi logen et skjær av mysterium og fylle brødrene med begjærlig higen som driver dem dypere og dypere inn i ordenens underjordiske ganger. Finnes det noe moderne vitenskap ikke har nådd frem til og som ordenens øvrighet vet? Neppe, tenker alle nøkterne utenforstående. Det er sikkert bare overtro og tull.

Men det er ikke bare tull. Det første vitnesbyrd om det er at alle disse hemmelige, okkulte selskapene eksisterer, at de har mange medlemmer fra samfunnets høyere lag, og uant makt. Hvor kommer makten fra? Nei, det er ikke bare penger; man kjøper ikke medlemmene inn i logen; tvært i mot er det de "søkende" som må betale i dyre dommer. De okkulte foreningene er sammensværgelser, men ikke til gavn for "brødrene". Disse er slaver, lenket sammen i broderkjettingen. Hvordan holder de på sine slaver? Ikke bare ved trusler. I jesuitter-ordenen og andre jødisk-kristne sekter spiller trusler liten rolle.

Den okkulte makt er en åndelig makt. Den legger ikke menneskene i lenker av jern og driver dem under svøpen; den trenger inn i sjelen og behersker dem innenfra. Dette overrasker ikke når vi tenker på kristne sekter. Hemmeligheten er hva det innebærer og hvordan det foregår. Det er slett ikke slik vi innbildes, at man overbevises av en lære og kommer til å tro på den. Den okkulte makt hviler på at den ikke har noen lære. En lære er noe man tenker over og bedømmer med hele sin åndskraft ut i fra sin personlighet, kunnskap og livserfaring. En lære utfordrer folk til frihet, egenrådighet. Man kan ikke trællbinde folk med en lære.

Det er altså sant at man ikke har noen hemmelig lære å innvie dem i som når opp i høyere grader. Det er også sant at man har hemmelig viten og at det er stor makt i den - så længe den forblir hemmelig og ytterst få eier den. For en folkelig nordisk mann er det plikt å vække og opplyse om dette også. Vi vil vårt folks åndelige frihet; at åndslivet skal svare til rasearven og alle åndskræfter ha fritt utløp.

Okkult makt har hatt avgjørende virkning på verdenshistoriens forløp i mange store oppgjørsstunder. Det ligger i sakens natur at opplysning om dette sjelden når ut til allmenheten. Likevel har forskerne kunnet grave frem noen tilfæller som har latt sig grundig bevise. Ta "Kanonaden ved Valmy" i 1792 som sikret revolusjonen seier, eller ta slaget ved Marne i 1914 under første verdenskrigs åpning som berøvet Tyskland seieren. Hva foregikk i kongene og kommandantene som fikk dem til å begå slike uforklarlige dumheter? Vi vet en hel del om det, og det er med utgangspunkt i slike tilfæller at man har kunnet tråkle sig tilbake til den okkulte makt og dens hemmelige virkemåte.

Det første man må vite om okkultisme er at den intet har med religion, sjelfullhet eller fromhet å gjøre. Den hører til materialismens historie og har vært hemmelig viten i årtusener. Man kan sammenligne med en tryllekunstner. Hans kunst hviler på mer eller mindre hemmelig viten om sinnets lover hos iakttageren, særlig oppmærksomhetens lover og slutninger man ufrivillig trekker. Han utnytter dette til å skape illusjoner, innbilde tilskueren noe. Denne blir overrasket men ikke skadet; tryllingen er harmløs. Anderledes forholder det sig med okkultismen. Den virker som tryllingen ved å utnytte kunnskap om sinnets funksjoner, og har som den intet med åndsliv å gjøre. Men dens virkning er å trenge inn i menneskets sjel og gripe makten over den, og dette oppnår den ved å skade offeret sjelelig.

Okkultismen er et parasittisk fenomen; den er en parasitts maktteknikk, og hans fornemste teknikk. Uten okkult makt må snylteren bruke list mot sitt offer, og det er vanskelig å overliste et friskt og oppvakt menneske. Mange mennesker forblir til enhver tid friske på sinnet; okkult virksomhet i samfunnet må derfor dølges og forstilles for at ikke de friske skal komme på sporet av den og gjennomskue den. Det okkulte skifter derfor ofte maske og opptrer i ny forkledning under nytt, og alltid harmløst, navn. For tiden synes "alternativ" å være det foretrukne dekkord. Når du hører om "alternativ livsstil", "alternativ behandling" osv, så vær på vakt! Også ikke-okkulte bruker dette ord, og de okkulte gjemmer sig blant dem.

Når de okkulte blir presset til å forklare sig tyr de gjerne til den utvei å fremstille sin virksomhet som en tro, et livssyn. Dette avvæpner den mistenksomme og stanser videre efterforskning. Har ikke jødene siden oldtiden kalt det de driver med for religion! Når man konfronterer okkultisten med det gjennomført fornuftsvidrige, ja meningsløse, i de hemmelige okkult-skriftene, blir den religiøse dekkmantel tøyet så langt det går: Han sier da at det er mystikk, altså det religiøse sjelelivs høyeste flukt, og unndrar sig som denne forstanden. For det ureligiøse menneske som ikke har noen mystiske erfaringer kan denne forklaring synes god nok; vi andre ser det straks som en frekk bløff. Hvis man nedtegnet vrøvlet fra en sinnssyk person på asyl og utga det som mystikk, ville du gjennomskue det? I vår materialistiske tid brukes ordene mystisk og okkult om hverandre. Det er også en måte å gjemme sig blant uskyldige på.

Ny innsikt om det okkulte dukket opp på slutten av det 19 århundre med de store fremskrittene i psykiatrien, studiet av sinnssykdommer. Ikke bare at pasientene ofte hadde okkult bakgrund og oppførte sig som genuint sinnssyke selv om de ikke var organisk syke; man fant også at okkulte skrifter og "øvelser" og seremonier hadde påfallende likhetstrekk med ytringer og adfærd hos sinnssyke. Man var på sporet av noe! Noe som var holdt skjult for vitenskapen i tusener av år. "Øvelsene" og seremoniene hadde dessuten noe i sig som psykiateren kjente igjen fra sine egne behandlingsmetoder.

En foregangsmann på dette området var den tyske sinnssykelæge Emil Kraepelin (1856-1926), den moderne psykiatris far. En av hans elever, dr med Mathilde Ludendorff, kom senere til å forfølge emnet videre. I 1934 utga hun boken "Induciertes Irresein durch Occultlehren" (påført galskap gjennom okkultlære) med innledning av sin mann, general Erich Ludendorff. Uttrykket "Induciertes Irresein" stammer fra Kraepelin. Ekteparet Ludendorff var stærkt opptatt av å forske i de overstatlige makter, hemmelige selskaper som frimureriet og jesuittene, og alle disse fører tilbake til jødene. Mathilde oppdaget at disse selskapenes vei til makt over sine undersåtter går gjennom det okkulte, og dermed hadde hun avslørt det som formodentlig er deres store fælles hemmelighet.

I frimureriet føres den "råe stein" (lærlingen/novisen) gjennom mange grader til en "perfekt kube". Da er han blitt en blindt lydig slave, et viljeløst verktøy for sine herrer (jødene). Hva er det som skjer med en slik mann? Hvordan har han forandret sig inni sig for å kunne tjene som undersått og træll, et gys fra oldtidens slavesamfunn? Slike mænn havner i ledende stillinger i samfunnet, særlig i det demokratiske hvor all motstandsevne er slukket.

Det okkulte er som sagt snyltervesen, en polypp som suger sig fast til et friskt folk og gjør det sykt. Det tilpasser sig tidsånden og den folkegruppe det ønsker å trenge inn i. Derfor finner man det innpakket i alle mulige budskap. Alle bevegelser i tiden blir forsøkt infiltrert av okkulte "medier", sykdomskimer. Deres stemmer bringer ord og talemåter som ligner på dem i den åndsretning de angriper. Det kan klinge smukt, men de har dobbelt bund. Den som har bevart sine sunne instinkter fornemmer at det er noe fremmed bak det kjente.

Okkultistene griper makten over mennesker ved å gjøre sinnssyke folk som er født friske. Den som kjenner en okkult påvirket person tror kanskje å kunne bevitne at dette er galt. Er han eller hun helt normal? Problemet her er at legmænn vet lite om sinnssykdom. Mange tror at en sinnssyk er mærkbart syk hele tiden. Noen kristne hænger igjen i middelalderens forestillinger om mennesker besatt av djævler som må drives ut. La mig derfor begynne med å slå fast at medfødt sinnssykdom er sykdom sammenlignbar med andre; men den rammer hjernens funksjoner, sinnet, og dermed adfærden. De fleste syke virker friske i hverdagen, men får anfall utløst av visse påkjenninger og når de beveger sig inn på visse områder av tankelivet og sjelen. Man kan si det slik at de har sår på sjelen som delvis forkrøpler deres sjeleliv og som følge av det gjør deres adfærd abnorm og syk. Mange syke har ikke behov for å bo på anstalt og bindes fast til sengen.

Hva Kraepelin beviste var at tilstander og symptomer som kjennetegner medfødt sinnssyke også kan oppstå i friske mennesker gjennom suggesjon. Personer som selv er sinnssyke har en særlig evne til å avle kunstig galskap i friske, men åndsfriske personer kan avle de også. Middelet til å avle ble avslørt for psykiaterne på slutten av det 19 århundre, en gammel sykdomsfremkallende kunst: hypnose, såvel som suggesjon i våken tilstand. Hvis mennesker kan gjøres syke på denne måten kanskje de kan helbredes på lignende måte, tenkte man, og tok selv i bruk hypnose og suggesjon som behandlingsmetode.

Hva er det ofrene - "mediene" - suggereres når de gjøres syke? Det er overtro. De hensettes i en bevissthetstilstand som minner om den hos primitive stammer: tro på ånder og overnaturlige ting, frykt for demoner, tro på alskens kræfter som utgår fra steiner og stjerner og mange ting og påvirker dem, oversanselige evner, magi, at døde menneskers ånder kan komme inn i dem og ta bolig i dem. Bare for å gi noen eksempler. Overtroens innhold er endeløst mangfoldig - og bundløst tåpelig. Men kan man ikke være overtroisk uten å være syk? Er ikke alle mennesker litt overtroiske? Er dette bare en redefinisjon av det overtroiske som sykdom? Før jeg svarer på dette er det best at vi ser nærmere på sinnssykdom. Men først som kontrast litt om hvordan en sunn sjel fungerer.

Det sunne menneske oppfatter, tenker over og bedømmer alle forhold og begivenheter i omgivelsene som kan være til nytte eller skade, samt alle påståtte forhold og allmenne teorier. Han bedømmer ved hjelp av sin erfaring og den naturens orden som eksperimentell vitenskap har bevist. Når han møter påstander som strider mot hans kunnskap eller står den fjernt kræver han bevis og mistror inntil de er lagt frem og er behørig sjekket. Samtidig sjekker han på ny bevisene for sin gamle kunnskap. Ved å utrede alle berørte ting rydder han opp og skiller sant fra usant.

Den syke har områder hvor denne skarpe tenkning er lammet. På disse områder har han i steden for kunnskap fikse ideer, fantasifostre; tankene flyter her i kretser som ikke er hemmet av virkeligheten, ikke engang av logikk. Blir han utfordret på disse områdene går han i forsvarsposisjon og slåss innbitt for sitt vanviddssystem med alle forefallende våpen uten egentlig å ville høre på kritikken. Man innser at fornuft ikke kan rokke hans stilling. Han tyr også til kvasivitenskapelige skinnbevis med grove feil og tankesprang for å blankpolere sitt vanvidd. Han søker ikke sannheten, men for enhver pris å holde fast ved det han tror på. På de syke områdene. Han reagerer som om vi ville ta fra ham det kjæreste han eier, ja som om vi skulle dræpe ham.

Man må her være inneforstått med at det den syke forsvarer ikke er en halvveis plausibel lære, men noe som er fullstændig skrullet. Friske har vanskelig nok for å dikte opp sånt tøys, og holde sig for å le av det. Her er mitt forsøk: Hvis jeg går ut uten hatt kommer stjernene til å bortføre mig til en syvende dimensjon. Den syke tror virkelig på sånt; det er ikke en spøk.

Et friskt menneske har bare sanseinntrykk når sanseorganene oppfanger signaler utenfra og formidler dem til nervesystemet og hjernen. I drømme flyter alt over i hverandre og visker ut forskjellen på minner og sanseinntrykk, men det er nettopp fordi mange av sinnets normale funksjoner sover og er ute av drift. Den syke fornemmer også i våken tilstand noe som for ham er uadskillelig fra sanseinntrykk, men som ikke stammer fra sanseorganene. Det kalles hallucinationer.

Den friske føler lyst eller ulyst, lykke eller ulykke i samsvar med sin stilling i livet. Sinnsstemningen er avpasset efter det som er inntruffet og utsiktene videre. Hvis han nettopp har ødelagt sig i en trafikkulykke for eksempel og må amputere begge ben er han ikke smørblid. Religiøs tro, idealisme og kjærlighet kan trøste ham, men ikke oppheve den sjelelige lidelse. Hos mange sinnssyke er denne lovmæssige overensstemmelse forstyrret. Særlig gjelder det de såkalte manisk-depressive. I sin maniske fase er de glade, muntre, opprømte, begeistrede selv når de rammes av de hardeste slag og det ikke finnes noe lyspunkt i tilværelsen. I sin depressive fase er det omvendt, da er de nedstemte og utrøstelige selv når lykken smiler til dem og alt er lutter fryd og gammen.

En annen ting som kjennetegner et åndsfriskt menneske er den frie vilje. Han tvinges ikke av påvirkning fra andre mennesker eller omgivelsene unntatt fysisk. Så længe og så vidt han er fysisk fri bestemmer hans vilje adfærden, og viljen dannes gjennom overveielse og målrettet streben. Dette er selvsagt for oss som er friske, men hos syke er viljen ofte svækket. Ett av de første tegn på at schizophreni (ungdomssløvsinn, dementia praecox) er i færd med å utfolde sig er at viljen svækkes. Sykdommen kan med tiden spise opp viljen så fullstændig at den syke blir en befalingsautomat: ute av stand til å trosse befalinger fra andre mennesker. Man kan si til ham: "Sett dig!" og han setter sig; så kan man si "reis dig!" og han reiser sig. Dette kan man gjenta så mange ganger man vil; han går opp og ned som en jojo. Det er ikke som hos lægen eller tannlægen at pasienten ser eller antar en hensikt i undersøkelse eller behandling som han er tjent med å føye sig; den syke adlyder fordi han har mistet sin menneskelige vilje. Hvis du som åndsfrisk pasient på lægekontoret blir befalt å rekke tungen ut og si "AAA" så gjør du det nok, men hvis lægen efter noen slike ordre befaler dig å slikke gulvet på kontoret hans skinnende rent, så vil du nok le og ikke adlyde. Den schizophrene, derimot, vil når sykdommen er ved veis ende adlyde.

Befalingsautomati kan aldri avles kunstig hos friske, men de kan bringes temmelig nær ved å dresseres i okkulte sekter; viljen kan svækkes så stærkt som i schizophreniens tidlige stadium. Man ser derfor en påfallende likhet mellom okkult påvirkede og schizophrene: de føler at det utgår magiske kræfter fra omgivelsene som de ikke kan motsette sig. Han oppfatter et blikk fra et fremmed menneske eller en spesiell lyd eller sporene i snøen eller en fugl som flyr over eller noe annet som bydende og uimotståelige. Spesielle ord, figurer og tall blir også ladet med kraft og vilje, god eller ond, som besetter ham og bruker ham. Mange tilfældige ting omkring ham blir ham et tegn, en dulgt melding, et varsel, en befaling.

Eftersom sykdommen skrider frem og viljen svækkes mer og mer blir åndene omkring ham mæktigere. Overbevisningen blir stærkere om at verden er styrt av trolldom. Han føler sig hjelpesløst utlevert til demoner som tapper ham for kræfter. På dette stadium opptrer gjerne hørsels-hallucinationer, han begynner å høre stemmer. Nu hører han befalingene han før fornam på uklart vis. Noen syke opplever også syns-hallucinationer hvor de ser gjenfærd eller møter sig selv på stien og lignende. Ut i fra sine syke erfaringer og trangen til å beskytte sig mot demonene, noe han tror å kunne gjøre på magisk vis, danner han en "lære" som han ivrig bibringer alle som vil høre på ham og som han oppfatter som vennligsinnede. Han er blitt "astrolog" eller "spiritist".

Hvis han ikke allerede befinner sig på anstalt oppsøker han nu og slutter sig til okkulte foreninger hvor han med sin overbevisning og sitt livlige system øver en selsom innflytelse på friske men trosvillige medlemmer: Han er i stand til å suggerere dem til sykdom som ligner hans egen. Ved den psykiatriske klinikk i München hvor Mathilde Ludendorff virket under Kraepelins ledelse ble de pårørende spurt om den syke hadde en okkult bakgrund, og svaret var oftest ja når symptomene var som her beskrevet.

La oss nu gjenoppta spørsmålet om hva sinnssykdom er. Vi spurte ovenfor om overtro er ensbetydende med sinnssykdom. Nei, det er det ikke, og vi har nu et bedre grundlag for å sondre. Overtro kan være et symptom på sykdom, men kan også forekomme hos friske. Det avgjørende er hva årsaken er. Et lite barn er overtroisk av uvitenhet og fordi dets hjerne og sinnets funksjoner ikke er færdig utviklede. Våre fjerne forfædre var kanskje også overtroiske av uvitenhet. I søvne eller høy feber kan et åndsfriskt menneske oppleve noen av de samme hallucinationene som et sykt. Alkohol-forgiftning fremkaller en rus hvor adfærden ligner den maniskes. Vi ser at sykdommen ikke er bestemt av sine symptomer, sine virkninger, men av årsaken i kropp og sinn.

Naturlig åndelig svakhet kan føre til overtro, men når vi støter på en universitetsprofessor som er overtroisk og sysler med okkulte ting må forklaringen være en annen. Han må være syk, enten arvelig belastet eller inducert, hvis han da ikke er okkultist og utøver dette som maktmiddel mot mennesker. Når vi har skjønt litt av forskjellen på friske og syke kan vi også forstå hvordan friske kan påvirkes i sykelig retning.

Hvordan er suggesjon mulig, og hvordan gjør den syk? Vi drøftet kort den sykes overtroiske vrangforestillinger og deres årsaker. Anta at man kunne få en frisk til å anamme disse vrangforestillingene som kjensgjerninger. Hva tror du følgen ville bli for ham? For å skaffe dig innsikt kunne du prøve dig på rollespill hvor du oppfører dig som om du holder en viss vrangforestilling for en kjensgjerning. Det kan medføre ekstremt sykelig adfærd som kan skade både dig selv og andre og gjøre det umulig for dig å leve normalt. Men på alle områder som vrangforestillingen ikke berører vil du virke helt normal.

Vi så at sykelig svak vilje kan føre til tro på ånder og magiske kræfter utenfra. Det er også mulig å gå den andre veien: Hvis man greier å plante slik overtro i en frisk person kommer viljen til å svækkes fordi han blir opptatt av å slåss mot innbildte fiender. Vi så hvordan viljen dannes hos en frisk; den forutsetter forutseende kunnskap og målrettet streben; blir erkjennelsen forkrøplet av fastgrodd vranglære dannes ikke længer viljen normalt. Han vil da i visse situasjoner være prisgitt andres befaling og kan misbrukes som viljeløst verktøy.

Den som blir viljesvak gjennom suggerert overtro vil i motsetning til den som er sinnssyk av kroppslige årsaker bli ulykkelig i sin nød. Han søker redning hos noen som vet å værge ham mot demonene, hos dem som mestrer hvit magi. Vi befinner oss nu i en syk sjeleverden hvor alt er innbildt, men makten over den kunstig syke er reell. Mesteren står selvfølgelig i ledtog med den som suggererte offeret sykt. "Redningen" han anviser innebærer blant annet såkalte psykotekniske øvelser (eksersiser). Offeret vet ikke at disse forværrer skaden han er påført i sin sjel og mer og mer fratar ham hans selvstændige menneskelige eksistens.

De hemmelige okkulte makter tilstreber svækkelse av tenkeevnen og dømmekraften på alle områder av betydning for de kunstig syke undersåttenes føyelighet. De avler således sløvsinnede og viljesvake redskaper, "kadaverlydige som lik" (Ignatius Loyola). For den som utsettes for dette må det være en trøst å vite at denne endestasjon ikke alltid nås, at alle inducert syke kan helbredes, og at dressuren ikke sjelden mislykkes ved at det bearbeidede menneske kommer til sig selv igjen og hopper av, med et slag selvhelbredet.

Likevel blir et uhyggelig stort antall mennesker mentale fanger av og ufrivillige agenter for slike sekter, okkulte brorskap, alternative samfunn, hva de enn kaller sig. Bare se på hvor enormt utbredt slike "alternative" greier er i dag! Hvis du begynner å se efter dem finner du dem overalt, og du finner sikkert påvirkede i din nærmeste omgangskrets. Ingen opplyser om hva dette egentlig er! Ingen advarer dig om faren som lurer. Hvilken uhorvelig skjult makt dette er! Livsfarlig for et bevisstløst folk i et råttent samfunn.

Kunnskap, bevissthet er det eneste forsvar. Så la oss spre lys! Lys uskadeliggjør dem som virker i ly av nattens mulm og mørke. Jeg var inne på at det okkulte ofte utgir sig for religion. Forskjellen er at religion av rette slag vækker din sjel til liv og utfoldelse, mens det okkulte sløver, bedøver og skader. Det er som forskjellen på mat og rusgift. Ikke desto mindre opptrer det okkulte ofte som en parasitt på religioner. Hvor den blotte forstand makter minst er det svært å holde det okkulte ute, oppdage det når det først er kommet inn og drive det ut. Desto værre er det når religionen svarer dårlig til vårt egentlige sjeleliv. Da er ikke sjelen en pålitelig dommer for hva som hører religionen til og hva som er den fremmed. Akkurat det er Europas skjebne, at vår egen religion, avlet av eget blod og egen sjel, ble brent ut av oss og en fremmed plantet i asken. Alle hemmelige selskaper og okkulte brorskap har sitt utspring i jødedyrkelsen kristendommen prakket på oss.

Da forbauser det ikke at kristen oppdragelse legger til rette for okkult påvirkning. Kristendommen stammer fra oldtidens Midtøsten hvor det okkulte sto meget stærkt, og har alltid hatt den okkulte parasitt på sig og vært full av overtro. Hvert eneste vitenskapelige fremskritt i Europa gjennom tusen år har måttet slåss mot denne overtro. I århundre innprentet man barna fornuftsvidrige doktriner for å gjøre dem til gode kristne og frelse deres sjeler; truet dem med fryktelig straff hvis de ikke trodde blindt på dette og forbød dem å tenke selv. Hva man dermed uforsettlig utrettet var å suggerere dem til å anamme som kjensgjerning noe som er i strid med naturens orden. Jeg forklarte ovenfor at dette er veien til kunstig sinnssykdom. Middelalderens epidemier av selvpinsel, selvfornedrelse og selvmord kan bare forstås som et utslag av sinnssykdom.

Om de kristne oppdragere enn hadde gode hensikter så beredte de sjelene for okkult misbruk. Okkultistene visste å dra nytte av kirkens forarbeid, og veien fra kirken til okkulte ordener som tempelridderne, rosekorserne, jesuittene, frimurerne var ikke lang. Kristne viser ofte den samme viljesvakhet og uselvstændighet man finner hos fødte åndssvake, vekselvis suggestible og halsstarrige. På alle områder som berører troen er de sløve, ute av stand til å tenke. De kan bare gulpe opp frasene de har måttet pugge i den kristne skole og kakle dommene de er blitt påtvunget. Hukommelsen er en viktig medhjelper i erkjennelsen, og ved porten til dette lager sitter en streng dommer og avgjør hva som er værdt å ta vare på. Tvangspugging setter denne intelligente siling ut av drift og voldtar hukommelsen med alskens kram. Det sløver den og dermed tenkningen.

Nøkkelen til okkult makt er suggesjon. Hva er suggesjon? Det er at man smugler noe inn i ditt sinn ved å omgå din bevisst prøvende fornuft. Du har en vokter ved porten til ditt sinn; suggesjon er å snike sig forbi. Den hemmelige viten okkultisten bruker er at dette er mulig og hvordan det gjøres. Okkult makt brukes i dag i politisk propaganda, i reklame, av sælgere mann til mann, i værvingskampanjer; men den farligste er den som er omhyggelig pakket inn i tilsynelatende harmløs underholdning, undervisning og kultur. Det er ikke hvem som helst som oppsøker okkulte sekter; man må prepareres.

Hvordan sniker man sig forbi vakten? Ved å avlede hans oppmærksomhet, oppholde ham med noe annet, eller sløve ham. Den som er sliten er lettere å suggerere. Når en mann kommer hjem fra jobben, spiser middag og setter sig i sofaen foran TVen med en øl er anledningen gylden til å suggerere ham; han er sliten, har maven full av mat slik at blodet går til maven, og bedøver sig dessuten med alkohol! Det enkle og fordekte budskap fra TVen går rett inn, for han orker ikke å tenke. Han sitter der og sløver og tar alt inn over sig.

Det andre er å avlede oppmærksomheten, forstyrre, distrahere. Har du noen gang kommet ut av en butikk med en vare du med et stikk innser at du ikke burde ha kjøpt? Den var dyr, du har ikke behov for den, den har dårlig kvalitet, og du liker den slett ikke! Likevel kjøpte du og kan ikke gjøre rede for det. En øvet sælger vet å forstyrre dig ustanselig og ikke gi dig sjansen til å gjøre dig opp en selvstændig mening om varen. Han forkler sin adfærd som tjenestevillighet og sløver dig med smiger. Endelig fører han dig til kjøp og tar beslutningen på dine vegne uten at du mærker det. Rart, ikke sant, at det kan skje?

Sløving forutsetter ikke at offeret er slitent, også uthvilte og opplagte mennesker kan sløves. Man utnytter at bevisstheten naturlig sløves av gjentagelser, monotoni, enkle budskap som ikke engasjerer tankene, vane og rutine. Da beveger vi oss i retning hypnose. Den sløvede kan forelegges noe som en selvsagt ting og sluke den. Den tingen kan være meningsløs, absurd, opplagt gal, eller ytterst kontroversiell. Men den glir inn. Mye pop-musikk bruker sløving til å suggerere budskap. Den vil gjerne brukes som bakgrundsmusikk slik at oppmærksomheten ikke er rettet mot den. I våre dager er det meget vanlig å høre på slik musikk mens man jogger; den fysiske anstrengelse og joggingens ensformighet hjelper til med å sløve for suggesjon.

Okkultistenes hensikt er å svække viljen i sine verktøy slik at de kan besette dem med sin egen vilje. Viljen er en frukt av egentenkning, sjelelig selvutfoldelse, en avklaret personlighet; derfor søker alle "alternative" foreninger å trenge det personlige tilbake ved å sysselsette dem med ting som er deres naturlige blodsbundne anlegg uvedkommende. Jo mer man lykkes med å avspore den enkelte fra hans naturlige vei, desto mer forvirret og viljeløs, desto mer påvirkelig. Stoffet man bringer offeret til å beskjeftige sig med er nær beslektet med den overtro man ønsker å plante i ham. Overtroen plantes altså gjennom suggesjon og er av en slik art at den slår viljen ned og fremkaller en sykelig tilstand som minner om schizophreni (ungdomssløvsinn). Den syke føler sig stadig truet av onde ånder og adlyder sin "mester" for værn mot dem.

Enhver sinnslidelse går utover viljen fordi viljen er et så følsomt barometer for sjelens helhetstilstand. Enhver sjeleskade man kan påføre offeret svækker derfor viljen ytterligere. I frimurerlogene avler man angstnevroser ved mordtrusler. De styrkes og befæstes ved skrekknevroser som den "søkende" påføres i opptaksritualer når han blir lagt i likkiste, må vandre gjennom underjordiske ganger, blir hængt i galgen osv. Disse nevrosene er sår på sjelen som sent eller aldri læges. De øker verktøyets suggestibilitet. De avskrekker ham også fra å tenke over og selv bedømme det han blir vitne til i logen, "læren" han påprakkes og befalingene han gis. Hva logen angår er han tankelammet.

Gjennom angst og trusler og den rette ubehagelige oppmærksomhet kan han drives inn i en tilstand som ligner en annen sinnssykdom: forfølgelsesvanvidd (paranoia). Bare tenk dig hvilken virkning det har på en mann som er på randen av nervesammenbrudd av angst når "brødre" snakker dæmpet sammen og skuler mot ham, legger om tonen når han nærmer sig, behandler ham iskaldt korrekt. Fordelen ved dette er at hvis han kjenner til ordensforbrytelser, eller hemmelige sammenhænger i politikk og historie, og en dag kan bli en fare for logen, har man lagt alt til rette for at en psykiater kan erklære ham utilregnelig, sinnssyk eller lignende. Ingen "profan" vil tro ham når han fortæller om bisarre og ekstreme ting fra frimureriets lukkede verden; de vil ta det for et utslag av sykdommen og vise ham megen medlidenhet; han vil få den "hjelpen" han ikke trenger. For å unngå enhver mulighet for at en dyktig psykiater skal finne ut hva som egentlig feiler ham, har logen egne psykiatere til å ta sig av saken.

Logen er som man må vite full av symbolikk. Andre okkulte brorskap også. Hvorfor alle disse symbolene? For de okkulte er et symbol noe annet enn for normale mennesker. For oss er et symbol noe som henviser til noe annet, akkurat som et ord eller navn gjør. Det er alt. Et symbol er oftest en abstrakt tegning, en figur. Det skiller sig fra ord i sproget derved at det ikke har noen konvensjonell betydning; det hører ikke til sproget. Det har en spesiell betydning innenfor en tro eller lære, og man kan ikke forstå det uten å være innsatt i denne. Matematikken er for eksempel full av symboler. Solkorset er et symbol i vårt nordiske livssyn som henviser til en myte.

For de okkulte er et symbol noe som har magiske kræfter. Det er hva overtroiske mennesker kaller en fetisj, maskot eller amulett. Vi har ofte nok vært inne på Kabbalaens overtroiske forhold til geometriske figurer og tall (gematria). Det blir ikke bedre av at man for å tekkes nasjonalsinnede germanere bytter ut dette med runer, våre gamle skrifttegn. Er det okkult, er det oss fremmed. Symboler har en selsom virkning på overtroiske mennesker. Derfor brukes de overalt. Hele logen er gjennomført symbolsk; fra de symbolske murere og steinhuggere hele veien gjennom dens mythos om Salomos tempel.

Det okkulte symbol er mer enn magi. Det er meget enkelt i sin form, en trekant, et pentagram (sovjetstjerne) eller noe sånt. Det er en kjent sak for psykiateren at man ved å stirre længe nok på noe så enkelt at tankene ikke er sysselsatt kan fremkalle hypnose. Han pleier å la pasienten stirre på sin pekefinger. Men å stirre på et symbol kan gjøre samme nytten. Når "broderen" i logen blir sittende å stirre på et symbol er han særlig mottagelig for suggesjon; han er lettere eller dypere hypnotisert.

Symboler slik de okkulte bruker dem har en subtil skadevirkning som sløver "brødrene". Gløgg tenkning bygger på at man hurtig assosierer ting med beslektede ting; vår hukommelse er assosiativ. Tenker du på vinter dukker straks en mengde forestillinger frem i dig som hører til vinteren, så som kulde, mørke, snø, ski, jul osv. Men brødrene blir opplært til å knytte ideer til symboler. Dyd skal knyttes til en rett vinkel. Når broderen tenker på dyd dukker vinkelen frem i ham, og derfra kommer han ikke videre til forestillinger som kan anrike ideen om dyd, for en rett vinkel er ikke beslektet med dyd. Okkulte symboler setter altså opp assosiasjoner som er unaturlige og saboterer hukommelsen og tenkningen. Fantasien og forestillingslivet utarmes og han sløves.

Har han først vænnet sig til å knytte vilkårlige forbindelser mellom ulike forestillinger, har han brudt loven i sinnet som styrer assosiasjon. Da kan nettverket av meningsfulle, nyttige assosiasjoner raskt forfalle og han ender i den schizophrenes sløvsinn. Den intelligente, livlige tankeflukt fortrenges av tvangstanker og kortslutninger som bare fører ut i ørkenen. Hvorfor skattes dette av de okkulte forbunds hemmelige ledelse? Fordi de fattige i ånden er lettere å suggerere og mindre egenrådige. De har også vanskeligere for å komme sig ut av en angstnevrose. Skarp tenkning som rettes mot et sykt område i sinnet virker helbredende.

La oss gi en smakeprøve på det syke og sløvende i overtroisk okkult symbollære. Jeg citerer fra boken "De vises Stein, de frie Mureres bok, 3 del, enhetsloven i verdensplanen, Pythagoras redivivus". Det står her om "pentagrammet med den vide vinkel":

Den som har lært tallet, verdensaltets lov, i dets åndelige vesenhet å kjenne, for ham står pentagrammet her i tall og bilde, og en søyle av guddommelig visdom og erkjennelse skal føre ham til all sannhet... Søylen strekker sig fra jorden til himmelen, fra materiens mørke opp til den reneste enhetsånds høyder. Søylen bærer ordet og det står i den kosmiske utviklings 7 prinsipper ved 4 og 3 sirkler under skiftende tider som det evige, det uforanderlige. Den erkjennende kan bo der inne og på dets spirale trinn, på diagonalen i hjørnene, på G-ens trinn, "Jakobs-stigen", stige opp og ned på begge sider, og med Abraham kan han si de herlige ord: "La oss heller unngå krangel, vil du til høyre så tar jeg til venstre". Vi nærmer oss også her forsiktig, men uten fordom, måler med de gamle profeters "målesnor", G-en i hånden, regner og prøver det høye mysterium, for bare en ren erkjennelse kan heve vår sjel og bære vår ånd opp til det eviges høyder. For å forske grundig må vi først og fremst fastholde pentagrammets betydning og karakter blant symbolene. Dets 5 spisser berører i steinen den samlede sum av 59; 5, senteret i 9 - den levende tanke i substansen. Som eneste symbol berører dets linjer et sentrum, her i steinen allsenteret 13. Med de 5 ytre tall forbinder sig det sjette og bryter "ordets" segl, sproget i mennesket: 59 + 13 = 72. Vi har i dette symbol bæreren av "jeg-er-jeg-bevisstheten", avbildet til det guddommelige 27 (3 ganger 9) 72 (8 ganger 9) 3+5=8, formidlingstallene; 38 ganger forvandles tretallet fra det åpenbares stein tilbake til det uåpenbares - 72 hovedsprogsidiomer har menneskeheten, og så bærer den summen av kosmisk sprogkraft i menneskeheten.

Anstreng dig ikke for å forstå dette. Forfatteren er åpenbart sinnssyk. Det er slik kost medlemmene i okkulte samfunn fores med. Og dette er representativt. Den som bryter tankene sine på dette og prøver å forstå det og huske det mister forstanden. Den som oppholder sig ved det sløves mer og mer, inntil han selv er blitt en "vismann" av denne type.

En av de vanligste måter å lokke folk inn i okkulte kretser på er å tilby meditasjon. Det er lett å rasjonalisere dette slik at nykommeren ikke trenger å være tilbøyelig til overtro for å prøve. Vårt kapitalistiske slavesamfunn produserer psykiske og psykosomatiske plager i mengder - stress, angst, nag, mindreværdskompleks, depresjon, nervøsitet, rastløshet, søvnløshet, konsentrasjonssvikt, spiseforstyrrelser, drogmisbruk, ... Okkultistene slår stort opp at de har en kur for alt dette (ja det hjelper mot alt!). Du skulle lære å meditere! Da vil du bli kvitt alle plager og bli sunn og stærk og glad og få overskudd og selvtillit og mestre alle ting og og og... - ikke minst vil du få et bedre sexliv! Det skader ikke å prøve, tenker mange. Reklame for meditasjon finner man overalt.

Alle okkultister hævder å kunne føre menneskene til visdom og gudsopplevelse gjennom visse øvelser. Dette er i virkeligheten begynnende dressur som skal sløve dig og kveste dig slik at de kan fylle dig med sin vilje og gjøre dig til fjernstyrt automat. Meditasjon er ikke hva ordet antyder: dyp tenkning, fordypelse. Det stammer fra India hvor det for tusener av år siden utøvedes under navnet yoga. Man så selvlemlestelse, selvpinsler og selvhypnose som en vei til frelse. Meditasjon er selvhypnose. Alle okkultister bruker det. Teosofer og antroposofer (Rudolf Steiner -tilhængere) utøver dessuten yoga.

I annen halvdel av det 19 århundre greide vitenskapen å forklare mange av de indiske fakirenes trolldomskunster, såvel som en del av undrene som fortælles om kristne helgener. Visjonene, hudens ufølsomhet, evnen til å styre blodomløpet, lammelsen, ble forklart som symptomer på hysteria magna (stort hysteri), en sinnssykdom. Det man i oldtiden tok for tegn på hellighet var følger av sykdom. Yoga-øvelsene virker gjennom selvhypnose og opptrapping av anlegg for hysteri til hysteria magna. Kunsten går ut på å bringe sig selv i en sjelelig tilstand som opptrer hos schizophrene og kalles katatoni, en selsom stivnet, livløs tilstand. Yogaen ble utvilsomt først praktisert av mennesker som virkelig var sinnssyke, men da man ikke hadde kunnskap om dette beundret man deres sjeldne "bragder" og trodde overnaturlige makter hadde tatt bolig i dem. De kunne bøye sine lemmer til umulige stillinger, holde anstrengende kroppsstillinger meget længe uten å bli slitne, tåle tortur uten å føle smerte osv.

Millioner av friske mennesker må i årtusenes løp ha forsøkt å gjøre de syke deres "kunster" efter. Dermed inducerte de sykdom i sig selv og sløvedes. Religiøst vanvidd som dette kan ha bidratt til å bastardisere og utrydde den ariske rase i India. Flere skikker i buddhismen og kristendommen kan ha sin opprinnelse i sinnssyk adfærd. Seksuell avholdenhet er noe som går igjen hos schizophrene; de er så sykelig sky at de ikke kan nærme sig det annet kjønn. Andre syke vegrer sig for å spise og kan sulte i ukesvis; er det begynnelsen til faste som religiøs skikk? Atter andre er tause som lik og sier aldri noe; er det derfor blitt et ideal blant munker? Når vi vet at munkevesenet i India, som siden spredte sig til kristendommen og islam, begynte med sinnssyke yoga-utøvere som ble forbilder for friske fromme, veier denne hypotese tungt.

Yogaens mer ekstreme øvelser, med selvlemlestelse og det hele, kunne ikke vinne fotfæste i Europa, ikke i videre kretser. Men en passelig tillempet "meditasjon" har ikke vært vanskelig å innføre. Det går ut på å samle oppmærksomheten om et kort ordsprog og stenge alt annet ute. Det samme ordsproget hver dag i ukesvis. Det gjør at tankene også resten av dagen ofte vender tilbake til dette ordsprog fordi man har terpet sånn på det. Blir man slik dressert år efter år vænner man sig til å la tankene stampe eller gå i små lukkede kretser. Å ha et kort ordsprog på hjernen er typisk for visse sinnssyke. Mathilde fortæller at hun på klinikken i München hadde en innlagt som med omlag ett minutts mellomrom gjentok ordet "Um Gottes Himmels willen nun danket alle Gott". Det holdt han på med i årevis! Pasienter med bakgrund i meditasjon hadde en utpreget tendens til å hænge fast i visse tanker, som om tenkningen hadde hængt sig opp.

Meditasjonen er særlig egnet til å forstærke et hysterisk anlegg til hysteria magna når "konsentrasjonsøvelsen" rettes mot eget jeg, egen kropp eller egen sjel. Normale mennesker er naturlig selvopptatte; en slik kunstig samling av hele bevisstheten om jeget fremkaller den sykelige selvopptatthet som kjennetegner hysterikere (psykogene mennesker). Det er en snedig måte å avle hysteri på som ikke skremmer noen. På det uvitende moderne menneske med psykiske plager virker det fornuftig nok å lukke omverdenen ute og stirre på sig selv; selvbevissthet kan vel ikke skade? Men når alle tanker og opplevelser kretser om jeget innsnevres det åndelige blikkfelt og man ender i hysteria magna.

Buddha gjorde religion av dette. På hans tid var yogaen alt gammel "kunst" i India. Men Buddha søkte ikke hypnotisk dypsøvn og bevisstløshet; han ville holde sig våken mens han vokste i hellighet, slik han så det. Han skapte meditasjonen. For å fri sig fra "adspredelser" satte han sig ned i lotus-stilling og samlet sig om ett punkt. Her ser vi igjen den nære sammenhæng i historien mellom religion, sinnssykdom og okkult makt. Følgen av slike øvelser er hysteri og sløvsinn.

Den form for meditasjon som kanskje er alminneligst i dag er mumle-meditasjonen. Den går ut på å mumle eller summe et kort ord eller en lyd; samle sig helt om dette. Også dette stammer fra indisk bønneskikk og fromhetsøvelse. Lyden man med forkjærlighet summet i India var "om". Omomomomomomom... Mye av det indiske ble overtatt av kristendommen og den romerske kirke. Men man måtte anstændiggjøre dette for å overvinne den nordiske rases instinktive avsky for slik primitiv rasefremmed skikk. Derfor summet man ikke den meningsløse lyden "om", man summet en kort bønn med kristent innhold. Ennu i dag kan du høre dette i kirkene i Italia, hvor en flokk gamle kjerringer sitter og summer "Ave Maria..." om igjen og om igjen.

Man innbilder selvfølgelig nykommeren at dette fordyper og utvider bevisstheten og har andre vidunderlige virkninger også. Ingen går jo frivillig inn i noe han vet skader. Hadde han kunnet besøke en anstalt og møte sin mester, den han øver sig på å ligne! Der sitter de og betrakter sig som usedvanlig begavede og kloke; ser med forakt ned på lægene og pleierne som ikke når opp til deres visdom.

Meditasjon har en annen virkning som er enda viktigere for de okkulte enn å gjøre sløv og avle hysteri. Man lulles inn i en døs, en hypnotisk halvsøvn. Hva er hypnose? Det finnes en sinnstilstand hvor man hverken er våken eller sover. Man kan være lettere eller dypere hypnotisert. Det innebærer delvis bedøvelse av sinnet. Oppmærksomheten og tankekraften er borte, men man kan høre og påvirkes utenfra. Det er ikke det samme som vanlig søvn. Meditasjon er altså selvhypnose. Alle okkulte øvelser har til formål å hypnotisere, men det skjuler man for mediet. Man pakker den hypnotiserende essens inn i et omstændelig ritual mest for at mediet ikke skal gjennomskue maktteknikken. Man lar ham heller tro på overnaturlige makter.

Et hypnotisert menneske er værgeløst mot suggesjon. Man kan befale det hva som helst! Derfor er hypnose uunnværlig for okkultistene. Når mediet våkner husker han ikke hva han er blitt suggerert, vet ikke engang at han er blitt det. Han har en fremmed agent gjemt inni sig nu.

Hvordan hypnotiserer man? Man setter sig eller legger sig og slapper helt av, tenker ikke på noenting; man må ha ro omkring sig, ingen bevegelse i blikkfeltet; man stirrer længe på en enkel gjenstand. Blir man hypnotisert av en annen skal denne nu si noe søvn-suggererende med dæmpet bløt stemme, noe som ånder ro, rutine, kjedsomhet. Du vet selv hvor smittsomme søvnsignaler er; gjesper en annen, gjesper du også. Du kan hypnotisere dig selv ved å tenke på slike søvndyssende ting.

Her er beskrivelsen av en såkalt pusteøvelse; en okkult øvelse som ikke utgir sig for å ha noe med hypnose å gjøre - begrepet hypnose finnes ikke i det okkulte landskap.

Innledning: Regulering av åndedrettet i regelmæssig, langsom, dyp inn- og utåndning. Dette skal vedvare under hele øvelsen.
1. Full bevissthet om pustingen; du skal være hvert åndedrag, inn og ut, bevisst.
2. Ved hvert åndedrag konsentrerer man sig om kroppen, inntil man fornemmer den (i åndens bilde).
3. Ved hvert åndedrag konsentrasjon om tanken: kroppen blir rolig.
4. Ved hvert åndedrag tanken: ånden samles.
5. Ved hvert åndedrag tanken: jeg føler glæde når jeg puster inn - jeg føler glæde når jeg puster ut.
6. Likeledes: jeg føler lykke når jeg puster inn - jeg føler lykke når jeg puster ut.
7. Likeledes: jeg føler fred når jeg puster inn - jeg føler fred når jeg puster ut.

Den som er bevisst muligheten for og midlene til hypnose gjenkjenner i dette en oppskrift på selvhypnose, med åndelig kamuflasje attåt. Hypnose har intet med åndelighet å gjøre, men charlatanen og okkultisten smører dette på for å lede mediet til å mista suggestibilitet for magiske kræfter.

Yoga og meditasjon har til forbilde en type sinnssyke som stivner i katatoni. Det finnes en annen type som heller i motsatt retning og er i stadig bevegelse. Deres åndssvake gymnastiske øvelser ble også forbilde for dem som søker frelse og hellighet. Begrundelsen for øvelsene er like fordummende som øvelsene selv. Men hva kan man gjøre et friskt menneske med tåpelig gymnastikk? Her er nok en sjelelov som er lite kjent: Oppfører man sig som en syk så blir man syk. Det utfyller den lov vi har gjort oss kjent med før: Tenker man som en syk så blir man syk. Mennesket er ikke en kjede av årsak og virkning; det er ikke en sum av deler. Mennesket er et samordnet hele. Ændrer man en del, vil også helheten og de andre delene ændres. Derfor kan ikke syk oppførsel gå sammen med et friskt sinn. Enten må denne oppførsel stagges, eller sinnet blir sykt.

Visse sinnssyke beveger kroppen på en eiendommelig og meningsløs måte. Særlig har de en hang til rytmiske, repetitive bevegelser. De rister på hodet, ruller hodet, ruller med tungen, banker på sig selv, pryler sig selv, bøyer og vrir kroppen til umulige stillinger og lignende. Intet av dette kan mistas for et normalt menneskes gymnastikk. Slike sinnssyke kroppsbevegelser brukes i okkulte forbund til å gjøre folk gale. Alle kan gjøre sånt en enkelt gang som klovneri for spas uten å ta skade, men når man gjør det jævnlig og tror at det helbreder sykdom og gjør vis, slik okkultistene lover? Da blir man mer og mer lik de fødte sinnssyke inni sig. Disse øvelsene tilsikter bevisst å fornedre mennesket, ta fra oss vår menneskelige værdighet. Slike øvelser er også blitt sluppet løs på vanlig ungdom i form av "dans" til øredøvende hypnotisk rock-musikk. De unge suggereres til slike bevegelser uten å vite hva de gjør eller hvorfor.

De okkulte har ingen lære som kan legges frem for et friskt menneske. Derfor er alt hemmelig, både øvelsene, symbolikken, ritualene, og "læren". Ikke bare er dette hemmelig overfor utenforstående, men hver orden er inndelt i mange grader hvor hver grads innhold er hemmelig overfor lavere grader. De okkulte forbunds store hemmelighet er den okkulte makt og dens virkning på "brødrene". Virkningen forstærkes med gradene. For å lokke dem oppover i gradene forespeiles de delaktighet i en stor visdom. Det er deres store løgn; den finnes ikke. Ei heller blir den okkulte maktteknikk avslørt for dem - selvsagt ikke!

Eftersom de stiger i gradene og blir sykere og sløvere og suggestible, blir "læren" de forelegges stadig sykere. Den blir faktisk så syk at intet friskt menneske kan dikte den opp; den må klekkes ut av et (arvelig) sykt. Det spiller ingen rolle hva den går ut på. Mester-okkultisten redigerer litt for å ta bort det som er for sykt for sitt tiltenkte publikum. La oss gi en smaksprøve fra messen til Ordo Templi Orientis:

Omnia in duos. Duos in unum. Unus in nihil. Gloria patri et madri et filio et filiae et spiritus sancto externo et spiritui sancti interno. Ut erat, est, erit in saecula saeculorum. Sex in uno per nomen septem in uno! Ararita! Ararita! Ararita!

Bruken av latin her tjener til å knekke enhver rest av kritisk sans, både med hensyn på det her sagte og den øvrige liturgi. Man forføres lett til å ta latinske ord for vise og hellige. La oss oversette: Alt i to. To i ett. Ett i intet. Ære være faderen og moderen og sønnen og datteren og den hellige ytre ånd og de hellige indre ånder. Det som var, det er, det skal være i tidsaldrenes tidsalder. Seks i ett i syv i etts navn! Alterskikk! Alterskikk! Alterskikk! Når man leser det på norsk skjønner man hvorfor det må sies på latin! Intet halvt friskt menneske kan annet enn å le av dette.

Mye annet som sies i denne gnostiske messe gir normale mennesker latterrier. Yppersteprestinnen, som forretter mye av messen naken(!), sier ett sted, med høytidelig tempelpathos: Det finnes ingen annen lov enn: Gjør hva du vil og elsk under kontroll. Det kunne ikke ha blitt stort mer latterlig om hun hadde sagt: "Det finnes ingen annen lov enn: Gjør hva du vil, men bruk kondom." Før vi forlater "gudstjenesten" til Ordo Templi Orientis må vi få med oss disse udødelige ord som ypperstepresten synger:

Jo, Jo, Jo, Jao Sabao, Kyrie Abraxas, Kyrie Mythras, Kyrie Phalle. Jo Pan, Jo Pan, Jo Pan, Jo Ischurion. Jo Athanaton, Jo Abroton, Jo Jao. Chaire Phalle, Chaire Pamphage, Chaire Pangenetor. Haglos, Haglos, Jao!

Kan du begynne å forestille dig hvilken grad av sløvhet de troende har nådd som bøyer sig fromt og andæktig for alt dette? La oss smake på visdommen fra en annen okkult sekt, Mazdaznan-bevegelsen, deres "klare, logiske og enkle lære", en godbit jeg ikke vil snyte dig for:

Se, alt er i oss, hele uendeligheten er redusert i oss til et minimum, til den bitte lille cellen i bakre hjertekammer eller den luftløse lille blære. Det som er reflektivt omkring oss, foreligger refraktivt inni oss... Så vidt disse i oss nedlagte intelligenser atter reflektivt forenes inntil kjertelvesenet... Ved kjertelens formidling blir vårt sinn utvidet... Til det trengs bare polarisasjonen i vår hjerne, i vår tenkning på refleksjonens og refraksjonens vei... Så snart den utvidede kjertel forbinder sig med den utvidede nerve, oppstår stærkere etheriske utstrålinger... Kjertlene formidler gjennom sitt inntrykk tankevesenets utstrålinger på cellene, og celle-intelligensens tilbakestråling bevirker så scintillasjonen eller celle-sentrosomenes utstråling, ofte solsystemer, i 144 400 sjatteringer. Da kontrollerer intelligensen i en eneste celle alt 144 000 områder.

Det kan ikke være tvil om at forfatteren av dette er arvelig sinnssyk. Denne slags "filosofi" hører man nok av fra de innlagte på psykiatriske anstalter. Ved å slippe dem løs på hypnotiserte kultmedlemmer blir disse inducert syke som smittekilden selv. Suggesjonens muligheter er nærmest ubegrensede. De fleste av sykdomstrekkene vi finner hos arvesyke kan suggereres i friske. Det gjelder den maniskes lykksalighet i nøden. Det gjelder visjonene, illusjonene og hallucinasjonene også. Disse begunstiges av faste og søvnmangel og forstyrret søvn, og avles ved bestemte øvelser. Offeret anspores til å strebe inn i sykdommen ved å love lykke og inntreden i "den fjerde dimensjons ånderike" og slikt noe. Mange av dem som går til okkultister søker kontakt med avdøde kjære eller helbredelse for en kroppslig sykdom. Ved å love dem alt de begjærer kommer de søkende i deres vold.

Når offeret opplever hallucinasjoner styrkes selvsagt troen på demoner og spøkelser umåtelig. Mathilde stiller dessuten i sin bok "Des Menschen Seele" opp en spænnende teori om rasearven i underbevisstheten som gjør det mulig å oppleve våre fjerne forfædres sjeleliv. Mange av de sjelelige anlegg som de erværvet gjennom mange mange tusen år under istiden er bevart og kan utløse et beslektet sjeleliv. Vi kan derfor grave opp deres tro i oss selv. Vækker okkult overtro gjenklang i underbevisstheten vil noen mennesker trosse sin fornuft og slutte sig til. Så vidt vi vet har den nordiske rase aldri fryktet demoner, men det har den østiske (alpine). Denne rase er derfor stærkt overrepresentert i okkulte brorskap.

Okkult maktteknikk er brennende aktuell. Det er ikke et problem som begrenser sig til de laveste og dummeste lag i folket. Tvært i mot! Det er neppe mange nordmænn av i dag som er så åndssvake av natur at de henfaller til overtro på ånder og magiske kræfter. Det er sykdom, og denne sykdom påføres med overlegg ved bruk av hemmelig viten om sinnets virkemåte. I Norge er sikkert de fleste okkulte foreninger knyttet til frimureriet, og dette utstråles fra de mæktige organisasjonene og institusjonene i samfunnet. Det er mye mer sannsynlig å finne en okkult-troende blant universitets-professorer enn blant veiarbeidere. Før første verdenskrig skal 3/4 av universitets-professorene i Amerika ha vært okkult-troende. Det hænger nok sammen med at de fleste, for ikke å si alle, samfunnstopper i Amerika er frimurere. De får ingen ledende stilling før de har vært okkult behandlet.

Demokratiet (og kommunismen) er frimureriets maktsystem, og det hviler nok i høy grad på okkult maktteknikk: massesuggesjon og massehysteri; inducert sinnssykdom hos alle personer i maktstillinger. Så snart Tyskland var demokratisert efter revolusjonen 9 november 1918 ble vordende statsmænn underkastet okkult behandling. Mesteren, "mahatma" br Köthner, "utdannet" i "Orden der Ordnung" dem som skulle brukes som verktøy i statsledelsen og førte dem til høy grad av sjeleskade. Demokratiets maktsystem er selvsagt hemmelig, slik alt i logen er det, og det må det være for å kunne beherske folket og føre det bak lyset.

De som blir utsatt for okkult bearbeidelse er grundig forberedt gjennom jødiske ideologier og antikultur. Jødene har ingen positiv kultur; all deres "kultur" er parasittisk og beregnet på å ødelegge andre folks kultur og beherske mennesker. Da den jødisk-frimurerske makt for alvor slo igjennom med første verdenskrig og alle revolusjonene, ble germansk kunst raskt fortrengt av jødisk antikunst: futurisme, kubisme, surrealisme, dadaisme... Formålet var først og fremst å fjerne den nordiske rases sjelelige selvbekjennelse og hindre selverkjennelse. Det er forutsetningen for å forkynne rasenes likhet, alle menneskers likhet.

Massene av sjelelig hjemløse som virrer anelsesløst omkring plukkes opp av okkulte heksedoktorer med frelseslære. Den sykeliggjøring de påbegynner er godt forberedt av syk kunst og et sykt samfunn. Den forvirrede proselytt trenger ikke å være overtroisk eller sløv; de offentlige lokkeskriftene han forelegges står høyt over de hemmelige og er tildels kloke. De appellerer til akademikere og intellektuelle.

Hvor stor skade har okkultistene klart å gjøre på det norske folk? De har i mange år bearbeidet norske barn og unge med statsstøtte. Den suverent mest innflytelsesrike okkultist i Norge er jøden og høygradsfrimureren Rudolf Steiner med sin "antroposofi". På Steiner-skolene beredes barnas vei til sløving, overtro, frimureri og kunstig sinnssykdom. Steiner har sine øvelser og sinnssvake gymnastikk (eurytmi) i tillegg til okkult "lære" av det slag vi har streifet. Steiners okkulte makt over generaloberst von Moltke var avgjørende for utgangen av slaget ved Marne som jeg nævnte. Steiner har altså skapt verdenshistorie.

Frimurerne har mange forskjellige klubber, foreninger og sekter i sin tjeneste i Norge. Speider'n er en av dem og det er all grund til å advare mot å la barna gå med i Speider'n. Der oppdras de planmæssig til materialisme og "humanisme"; alt av nordisk ånd er utelatt, forbudt og bannlyst som "rasisme" og fordommer.

Statskirken og de kristne sektene bidrar også til å bearbeide folk og bane vei for okkult påvirkning. Det er snodig å høre teologer fra Menighetsfakultetet kritisere prinsesse Märtha Louise for hennes tro på engler - de tror selv på engler! Like snodig som det er å høre dem kritisere Snåsa-kallen for å helbrede ved håndspåleggelse - hva deres frelser gjør i bibelen! Det hadde vært vældig interessant å vite noe om bakgrunden til dem som betaler et høyt beløp for å gå på Märthas engleskole, og til dem som oppsøker Snåsa-kallen med sine helseplager. Flere utspill fra regjeringsmedlemmer om Snåsa-kallen bekræfter vår hypotese om at alle i regjeringen er inducert syke og være det for å få plass der. Hva Märtha angår er det temmelig klart at hun er blitt drevet ut i sinnssykdom av sin svigermor Marianne Behn, som er okkultist.

Det er vanskelig å anslå hvor mange inducert sinnssyke det kan være i Norge. De kunstig syke (okkult-troende) stikker sig ikke ut fordi overtroen og sløvheten længe innskrænker sig til et visst område. Men med tiden lider de et allment åndelig forfall som er påfallende for dem som kjente dem slik de var før. Deres suggererte lykkemaske skjuler deres indre ulykkelighet. Boken om Snåsa-kallen solgte over hundre tusen eksemplarer. Det sier mye. Märthas bok kommer sikkert til å sælge bra den også. Vi er vitne til en epidemi av sinnssykdom. Vi kan slå fast at det demokratiske diktatur hviler på okkult makt. Samfunnstoppene er i lønndom fornedret til demonbesværgelse og erværvet åndssvakhet gjennom yoga og andre øvelser. Folket er bevisstløst uten organisk sammenhæng; hver mann står mutters alene og må værge sig så godt han kan.

Den folkelige bevegelses oppgave er å gjenreise fællesskap og sammenhæng. Bare i fællesskap kan vi holde folket friskt, fritt og sedelig. Den beste medisin mot okkult sjelemisbruk er å utfolde den nordiske rasesjel og forkaste alt som er den fremmed. Nordisk opplysning og oppdragelse skal knekke den okkulte makt!

Waldemar