Lys over frimureriet!

Den nasjonale kamp i vår tid lider av en alvorlig lyte: Den er blind for frimureriet. Det er ofte slik at den henger seg opp i døgnpolitikk og overflatefenomener og forsømmer å etterforske maktens kilder og verktøy. Etter verdensvevets oppkomst har vi sett en betydelig fremvekst av bevissthet om jødeproblemet, men intet tilsvarende om deres fremste maktredskap. Dette er illevarslende. Vi blir av og til spurt om vi støtter den eller den nasjonale org i det og det land, og den som spør blir forbauset over å høre vårt nesten konsekvente nei. Hvorfor ikke? Fordi den org det gjelder som regel tier om frimureriet. Dette kan ha to forklaringer: Enten er den angivelig nasjonale org rett og slett en frimurer-org overtrukket med et falskt nasjonalt skinn, eller dens førende menn og medlemmer forøvrig er uvitende om frimureriet. I siste tilfelle har vi å gjøre med en org som ikke kan verge seg mot frimureriet siden dens menn ikke kjenner det. Så snart den oppnår en viss betydning er vi derfor sikret at den infiltreres og litt etter litt tas over av frimurere. Dette skjer både på det åndelige plan, i budskapet som formidles, og i det organisatoriske, personene i ledende stillinger og arbeidsformen. Vi kan ikke stole på en slik org, hvilket stadium av tilmuring den enn befinner seg på, og vi har ingen tid eller krefter å spille på nederlagsdømte. Her ved Solkorset har vi satt oss fore å opplyse folket om det hemmelige selskap som kalles frimureri. Vi ser på dette som den viktigste nasjonale oppgave i vår tid. Før et minstemål av sannhet om frimureriet er blitt allemannseie vil vi fortsette å oppleve motgang i alle saker. Fremmedinvasjon, fordumming og forpøbling av folket, bastardisering, globalisering og tap av arbeidsplasser og næringsgrunnlag, fornektelse eller bakvaskelse av vår rase og kulturarv, "multikultur" dvs. global ensrettet slumkultur, dekadent livsstil med familieoppløsning og barnløshet, forurensning av naturen og ødeleggelse av livsgrunnlaget... - alt vil bare bli værre inntil vi har grepet ondet ved roten og styrtet den hemmelige makt som fremtvinger denne politikk mot folkets vilje, men i demokratiets navn.

Frimureriet er bygget opp på en ganske enestående måte, vi kan trygt si genial, når det gjelder å skjule dets egentlige innhold for både egne medlemmer og utenforstående. Det bygger på en serie av grader hvor den som befinner seg i en høyere grad ved ed har forpliktet seg til ikke å røpe noe av sin viten til den som står en eller flere grader lavere. Også den laveste grad er ved ed forpliktet til ikke å røpe noe om frimureriet for de "profane" (utenforstående). Til tross for den allestedsnærværende uhyrlige makt har ordenen vært omhyllet av en nesten total taushet, slik at det har unngått menigmanns oppmerksomhet. Historieskriverne har veket tilbake for å omtale det, forfattere og redaktører er gått forsiktig utenom det, teatret og filmen har ikke turdet komme inn på det, og politikerne har aldri våget nærme seg frimureriets "hellige" sirkler. Frimureriets hemmelighet har vært tabu for verdens folk, fordi høygradsfrimurerne ønsket det og med terror og trusler stanset alle som søkte å avsløre det. Man har kunnet gå gjennom alle skoler og har knapt ant frimureriets eksistens, og slår man opp i et leksikon finner man gjerne noen av "brødrenes" godkjente talemåter om "internasjonalt brorskap til fremme av veldedighet og menneskeforedling". Til tross for at det burde si seg selv at selskaper med slike formål ikke behøvde å omgi sin virksomhet med et tykt tåketeppe. Det er bare mørkets gjerninger som trenger å skjules på denne måten. Norske mann og kvinne! Det er livet om å gjøre å bryte tausheten som omgir frimureriet! Opplys deg selv, fatt munn og mæle, og send lyset videre!

Mange trodde i logetemplene å finne noe som ga livet innhold, en tro, en åndelig føde som de ikke fant i kirkene. En slik idealistisk streben hos arierne har jødene alltid fullt ut forstått å utnytte og i særlig grad innen frimureriet hvis hele oppbygning peker klart hen på jødenes enestående psykologiske evner når det gjelder å få de godtroende ikke-jøder til intetanende å arbeide for dem og deres planer. Alle brødre må under trusel om de alvorligste straffer forplikte seg til intet å røpe av det som blir dem åpenbaret, til tross for at lavere graders brødre må nøye seg med en knapp rasjon av symboler, ritualer og myter hvis egentlige mening holdes skjult for dem. For hver ny grad får brødrene vite litt mer, men bare en passelig appetittvekker; aldri så mye at de skjønner hva det hele egentlig går ut på. Håpet om en gang å finne mysteriets løsning, i tillegg til de forskjellige privilegier som frimureriet lokker med, fikk de fleste til å gå fra grad til grad, så sant det ikke var frykten for logens "hevnende hender" som gjorde at de unnlot å bryte ut av det uverdige spill.

Frimurerne benekter alltid at frimureriet har noe med den internasjonale jødedom å gjøre, men at frimureriet er et jødisk kampforbund vet i dag alle som har brydd seg med å undersøke saken og studere kildematerialet som ble tilgjengelig i så rikt monn da NS-Tyskland oppløste logene i en rekke land og beslagla arkivene. Selv i dag, 60 år etter at logene ble gjenopprettet, har ikke brødrene greid å ødelegge alt materialet som kom for en dag. Det finnes derfor ingen grunn til å fomle med tvilsomme teorier; kjensgjerningene holder i lange baner.

For å bli frimurer må man gjennomgå en rekke seremonier med tilhørende taushetsløfter. I 1. grad må den "søkende broder" sitte en halv times tid alene i en mørk celle. På veggen er det et vindu med et opplyst bilde av et dødningehode. Så blir han ført inn i 1.grads-salen. Blant annet må han her avlegge den første ed etter å ha gått gjennom en rekke tilsynelatende meningsløse seremonier. Eden som leses opp av logens ordførende mester setning for setning må gjentas av "broderen". Ved opptagelse i 3. grad, den såkalte St.Johannesmester-graden, blir broderen lagt i en likkiste, i det ordførende mester uttaler ordene: det er fullbragt - et blasfemisk misbruk av Jesu siste ord på korset. Deretter dyttes broderen overende opp i kisten. Så bres likkledet over ham. Fire andre brødre bærer så kisten med den "døde" broder bort til et likkapell i salens andre ende til tonene av en sørgemarsj. Etterhvert har man på denne måten fylt 6 likkister med hver sin broder. Etter et timelangt opphold i kistene blir brødrene oppvekket fra de døde en etter en på følgende måte: Ordførende mester løfter opp broderens høyre hånd og uttaler: Se, liket er allerede i forråtnelse - neglene løsner fra fingertuppene. Men ved min og Kleopatras hjelp skal jeg vekke ham til live igjen. Broderen blir så halt opp av kisten. Han er blitt Johannes-mester.

Ved opptagelsen i 4.-5. -graden, som er slått sammen til én grad, må den søkende vandre ensom, ofte skjelvende av skrekk, med en liten lykt i hånden gjennom en uendelig lang og belgmørk katakombe dypt under jorden. Den kalles akasiens vei og er oppfylt med skjeletter, dødningehoder og likkister. Her skal broderen etter å ha vandret forbi "Kedrons bekk" som renner ut fra "fjellsiden", finne akasiegrenen. Med grenen i hånden kommer han så opp i 4.-5. -gradssalen. Her står Kleopatra, taushetens gudinne. Så blir han symbolsk omskåret ved at man brått river skjødeskinnet av ham. Det nordiske menneske dør nemlig i 3.graden for i 4.-5.graden å fødes på ny som kunstig jøde. Denne symbolske overgang til jødedommen er det mest sentrale i frimureriet. I 6.graden blir broderen symbolsk hengt i en stor galge. Dette skjer for å minne ham om den straff han går i møte dersom han bryter sin frimurered. Strikken legges om halsen på broderen hvoretter det strammes lett til. I 8. grad mottar broderen ringen. I 9. grad drikker brødrene hverandres blod. De stikkes med kniv i venstre tommelfinger. Blodet fra flere brødre tappes i et større glass med vin. Dette røres om og helles så opp i mindre vinglass som brødrene tømmer.

Allerede for lenge siden forsto noen menn hvilken fare det er å ha en slik sammensvergelse sysselsatt i rikets indre. Men frimureriet har alltid vært for mektig - de enkelte som har sett og forstått faren har intet formådd mot denne mektige internasjonale organisasjon med sin veldige kapital. Bjørnstjerne Bjørnson var en av dem som førte en forgjeves kamp mot uhyret. Han fremholdt at logen har jesuittenes samfunnsorden til forbilde, hvor brødrene er bundet i uverdig underkastelse og tvunget til blind lydighet. De er ikke frie og ansvarsbevisste menn som handler etter overbevisning og samvittighet, men brikker i andres hender. Uten frimureriet var vår nasjonale kamp mot jødekongen og frimurer-overhodet i Stockholm ikke blitt så langvarig og hård, betoner Bjørnson.

Tusenvis av nordmenn i ledende stillinger og nøkkelstillinger innen forsvaret, finansverdenen, presteskapet - i hele embedsverket og i presse, kringkasting, politiske partier, fagbevegelse, arbeidsgiverforeninger, helsevesen... har til enhver tid tilhørt denne internasjonale sammensvergelse, og bevisst eller ubevisst, direkte eller indirekte, arbeidet for og betalt svære summer til formål som de aller færreste av dem kjente, og som krysset vårt lands tarv. Frimureriet er så viselig innrettet at ingen vet hva de går til når de melder seg inn, og er de først kommet innenfor, i hvert fall over de laveste grader, er det ytterst vanskelig å bli fri mann igjen, og det er forbundet med adskillig risiko.

Alle frimureriets tegn, seremonier og hele mythos viser at det er jødisk fra ende til annen. Selv de mest uvitende lavgradsbrødre kan ikke unngå å legge merke til det. Både jøder og frimurere bekrefter at frimurerdommen er av jødisk ånd. Frimureriet er en jødisk institusjon hvis historie, grader, tegn, passord og forklaringer er jødiske fra begynnelse til ende (Landsrabbiner Wise i "Israelite of America", 3. aug 1866). I frimurerbladet "Le Symbolisme", årg. 1928, står det: Det må være frimureriets første bud å forherlige den jødiske rase som har bevart hemmelighetens guddommelige innhold uforandret. Her omtales forøvrig jødene som en rase, i strid med deres vanlige påstand om at raser ikke eksisterer og at jødedommen er et trossamfunn.

Isolerte nasjonale loger finnes ikke. Alle frimurerbrødre i hele verden deltar i gjenreisningen av Salomos tempel, hvilket symboliserer jødenes verdslige verdensherredømme, deres Messias-tanke: Jødene er det "utvalgte folk" som skal regjere verden, og en mann av jødisk ætt skal bli verdens hersker. Fra mange kanter har jødene i årtusener arbeidet for denne stormannsgale idé. For å nå sitt mål bygget de opp en rekke mer eller mindre hemmelige maktredskaper og kampforbund hvor de satte millioner av verdens folk til å arbeide for dem under falske forutsetninger. Foruten det internasjonale frimureri må særlig nevnes de kommunistiske internasjonaler som lokket arbeidermassene inn i det jødiske renkespill. Den marxistiske "sosialisme", utformet av jøden Karl Marx, krever eiendomsrettens avskaffelse, dvs. at all eiendom overføres til staten, og i den kommunistiske stat passer jødene på å få makten, slik som i Sovjetsamveldet. Jødene blir de eneste som eier noe; alle andre blir eiendomsløse og rettighetsløse proletarer. Kommunismen står i nær forbindelse med frimureriet, høyfinansen og de jødiske organisasjoner.

Når frimurerbroderen over hele verden heises opp i galgen, eller bygningskranen som det heter på frimurersproget, som den vel tilhugne sten i Salomos tempel, betyr det at han er blitt en brukbar brikke i jødenes spill om verdensherredømmet. I Sions Vises Protokoller heter det: Inntil den tid da vi overtar makten vil vi søke å opprette nye frimurerloger i alle verdensdeler. Inn i disse loger vil vi lokke alle som kan bli eller allerede vites å være fylt av almenånd. Logene blir da våre sikreste opplysningsbyråer, samtidig med at de er propaganda-sentraler. Almenånd: Det rotløse, hjemløse, liberale, kosmopolittiske, omflakkende, verdiløse og retningsløse menneske - mennesket uten tilhørighet, forankring eller fellesskap.

At frimurerdommen, dens ånd og mythos, er tvers igjennom jødisk bekreftes også av Den store norske landsloges såkalte "spørsmålsbøker", en slags katekisme for brødrene. Noen få utdrag må strekke til for å vise dette. Fra St. Johannes medbrødres spørsmålsbok: Hvorfor blir St. Johannes medbrødre mottatt under lyd av sang og instrumenter? Til minne om det annet tempel, hvis grunnvoll ble lagt under lyden av trompeter og kymbler tillikemed prestenes og levittenes forenede røster. -- Hvorfor bruker frimurere St. Johannes medbrødre musikk i sin opptagelsesloge? Til minne om Nehemias som efter tilbakekomsten fra det babylonske fangenskap, da han lot gjenoppbygge Jerusalems nedrevne murer, forordnet en vekter som med basunen skulle gi tilkjenne at noe fiendtlig anfall var å befrykte. Brødrene banker på døren på en bestemt måte for å slippes inn i logen; måten varierer med graden. Hvilken betydning tillegger medbrødrene de to første hastige lærlingeslag? Salomos arbeidsskifts tvende hvilemåneder fra skogshugningen på Libanon. -- Hvorfor er ordet Boas gitt til St. Johannes medbrødre? Fordi den innenfor templets [Salomos] vestre inngang til høyre stående støtte var betegnet med dette ord, og medbrødrene var skyldige å forsamles ved den såvel ved arbeidets begynnelse for å inndeles til sine arbeider som ved dets slutning for der å motta sin lønn. -- Hvilket er St. Johannes medbrødres løsen? Schibboleth. -- Hvorfor har St. Johannes medbrødre fått dette løsen? Til påminnelse om det løsen som gaves israelittene for å adskille dem fra de frafalne og opprørske ephraimiter som ikke kunne uttale dette ord riktig. -- Hva betyr de i trekant stilte båndroser som er festet på ditt skjødeskinn (skjødeforklede)? Mine mestere vet å uttyde det, og når tiden kommer vil de gi meg underretning derom. Imidlertid påminner rosene meg om de plikter som en rettskaffen frimurerbroder bør iaktta. Angående de omstendelige sataniske seremonier: Hvorfor blottedes høyre kne? Fordi jeg skulle falle ned på det idet jeg avla min forpliktelse for den høyeste byggmesters åsyn, og til tegn på at for ham er intet skjult. -- Hvorfor satte man det blottede sverd mot ditt bryst? For å gi meg tilkjenne hvilken straff en falsk broder som ikke går inn gjennom den rette dør utsetter seg for. -- Hva hendte deg efter at du hadde utført din vandring? Man vendte meg mot Østen. -- Hva blev du der var? Den Styrende og lysets første stråler. [ex oriente lux!] -- Hvilke figurer på St. Johannes medbrødres arbeidsteppe er lik dem som er fremstilt på St. Johannes lærlinge-teppet? 1. Det med dusker prydede foreningsbånd, slynget i knuter. 2. Solen. 3. Månen. 4. Murskjeen. 5. Vinkelhaken. 6. Passeren. 7. Vaterpasset. 8. Loddsnoren. 9. Ordførende mester-hammer. 10. Rissebrettet. 11. Den utilhugne sten. 12. Den kubiske eller tilhugne sten. 13. Mosaikk-gulvet. 14. De derpå reiste to kobberstøtter. -- Hva blev du vár da du steg opp ad de syv trinn til templets forhus? To høye kobberstøtter eller pillarer; den ene til venstre for inngangen betegnet med bokstaven J og den til høyre med bokstaven B. [Jakin og Boas] -- Hva betyr bokstaven G som står i stjernens middelpunkt? Den første bokstav i ordet geometri eller utmålingskunst, den annen av de syv hovedvitenskaper hvis tilegnelse en frimurer og i særdeleshet en St. Johannes medbroder bør beflitte seg på.

Av St. Johannes Mesteres spørsmålsbok: Hva betyr de ni St. Johannes Mester-slag? Salomos tempels ni avdelinger, nemlig tre forgårder, tre våninger, forhuset, selve templet og det aller helligste. -- Hva ga mestrene anledning til å slå disse ni slag? Det ekko som hørtes fra fjellene Zion og Moria når frimurerlærlingene under sitt arbeid i Josaphats dal banket de tre sedvanlige murerslag. Angående mestrenes tegn: Hva betyr dette tegn? At man før vil ha innvoldene utrevet og kastet i havets avgrunn enn åpenbare ordenens hemmeligheter og gjøremål. -- Hvilket er mesterordet? Mac-Benac. -- Hva betyr det? Kjøttet skiller seg fra bena, eller legemet er forråtnet. -- Hvilket er nødropet? Meg til hjelp enkens sønn av Naphtali. [det utropes gjerne på fransk: "A moi, l'enfant de la veuve de Naphtali!"] -- Hvem kaller du fader? Adoniram, hovedmannen for de israelittiske arbeidsskifter og oppsynsmann ved templets oppførelse. -- Hvorfor [kalles en Johannes-mester "Gabaon"]? Fordi det fornemste alter og paktens ark forvartes i Gabaon under de israelittiske uroligheter. -- Hva betydde de tre hvite roser som finnes på St. Johannes medbrødres forklede [skjødeskinn]? De tre gruelige slag ved hvilke vår fader Adoniram ble tatt av dage. -- Hvor gammel er en St. Johannes Mester? Syv år er henrundne. -- Hvorfor svarer du så? Fordi Salomo fullførte sin tempelbygning på syv år. -- Hvorfor vendtes alle sverd mot deg da du ble lagt i likkisten? For å påminne meg om min forpliktelse dersom jeg mot all formodning skulle bryte mitt løfte til ordenen. -- Hvilket var mesterordet [før Adoniram ble myrdet]? Adonirams symbolum: JEHOVAH. -- Hvorledes har man fått ordet tilbake som var tapt? Mestrene som formodet at Adoniram var blitt myrdet og som fryktet at han i dødskampen kunne ha gitt ordet fra seg, besluttet seg i mellom at det første ord som ble nevnt når de fant ham igjen for fremtiden skulle tjene til nytt mesterord. -- Hvilket blev mesterordet? MAC-BENAC. -- Hvilken betydning gir vi dette kaldeiske ord? Kjøttet skiller seg fra bena, eller legemet er forråtnet. -- Hvorledes kjente de igjen stedet ved tilbakekomsten? Ved en tornet busk, kalt Akacia [NB!], som de satte på graven. -- Hvorledes forrettedes denne begravelse? Kongen lot ham begrave med megen høytidelighet og lot sette på graven en trekantet sølvplate, på hvilken det gamle mesterord JEHOVAH, den Høyestes navn, blev inngravert. -- Hva fremstilles i mesterlogen på det utbredte teppe? Adonirams likkiste, hvorpå ligger mesterordet og dødningehodet med knoklene [NB!], samt nedenfor i norden Akaciegrenen. -- Hva betegner de tolv obelisker hvorav seks står i sønden og seks i norden? De tolv Israels slekter som tok del i tempelbyggingen.

Av "lysende skotske" St. Andreas mesteres spørsmålsbok: Hvorfor er ordet Nehemias St. Andreas medbrødres løsen? Fordi Nehemias var den som efter sin tilbakekomst fra fangenskapet i Babylon bygget opp Salomos ødelagte tempel. -- På hvilken måte søkte de å få visshet herom [Adonirams grav]? De veltet stenen bort ved hjelp av tvende korsvis [NB! Andreas-korset] derunder stukne bjelker og fikk da se både gravstedet og Adonirams kiste, som var skjult under den. -- Hvorfor slutter alle "skotske" St. Andreas mestere en væpnet krets omkring arbeidsteppet og bygningskranen mens den ordførende mester innvier den høyverdige St. Andreas lærlinge-medbroder? For derigjennom å vise seg ferdige til arbeidets forsvar, liksom da Nehemias atter oppreiste templet, da den ene halvdel av israelittene sto under våpen fra morgenrødens oppgang inntil stjernene begynte å komme tilsyne, forsynt med sverd, spyd og buer. -- Hva betyr bokstaven G som ses midt i stjernen? Ikke alene geometrien, som før forklart, men også den høyeste byggmesters velsignede navn. -- Hvorfor er den tindrende stjerne omgitt av en regnbue? Regnbuen, i hvilken de fire hovedfarver også inneholdes, er det hovedtegn hvormed den høyeste overmester bekrefter sitt forbund med Noah, menneskeslektens annen stamfader. -- Hva betyr den gyldne hoveddirk eller nøkkel? Den forvares som erindring om den hoveddirk der blev funnet i Adonirams kiste, og betegner liksom denne hovednøkkelen til våre hemmeligheter.

Frimureriets alfa og omega er gjenreisningen av jødenes ødelagte tempel. Alle seremonier og ritualer kretser om jødiske tanker, symboler, historier, om Jerusalems ødeleggelse, om verktøy og skikker under byggingen av templet i det gamle jødeland, om tildragelser på bjerget Zion og Moria i Josaphats dal, om det jødiske tempel med dets forgårder, våningshus, forhus, selve templet og det aller helligste. De handler om paktens ark, israelittenes 12 stammer, dyrkelse av deres konger og yppersteprester, om deres kriger og liv og levned - en jødisk kultus fra først til sist. Derfor er frimurernes blikk også alltid vendt mot Østen.

Og når byggverket er ferdig, jødenes tempel gjenreist ved ariernes hjelp, og jødenes verdensherredømme opprettet - verdensrepublikken under jødisk ledelse - da kan brødrene, som det heter på frimurerspråket, "legge sitt verktøy ned og gå hjem, da er vårt arbeid endt". Det vil si, da er den germanske og kristne kultur gått under, og det er ikke mer bruk for godtroende brødre. Den kommende verdensrepublikk blir slående lik det ateistiske verdensforbund som under jødisk ledelse gikk under for bare få år siden: Sovjetsamveldet.

I Den Store Norske Landsloges lover står det at frimureriets formål er menneskets foredling, gudsfrykt og nestekjærlighet, fedrelandskjærlighet og samfunnsånd. Velklingende ord og fraser. Men hvilken gud tilber de? Jødenes demon som kvintessensen av jødefolkets vesen. Hvordan utøver de sin nestekjærlighet? Ved å true sine underordnede "brødre" med grufulle straffer ved ulydighet; ved å omgi seg med taushet og løgn og ved å begå enhver forbrytelse mot uskyldige mennesker som den hemmelige øvrighet beordrer dem til, uten tanke på hva som er rett og galt. Og fedrelandskjærlighet? Frimurerens "fedreland" er hele verden, altså bare et tomt ord. Han deltar i vårt samfunn som en spion og muldvarp, uten godvilje, og i loge-samfunnet som en slave.

Frimurerne er kunstige jøder; alt i deres åndsliv stammer fra Orienten og intet fra vårt eget folks høye seder. Vår historie, våre bragder, våre helligdommer er dem uvedkommende. Selv om de virkelig hadde hatt til formål å fremme dyder og foredle oss, hvorfor skulle det være nødvendig for nordmenn å vende blikket mot Østen, akkurat som om vi ikke hadde egne stormenn og forbilder?

Når vi anti-murere påpeker at logesystemet er et jødisk maktredskap, slår logen ofte tilbake med at jøder ikke engang har adgang til å bli medlemmer. Men liksom alt logen underholder offentligheten med om seg selv - og det er ikke stort - er også dette villedende svada og løgn. I den jødiske frimurerorden B'nai B'riths festskrift av 1902 skrev broder dr. Gustav Karpels: "Grunnloven for Sveriges store landsloge sier: Den Vise Kong Salomo blir nevnt som stifter og første stormester av ordenen. Og i den nu gjeldende fundamentalkonstitusjon er bestemt at den stormesterlige verdighet skal forbli i hans slekt." Altså innehas av jøder. Vi vet at en rekke "svenske" konger av den jødiske slekt Bernadotte har vært stormestre og Viseste Salomos Vikarius (VSV) i Sverige; faktisk de høyeste frimurere i hele Norden. Vår gjengivelse av murernes myhos foran etterlater ingen tvil om at frimureriet er av jødisk ånd. Dets hensikt er å fylle oss germanere med denne fremmede ånd og berøve oss våre sunne nasjonale instinkter, vår æresfølelse og stolthet og raseinstinkter. Man blir litt etter litt trukket inn i en forgiftet atmosfære som de færreste greier å bryte ut av. Når blodets selvoppholdende, livsbevarende stemme er undertrykket og blitt uhørlig, blir vi som skibbrudne på verdenshavene, brikker i hendene på krefter som vi ikke forstår.

Å fremstille drivgods i menneskehylster er et middel til jødisk herredømme. For å herske og gjøre oss andre til undersåtter må de ta fra oss vår selvstendige vilje, og den hviler på en grunn av indre sikkerhet og klarsyn. Altså tilstreber logen å gjøre oss fremmede for oss selv, at vi forviller oss bort fra vårt hjemsted og naturlige leie i livet. De vil ta fra oss alt som påminner oss om hvem vi er. Særlig vil de ha slutt på at vi oppfatter oss som et folk; vi skal ikke lenger tenke "vi", men bare "jeg", og se på verden som et hav av individer. Den som vedblir å skue fellesskapet mellom mennesker, noe så enkelt som at vi er født av samme moderskjød, er den moderne, liberale tids kjettere, "rasistene". Frimurernes "brorskap" skal erstatte naturens brorskap. Du mister den uutslukkelige kjærlighet og samdrakt som blodsbåndet borger for; din nye "bror" er en overvåker og angiver.

Frimureriets ideer er tvers igjennom internasjonale og antinasjonale, og er klekket ut av et folk som flakker om på alle verdens bebodde kontinenter. De forespråker globalisme og en-verden. Det politiske mål er et verdensomspennende Sovjetsamvelde: verdensrepublikken. Broder Lozano sa om dette på frimurer-kongressen i Rom i 1914: "Vi proklamerer verdensrepublikken, avskaffelse av landegrensene, eksistensen av kun én lov: menneskerettighetene, som våre glorverdige forfedre forkynte under den store revolusjon." Denne "store" revolusjon var den franske, som ga jødene like rettigheter med landets egne borgere og åpnet veien til den kolossale makterobring som jødene gjennomførte i de følgende hundre år innen pressen, forlagene, handelen, industrien, børsene, bankverdenen, politikken, og som fremfor alt gjorde dem til gullets herrer.

Den franske revolusjon utgikk fra frimureriet og var ledet av høygradsbrødre, og dens besnærende slagord, frihet, likhet, brorskap ble klekket ut i logen "Les amis réunis". Men gojim-massenes forhåpninger ble ikke innfridd; den virkelige plan viste seg å være massemord på den frankiske blodsadel og jødisk makterobring. Høygradsbroder Bernadin skrev: "Fra 1772 til 1779 planla frimureriet den store revolusjon som skulle gi verden et annet ansikt. Herunder gjennomsyret frimureriet massen med tanken om at den selv skulle ta makten. Den franske revolusjons betydeligste menn hadde funnet hverandre på ett sted, i Pariser-logen "Les amis réunis"... brr. Condorcet, Marat, Mirabeau, Sieyes, Clacieres, Boissy, Dupont, Robespierre og Gregoire."

Den kommunistiske internasjonale var et frimureriets avkom og satte seg samme mål: "Sovjet-forbundet er et avgjørende skritt til forening av alle land i en verdensomfattende sosialistisk sovjetrepublikk." Dette program har ikke logen oppgitt med kommunismens fall; det nye Sovjet-Europa kalles EU og begrenser seg ikke til Europa, men vokser inntil det har slukt alle folk og land. Det er ikke europeisk ånd og kultur som brer seg ut, men frimurerånd, og den dreper alle lands egenkultur. Jødedommen, frimureriet, kommunismen og demokratiet er forskjellige armer på dette underjordiske uhyre og samarbeider om denne streben; står sammen om å slå ned all nasjonal motstand og alt folkelig selvstyre, ja all folkelig selvbevissthet. Murerne bærer frem en rent materialistisk verdensanskuelse, hvor det ikke finnes rom for noe høyere sjelsliv, hvor man fnyser av alle sedelige verdier som skjønnhet, sannhet, fromhet. Det er i grunnen forbryter-mentalitet, og dens kilde i stor målestokk har alltid vært og forblir jødene.

I den citerte katekisme heter det at "geometrien lærer oss å måle både tanker og gjerninger etter sannhetens grunnprinsipper, samt å bygge alle våre livsverk på faste aksiomer." Det beløper seg til å redusere det sannhetssøkende menneske til en aksiomatisk-deduktiv maskin! Man vil erstatte den rettsindige overveielse med en maskin som flytter ord og bokstaver hit og dit etter visse regler, slik jøden Spinoza gjorde i sin bok "Etikk". En så dødfødt, åndsforlatt idé kunne bare komme fra et jødisk ørkensinn og er oss nordiske mennesker aldeles fremmed. Deres ørken der; vårt frodige, stridende liv her.

Jødenes materialisme gir seg til kjenne i vår tid som en drift henimot å erstatte alle åndelige sysler, all åndelig streben, med "vitenskap". Flere og flere fag og kunster begynner å kalle seg vitenskaper, et vitne om at materialismens gift sprer seg. Når et fag rammes av denne sott oppgir det ånden og blir for fremtiden bare en død ordflom - den berikende og oppdragende erkjennelse utslettes. Vi nordiske mennesker søker ikke bare viten, vi hoper ikke bare opp informasjon i våre hjerner som var vi vandrende databaser - vi søker visdom og sterkere karakter.

Jøden sier i Sions Vises Protokoller: "Vi må utdrive selve gudsideen av gojims sinn og erstatte den med matematiske beregninger og materielle behov." I stedet for å være et tempel for gudsdyrkelse, eliminerer frimureriet de guddommelige krefter og forklarer livet ut fra geometriens lære. Derfor går også vinkelen og passeren og enkle figurer som trekanter igjen som hovedsymboler. Man bys å tilbe det materielle i guddommens sted.

Som citert finner man i Andreas-mestrenes spørsmålsbok: "Hva betyr bokstaven G som ses midt i stjernen? Ikke alene geometrien, som før forklart, men også den høyeste byggmesters velsignede navn." Her forledes sikkert mange til å anta en gudsforestilling. Men frimureriet er altså strengt materialistisk, som marxismen. Byggmesteren er rett og slett frimureriets øverste og høyst verdslige leder, en grådig og lidderlig jødegubbe, sannsynligvis ved navn Rothschild. Når frimureren bruker ordet fader til å betegne noe annet enn sin kjødelige far, betyr det ikke Gud som for en kristen, men Adoniram, en israelittisk arkitekt som levde for 3000 år siden. Jødene stilles opp som gudssurrogat - dem skal vi tilbe, ikke våre guder! Hadde det enda vært et edelt folk! Men dette avskyelige forbryterfolk...

Den som ikke søker noe ideelt i dette liv, søker penger og makt. Det forundrer oss da ikke at frimurerne alltid spiller en fremtredende rolle i politiske sammensvergelser, revolusjoner og kriger. La oss trekke en lapp opp av hatten. På den står det: Anthony Eden. Britisk utenriksminister under krigen. Han tilhørte det røde, humanitære frimureri, som kjennetegner bl.a. Stororienten av Frankrike. De arbeidet åpent for kommunismen og Sovjetveldet. Eden var flere ganger i Moskva, og inngikk til slutt avtale med Stalin om å overgi Øst-Europa til bolsjevismen og den røde terror i fall England vant krigen. Slik gikk det også. Et annet eksempel: Under den røde november-revolusjon i Tyskland i 1918 heiste prins Leopold av Preussen - i sin tid Salomos Viseste Vikarius i ett av de tyske logeforbund - 9. november Sovjets blodrøde borgerkrigsbanner på sitt slott. Det finnes neppe en politisk forbrytelse av en viss størrelse under de seneste 200 år som frimureriet ikke har vært innblandet i.

Man må forstå at de aller fleste frimurer-brødre er blitt holdt i uvitenhet om ordenens sanne formål. Man kan ikke fremme onde hensikter ved å røpe sannheten for massen. Logen er et utspekulert psykologisk maktredskap. Brødrene avledes fra dens egentlige hemmelighet gjennom dumt prat og sirkus: De må gå fra grad til grad, underkaste seg nye bisarre seremonier, lære nye kodeord, nye håndtak, nye fotstillinger, nye nødrop, avlegge nye eder - alt like mystisk og dunkelt for den "søkende" broder. Han tror han aner mysteriets løsning, forføres til å innbille seg det, men vet i virkeligheten ingenting. Han blir holdt for narr og fornedret. De innviede ler av ham bak hans rygg der han står med føttene i rett vinkel og folder hendene over hodet med et trylleord på leppene: "Meg til hjelp, enkens sønn av Naphtali!". Eller prøver å lære å nærme seg sannheten gjennom den vinkelrette vandring! Alt dette spetakkel tjener til å fordumme ham, skremme ham og gjøre ham underdanig, ja avhengig og krypende servil.

Frimureriet er hovedforklaringen på hvordan jødene kan utøve sin makt like fordømt hvor det knapt finnes jøder. Norge har aldri hatt mange jøder, men deres innflytelse har ikke vært mindre her enn andre steder. Likevel sørger de for å plassere en overvekt av egne folk i de høyere gradene hvor de er tallrike nok til det. Går man bare høyt nok opp i gradene finner man nesten overalt en overvekt av jøder - og da mener jeg blodsjøder; åndsjøder er de jo alle. Jødene tilstreber at et stort flertall av de innviede er jøder, akkurat som i bolsjevik-ledelsen i Russland. På 1800-tallet var Frankrikes jødiske krigsminister, Isaac Cremieux, stifteren av Alliance Israelite Universelle, samtidig stormester i StorOrienten. I 1916 viser en frimurerkalender at 12 av 13 loger i Wien hadde en jødisk "mester av stolen". En engelsk fortegnelse fra 1927 viser at 43 tusen av 300 tusen murere var jødiske. De enkelte landslogers øverste råd heter Sanhedrin, et eldgammelt navn på den høyeste jødiske domstol, et rabbiner-tribunal.

Danmark, Sverige og Norge er henholdsvis VIII, IX og X.ende provins i verdensfrimureriet. Øverste broder i hver provins bærer, som flere ganger nevnt, tittelen "Viseste Salomos Vikarius" (VSV), og som den antyder er han bare en stedfortreder for "kong Salomo", frimureriets regjerende mester, en jødisk finansmagnat i New York, London eller Paris. Ingen norsk broder vet hvem han er eller kjenner hans mål, men de adlyder blindt hans befalinger. Siden frimurerdommen, logens åndelige innhold, er tværs igjennom unorsk og norskfiendtlig, kommer det ikke som noen overraskelse at det ikke finnes snev av nasjonal selvstendighet. En loge tilpasser seg forholdene i landet, men bare for mer effektivt å kunne fremme logens makt, og etter retningslinjer gitt ovenfra, av fremmede i utlandet. Frimureriet verden over er ett eneste system, en eneste org. De mange loger, "systemer" og "riter" tjener bare til å dølge dette.

Frimureriets tiltrekkende kraft på oss germanere med vår idealistiske livsinnstilling har alltid vært løftet og håpet om der å finne en dyp sjelfullhet som i vår tidsalder mer og mer er gått tapt i samfunnet forøvrig. Vi har lengtet etter å innvies i myter og mysterier som fyller oss med undring og gir vårt liv en høyere mening. Vi har søkt avklaring på livets gåte og visdom som forsoner oss med døden. Ingen har grublet mer enn vi germanere. Men frimureriets hemmelighet er at det ingen hemmelighet har; at det er krass og brutal materialisme og forbrytersk renkespill med sikte på makt og penger. Da dette til slutt gikk opp for broderen var han blitt så infiltret i spillet at han ikke lenger maktet å komme seg løs. Han fryktet med god grunn hevn og represalier dersom han brøt med logen. Eller han var blitt så forherdet og formørket i sitt indre av jødeånden at han mistet det naturlige, sunne, lykkelige norske liv av syne uten å savne det.

Jeg sier ikke dette for å unnskylde brødrene. Om det en gang var slik at rekruttene ikke kunne vite hva de innlot seg på, så er den tid forlengst forbi. Idag har ingen noe å skylde på. Frimureriet er forlengst avslørt og sannheten publisert og fritt tilgjengelig. Den som idag går inn i dette mørkets "broderskap", dette organiserte forbrytervesen i Judas tjeneste, vet hva han gjør og forråder sitt folk og sin rase. Det hjelper ikke lenger å fremholde at man er lavgradsbroder og uinnviet. Vi NSere kommer til å straffe frimurerne som fortjent når vi på ny griper makten, og den dag er ikke fjern.

Vi skriver år 2005 og det er 100 år siden unionsoppløsningen med Sverige. Vi kommer tilbake til det i en senere oppsats, men la det være sagt med en gang at en rekke norske offiserer og embedsmenn drev et landsforrædersk spill, idet de som symbolske murere hadde avlagt troskapsed til jødekongen i Stockholm, som dengang var de norske brødres VSV. Idag er det England (i Europa) som er valfartslandet for norske frimurerbrødre, med sine anslagsvis 600 tusen bygningsarbeidere på Salomos tempel, og London er for Europas frimurere hva Rom er for katolikkene. Gjennom dette hemmelige selskap skaffet AngloJuda seg lydige tjenere og redskaper over hele verden, ikke minst i Norge. Det var hovedsakelig disse som i krigsårene 1940-45 oppfordret til sabotasje, forbrytelser, hamstring, spredte rykter og opphisset til hat - på linje med den agitasjon som utgikk fra de kommunistiske celler.

Listen over frimureriets politiske forbrytelser er så lang at vi må nøye oss med noen spredte utdrag. Mye interesse samler seg naturlig nok om vårt moderne Ragnarok, den annen verdenskrig. I USA fantes det på 30-tallet noe som kalte seg "Verdensforbund av partiløse anti-nazister til beskyttelse av menneskerettighetene i USA". På en kongress, hvis formann var Samuel Untermeyer, jøde og høygradsfrimurer i B'nai B'rith, lederen for de anti-tyske boikott-aksjoner i USA, ble følgende besluttet og kunngjort: "Den jødiske boikott av Tyskland skal vare inntil den tyske regjering igjen tillater frimurerlogene og har gitt dem deres eiendom tilbake." (Jewish Cronicle, 14. des 1938). Her ser man klart hva formålet med krigen mot Tyskland var; frimurerlogene, altså jødene, skulle atter få makten i Europa. Under frimurerske paroler om demokrati og menneskerettigheter ble amerikanerne for annen gang lokket ut i en storkrig som ikke var deres, og denne gang mot "nazibarbariet" som oppløste frimurerlogene, utryddet kommunismen og detroniserte jødene og gullet. F.D. Roosevelt, som ble gjenvalgt til president på programmet om å holde Amerika utenfor krigen, men i stedet førte USA ut i krigen, var av jødisk ætt og frimurer av 32. grad.

Frimureriet er antinasjonalt, ateistisk, behersket av jødisk ånd og ritus, og et ledd i den jødiske sammensvergelse som driver verdens folk ut i krig og revolusjon mens jødenes makt og pengebinger vokser. De stater som avskaffer frimureriet og bryter jødenes makt blir alltid gjenstand for hevnkriger lik dem vi opplever i vår egen tid. Den jevne mann blir løyet huden full av hva krigene dreier seg om og oppdager det aldri. Til spott for menneskeforedling og menneskekjærlighet finner vi således bak frimureriets kulisser en avgrunn av umoral, hykleri, bedrag og menneskeuverdige seremonier. Gjennom den jødiske kultus oppdras brødrene til kunstige jøder. Broderen underkastes et huggeri som enten må fylle ham med avsky eller omdanne ham fra en "rå stein" til det logen tilstreber, en "perfekt kube", en stein i Salomos tempel, et blindt og lydig redskap for jødisk verdensherredømme.

Hva må ikke en nordmann som har sin verdighet i behold føle etter sin vandring gjennom gradene, etter det første opphold i mørkekammeret, i en latterlig påkledning, med oppbrettede ærmer, blottet bryst, oppbrettede buskeben, famlende omkring med bind for øynene som en blindebukk for å bli puffet i ryggen, dunket i pannen og truet med dolker og sverd? Eller etter å ha famlet seg frem med en lykt gjennom mørke underjordiske ganger for å finne en akasie-gren, oppskremt og oppskaket, for etterpå å bli dyttet ned i en likkiste, bredd over med likklede og sammen med andre brødre bli lagt på rekke og rad i et likkapell? Og så når "kjøttet er løsnet fra bena og legemet gått i forråtnelse" bli oppvekket fra de døde med ordene "Mac Benac" og "det er fullbragt"? Og alt sammen uten at han forstår hva det betyr! Må ikke det for en fri germaner som setter ære over alt være den dypeste ydmykelse?

Det er mange av disse "nordmenn" som klager over "diktatur" når statens autoritet må hevdes for å redde folk og fedreland fra utslettelse og avverge ulykkene fra den frimurerske renkesmie. Og det er slike kunstige jøder som har det så travelt med å fortelle at nordmennene ikke tåler tvang, åndsterror eller diktatur. Men hvor finner man et så krystallklart orientalsk despoti som i frimurerlogene? Blind lydighet er hva de har forsvoret seg til overfor en fremmed, anonym makt.

Det er bare en ting som kan redde frimurerne fra gode nordmenns fordømmelse og straff, og det er at de med all kraft medvirker til at denne sataniske makt blir grundig avslørt og for all fremtid bannlyst fra vårt land og fra enhver innflytelse. Alle de godtroende ikke-murere, de "profane", som har latt seg fortelle at frimureriet er en uskyldig søndagsskole og frimurerne martyrer for "nazistisk barbari", de har også ett å gjøre: stille seg i rekkene blant dem som bekjemper denne globale sammensvergelse. Frimureriet og alle dets antinasjonale utløpere må utryddes med roten. Dette er en forutsetning for at den nordiske rase i dag ved årtusenskiftet i det hele tatt skal overleve. Alle ærlige nordmenn må være med i det nasjonale gjenreisningsverk, såfremt de ønsker at våre barn skal ha en fremtid på denne Jord og leve i frihet og trygghet fra onde, anonyme krefter som suger kraften og margen ut av folket. Vi vil at vi nordmenn skal være et sunt og kraftig folk som bygger vårt liv på VÅRE forfedres erfaringer, lærdommer, verk og bragder... på VÅRT blod og VÅR jord!

Rønnaug