Les dette! Vi har skrevet temmelig mye om frimureriet, og de avsløringer vi har bragt skulle virke til skrekk og advarsel for alle nasjonalsinnede der ute. Men hva ser vi? Mange av våre tar ikke frimureriet på alvor. Man forbinder det med religion, og det - er vi av vårt liberale samfunn blitt oppdratt til å tenke - er en privatsak. En vanlig holdning også blant NSere er at "det er politikk vi driver med; kan ikke begynne å legge oss opp i trosspørsmål". Men dette er en halvhet og hulhet som ikke duger. Hva er vårt politiske mål? Å overleve som folk og rase. Dette er vårt høyeste mål og vi har ingen overnaturlige mål hinsides eller i strid med det. Vi har ingen lojalitetsbånd på oss som skulle kunne bringe oss i konflikt med det. Vi har ingen forankring på noen måte i noenting annet. Alt annet er avledet. Vi vier sjel, ånd og kropp i deres helhet til vår kamp. Gjorde vi ikke det var vi feige og falske uslinger. Vår religion - ja, vår religion som ikke kan være noen annens religion - har en oppgave innen rammen av denne livskamp, og skulle rammen bli sprengt ville den miste den og ende på skraphaugen. Så lenge vi lever skal religionen dyrke vår nordiske rasesjel og sørge for at alle rasefeller kjenner den og elsker den. Det er det som binder oss sammen: re-ligare. Å dyrke en rasesjel som er oss fremmed er åpenbart en form for selvmord.
Jeg begynte altså ikke dette skrift med å si at frimureriet ikke er en religion. Det er ikke hovedsaken. Skal vi komme til enighet om frimureriet og frimurerdommen og andre hemmelige ordener og selskaper og sekter, må vi først ha begge ben trygt plantet i den folkelige nordiske leir. Ordet totalitær har en stygg klang i det liberale samfunn, men det er hva vi er: det vi gjør gjør vi fullt og helt, ikke stykkevis og delt; med overbevisning og kraft, ikke nølende og tvilende. Binder vi oss til flere hester slites vi istykker, det er naturens lov. Vi er bare bundet til vårt blod og vår jord.
I det liberale, multikulturelle samfunn oppdras vi til å betrakte religion som noe den enkelte plukker ned fra en hylle i et supermarked etter forbruker-prinsippet: Ta det du har lyst på! Liker du ikke den ene så ta den andre! Gå med i den sekt du føler for! Og blir du lei av en sekt så går du bare over til en annen, akkurat som du skifter ut kanaler i kabel-TV-abonnementet ditt. Det er i alle fall slik du ledes til å tro at det fungerer. Det er frihet det! Friheten til å velge! Hvis tilbudet av religioner utgjør et virkelig mangfold så mener du sikkert at ingen kan ha interesse av å fremme slike tilstander, at ingen tvinger sin vilje på deg, at du er fri. Men du tar feil og på to punkter: Pluralisme innebærer splittelse, oppløsning og avmakt; for å greie seg i kampen for tilværelsen og verge seg mot fremmede makter trenger et folk enhet og samhold. Det viktigste av alt er at vi har felles livssyn og verdier. Religions-"frihet" er det siste et folk kan tillate seg hvis det vil unngå oppsmuldring, underkuelse og undergang. Det er en selvmotsigelse, for religion betyr altså å binde sammen, binde sammen folkefellene til et folk, og dette er forutsetningen for vår frihet som folk og enkeltmennesker; alternativet er religionsløshet, virrevandring, materialisme. Noen tredje vei finnes ikke. Når et folk gir den enkelte "frihet" til å gå sine egne veier i trosspørsmål, opphører det å være et folk. I et raserent folk finnes det ingen krefter som støter enkeltmenneskene bort fra hverandre i det inderlige sjeleliv. Slike krefter kommer alltid utenfra. Er den enkelte raserene folkefelle fri i sitt indre, så får hans sjeleliv samme art som hos alle andre. Personlig frihet og religiøs enhet i folket står derfor ikke i strid med hverandre så lenge folket er raserent.
Det er viktig å forstå at mangfoldet av trossamfunn ikke medfører en forøkning av den enkeltes frihet. "Friheten til å velge" er en alletidsnærværende adgang til å miste sin indre og ytre frihet. Hva sektene driver med er at de med forskjellige midler forsøker å gripe makten over den enkeltes indre liv. De lokker, forfører, ensretter, forvirrer, skremmer, truer, tvinger - forsøker å bringe den enkelte inn i et fengsel av vrangforestillinger og tvangsforestillinger, bort fra seg selv og sitt folk og ut på ville veier. De finner frem til den enkeltes svake punkter og utnytter dem til å hensette ham i avhengighet og avmakt. Forsøker han å løsrive seg fra slavedriverne og tyrannene og finne tilbake til seg selv, oppdager han at han i den liberalistiske "frihets" navn har prisgitt også sin ytre frihet, for alle sekter tyr til fysisk makt når de anser det for nødvendig. En rekke av dem - det er godt nok dokumentert - viker ikke tilbake for å begå de groveste forbrytelser mot legemet. Hvis du innvender her at dette tross alt bryter loven også i det liberale samfunn, så er liberalismens bidrag imidlertid at loven ikke kan håndheves og ikke blir håndhevet fordi sektene, de hemmelige selskaper, den organiserte kriminalitet, de overstatlige makter, tillates å herje fritt, viske ut alle tekniske bevis, skremme vitner til taushet, bestikke politimenn og jury-medlemmer, og plassere sine egne folk i rettsvesenet. Dessuten sørger liberalismen for at kravene til bevis er så strenge at mektige organiserte fremmedlegemer i samfunnet aldri kan dømmes. Og skulle likevel en rettssak ende med dom mot dem, så sørger liberalismen, med sin avvisning av kollektiv skyld, for at bare noen underordnede enkeltpersoner straffes mens organisasjonens virksomhet fortsetter som før.
Hva har alt dette med frimureriet å gjøre? Mer enn du aner. Frimureriet er en hemmelig organisasjon. Det bærer en maske utad som ikke har noen likhet med dets indre formål og vesen. Dette holdes hemmelig overfor de "profane", dvs. utenforstående, ikke-murere; men også overfor uinnviede lavgradsbrødre, som forledes til å innbille seg at de har fått innblikk i frimureriets innerste hemmelighet, men som i virkeligheten ikke vet noenting. En del loger utgir seg for å være nasjonale eller kristne, andre ikke. Logene arbeider under en mengde forskjellige systemer. Dette anses av frimureriets lederskap for gunstig fordi det oppmuntrer til den villfarelse at logene i hvert land er frittstående, selvstyrende enheter som er tro mot folk og fedreland. Slik er det ikke. Det finnes bare ett frimureri! Det har ett lederskap, ett vesen, ett mål - men alt er hemmelig. Logene verden over er ordnet hierarkisk i kunnskap og makt: de underordnede adlyder ordre og vet ikke hva eller hvem de tjener. Når en loge i ett land avsløres som forrædersk, konspiratorisk, så rykker straks logene i andre land ut og forkynner at de ikke har noe med dette å gjøre, at de er "upolitiske", "fedrelandssinnede" osv.. Verden vil bedras. Mange brødre tror selv på dette, men det er ikke sant. Logene er meget tilpasningsdyktige når det gjelder stil og fremtoning, og sin kunngjorte raison d'etre. Derfor kan de oppfattes som harmløse eller velgjørende i alle land. Men under kappen av fortielser og løgner, under forkledningen og det falske skinn, er frimureriet det samme overalt til alle tider. Noen innbilder seg at det er anderledes i dag enn det var i verdenskrigenes epoke eller på 1700-tallet, men det er også usant.
Våre kilder til pålitelig kunnskap om frimureriet er de avsløringer som avhoppere har bragt i århundrenes løp. En meget viktig kilde er de enorme mengder hemmelige trykksaker som Wehrmacht beslagla da det overrente frimurerstater som Frankrike og Tsjekkoslovakia under annen verdenskrigs første fase. Jeg vil påpeke at alt vi skriver om frimureriet ved Solkorset er grundig dokumentert; vi farer ikke med ville spekulasjoner. På nettet finner man en rik flora av såkalte "konspirasjonsteorier". Selv om noen av disse kanskje spinnes opp av forrykte og halvtomsete personer, lages sikkert de fleste av frimurere. Disse "teoriene" inneholder en blanding av sanne utsagn og det rene vrøvl, og hensikten er å latterliggjøre alle motstandere av frimureriet og henstille dem som utilregnelige. Vi foretrekker å kalle dem taxiliader etter jøden, frimureren og bedrageren Leo Taxil som på slutten av 1800-tallet lurte den romersk-katolske kirke opp i stry og la kampen mot frimureriet øde i lang tid fremover.
Frimureren er en kunstig jøde. Frimurerdommen er jødisk ånd, jødisk tankegods, og slik har det vært helt siden opprinnelsen, lenge før reformasjonen i 1717, og i alle land. Man må ikke la seg narre av at det i de lavere grader spes på med egyptisk, babylonsk og til og med gresk kulturgods: den færske nordiske proselytt er ikke beredt til å anamme den brutale jødiske materialisme; de færreste av dem som går inn i logen er marxist-leninister. Men for den oppvakte nybakte "broder" blir det snart klart at logen er en ørken av sjelløshet, hvor et sirkus av ritualer og seremonier, tegn og symboler, systemer, eder og formler har tatt det inderlige sjelelivs plass. Han må sverge de frykteligste eder på at han skal tie om alt som kommer ham til kjenne i logen. Han finner seg innlemmet i en magisk materialisme, okkultisme, satanisme, hvor hans folks seder og skikker, lover og normer er opphevet, vraket. Etter som han skrider frem i gradene blir hans personlighet hamret i stykker, for logen tåler ingen karakter eller personlig egenart, og slår hardt ned på alle tegn til slikt. Han skal tro blindt på alt som blir ham fortalt og blindt adlyde alle befalinger. Forøvrig presses han inn i en kube av skjematisk tenkemåte og handlemåte som forbyr all skapende og fornyende åndskraft. Han oppdager at det finnes et helvete og at han er kommet dit; veien tilbake er sperret. På denne måten blir "brødrene" viljeløse verktøy i hendene på en ukjent øvrighet med et ukjent mål. De er fullstendig løst fra sin tilhørighet til det folk som fødte dem, og virker uten å nøle for dets forintelse om logen så befaler.
Det går ingen grense mellom religion og politikk. Ens politiske holdninger springer ut av ens livssyn. Det er en bommert av rang å overse angivelig religiøse grupper fordi man driver med politikk. Frimurerdommen er ingen religion i vår nordiske mening, men den fortrenger og erstatter ekte religion og er derfor mye farligere enn vanlige politiske demagoger. Den tar "broderen" åndelig og sjelelig helt i sin besittelse. Frimureriets mål er politisk, verdslig, materielt; det er bestemt av dets førerskap, som er jødisk, og er derfor identisk med jødenes mål: Verdensherredømme (for jødene). Dette kalles som oftest verdensrepublikken, men kan også kalles verdensmonarkiet hvis logens vertsland er et kongedømme. Siden frimureriet er hemmelig og innhyller seg i en kappe av taushet og løgn, må det innfor vårt "profane" åsyn forkle sine politiske hensikter med masker, psevdonymer, etiketter, talemåter - det må tale i kode. Dets viktigste etiketter er republikk, menneskerettigheter, demokrati, og frihet-likhet-brorskap. Hvis man bedømmer frimureriet ut i fra disse ords almenne "profane" mening, så bedømmer man noe helt annet enn frimureriet. Ordet republikk kommer av latin Res Publica som betyr offentlige anliggender. Opprinnelig, i romersk oldtid, var republikken et statsstyre hvor beslutningene ble tatt ved offentlige drøftelser og ening blant ansette borgere, slik som senatet, de eldstes råd. Men dette har intet med frimureri å gjøre. Republikken er blitt en av maskene fordi det var naturlig å agitere for republikk når man ville styrte l'ancien regime, kongedømmet i Frankrike, i 1789. Hva mener egentlig de symbolske murere med republikk? Det samme som med alle andre etiketter: frimurervelde, judeomurokrati. Hva er "menneskerettigheter"? "Menneske" = jøde og "rettighet" = makt, altså jødisk makt. Goj-frimureren håper at også han, i egenskap av kunstig jøde, vil bli regnet som menneske, men det blir han i virkeligheten ikke! I menneskerettighetenes navn begås de grusomste forbrytelser, slik som under jakobinerne i 1793, under bolsjevikene 1917-, i Tyskland 1945- osv., og motsigelsen i dette kommer av at man tar ordet bokstavelig - med dets rette mening faller alle brikker på plass. Det mest brukte psevdonym i dag er "demokrati". Vi er lei av å diskutere med folk som avviser NS fordi de vil demokrati og ikke diktatur. Noen mennesker er for enfoldige til å gjennomskue politikkens høye spill, dens slangetale og renker. Hvis du vil norsk folkestyre så må du bekjempe demokratiet, skjønner du det? Det er enten eller, enten logen eller folket. Demokrati har siden europeisk middelalder tok slutt aldri betydd annet enn frimurervelde.
Det finnes en grunn til at frimureriets herrer er så glade i demokratiet. For å herske må de først skape et maktvakuum i samfunnet som de kan fylle. Da må de knekke folkets naturlige organisasjon og førerskap. Logens undergravning går ut på å sverte og rakke ned på alle naturlige myndighetspersoner i folket og således hemme deres maktutøvelse. Dette gjøres daglig i jødenes og frimurernes presse gjennom mange år inntil aktelsen for og tilliten til dem er tilintetgjort. Med nøkkelpersonene i folket, dets blodsadel, satt ut av spill, lammes folkeorganismen, og maktvakuumet oppstår. Nå inntrer demokratiseringen - ved reform eller revolusjon - og det er ikke vanskelig å fremstille mindre makt til folkets fremstående menn som mer makt til folket selv: Noe sted må jo makten ta veien, og logen er usynlig! Folket skjønner ikke hva som skjer. Det har kommet til å oppfatte sine førere som despoter og tror at deres fall fører til frihet. For sent går det opp for dem at et folk aldri kan styre seg selv annet enn gjennom sine fremste menn, sine edleste og dyktigste menn. Ved å misbruke ytringsfriheten har fremmede krefter forgiftet forholdet mellom folk og førerskap og satt det hele i gang - det må aldri tåles, skal folket forbli fritt!
Hvilken praktisk betydning har frimureriet for vår nasjonale kamp i dag? Vi må forstå at alle demokratiske grupper som utgir seg for å være nasjonale er falske. Nasjonaldemokrat er en selvmotsigelse: demokrati er logemakt og logen er anti-nasjonal. Autoritære stater kan være både folkevennlige og folkefiendtlige, men demokratiske stater fører alltid en folkefiendtlig politikk. Det er besynderlig at folk ikke gjør seg noen dypere tanker om dette paradoks. I år har flere og flere nasjonaldemokratiske partier i Europa avslørt seg som anti-nasjonale, sist ND i Sverige. Alle sanne nasjonale krefter må se det som en av sine hovedoppgaver å avsløre demokratiet, for inntil fortryllelsen er brudt kommer demokratiske partier med nasjonal parfyme til å suge til seg de fleste nasjonalsinnede elementer i folket og forspille våre krefter. Vi må kjøre hardt på at NS er den eneste sanne nasjonalisme, og vi må gjøre vårt beste for å fordrive det skremmebilde logen og jødene har tegnet av oss. Men selv NS-bevegelsen er ikke immun mot logens makt, og vi må passe oss: Den største trusel er infiltrasjon. Frimurer-brødre utgir seg ikke gjerne som det når de er satt til å spionere eller sabotere. Man må lære seg å kjenne hunden på hårene. Har han uforklarlig mye penger, mye tid til disposisjon? Er han mest opptatt av å skaffe seg en viktig stilling i organisasjonen og mindre av politisk opplysning? Er det vanskelig å bli ordentlig kjent med ham? Unngår han å diskutere politikk og tyr til fraser og slagord? Prøver han å drive gruppen til å begå straffbare handlinger? Er han flink til å verve nye medlemmer? Bygger han opp under medias fiendebilde? Fremmer han "moderate" standpunkter - eller forrykte? Frimureriet arbeider utad gjennom en lang rekke sekter, klubber og foreninger. Her er en kort liste: Rotary, Lion's Club, Odd Fellow, Jehovahs Vitner, Mormonere, Scientologi-kirken, Antroposofisk Selskap, Teosofisk Selskap, Human-Etisk Forbund, Christian Science, Bahai. Slipp aldri noen inn i din organisasjon som er medlem av en av disse sektene eller foreningene! En ekte NSer er ikke medlem av noen annen politisk eller livssynsgruppe! Det gjør ikke noe om han er medlem av statskirken, for det har han ikke valgt selv, men går han av egen vilje i voksen alder inn i en sekt - spiller ingen rolle hvilken - så røper han derved sin unasjonale, folkefremmede ånd. De aller fleste sekter (ikke bare de som er nevnt her) står i forbindelse med frimureriet og oppdrar sine medlemmer til kunstige jøder.
Det er nødvendig å motstå fristelsen til å ta i mot nye, ivrige medlemmer med fete lommebøker. Mange års innsats kan fort bli spolert hvis man lar muldvarpene slippe til, og man hjelper fienden å kartlegge bevegelsen og overvåke nasjonalsinnede. Muldvarpene er alltid flinke etterplaprere; la deg ikke besnære av det! Flere og flere får opp øynene for jødenes ødeleggende virkning på våre folk, kulturer og samfunn; men for å kunne motarbeide dem må man vite hvordan de utøver sin makt. Det er sant at jødene har stor makt i politikken, pressen, fjernsynet, skolene, universitetene, forlagene, børs og finans osv., men hvordan kan det ha seg når det bor så få jøder i Norge? Man kommer ikke utenom at de aller fleste av dem som tjener jødenes sak i Norge og legger det norske folks fremtid i ruiner er nordmenn. Skuer man tilbake på europeisk historie og alle ulykkene som har rammet oss, ser man sjelden jøder som de umiddelbare gjerningsmenn: germanere har latt seg bruke av jødene som deres verktøy. Det er ikke her bare et spørsmål om bestikkelser - germanere som er seg selv er meget vanskelige å bestikke. Det er meget mer et spørsmål om åndelig besettelse. Den begynte allerede med kristningen, da den forfalskede kristendom og jødetilbedelsen ble sprøytet inn i folkeorganismen. Siden reformasjonen er det ulike protestantiske hemmelige ordener som i Danmark-Norge har drevet forjødningen, og siden 1700-tallet det reorganiserte frimureri. Det er ved åndelig besettelse og tankestyring at man bringes til å virke for sitt eget folks ruin og død. Se på det programmessige folkemord som foregår i vår egen tid, hvor det norske folk utryddes gjennom masseinnvandring av fremmede raser. Disse fremmede kommer ikke hit av egen kraft som erobrere, de bringes hit av regimet som ledd i en demonisk plan. Denne samme plan fullbyrdes i alle land hvor den hvite mann bor. Hva er felles for Kanada, Norge og Australia? Frimureriet!
Frimurerne har den jødiske høyfinans i ryggen og er uendelig kapitalsterke. Det er ikke grenser for hvor mye propaganda de kan drive. Men den drives ikke i eget navn. Når talen kommer på frimureri, er det alltid snakk om veldedighet, personlig vekst og sånt tull som kokes i hop for de dumme gojim-massenes ører og som ingen kan ha noe å utsette på. En viktig del av deres virksomhet er å splitte og slå ned nasjonale bevegelser. Det foregår både innenfra ved bander som Antifascistisk Aksjon, Internasjonale Sosialister o.a. i land hvor logen allerede regjerer og utenfra ved militær makt. Judeomurokratiet sitter i dag med makten i de fleste land; man merker lett hvor ikke-brødre eller ulydige brødre regjerer, for disse statene og deres lederskap utsettes ustanselig for hets og bakvaskelse; kalles diktaturer, despotiske, beskyldes for "brudd på menneskerettighetene" som tortur og massakrer, for å fremstille masseødeleggelsesvåpen og true freden osv.. Er makthaveren i et land ikke en lydig frimurer-broder så er han en "tyrann" og skal styrtes med alle midler. Det siste eksempel vi har sett på dette er Irak. USA, FN og EU er de mektigste utadvendte frimurer-organisasjoner. Når jødene gjennom frimureriet besetter et nytt land, begynner de gjerne med å gjøre folket "modent for demokrati": utrydde alle edle, fremstående, begavede menn. Mange land er blitt utsatt for disse metodene, Frankrike (1789-), Russland (1917-), Tyskland (1945-) f.eks.. Dagens Europa er fullstendig okkupert av logen. Programmet er å oppløse nasjonene og tilintetgjøre den hvite mann gjennom invasjon fra den tredje verden. Vår nasjonale kultur og vårt nasjonale næringsliv ble tilintetgjort i løpet av det 20. århundre. I enden av denne prosess står verdensrepublikken, den nye verdensorden - Ordo ab Chao - et verdensomspennende Sovjet-lignende tyranni over rotløse verdensborgere og bastarder, med jødene som de nye herrer.
Frimurerne står bak forfølgelsen av dem som prøver å verne sitt blod mot bastardisering. § 135a i straffeloven, som ble vedtatt i 1970, er nærmest en avskrift av frimurer-prinsipper som ble nedtegnet alt på 1700-tallet. Den kriminaliserer folkets selvoppholdelsesdrift. Prøver en nordmann i eget fedreland å sette grenser for de fremmedes frekke og aggressive fremferd og skaffe trygghet for seg og sine, slås han straks i hodet med § 135a. Forfølgelsen av "rasister", "fascister" og "nazister" i dag er faktisk påfallende lik den på 1930-tallet. Da Hitler kom til makten i Tyskland i 1933 fant tusenvis av foredrag sted i Pariser-logene, hvor brødrene ble skolert i hvordan de skulle danne "folkefront", forene de demokratiske krefter og bekjempe "fascismen" (i Frankrike). Hvor den folkelige bevegelse er så svak som den var i Frankrike på den tid strekker slike demokratiske forbund til. Hvor folkets livsvilje synes ukuelig trår man til med bolsjevisme og massemord og masseødeleggelse av kulturverdier som i Spania 1936-39 for å gjøre folket "modent for demokrati". Men samtidig forbereder man reaksjonen, et mildere regime av "antikommunister" som skal overta når bolsjevismen omsider bryter sammen. En av hemmelighetene bak frimureriets politiske suksess er at det ikke nøyer seg med å satse blott på ett parti, en side av en konflikt, men alltid strever etter å bemektige seg alle leire. Planlegger murerne revolusjon i et land, så organiserer de samtidig de kontra-revolusjonære, for de vet at gjør ikke de det så gjør andre det. Det gjelder å ha full kontroll med opposisjonen! Alt på 20-tallet fantes det loger i Paris for nasjonalsinnede emigranter fra Russland. Man fanget opp all motstand og programmerte den etter logens planer. På den måten var man sikret at de som overtok etter kommunismens fall også ville tjene logen. Så forutseende var man, og slik gikk det: Da Sovjet-regimet knakk sammen i 1990-91 gjenoppsto ikke et nasjonalt Russland, men landet ble liberalt, demokratisk, kapitalistisk, kosmopolitisk: Logen skiftet maske og regjerte videre.
Vi lever i et demokrati, dvs. under et frimurervelde. Seier for de nasjonale krefter er ensbetydende med logens fall. Så lenge våre kamerater lider av den vrangforestilling at demokratiet er en nøytral institusjon for å måle folkeviljen, vil folket aldri bli fritt. Vårt arbeid fremover må bestå i å bringe flere til å erkjenne de symbolsk omskårnes maktredskaper. Vi har et handicap i vår naivitet: nordiske mennesker er ikke anlagt for å beskjeftige seg med utspekulerte maktsystemer; vi er åpne, ærlige, likefremme, og forventer det samme av andre. Våre organisasjoner er åpne for alle og gjennomsiktige. De hemmelige brødre har innsikt i alt vi driver med, men vi (folk flest) vet ingenting om dem. Demokratiet er et stort bedrag. Når vi organiserer oss privat og upolitisk er det ingen vettuge mennesker som følger demokratiske spilleregler - vi retter oss etter dem som har greie på ting og er pålitelige. Vår streven etter å overvinne demokratiet og fremme virkelig folkemakt må bygge ut naturlige myndighets- og tillitsforhold i folket slik at vi skaffer oss et nytt førerskap. Jeg tror folk vil skjønne det hvis vi bare har mot til å si det, at partipolitikk og masseavstemninger ikke uttrykker folkeviljen, at partipampene er viljeløse verktøy for logen. Den hvite mann i alle land utsettes for den samme politikk uansett hva vi stemmer på. Det overmurte samfunn er gjennomsyret av løgn og åndelig forgiftning. Folkefellen vil ikke kunne ta riktige beslutninger før vi får egne skoler med kloke, folkevennlige lærere av folket som gir ham sannhet og artsriktig dannelse. På samme måte behøver vi å erstatte storkapitalens massemedia med folkelig opplysning og oppdragelse. Å slå oss frem til seier innebærer å rive masken av frimurerveldet og erkjenne folkeviljen på ny.