Løgnindustrien Holocaust

Del 1

Hvorfor skriver dere ikke noe om holocaust? Det er vel dårlig propaganda for nazismen, vil jeg tro. Den kan aldri renvaskes for disse uhyrlige forbrytelsene. Det var ondskap satt i system, industrielt massemord.

Det har vært skrevet så uendelig mye om "holocaust" fra før. Vi ville heller skrive sann historie. Og om nordisk-germansk rase og kultur. Dette er så sørgelig forsømt. Efter internettets oppkomst er mange mennesker blitt opplyst om det såkalte holocaust, en makeløs svindel, en industri av løgn og voldsporno enestående i menneskets historie. Det er ikke længer kontroversielt å gi uttrykk for dette; man hører det i dag overalt. Det er vel forsket og skrevet nok om holocaust; vi ville vende oss til det skjønne og edle og sanne i tilværelsen og ikke for evig være heftet av jødisk nederdræktighet. Millioner av uskyldige mennesker mistet livet i annen verdenskrig, mange av våre edleste mænn falt i heltemodig kamp for ære, frihet og rett. Vi vil sette dem et værdig minnesmærke. Jødene var skyld i verdenskrigen og de enorme lidelser den påførte folkene; de kunne når som helst ha gjort slutt på den. I tillegg kommer de med sine oppdiktede lidelser og tap og trenger seg inn i vår samvittighet, skjærer oss opp og gjør oss til moralske krøplinger. De er gjennomført ufromme, frekke og skurkaktige. De har ingen ærefrykt for de virkelige lidelsene i verdenskrigen, de skal bare utnytte våre beste egenskaper, presse penger av oss og herske over oss. Holocaust har vært et religions-surrogat i jødedyrkende stater i efterkrigstiden, men jeg tror det er i færd med å ebbe ut.

Så dere er holocaust-fornektere?

Holocaust er skrekkpropaganda rettet mot det tyske folk og den nordiske rase. Den diktes mot en bakgrund av virkelige forhold i det Tredje Rike og under krigen. Slik gjør man også i historiske romaner: bakgrunden er ekte historisk, menneskene og begivenhetene i forgrunden er oppdiktede. Som all hatpropaganda er den ikke saklig avgrenset og det er ikke mulig å gjendrive den vitenskapelig som helhet; forskeren må ta tak i en konkret påstand i denne orgie av hets mot Tyskland og gjendrive den. Det har vært gjort; alt som har kunnet undersøkes vitenskapelig har vist seg å være løgn og oppspinn og er blitt gjendrevet.

Mener du å si at 6 millioner jøder ikke ble gasset ihjel?

Ja.

Hvor mange jøder drepte nazistene etter din mening?

Ingen. Dvs ingen sakesløse, fredelige jøder bare fordi de var jødiske. Mange jøder var imidlertid partisaner, terrorister, snikmordere, sabotører, spioner, desinformanter, oppviglere, profitører, svartebørshaier, likplyndrere, bolsjevik-kommissærer skyldige i folkemord, etc ad nauseam. Som sådanne ble de ofte henrettet når de ble tatt. I efterkrigstidens propaganda er vi blitt innprentet et bilde av jødene som ofre for andres ondskap; sannheten er at de selv var kilden til mye av ondskapen og de værste ugjerningsmænn.

Påstår du virkelig at ingen uskyldige jøder ble drept under krigen? Hva med de endeløse jødetransportene til konsentrasjonsleirene og bergene av lik som bulldozere etter krigen måtte måke bort?

Jeg sier at tyske soldater og SS-mænn ikke dræpte fredelige sivilister. Når en fange i en konsentrasjonsleir døde var det av andre årsaker. De fleste døde av farsotter, tyfus-epidemier. De døde ble kremert og efterlot seg ikke berg av lik så længe leirene var i normal drift. Men det var ingen mangel på lik efter annen verdenskrig så det var ikke vanskelig å finne materiale til skrekkpropaganda med likhauger og bulldozere. Også i noen av leirene hopet det seg mot slutten av krigen opp lik fordi epidemiene på ny brøt ut og sprengte krematorienes kapasitet. Muligens var det også mangel på brennstoff og annet som trengtes. Dessuten begikk de vestallierte, da de overtok leirene, den feil at de satte dem under karantene, hvilket førte til at tusener av fanger som da ennu var friske ble smittet og døde. Et berømt bilde fra Bergen-Belsen viser mengder av lik i en åpen massegrav. Dette er i mange år blitt misbrukt i holocaust-propagandaen og tas ukritisk som bevis for massemord.

Men du må da i alle fall medgi at millioner av jøder ble deportert til konsentrasjonsleirene? De vendte aldri tilbake så da må de ha omkommet i leirene. Mener du at de døde av tyfus alle sammen?

Det er ingen enkel kjensgjerning hvor mange jøder som ble sendt i fangenskap. Major Göran Holming kommer i 1997 frem til at 630 000 mennesker ble bragt til Auschwitz, hvorav 125 000 ikke-jøder, altså 505 000 jøder. Men tallene for polske og ungarske jøder er usikre. Holming kommer frem til 83 000 ungarske og 100 000 polske jøder. Arthur Butz vil ikke gi noe bestemt tall, men argumenterer for at deportasjonen av jøder fra Ungarn i 1944 delvis var bløff og et propagandaknep fra tysk side; han regner med noe mindre enn 100 000 deporterte, altså i overensstemmelse med Holming. I boken til Gutman/Berenbaum (se Holmings artikkel) påstås at 438 000 ungarske jøder ble deportert til Auschwitz. Carlo Mattogno støtter dette; det samme gjør hovedsakelig Samuel Crowell. Deportasjonen fra Ungarn skal ha foregått over 2 måneder i 1944.

Her ser vi allerede noe som kjennetegner alt ved holocaust-historien: en storstilt operasjon som angivelig omfatter en halv million mennesker setter ikke annet spor efter seg enn noen få dokumenter med talloppgaver. Er de ekte? Om så er, er de oppriktig ment eller er det desinformasjon myntet på fienden? Prøv å forestille deg all planlegning, organisering, forholdsregler, mangfoldige tiltak som må til for å finne, samle, hente, frakte, holde orden på, forpleie en halv million mennesker i løpet av to måneder. Og ingen husker noe, ingen har nedtegnet noe til minne om dette, ingen dokumenter foreligger på lavt nivå som gjenspeiler enkelttiltak i denne gigantoperasjon eller dens logistiske og økonomiske ringvirkninger. Nu er det ikke avgjørende for forskerne å bestride tallet på deporterte for å gjendrive holocaust, men kunne man bestemme dette tall med sikkerhet ville det gi et nytt bevis mot visse holocaust-løgner: Antall dræpte kan ikke overstige antall deporterte.

Hvor mange som enn ble sendt til Auschwitz er det slett ikke sant at alle strøk med. Gottfried Sänger kommer i punkt 6 under "Verfahrensweise" frem til at 67,9% av den gruppe på 1004 fanger han studerer forlot leiren i live. Som du sikkert vet har verden i efterkrigstiden vært full av såkalte holocaust-overlevende. Germar Rudolf fortæller oss at det i følge den israelske organisasjonen Amcha ennu i 1997 bodde 300 000 holocaust-overlevende i Israel. Den anslo antallet i hele verden det året til mellom 834 000 og 960 000.

Dette virker veldig forvirrende på meg. Hvem er alle disse menneskene du henviser til og hvorfor skal vi tro på hva de sier? De er vel revisjonister alle mann. Hva sier historikerne til alt dette?

Det er ingen som forlanger at du skal tro på hva de sier; jeg henviser til forskningsarbeider som står på egne ben. Her har du full adgang til å sette deg inn i saken hvis den interesserer deg og du kan sprogene. Det hjelper godt med vitenskapelig øvelse og god tid. Det stemmer at alle kalles revisjonister, fordi de utfordrer vedtatte "sannheter"; det gjør ikke deres forskning mindre værdifull. Når du efterlyser "historikere" må jeg bare konstatere at systemhistorikerne - statens anerkjente historikere med tittel, stilling og gasje - har sviktet sin oppgave totalt når det gjelder de påståtte jødeutryddelser under krigen. Vi lever i løgnens tidsalder og ingen oppnår stilling som professor i historie uten å underkaste seg løgnen. All virkelig historisk forskning i kontroversielle emner utføres i dag av utenforstående idealister. Når en systemhistoriker ytrer seg om holocaust er det alltid bare for å avlegge ed til den offisielle hatpropaganda. Det finnes ingen vitenskapelig debatt mellom holocaust-forskere ("revisjonister") og systemhistorikere.

Men historien om de 6 millioner jøder som ble utryddet av Hitler må vel ha et grunnlag. Det kan ikke bare forsvinne så mange jøder. Faren min sier at dette er den best dokumenterte historiske hendelse noensinne, at det finnes tonnevis av dokumenter og tusenvis av vitneutsagn og masse fotografier og materielle rester fra leirene, endelig også tilståelser fra mange av morderne. Han sier at bare syke mennesker, nynazister, kan finne på å benekte dette.

Faktum er at dette oppspinn om 6 millioner jødiske ofre forlængst er oppgitt av holocaust-propagandistene selv. Robert Faurisson gir en oversikt over hvor mange ofre man i tidens løp har hævdet for Auschwitz. Den klassiske, mest utbredte, røverhistorien er den du nævner med 6 millioner jødiske ofre alt i alt og 4 millioner ofre i Auschwitz, "de fleste jødiske". Frem til 1990 sto det en minnesten utenfor museet i Auschwitz med tallet 4 millioner inngravert og kommentert på 19 forskjellige sprog. All verdens prominente personer knelte i tidens løp ved denne sten og fælte tårer over de stakkars jødene. Den "ufeilbarlige" paven (Johannes Paul II) var en av dem. Vel, så falt Sovjet-Judea og kommunismen og hele dens apparat for desinformasjon og propaganda. Man skyndte seg da å ta ned stenen. I 1995 satte man opp en ny med tallet 1,5 millioner. Hvor tok de andre 2,5 millionene veien? Hvis det var slik faren din tror at de gamle tallene var de best beviste av alt i historien så kunne revisjon aldri komme på tale, det måtte i så fall dreie seg om et fåtall personer.

Det var ikke slutt med dette. Historikerne Yisrael Gutman, Michael Berenbaum og Franciszek Piper anslo i en bok fra 1994 tallet på ofre til mellom 1,1 og 1,5 millioner. Dette omfatter også ikkejøder. Jean-Claude Pressac, som er den vitenskapelig mest seriøse av dem som påstår jødeutryddelser, anslår i en bok fra samme år tallet til mellom 630 og 710 tusen, hvorav 470 til 550 tusen gassede jøder. Det sier seg selv for ethvert tenkende menneske at når tallene fra ulike "historikere" avviker så mye fra hverandre kan høyst en av disse være en seriøs forsker, mens de andre har tatt sine tall ut av løse luften.

Jeg blir mer og mer forvirret. Hva er det beste beviset for at holocaust har funnet sted? Det er mulig tallet er usikkert, men at nazistene begikk massemord på jødene i disse leirene må da være en kjensgjerning, ellers ville ikke hele verden ha påstått det.

De fleste tror på det uten bevis fordi "hele verden påstår det". I næste omgang påstår de det hårdnakket selv også og slutter seg til denne verdensmasse. Du henviste til dokumenter, vitner, fotografier og materielle rester. Av dokumenter er den såkalte Wannsee-protokollen (vedlegg nederst) det mest berømte. Det utgir seg for å være en møteprotokoll fra en konferense som skal ha funnet sted i Berlin den 20 januar 1942. Dokumentet sier at formålet var å drøfte "die Endlösung der Judenfrage", altså jødespørsmålets endelige løsning. Det består av 15 sider. På side 3 kaster man et blikk tilbake på det som hittil er gjort for å løse problemet: Man sier at målet var å trenge jødene tilbake fra det tyske folks livsområder og livsrom, og at det eneste middel man hittil hadde funnet var utvandring. Det snakkes videre om utvandring til side 5 hvor det kunngjøres at Reichsführer-SS, med henblikk på farene ved utvandring under krigen og mulighetene som åpnet seg i øst, har forbudt videre utvandring. Jødene skal nu "evakueres til Østen". På side 7 står det at jødene som ledd i den endelige løsning på passende måte skal settes i arbeid i Østen. Men så kommer en mærkelig setning, den siste på siden: I store arbeidskolonner, adskilt efter kjønn, skal de arbeidsdyktige jøder bygge veier i det område de føres inn i, og derigjennom, tilføyes det, vil utvilsomt en stor del falle fra og befolkningen naturlig minke! På side 8 forklares det først at den gjenværende del av befolkningen vil utgjøre et naturlig utvalg og kimen til jødisk oppbygging. Senere på siden nævnes gjennomgangs-ghettoer. Nederst på side 10 begynner drøftelsen av hvordan mennesker av blandet blod skal håndteres. På side 11 står at noen av dem skal unntas fra evakuering hvis de frivillig lar seg sterilisere, andre skal ubetinget unntas og plasseres i "alders-ghetto" (side 12). På side 14 påpeker statssekretær dr Stuckart at denne behandling av blandingstilfællene ville medføre et "uendelig forvaltningsarbeid" og foreslår tvangssterilisering. Endelig på side 15 mener man å måtte begynne med "generalgouvernementet" (tyskokkuperte deler av Polen) fordi jødene der var sykdomsbærende med stor fare for farsotter, desuten smughandlende arbeidsudyktige.

Vi ser at det ingenlunde her er tale om å utrydde jødene. Holocaust-propagandaen har vænnet oss til å forbinde "endelig løsning" med utryddelse, men det ligger ikke i begrepet. Der er ikke mye belastende i dette dokument. Vi har den mærkelige setningen på side 7 som nokså klart sier at en stor del av jødene skal arbeides i hjel, og vi har dr Stuckarts forslag om tvangssterilisering av jødebastarder. Sannsynligvis er dokumentet forfalsket ved at man har tatt utgangspunkt i en ekte møteprotokoll og gjort visse ændringer, utelatt og tilføyet som det passet den planlagte historie-konstruksjon og propagandabildet av "nazistene". Johannes Peter Ney kommer frem til at det er forfalsket. En anklager i en prosess efter krigen, Robert M.W. Kempner, påsto at han oppdaget dokumentet høsten 1947; han sa intet om hvor og hvordan. Det har siden dukket opp i mange ulike versjoner, ingen identiske, og ikke i noe tilfælle vet man hvor de kommer fra. De er alle kopier; originalen finnes ikke. Ney undersøker eksemplaret fra det tyske utenriksdepartement. På grund av sine formmangler er det som dokument efter tysk rett ugyldig. Der er mange mangler, vi kan ikke ta dem opp her, men en grov bommert vil jeg trekke frem: Den mottagende myndighets aktnummer er skrevet på kopien med samme skrivemaskin som teksten!

En analyse av teksten viser at forfatteren var stærkt påvirket av engelsk sprog! Det er ikke lett for en utlænding å unngå utyske talemåter, og det har han heller ikke greid. Dertil kommer en mengde umulige, urimelige og selvmotsigende utsagn. En slående selvmotsigelse er at man skal prioritere å evakuere de arbeidsudyktige jøder i Polen og sette de evakuerte jøder i arbeid i Østen. En annen er at man skal arbeide de arbeidsdyktige jødene i hjel; en mer logisk tanke er at man setter alle jødene i sving slik at de som ikke har helse og kræfter til å arbeide bukker under. De tilstedeværende på konferensen er underordnede mænn uten beslutningsmyndighet i en så alvorlig sak. Mener man at Hitler og Göring ville ha besluttet og planlagt en endelig løsning av jødeproblemet uten personlig å ha drøftet saken med sine medarbeidere og eksperter? Mange viktige instanser i riket hvis samarbeid var uunnværlig for gjennomføringen av en slik vældig operasjon var fraværende.

En kopi av protokollen ble tilsynelatende oversendt understatssekretær Luther i utenriksdeparmentet, med følgebrev som foreligger i to versjoner. Du kan inspisere dem begge nederst på siden vedlagt Neys oppsats. Liksom for protokollen selv er det mye av ymse slag å innvende mot disse dokumenter. La oss hoppe over det og bare sammenligne de to versjonene. De er åpenbart ment å se helt like ut, som var de kopier av en fælles original eller den ene av den andre. Nærmere undersøkelse viser at de ikke er helt like og derfor ikke kan være slike kopier. Nu har imidlertid Luther skrevet noe for hånd ovenpå dokumentet. Dette er den rykende revolver: skriftstykkene på de to versjonene er grafisk-geometrisk nøyaktig makne! Det er ikke mulig å skrive en setning for hånd to ganger nøyaktig likt. Desuten sitter ikke det håndskrevne skriftstykke helt på samme sted i brevet. Det er altså klart at brevet er falskt.

Jeg føler meg overveldet av detaljrikdommen i dette. La oss si du har rett i at Wannsee-protokollen er falsk. Finnes det ikke andre dokumenter som beviser nazistenes mordplaner?

Et annet er Franke-Gricksch-dokumentet. Det bærer tittelen "Umsiedlungs-Aktion der Juden" (aksjon for bosetning av jødene annetsteds). I motsetning til Wannsee-protokollen er dette stærkt belastende, det bekræfter (hvis det er ekte) det offisielle spinn om det som foregikk i Auschwitz. Det beskriver hvordan arbeidsudyktige ankommende ble gasset og kremert under forevending om å bade dem. Du kan lese det i Brian Renk's oppsats i engelsk oversettelse og i tysk "original"; se også Carlos Porter's analyse. Dokumentet ble såvidt man vet første gang nævnt i Charles W Sydnor's bok "Soldiers of Destruction" (1977). Siden er det også brukt i Gerald Fleming: "Hitler and the Final Solution" (1982) og i Jean-Claude Pressac: "Auschwitz: Technique and Operation of the Gas Chambers" (1989).

Dokumentet foregir å være en avskrift av et utsnitt av en længre rapport som SS Sturmbannführer Alfred Franke-Gricksch skal ha skrevet efter en inspeksjonstur til Auschwitz-Birkenau i mai 1943. I følge Pressac skal en kopi av rapporten ha blitt oppdaget efter krigen i "Bayern noe sted" av Eric M Lipman, en offiser i krigsforbryteravdelingen av US Third Army. Han skal ha laget den avskrift som i dag utgjør vårt dokument og selv bevitnet med håndskrift at avskriften er riktig, som du kan se på side 2 av den tyske "original". Kopien av rapporten skal ha blitt oversendt det amerikanske aktorat i Nürnberg og i dag oppbevares i National Archives. Men rapporten ble aldri brukt under Nürnberg-prosessen og den finnes visstnok ikke i National Archives. Ingen visste om den andre enn Lipman før på 1970-tallet. Det finnes rett og slett intet belegg for at den har eksistert.

Når det forholder seg slik er dokumentet værdiløst. Hvem som helst kan sette seg til skrivemaskinen og dikte opp en skrekkhistorie på tysk, siden undertegne med forsikring om at det er en tro avskrift av en autentisk nazi-rapport. Bare den som allerede er holocaust-troende og ukritisk sluker all tyskerhets blir imponert av slikt. Finnes det holdepunkter i dokumentet for at det er slik det er blitt til? Ja, det gjør det. Det første man mærker seg er at dokumentet ikke angir noen av de formalia som ethvert offisielt tysk dokument inneholdt, feks opplysninger om hvem som ga ham, Franke-Gricksch, ordre om å foreta en slik reise, dens formål, dato da rapporten ble skrevet, aktnummer, hvem den er stilet til, graden av hemmelighet, tjenestested og stilling. Videre er sproget og typografien av en slik art at det neppe kan være avskrift av et tysk dokument. Det vitner om en engelsktalende mann som prøver å skrive tysk. Alt på første rad skriver han "had das Lager" (riktig: hat), på næste står det "in the Regelung" (der) selv om han siden har rettet dette, længre nede "gegen Abend and" (an), "in eignes" (in eigene), "Hier kommt jeder... , kommt", "um gebaded zu werden" (gebadet), "drei grossen Säulen" (große). Dette er bare noen eksempler. Selv ved avskrift, hvor man har ordet riktig stavet foran seg, er det mulig å begå disse feilene, men de er langt mer sannsynlige når man dikter og henter ordet frem fra hukommelsen. Lipman har gjort mange stavefeil. Ingen steder skriver han ß men alltid ss; kan det forklares med at han ikke hadde denne tyske bokstaven på skrivemaskinen? Men han har alle de andre tyske bokstavene, også ü, så han må ha brukt en tysk skrivemaskin. Er det sannsynlig at han skriver "dass" når han har "daß" foran seg? Det er vanskelig å vite når man skal bruke ß og når ss på tysk. En utlænding tyr gjerne til den utvei alltid å skrive ss; det kan bortforklares, mange ß-feil kan det ikke. Men ved avskrift faller denne vanskelighet bort.

Det sproglige argument er likevel svakt i forhold til det saklige: Dokumentet er fullt av umulige og uriktige påstander. Fleming sluker dem rått. Han støtter seg til overlevende "Sonderkommando"-medlem Filip Müllers fantastiske beretning og innlemmer seg dermed i holocaust-diktningen, skrekkromanenes genre: Dr Frankenstein og hans monster, grev Dracula i Transylvania, og nazistenes holocaust i Auschwitz-Birkenau. Pressac er mer kritisk og anerkjenner noen av feilene: Han stedfester åstedet i dokumentet til Krematorium II i Birkenau og innrømmer at det ikke var 10 ovner der som dok sier, men bare 5. Han innrømmer også at 10 000 daglige kremeringer er fysisk umulig, men unnlater å minne om at den samme absurde påstanden ble fremsatt av Rudolf Höss, Miklos Nyiszli og Filip Müller, såvel som i Soviet War Crimes Commission Report av mai 1945 (Nürnberg-dok USSR-008). Pressac innrømmer videre at 500 000 jøder ikke kan ha blitt dræpt før mai 1943; retter dette (uten bevis) til 200-250 tusen, men uten å forklare hvordan så mange mennesker alt da kan ha blitt kremert i Birkenau hvor de 4 krematoriene ikke sto ferdige før mellom mars og juni 1943. En slående feil i dok er at "gasskammeret" (Leichenkeller I) skal ha hatt en dør i hver ende; Pressac innrømmer hva enhver besøkende i leiren ennu i dag kan konstatere: kun 1 dør.

Der er andre grove feil i dok som Pressac ikke nævner: For enhver som vet noe om virkningen av giftgassen blåsyre (i Zyklon B) er det slående absurd at arbeiderne skal ha åpnet døren og begynt å hale ut likene bare "noen minutter" efter! De ville ha blitt dræpt med det samme de åpnet døren, for det går ikke an å lufte ut gassen når 300-400 lik er mettet av den. Skal vi tro at de jødiske hjelpearbeiderne var utstyrt med gassmaske og heldekkende værnetøy? Dok sier intet om det. Søylene som skal ha blitt brukt til å slippe gasskrystallene ned i rommet er ikke hule som dok påstår, de er laget av massiv armert betong; også dette kan hvem som helst bevitne den dag i dag. Utsagnet i dok om at ferske lik brenner særlig godt er bare latterlig. Så er det påstanden om "særskilte jernbanespor" hvorpå togene skal ha bragt fangene rett til særområdet i Birkenau hvor arbeidsdyktige angivelig ble skilt fra dem som skulle gasses. Arbeidet på et spor som kan passe beskrivelsen begynte ikke før i januar 1944.

Det finnes en rimelig forklaring på hvorfor dette skrekkelige dok er blitt tillagt Alfred Franke-Gricksch som en del av en angivelig rapport. Dok er høyst sannsynligvis fabrikert efter krigen som ledd i demoniseringen og forfølgelsen av nasjonalsosialistene. Franke-Gricksch satt i britisk krigsfangenskap inntil 1948 da han ble løslatt. Han ble aldri tiltalt for krigsforbrytelser. Noen måneder efter sin løslatelse skal han ha diktert sin kone en mærkelig bekjennelse med tittelen "Aus dem Tagebuch eines gefallenen SS-Führers". Den redegjør for et angivelig møte mellom Himmler, von Herff, og Franke-Gricksch kort før mai 1943 og bringer oss det offisielle holocaust-spinn. Men utdrag av en dagbok fra den tiden er det ingen som hævder at den er. Ei heller falt Franke-Gricksch i krigen. Nærmere granskning av denne manns bakgrund viser at han var tilhænger av brødrene Strassers linje og motstander av Hitler. Han forlot partiet i 1930. Likevel skal han senere ha brudt med Otto Strassers "Svarte Front" og vendt tilbake til Tyskland under et dekknavn hvorpå han i forståelse med Himmler skal ha sluttet seg til SS. Efter sin løslatelse i 1948 skal han ha vært med på å organisere "Deutsche Bruderschaft" av forhenværende Wehrmacht-offisere, Hitler-Jugend-ledere og SS-mænn og ble dens talsmann og kansler. Forbundets ideologi var strasserismen og sies å ha tilnærmet seg kommunismen og Sovjetunionen. I 1951, da han besøkte sin mor i Øst-Berlin, ble han arrestert av sovjetiske agenter og dømt til døden for sin virksomhet under krigen. Han døde i Vorkuta-leiren i 1953.

Disse opplysningene stammer fra hans sønn Ekkehard, en "antifascist" som ga ut tidsskriftet CODE/Diagnosen hvor flertallet av bidragsyterne var jødiske. Hans kone oversendte aktoratet "dagboksutdraget" som bevis til Treblinka-prosessen i Vest-Tyskland i 1965. I 1969 håpet hun ennu at hennes mann var i live, og dette kan forklare hennes samarbeid med påtalemyndigheten, men det kan også skyldes fiendskap til NS. Det er altså nærliggende å tro at Franke-Gricksch samarbeidet med de allierte om å fabrikere disse falske dokumentene. En annen mærkelig ting er at Umsiedlungsaktion-dokumentet av Lipman tillegges SS Sturmbannführer Alfred Franke-Gricksch; men i følge sønnen fantes det aldri noen slik SS-mann, da faren tjente under et dekknavn.

Jeg har undersøkt litt når det gjelder kapasiteten til krematorieovnene og har funnet en redegjørelse som ble sendt fra leirforvaltningen i Auschwitz til et SS-kontor i Berlin 28 juni 1943. Der står det at man kunne kremere 4756 lik i døgnet. Det er færre enn det som er oppgitt i Franke-Gricksch-dokumentet, men det er nesten halvparten. Kanskje Franke-Gricksch eller hans kilde har doblet tallet for å skryte? Eller planen var å utvide til slik kapasitet?

Ingeniøren Manfred Gerner kommer frem til at dette dokumentet, i likhet med så mange andre, er falskt. Se også Carlos Porter's gjengivelse og kommentar og Carlo Mattogno's drøftelse. Alle er enige om at dette tall (4756) er teknisk og fysisk umulig.

Det er mulig det er vanskelig å bevise at dokumenter er ekte, men det finnes jo ytringer fra nazister under krigen som er allment kjent og bekrefter deres hensikt å utrydde jødene. Ta Himmlers tale i Posen fra 1943.

Himmler holdt angivelig to taler i Posen i oktober 1943 (den 4 og den 6). Ingen av disse ble publisert og vi kjenner bare innholdet gjennom dokumenter som de allierte har lagt frem. Arthur Butz i sin "the Hoax of the twentieth Century" drøfter dette, og det samme gjør Wilhelm Stäglich i sin "Der Auschwitz Mythos". Den angivelige tekst til talen i Posen 4 oktober 1943 utgjør del av dokument 1919-PS i International Military Tribunal (IMT) -dokumentasjonen. Den ble altså først gjort kjent for verden gjennom krigsforbryterprosessene i Nürnberg. De belastende stedene står omtrent midtveis under overskriften "Die Judenevakuierung". Her snakkes det om å utrydde (ausrotten) og avlive (umbringen) jødene. Noen har foreslått at disse ord her ikke skal oversettes og tolkes som fysisk utryddelse, massedrap, men jeg tror denne forklaring er gal.

Dokumentet sies (i prosessbeskrivelsen) å ha blitt funnet i Rosenbergs arkiv. Han ble aldri spurt om dette, men han ble spurt om et annet dok, 3428-PS, som også skal ha blitt funnet i hans arkiv, og benektet at han hadde det dok der. I saken mot SS General Gottlob Berger ble denne spurt om Posnan-talen som han hadde hørt, og han sa at 1919-PS ikke kunne være en riktig gjengivelse da han kunne huske at en del av talen hadde berørt visse belgiske og nederlandske SS-førere, og det finnes ikke i 1919-PS. Han sa også at han var sikker på at Himmler ikke hadde snakket om å utrydde jødene; møtet gjaldt forholdet mellom Waffen-SS og politiet.

Talen er på de kritiske stedene usammenhængende og synes sammensatt av brokker fra andre ytringer eller fra den autentiske talen ved klipping og liming. De omhandler vidt forskjellige hændelser; ved siden av jødeevakueringen også innsatsgruppenes bandebekjæmpelse og jøde-opprørene i Sobibor, Treblinka (høsten 1943) og i Warschawa-ghettoen (april/mai 1943). La oss se på det mest belastende utsagnet:

Ich meine jetzt die Judenevakuierung, die Ausrottung des jüdischen Volkes. Es gehört zu den Dingen, die man leicht ausspricht. - „Das jüdische Volk wird ausgerottet“, sagt ein jeder Parteigenosse, „ganz klar, steht in unserem Programm, Ausschaltung der Juden, Ausrottung, machen wir.“

Da det ikke finnes tyske NS-dokumenter som uttrykker plan eller hensikt å utrydde jødene, hævdes det av holocaust-hetserne at "nazistene" benyttet et dekksprog hvor alle ord betyr noe annet. Det finnes ikke belegg for dette, men hetserne har aldri følt seg hemmet av mangel på bevis, de bare sier det som om det var en kjensgjerning. Citatet ovenfor legger opp til dette, hvor jødeevakuering likestilles med utryddelse av jødefolket. Hvis dette var et offisielt tysk dokument i original måtte man ta dette alvorlig, men det er ikke det, det er bare et skriftstykke som de allierte, ivrig opptatt med å demonisere nasjonalsosialistene, tillegger Himmler som del av en tale. At Himmler skulle ha blottlagt utryddelsen, når vi for argumentets skyld antar at den fant sted, for en stor forsamling tilhørere og attpåtil latt talen nedtegne og lydfæste, strider mot hetsernes påstand om at utryddelsen var strengt hemmelig og bare ble meddelt noen få utvalgte. Det samme gjør utsagnet om at enhver partifælle snakket om at "jødefolket blir utryddet". Det gjorde de ikke, og hadde de gjort det ville det straks ha blitt kjent i utlandet og av utlændinger i Tyskland. Ingen snakket om det. Derfor kunne også tyskerne efter krigen bedyre at de intet visste. Endelig dette vås om at utryddelsen står i NSDAPs program! I programmet av 24 februar 1920 (som aldri ble ændret) er jødene nævnt to ganger: I punkt 4 hvor det heter Staatsbürger kann nur sein, wer Volksgenosse ist. Volksgenosse kann nur sein, wer deutschen Blutes ist, ohne Rücksichtnahme auf Konfession. Kein Jude kann daher Volksgenosse sein. Altså: ingen jøde kan være tysk folkefælle. I punkt 24 heter det blant annet Sie bekämpft den jüdisch-materialistischen Geist in und außer uns, altså at partiet bekjæmper den jødisk-materialistiske ånd i og utenfor oss. Ikke engang "Ausschaltung" er nævnt i programmet, og å likestille dette med utryddelse er bakvaskelse og hets mot partiet som ingen nasjonalsosialist ville ha begått.

Hvis Himmler hadde holdt en så bakvaskende og kriminell tale kan vi være sikre på at noen, om ikke alle, ville ha klaget til Hitler, og så ville Himmler ha blitt avsatt og arrestert. Ingen NS-mann ville ha hørt på slikt vås uten å fylles av den dypeste forakt for taleren. Dette utdrag (og mye annet i denne tekst) er et speilbilde av jødepropagandaen og det er utelukket at Himmler kan ha sagt dette. Det er også en kjensgjerning at ingen hittil har kunnet oppdage spor efter tiltak for å utrydde jødene; tvertimot peker sporene i en annen retning.

For talen av 6 oktober gjelder det samme som for denne av 4 oktober. Forøvrig vil jeg gjerne henvise til David Irving's vitnemål som sakkyndig i prosessen mot Ernst Zündel i Kanada i 1988 hvor han ble spurt om Posen-talene. Irving hadde undersøkt originalene og funnet:

This was the language that Himmler used and I arrived at the very strange discovery when I looked at the transcript of both those speeches that those two pages [de belastende] had been retyped at some other date. I can't say whether it was retyped before or after the bulk of the speech, but they had been typed by a different secretary on a different typewriter using different carbon paper. Obviously you only discover this if you look at the original documents which the average historian is not patient enough to do. They had been retyped and they had been repaginated in pencil at that point...

Nok et stærkt belegg for at transkriptene av talene er forfalskede. Jeg tror ikke det finnes noen Himmler-tale fra krigens dager som ikke er forfalsket. I almenhet har nok bare offentlige taler som ble gjengitt på trykk i dagblader og bøker allerede under krigen eller før unngått forfalskning.

Men hvordan kan du benekte ektheten av Himmlers tale i Posen [4 oktober]? Den finnes jo i lydopptak!

Det er riktig at det finnes et lydopptak av denne talen, her et 5 minutters utdrag, men det finnes intet belegg for at den som taler er Himmler, på ett unntak nær. Opptaket ble brukt allerede under Nürnberg-prosessene og har dokid NO-5909. De skal også ha blitt funnet i Rosenbergs arkiv og ble brukt mot Gottlob Berger som allerede nævnt. Et meget kort utdrag ble spilt i retten og Berger spurt om det var Himmlers stemme, noe han benektet. Så skal det samme utdrag ha blitt spilt igjen med samme spørsmål, og Berger svarte da at "det kunne være Heinrich Himmlers stemme". Dette ene utsagn er alt som finnes til støtte for at det er Himmler som taler. Berger sa ikke at det var Himmlers stemme, bare at han ikke kunne utelukke det. Dessuten var det ikke de belastende stedene som ble spilt for ham. Vi må derfor være våkne for svindel: Var det en skuespiller som talte første gang et utdrag ble spilt, og Himmler annen gang, da det samme utdrag angivelig ble spilt på ny? Aktoratet spilte så de belastende stedene, men Berger ble ikke spurt på ny om stemmen. Ingen annen er heller blitt spurt. Og ingen har prøvd å avgjøre om stemmen er Himmlers ad teknisk vei.

Hvis du hører på utdraget vil du kanskje forstå at stemmen er så fjern og forstyrret, dens harmoniske egenart så utvisket at det er umulig å avgjøre spørsmålet ut i fra lyden alene. Det kan også være årsaken til at Berger ikke kunne utelukke Himmler. Lyden er dårligere enn i gammeldags telefon. Det er en kjent sak at man lett tar feil av stemmer i telefonen, at far og sønn forveksles. At lyden i telefonen er såpass dårlig er blitt brukt til å narre folk og utgi seg for en annen. I 1995 klarte Pierre Brassard å narre dronningen av Storbritannia til å tro at han var Jean Chrétien, Kanadas statsminister, og snakket med henne i et helt kvarter. Talestilen og målføret kan en skuespiller lett imitere. Jo mer hans stemme ligner på Himmlers jo bedre må opptaket være for å kunne skille. I dette tilfælle vil jeg tro at det er umulig. Det er altså fullt mulig at stemmen ikke er Himmlers, og ut i fra talens innhold er det så godt som sikkert.

Det finnes en offentlig Hitler-tale fra før krigen hvor han truer jødene med tilintetgjørelse: riksdagstalen av 30 januar 1939. Hvordan bortforklarer du den?

Ved flere anledninger brukte Hitler i offentlige taler stærke ord mot jødene. Man må forstå hensikten, ellers tolker man dette feil. I januar 1939 var jødenes løgnkampanje og krigshets mot Tyskland blitt ulidelig. Hitler så klart at det brygget opp til ny verdenskrig og hvem som var skyld i det. Han var sitt ansvar bevisst og gjorde alt mulig for å motvirke det og bevare freden. Som ledd i dette gikk han heller ikke av veien for å true krigshisserne på det hardeste. Han prøvde å sette skrekk i dem og således stagge dem. Maktsprog var desværre det eneste jødiske bolsjeviker i øst og jødiske plutokrater i vest forsto. Han kunne ikke nå dem med sedelige begreper om folkenes liv og vel, ære, kjærlighet - da jødiske materialister ikke eier sedelige værdier; de er besatt av hat, griskhet og maktbegjær, viker ikke tilbake for å utrydde hele folk og raser for å nå sine mål. Han hadde erfart dette personlig som soldat i første verdenskrig og så det foregå under jødisk herredømme i Sovjetunionen. Bak seg hadde han den blodige kampen mot rødfronten og jødevældet i Tyskland før 1933. Det Hitler sa var at han profetisk forutså at denne ondskap denne gang ville slå tilbake på jødene selv. Det var også uttrykk for et sedelighetskrav, at den som påfører uskyldige folk så megen død og lidelse må bli straffet, hardt straffet. Første verdenskrig var jødene kommet skadesløse ut av og profiterte på folkenes ulykke. Det skulle ikke gjenta seg!

Når Hitler måtte uttrykke seg brutalt var det på grund av den brutale makt han og Tyskland sto overfor. Han ville ikke utrydde, han reiste seg mot jødisk utryddelsesvilje. Men han regnet med at frykten for selv å gå til grunde var det eneste som kunne bryte deres vilje til verdenskrig. La oss se på hva Hitler faktisk sa i denne første riksdagstale til Stor-Tyskland på seksårsdagen for maktovertagelsen. Langt i fra hele talen handler om jødene. Han begynner avsnittet om dem med Ich möchte zur jüdischen Frage folgendes bemerken:. Han begynner med å si at hele den demokratiske verden gråter av medlidenhet for de stakkars jødene, men nekter å la dem komme til sine land. Han påpeker hvor døv vestens filantropi var for tyskernes lidelser efter november 1918; at disse demokratiske, humane verdensapostler under et grusomt fredsdiktat fratok tyskerne en million melkekuer mens 800 000 tyske barn døde av sult og underernæring; at tyskere i utkantstrøk ble fratatt alt de eide og fordrevet i milliontall. På bakgrund av disse erfaringer ønsker Tyskland ikke at dets livsnødvendigheter skal forvaltes av fremmede.

Han fortsetter: Wir sind entschlossen, das Einnisten eines fremden Volkes, das sämtliche Führungsstellen an sich zu reißen gewußt hat, zu unterbinden und dieses Volk abzuschieben. Denn wir sind gewillt, für diese Führungsstellen unser eigenes Volk zu erziehen. På norsk: "Vi er besluttet på å forby et fremmedfolk, som har visst å tilrive seg samtlige lederstillinger, å trenge seg inn (i det tyske samfunn), og å utvise det. For vi vil utdanne vårt eget folk til disse lederstillinger." Videre skal tysk kultur forvaltes og pleies av tyskere, ikke jøder. Hvis utlandet mener at de er slike herlige kulturbærere kan de overta dem, men det nekter de! Europa kommer ikke til ro før man har ryddet opp i jødefråga. Så nærmer vi oss det omdiskuterte sted:

Es kann sehr wohl möglich sein, daß über diesem Problem früher oder später eine Einigung in Europa selbst zwischen solchen Nationen stattfindet, die sonst nicht so leicht den Weg zueinander finden würden. Die Welt hat Siedlungsraum genügend, es muß aber endgültig mit der Meinung gebrochen werden, als sei das jüdische Volk vom lieben Gott eben dazu bestimmt, in einem gewissen Prozentsatz Nutznießer am Körper und an der produktiven Arbeit anderer Völker zu sein. Norsk: Det er godt mulig at dette problem før eller siden vil bringe ening i Europa selv mellom nasjoner som ellers ikke så lett finner veien til hverandre. Verden har nok plass til bosetning, men vi må endelig bryte med den mening at jødefolket er bestemt av Gud til i en viss prosentsats å suge seg fast til andre folkekropper og utnytte deres produktive arbeid.

Das Judentum wird sich genau so einer soliden aufbauenden Tätigkeit anpassen müssen, wie es andere Völker auch tun, oder es wird früher oder später einer Krise von unvorstellbarem Ausmaße erliegen. Norsk: Jødedommen må innstille seg på solid oppbyggende virksomhet akkurat som andre folk gjør, eller den vil før eller siden rammes av en krise dypere enn vi kan forestille oss.

Så sier Hitler at han ofte har vært profet, og er blitt utledd for det, særlig av jødene. Og det kontroversielle sted kommer:

Ich will heute wieder ein Prophet sein: Wenn es dem internationalen Finanzjudentum in und außerhalb Europas gelingen sollte, die Völker noch einmal in einen Weltkrieg zu stürzen, dann wird das Ergebnis nicht die Bolschewisierung der Erde und damit der Sieg des Judentums sein, sondern die Vernichtung der jüdischen Rasse in Europa. Norsk: Jeg vil i dag igjen være profet: Hvis det skulle lykkes finansjødedommen i og utenfor Europa nok en gang å styrte folkene i en verdenskrig, da kommer resultatet ikke å bli Jordens bolsjevisering og dermed jødedommens seier, men forintelse av den jødiske rase i Europa.

Før jeg sier mer om dette, la meg vise hvordan Hitler fortsetter talen:

Denn die Zeit der propagandistischen Wehrlosigkeit der nicht-jüdischen Völker ist zu Ende. Das nationalsozialistische Deutschland und das faschistische Italien besitzen jene Einrichtungen, die es gestatten, wenn notwendig, die Welt über das Wesen einer Frage aufzuklären, die vielen Völkern instinktiv bewußt und nur wissenschaftlich unklar ist. Norsk: For den tid da de ikkejødiske folk var propagandistisk værgeløse er over. Det nasjonalsosialistiske Tyskland og det fascistiske Italia har midlene til om nødvendig å opplyse verden om ei fråges vesen som er mange folk instinktivt bevisst men vitenskapelig uklar.

Augenblicklich mag das Judentum in gewissen Staaten seine Hetze betreiben unter dem Schutz einer dort in seinen Händen befindlichen Presse, des Films, der Rundfunkpropaganda, der Theater, der Literatur usw. Wenn es diesem Volke aber noch einmal gelingen sollte, die Millionenmassen der Völker in einen für diese gänzlich sinnlosen und nur jüdischen Interessen dienenden Kampf zu hetzen, dann wird sich die Wirksamkeit einer Aufklärung äußern, der in Deutschland allein schon in wenigen Jahren das Judentum restlos erlegen ist. Norsk: For øyeblikket kan jødene i visse stater drive sin hets, beskyttet av en presse, film, kringkastings-propaganda, teater, litteratur osv som befinner seg på deres hænder. Hvis det nok engang skulle lykkes dette folk å hetse folkenes millionmasser til en for dem helt meningsløs kamp som bare tjener jødiske interesser, da skal en opplysnings virkning vise seg som jødene alt efter få år bukket under for i Tyskland.

Die Völker wollen nicht mehr auf den Schlachtfeldern sterben, damit diese wurzellose internationale Rasse an den Geschäften des Krieges verdient und ihre alttestamentarische Rachsucht befriedigt. Über die jüdische Parole 'Proletarier aller Länder, vereinigt euch' wird eine höhere Erkenntnis siegen, nämlich: Schaffende Angehörige aller Nationen, erkennt euren gemeinsamen Feind! Norsk: Folkene vil ikke længer dø på slagmarkene for at denne rotløse internasjonale rase skal tjene på krigsforretninger og tilfredsstille sin gammeltestamentlige hevntørst. Over den jødiske parole 'Proletarer i alle land, foren eder' skal en høyere erkjennelse vinne, næmlig: Arbeidsfolk av alle nasjoner, kjenn deres fælles fiende!

Det er altså klart hva Hitler vil: Jødene ut av det tyske samfunn, frihet og selvstyre for det tyske folk; at jødene må leve av eget arbeid i eget land; opplysning om jødeproblemet og ening om dets fælles løsning; slutt på krig-for-profitt og krig fremkalt av hets og desinformasjon. Det krasse ord "Vernichtung" (forintelse) rommer ingen konkret hensikt eller plan, det er uttrykk for moralsk forargelse, rettfærdighetskrav, kamp mot det onde; det er en krigersk talemåte i et krigersk politisk leie, ment å avskrekke fra videre krigshets. Han snakker også om at jødene "bukket under" i NS-Tyskland efter få års opplysning, hvilket åpenbart ikke betyr at de ble fysisk utryddet. Men han har nok også en anelse om at en ny verdenskrig i Europa, opplyst om jødeplagen, kan føre til at Europas folk utrydder jødene i nødværge. Det er ikke hans personlige vilje eller hensikt, men han spår at det kan skje. Under krigen fikk vi se hvordan det kan skje: Jødene sluttet seg svært ofte til partisanene som sloss lovløst bak tyskernes linjer og dræpte 700 000 tyske soldater. I nødværge mot dette måtte tyskerne slå hardt ned på alle som hjalp partisanene, henrette mange. Jødene måtte sendes i fangenskap til leire hvor deres mangel på hygiene utløste epidemier.

Alt i Mein Kampf snakket Hitler om "Notwehr als Recht" (nødværge som rett). Det er 15 og siste kapittel i bind 2, den nasjonalsosialistiske bevegelse. På side 772 står det:

Hätte im Jahre 1914 die deutsche Arbeiterschaft ihrer inneren Einstellung nach noch aus Marxisten bestanden, so wäre der Krieg nach drei Wochen zu Ende gewesen. Deutschland wäre zusammengebrochen, ehe der erste Soldat seinen Fuß nur über die Grenze gesetzt hatte. Nein, daß damals das deutsche Volk noch kämpfte, bewies, daß der marxistische Irrwahn sich noch nicht bis zur letzten Tiefe einzufressen vermocht hatte. In eben dem Maße aber, in dem im Laufe des Krieges der deutsche Arbeiter und deutsche Soldat wieder in die Hand der marxistischen Führer zurückkehrte, in eben dem Maße ging er dem Vaterland verloren. Hätte man zu Kriegsbeginn und während des Krieges einmal zwölf- oder fünfzehntausend dieser hebräischen Volksverderber so unter Giftgas gehalten, wie Hunderttausende unserer allerbesten deutschen Arbeiter aus allen Schichten und Berufen es im Felde erdulden mußten, dann wäre das Millionenopfer der Front nicht vergeblich gewesen. Im Gegenteil: Zwölftausend Schurken zur rechten Zeit beseitigt, hätte vielleicht einer Million ordentlicher, für die Zukunft wertvoller Deutschen das Leben gerettet. Doch gehörte es eben auch zur bürgerlichen "Staatskunst", ohne mit der Wimper zu zucken, Millionen auf dem Schlachtfeld dem blutigen Ende auszuliefern, aber zehn- oder zwölftausend Volksverräter, Schieber, Wucherer und Betrüger als kostbares nationales Heiligtum anzusehen und damit deren Unantastbarkeit offen zu proklamieren. Man weiß ja nicht, was in dieser bürgerlichen Welt größer ist, die Trottelhaftigkeit, die Schwäche und Feigheit oder die durch und durch verlumpte Gesinnung. Es ist wirklich eine vom Schicksal zum Untergang bestimmte Klasse, die nur leider ein ganzes Volk mit sich in den Abgrund reißt. Norsk: Hadde det tyske arbeiderskap i 1914 av indre innstilling bestått av marxister, så hadde krigen vært over efter tre uker. Tyskland hadde brudt sammen før første soldat satte foten over grensen. Nei, at det tyske folk dengang kjæmpet beviste at den marxistiske vildfarelse ennu ikke hadde gnagd seg inn til hjerteroten. Men nøyaktig i det monn den tyske arbeider og tyske soldat i løpet av krigen vendte tilbake til sine marxist-førere, i det monn gikk han tapt for fædrelandet. Hadde man engang da krigen brøt ut eller under krigen holdt tolv eller femten tusen av disse hebræiske folkefordærvere under giftgass slik hundretusener av våre aller beste tyske arbeidere av alle lag og yrker måtte tåle i felten, da hadde million-offeret ved fronten ikke vært forgjeves. Tvert i mot ville tolv tusen skurker rettidig ryddet av veien kanskje reddet livene til en million skikkelige, for fremtiden værdifulle tyskere. Det hørte imidlertid til den borgerlige "statskunst", uten å lee på øyelokket å utlevere millioner på slagmarken til sin blodige ende, men å anse ti eller tolv tusen folkeforrædere, spekulanter, ågerkarler og bedragere som kostbar nasjonal helligdom og dermed åpent proklamere dem uantastelige. Man vet jammen ikke hva som er større i denne borgerlige verden - sløvsinnet, svakheten og feigheten, eller det gjennomførte rakkersinn. Det er virkelig en av skjebnen undergangsdømt klasse, som desværre rykker et helt folk med seg i avgrunden.

Dette gir uttrykk for samme rettfærdighetskrav som i riksdagstalen, og håpet om at et stort antall uskyldige og brave menneskers liv kan reddes ved å slå ned på renkesmedene og profitørene. Interessant er at han nævner giftgassen i første verdenskrig og funderer på om ikke det kunne gjøre slutt på rustningsindustrien og krigshetsen om profitørene fikk smake den medisin de utsetter værnepliktige soldater for. Kan dette være en av kildene til holocaust-spinnet om jøder dræpt i gasskamre?

Javel, så finner du noe å si til alle dokumenter jeg kan peke på, men i Nürnberg under krigsforbryter-prosessene ble det tross alt lagt frem et stort antall dokumenter som alle peker i samme retning, og selv om ikke hvert enkelt er et vanntett bevis for holocaust så bygger de sammen opp et umiskjennelig bilde av folkemord. Jeg mener man må være troende nazist for å lukke øynene for dette.

Det er riktig at det finnes en enorm mengde dokumenter som knytter seg til det såkalte holocaust. Da Sovjetunionen falt ble sovjetiske arkiver åpnet for vestlige forskere, også revisjonister. Jürgen Graf, Carlo Mattogno og Russell Granata (se også IHRs rapport) gikk i 1995 gjennom det sovjetiske holocaust-arkiv. Graf anslår samlingen til 70 000 unike dokumentsider. Av disse har mindre enn 5% noen interesse. De kopierte 3000 sider, deriblant kart og byggetegninger for krematorier. De regnet med at alt belastende allerede forlængst var hentet frem og brukt, og at alt frikjennende var blitt sensurert bort og tilintetgjort. Likevel fant de et dok om et "Entlausungskammer" (avlusningskammer). De fant også doks om kronisk syke fanger i Birkenau, hvilket motbeviser legenden om at slike straks ble dræpt (gasset). Videre fant de doks om strenge regler som forbød SS-vaktene å mishandle fanger, og om løslatelser. Det finnes en rekke andre arkiver i Europa som inneholder dokumenter relatert til holocaust, men ekte forskere, åpne for revisjon av synet på holocaust når kildematerialet tilsier det, gis ikke adgang til dem.

Når det gjelder Nürnberg-prosessene skal 100 000 dokumenter ha blitt undersøkt av de allierte, hvorav 1000 ble brukt til bevis. Originalene skal oppbevares i fredspalasset i Haag, Nederland, men de har få eller ingen slike og påstår at de befinner seg i National Archives i Washington, som i sin tur påstår at de befinner seg i Haag. Dokumentene som ble brukt i Nürnberg var for det meste fotokopier av kopier. Det finnes i de fleste tilfæller intet bevis for at original-dokumentene har eksistert, og de finnes altså ingen steder. Svært mange av dokumentene som påtalemyndigheten la frem i Nürnberg er falsknerier som de allierte selv produserte. Som påpekt i oppsatsen om Krystallnatten hadde amerikanerne en dokumentforfalskningsfabrikk i Paris som spydde ut tonnevis av falske doks; sovjeterne hadde det samme. Se Carlos Porter's drøftelse av dette og hans bok "Not guilty at Nuremberg".

Påstår du altså rett og slett at det ikke finnes ekte, belastende dokumenter?

Når dokumentene er ekte sier de ikke det hetserne påstår; de leser ting inn i dem som ikke står der. Som tidligere nævnt "tolker" de dokumentene som var de skrevet i et dekksprog, men dette har de selv funnet på. Et eksempel er Korherr-rapporten hvor "evakuering" settes lik "sonderbehandlung" som settes lik drap. Det finnes ikke grundlag for slik "tolkning". Begynner man først på denne måten kan man lese inn hva som helst i ethvert dokument. Det finnes derimot ekte belastende doks fra efterkrigstiden, men dette er altså ikke tyske NS-doks, det er "tilståelser" overfor de allierte.

I november i fjor [2008] publiserte Aftenposten noen avslørende bygningstegninger for Auschwitz, komplett med gasskammer, som ble funnet i en leilighet i Berlin. Er de også falske, etter ditt syn?

Tegningene som Aftenposten, og den tyske avisen Bild som den henviser til, publiserte er ekte. Men de ble ikke oppdaget nylig, man har hatt dem i sine arkiver i alle år. De ble publisert av Jean-Claude Pressac mellom 1989 og 1993 i hans "Auschwitz: Technique and operation of the gas chambers" og i "Les crématoires d'Auschwitz. La machinerie du meurtre de masse". Mattogno og Graf fant dem også i sovjetiske arkiver i 1995 under deres omtalte leting. Se Mattogno's artikkel om disse Bild-avsløringene (desværre på italiensk). Tegningene beskriver blant annet et avlusningsanlegg (Entlausungsanlage) slik det står påskrevet. Aftenpostens hovedbilde med forstørrelsesglass viser dette på glimrende måte, hvor man kan inspisere anleggets arkitektur og funksjonsplan. Hvis du beveger glasset ned i venstre hjørne av bildet ser du "Grundriss" og helt til venstre i bygningen "Windfang" og "Aborte" (toaletter). Flytt glasset mot høyre og du ser "Unreine Seite Auskleideraum" (uren side avkledningsrom), hvor fangene som skulle desinfiseres kom inn. Videre mot høyre ser du nederst "Wasch und Brauseraum" (vaske- og dusjrom) hvor fangene vasket seg, over det to stykk "Vorraum" (forværelse) uten dør mellom seg, over det igjen to stykk "Schleuse" (sluser) uten dør mellom seg, og over dem "Gaskammer". På høyre side av bygningen ser du "Reine Seite Ankleideraum" (ren side påkledningsrom) med vindfang og toaletter akkurat som på venstre side. Man behøver ikke mye fantasi for å forestille seg hvordan dette har fungert, og jeg skal ikke trætte leseren med å beskrive det. Badet var for menneskene, gasskammeret for tøyet. Forøvrig har hverken Pressac eller Robert Jan van Pelt (ortodokse utryddelses-propagandister) eller noe vettugt menneske påstått at anlegget bruktes til drap.

Men hva med alle fotografiene fra leirene og fra Østfronten som viser drapsscener og likhauger? Påstår du at de også er falske? Eller har de en naturlig forklaring?

Fotografier kan være helt falske (konstruert), forfalskede (retusjert), vist i misvisende utsnitt, eller vildledende brukt. Udo Walendy har gransket foto- og filmfalskneriene i teori og praksis. La oss se på noen av hans eksempler.

Bilde 1 viser skrumphoder. Noe av den værste tyskerhets som oppkom efter krigen gikk ut på at de skulle ha brukt tatovert menneskehud til lampeskjermer, bokinnbinding, bokmærker og annet, av fanger som ble dræpt for å fremstille disse varene. De skulle ha laget såpe av fettet deres og brukt deres legemsdeler til forskjellige groteske ting. De to skrumphodene skal ha blitt funnet av amerikanerne i Buchenwald. På den måten pisket man opp et hysterisk tyskerhat som i verdens øyne rettfærdiggjorde enhver forbrytelse mot tyskere. Nu viste det seg at alt dette var løgn, men det var først senere. Ennu i dag finnes det dem som tror på lampeskjermene og såpen. Skrumphodene viste seg å høre til en antropologisk samling og stammet fra Sør-Amerika.

Bilde 2 viser angivelig ofrene for tyske masselikvidasjoner i øst. Denne typen vildledende bilder ble det vist mange av på utstillingen "Verbrechen der Wehrmacht". Bildet viser faktisk ofre for det sovjetiske NKVD, som likviderte motstandere i massevis før den røde armee trakk seg tilbake i 1941.

Bilde 3 viser angivelig likene av 3000 slavearbeidere i Nordhausen, som skal ha dødd av sult, utmattelse og vold. Bildet ble publisert i "Life" i 1945. Faktisk omkom de i et alliert bombeangrep.

Bilde 4 viser angivelig Auschwitz "som det virkelig var". Dette er det berømte bilde fra Bergen-Belsen som jeg omtalte ovenfor.

Bilde 5a viser angivelig "transporter til ghettoer og forintelsesleire". 5b er originalbildet. Det viser tyske flyktninger i 1946 på hovedbanegården i Hamburg, på vei til Ruhr. 5a er ikke bare et utsnitt, men er også retusjert ved at blant annet vinduene på dobbeltdekkertoget i bakgrunden er mørklagt, for å skjule at det er en dobbeltdekker.

Bilde 8a ble gjengitt i "Spiegel" i 1966 under tittelen "I SS-staten det perfekte slavesystem". I 1996 innrømmet fylkesregjeringen i Hessen at det stammer fra en DDR-film av 1958.

Bildene 14a-c er eksempler på fotomontage ("collage").

Jeg tror det greier seg for å vise hvor lett det er å lyve med fotografier. Folk har en helt annen tillit til fotos enn til vitnemål i ord, og det utnyttes.

Sverre