Hemmelig historie: Sammensvergelsen bak første verdenskrig

Del 1 : Et hundreårsjubileum og en skjebnesvanger beslutning

Det finnes en offisiell historie. Den er ikke vanskelig å få øye på. Gå inn i første og beste bokhandel og plukk opp en bok; bla i avisene; gå i biblioteket og ta ned bøker på måfå fra hyllene og skum gjennom dem; ta en titt på dine barns skolebøker; se en film på kino; eller grav i din egen hukommelse. Overalt finner man offisiell historie. Det er eiendommelig, men den er som et rom der ingen steder finnes, som en scene hvor intet stykke noensinne er blitt oppført. Skulle du være en slik usedvanlig person som av uforklarlig instinkt begir seg til å grave i den med lykt og spade, kanskje i nattens mulm og mørke, mens alminnelige mennesker morer og hygger seg i selskapslivet, så vil du oppdage ting, høste forbuden frukt, bringe frem i lyset fra din lykt vitnesbyrd som ingen må kjenne. Du vil med megen møye og besvær legge de første stener i en mosaikk, og det bilde som med tiden og ditt ansikts svett danner seg, det er den hemmelige historie. Før du har kommet så langt vil du ha funnet at den åpne, anerkjente, vedtatte historie ser ut som et tre: Men det har ingen røtter, ingen erkjennelseshistorie; det er av mursten og vokser ikke, men ble laget slik det er. Selv om man har gjort det naturtro og hengt på pynt av ekte natur, så vil du med ditt ubendige blod trenge bak skinnet og legge din nordiske hånd på håndverket. Jeg tror deg til og med i stand til å komme på sporet av murerne som laget dette falske skinn og deres arbeid i rå sten. De lever i et lukket og hemmelig samfunn og deres stenansikter er uttrykksløse, deres edsvorne munner tause.

Frimureriet er ingen selskapsklubb for herrer, ingen veldædighetsforening, intet menneskeforedlingens tempel. Ei heller er det sant at det er upolitisk. I denne oppsats skal vi vende oss bort fra det indre åndelige arbeid og hen mot de ytre politiske begivenheter og brødrenes politiske arbeid. Det finnes mange Loger, spredt rundt hele verden, men de er alle sammenvevet til ett eneste Frimureri, og det finnes bare én Byggmester. Av de ulike hemmelige overstatlige forbund er Frimureriet det suverent mæktigste, og de av de øvrige som gjelder for noe har bånd til det. Uinnvidde vil mene at historien skapes av kræftenes tilfeldige og uforutsigelige spill, men i århundre har dette vært mindre sant enn du aner. Historien er i hovedtrekk kommet til å bli bestemt på forhånd ved beslutning i hemmelige og mæktige råd. Når skjellene faller fra øynene på nykommeren møter ham et skrekkens bilde, og dette bilde er dessverre virkeligheten slik den arter seg i vår tid. Frimureriet skaper historien, og de verdensbegivenheter vi har å se tilbake på er åpenbaringer av dets vilje. Krigene, revolusjonene og folkemordene også? Ja, de også. Ja, Frimureriet er forbrytersk. Vi skal imidlertid ikke drøfte dets mål og midler videre i almenhet her, men la den historie det skapte tale for seg. Det vi har å fortelle vil nok gi deg en opplevelse av brå og ubehagelig oppvåknen i iskaldt vann, men husk da på at herfra kan alt bare bli bedre.

I 1889 feiret Frankrike hundreårsjubileet for den store Frimurer-revolusjon som brøt løs i Jahve-året 1789 og drænkte Gojim-adelen i dens eget blod. Fra midten av 1800-tallet hadde Jødene verden over begynt å organisere seg tettere sammen i hemmelige ordener, og denne utvikling skøt fart da det Tyske Rike ble grunnlagt. Den rent jødiske høygradsorden B'nai B'rith utvidet seg fra Amerika og fikk fotfeste over hele verden hvor den maskert av alminnelig Frimureri hurtig vant innflytelse i nøkkelstatene blant Gojim-folkene. I Frankrike skjedde dette ikke fordi "Alliance Israelite Universelle" der fylte behovet, og heller ikke i England hvor Jøder og Frimurere allerede behersket politikken. Frimurerne skjerpet sitt påvirkningsarbeid i alle land og tiltvang seg overoppsynet med folkeskolevesenet; lyktes best i Frankrike hvor de alt i 1880-årene var herrer over dette. Fallet Frankrike er påfallende forsåvidt som denne kirkefiendtlige virksomhet kunne skride uforstyrret frem, med Jesuittene som umælende vitner: De må ha vært inneforstått med hvem dette arbeid gavnet - altså ikke franskmænnene. Selvstændighetstakter i Tyskland ble derimot brutalt trampet ned. Høyskoler og universiteter over hele Europa var forpestet av Logenes tankegods, også i Tyskland. I kampen mot det protestantiske Preussen og det ortodokse Russland kunne de Usynlige Fædre regne med full støtte fra Jesuittene, og i Tyskland også fra brede lag i folket fordi den Romersk-Katolske kirke der sto i direkte avhængighet til denne hemmelige jødisk-katolske orden. Jesuittene arbeidet også målbevisst i retning Verdensrepublikken fordi de så rasene, nasjonene og nasjonalstatene som hovedmotstandere til absolutt ekklesiastisk paveherredømme fra Rom. Deres mål lot seg lett forsone med Frimurernes i en katolsk tro, avkledd siste rest av kristendom, og en jødisk pave til Verdensrepublikkens åndelige overhode og umiddelbart underlagt de Usynlige Fædre. Slik kunne den romersk-katolske kirkeorganisasjon og ytre ritus bli et maktredskap og danne bindeleddet mellom den gamle og Den Nye Verdensorden. Allerede Mazzini forkynte dette.

Et særlig nyttig redskap for de jødisk-frimurerske bestrebelser var de sosialistisk-kommunistiske bevegelser i alle land, som var klekket ut av Logene. "Arbeider-internasjonalene" hadde en dobbelt oppgave i å bryte ned artegene folkelige og statlige tenkemåter og således undergrave folkelig statsmakt, og utrette nedenfra hva gullet gjorde ovenfra, nemlig smadre det nasjonale næringsliv og bringe pengevesenet i hændene på Verdenskapitalen og dens magnater, som er identiske med de Usynlige Fædre. Som vi vet ble denne overgang nylig bragt til ende i Europa her vi står like efter årtusenskiftet, og bare opprenskningsaksjoner mot "forbryterstater" (dvs. stater som vegrer seg), slik som den mot Jugoslavia, gjenstår. Jøden og frimurerbroderen Walther Rathenau formulerte det slik: "Proletariatets diktatur; statsformens oppløsning og erstatning med et bevegelig system av selvforvaltende kulturforbund under ledelse av en transcendent idé". For utenforstående, som ikke er innsatt i det jødisk-frimurerske kodesprog, virker dette intetsigende, men den underliggende mening er: Verdensrevolusjon ved å gjøre alle folk og stater eiendomsløse - forvandle dem til proletarer - og ved rivning av landegrensene og oppmuntring til folkevandring oppløse nasjonene i en menneskegrøt og næringsprovinser under den nomadiske Jødes voldsherredømme. Transcendensen går ut på at det ikke er håndverkere eller kroppsarbeidere i vanlig forstand det siktes til, men Frimurer-arbeidere for Salomos Viseste og jødisk herredømme. Håndverkerne og industriarbeiderne er en maske for Frimurer-brødrene - nok en maske i det maskespill og villedningsverk som utmerker Frimureriet.

Med Logenes opptrappede aktivitet strømmet det nye hjelpende hænder til og deres forsterkede inntrengning i presse, kultur og næringsliv skaffet i stigende antall overløpere i Gojim-folkene tilveie for de Usynlige Fædres siktemål. Med dem fikk de stadig mer innflytelse på statenes regjeringshandlinger. I USA, Frankrike, England, Belgia, Holland, Luxemburg, Sveits, såvel som her hjemme på berget i Danmark og Norge-Sverige, var regjeringsmakten helt og holdent i hændene på mænn som tilhørte de frimurerske, ofte sogar rent jødiske, organisasjoner. Noe annet var allerede på den tiden utenkelig. Også de såkalte folkevalgte representanter var overveiende Logebrødre. Alt i det 18. årh. hadde i England statens, jødenes og Logens politikk blitt ett; før 1889 var den samme enhet inntrådt i alle de nevnte stater. Brødrene overvåket at alle ledende statsstillinger var besatt av brødre. Storloge-sekretæren Ulisse Bacci av Stor-Orienten i Rom uttalte det tydelig med de ord at enten var en statsmann Frimurerbroder, eller så skulle han styrtes. Disse brødre, ministre og embedsmænn sto ansvarlige overfor Storlogene og mottok sine retningslinjer fra dem. Logene passet også på at deres anvisninger ble fulgt til punkt og prikke og at brødrene ikke trampet over og tok andre hensyn, f.eks. til folkets vel. I Italia verget den nasjonale vilje og det nasjonale kongehus seg ennu en tid mot fullbyrdet voldtekt, før det gikk samme veien med dem. Portugal var blitt en lydstat under Storlogen av England. I Brasil ble den siste keiser av det portugisiske kongehus Braganza i 1889 avsatt av Frimurerbrødre. Tanken var vel at man ikke kunne la jubileumsåret passere uten å ta skalpen på en monark. Siden da har Brasil vært en Frimurer-koloni med sterkt jesuittisk innslag. I Spania og spansk Syd-Amerika var kampen ennu ikke over. I Tyskland og Russland styrket brødrene mer og mer sin stilling i regjeringene. Likeledes gikk det i Østerrike tross skinnforbudet mot Frimureriet. I Ungarn satte Jøden og Frimureren seg fullstændig igjennom; neppe noen Storloge var så åpenlyst jødisk som den Ungarske. Brødrene der håpet at "fransk esprit" skulle seire og betraktet seg som borgere av det østlige Frankrike. Storlogen stiftet i 1886 ble da også innviet av Stor-Orienten i Frankrike. I Østerrike var Logens ytre bindemiddel Jødene og deres organisasjoner, og den hadde forbindelser til Ungarn og Italia. Dobbelmonarkiets "nasjonaliteter" hadde selvfølgelig også sine Loger, og tsjekkiske og polske logebrødre fant man også som medlemmer av Stor-Orienten i Frankrike. Det skulle duge til å belyse kræftene som virket i dobbelmonarkiet.

Storlogen i Ungarn stiftet efter sin konstitusjon snart en datterloge i Beograd, som ble moderlogen til Frimureriet i Serbia. Datterloger av Stor-Orienten i Frankrike og Storlogen av Hamburg hørte også hit! Det gir et visst innblikk i de overnasjonale samarbeidskanaler, og man ser et nært samkvem utfolde seg. I Romania ble det stiftet datterloger av Stor-Orientene i Frankrike og Italia. Samme skjebne led Grekenland, og fikk gjennomgå for det fra midten av 19. årh.. I alt dette ser man to ulike retninger gjøre seg gjeldende i Europa; Stor-Orienten av Frankrike, med sine fremfusende og frekke metoder av ekte jødisk snitt, i Frankrike, Italia, Belgia, Sveits, Ungarn, Portugal, Serbia, Romania; og Englands Storloge, like forjødet men mer diskret, arbeide seg frem i USA, England, Skandinavia og Holland. I Tyskland opplever man begge metoder; i Russland likeså, skjønt mer i det stille. I 1870- og 80-årene ser man denne de Usynlige Fædres svulmende makt gripe fastere om de storpolitiske begivenheter. Efter krigen i 1870-71 mellom Tyskland og Frankrike, som Tyskland som kjent vant, og hvilket medførte Elsass-Lothringens gjeninnlemmelse i Tyskland, benyttet Frimurerne og Jesuittene anledningen til å egge Franskmænn til chauvinisme og revansjelyst. Panslavismen var heller ikke noe produkt av spontan folkefølelse, men var organisert hets mot Tyskland, Østerrike-Ungarn og Tyrkia, som frimurerne sto bak. Italienerne svinget sin "hellige egoisme", mens England trimmet og tøylet sin imperialisme.

I dette forræderske spill ble Russland narret til å distansere seg fra aksemaktene. På Berliner-kongressen i 1878, som forlikte Russland og Tyrkia efter deres krig, formådde hverken Bismarck eller tsar Alexander II å gjennomskue jøden Benjamin Israel's (Englands statsministers) hensikter. Utfallet av kongressen ble sterkere tyskerhets, og Bismarck så seg nødsaget til å gå i forbund med Østerrike-Ungarn, senere utvidet til å innebefatte Italia. Dette skjedde uten at Bismarck forsøkte å bøte på den tyske minoritets vanskelige kår i et dobbeltmonarki mer og mer viet "nasjonalitetene". Det kom under jesuittisk innflytelse til å anta karakter av et slavisk-romersk-katolsk brohode mot det ortodokst-slaviske Russland, selv om Schønerer ledet en sterk tysk-folkelig bevegelse. Romania gikk i forbund med Østerrike, mens Bismarck i all hemmelighet sluttet en pakt med tsar Alexander III som skulle sikre riket mot at russerne falt dem i ryggen i tilfelle strid med vestmaktene. Han hadde imidlertid intet å stille opp mot dem som hetset folkene på hverandre og hisset krig.

Slik utviklet forholdene seg da året 1889 opprant. Med hundreårsjubileet for grunnleggelsen av Jødenes og deres knekters velde i Frankrike, følte de Usynlige Fædre seg inspirert til en dyptgripende beslutning: Efter 25 års forløp skulle Verdensrevolusjonen begynne, innledet med global krig! Tallet 25 var ikke tilfældig valgt; det er et Jahve-tall. Året før var frimurerbrødrene og de keiserlige beskyttere av frimureriet i Tyskland, keiser Wilhelm I og hans sønn keiser Friedrich III, begge gått bort. Sistnevnte var kommet til å ta avstand fra frimureriet , og den engelske lege Dr MacKenzie unnlot med overlegg å operere ham for hans sykdom. Keiser Wilhelm II som efterfulgte ham på tronen var ikke frimurer og ble straks gjenstand for et hardkjør av hets og undergravning, både fra tyske og franske loger, hvor man typisk hører keiseren omtalt som en "reaksjonær" som vil føre Tyskland tilbake til middelalderen. Truslene som rettes mot ham er utilslørte. Jøden fryktet at keiseren ville se med blide øyne på folkelig vekkelse og egenartens hevdelse i Tyskland. I 1889 finner sted en frimurerkongress i Paris. Selv om enkelte Storloger var fraværende, holdt høygradsbrødrene og de Usynlige Fædre seg våksomt i bakgrunnen. Kongressens oppgave var ikke å drøfte planer for fremtiden, men å kunngjøre for broderkjeden verden over Frimureriets hensikter for den kommende tid. Alle beslutninger av betydning var allerede fattet av de Usynlige Fædre. Broder Francolin av Stor-Orienten i Frankrike holdt festtalen og sa bl.a. følgende: "Hvem skal bringe verden til bevissthet om hvordan og ved hvilke organer folkesuvereniteten i frie folks midte må utøves? Hvem skal gang på gang minne dem om at forutsetningen for Intelligensens emansipasjon er massenes oppdragelse?". Frimurerne ytrer seg alltid i kode og bak masker, men mer eller mindre alt efter tilhørerne. Meningen i dette sitat ligger forholdsvis klart i dagen; man må bare vite at "Intelligensen" er ett av mange kodeord for Jødene. "Massenes oppdragelse" innebærer å hetse pøbelen i Gojim-folkene mot legitime nordiske førere. Videre får vi høre: "Den sosiale revolusjon er det som skal bringe vår felles fiende til fall, slik den undergraver alle tyranner i Europa og verden, og slik Heinrich Heine alt i 1835 med profetens blikk forutsa: Dere skal snart hos våre naboer komme til å bli vitner til et sammenbrudd som vil få vår egen revolusjon til å fortone seg som barnemat". Jøden Chaim Bückeburg, som skinnomvendte seg til kristendommen og lot seg døpe og tok til seg det tyske dekknavn Heinrich Heine for med større troverdighet å kunne fremstå som tysk dikter, hadde forutsagt og fryktet en nasjonal revolusjon, men det måtte man jo pynte litt på for anledningen. Broder Francolin fór med dunder og brak videre: "Den dag vil komme da folkene som hverken hadde et 18. årh. eller et 1789 vil se sine kongedømmer og religioner styrte i grus. Denne dag er ikke lenger fjern. Den dag er det vi venter på. På den dag vil ... alle voldtatte provinser få sin selvbestemmelsesrett tilbake. Da skal alle Storloger og Stor-Orienter i hele den vide verden finne sammen til universal forbrødring. Spaltningene og landegrensene som skiller frimurerbrødrene ad vil da forsvinne. Det er det glansfulle fremtidsideal som foresvever oss. Vår oppgave er å fremskynde denne forbrødringens dag." Her står det svart på hvitt: Gojim-folkenes, særlig nordiske folks, selvstyre skal knuses og deres religioner tilintetgjøres. Og det er dette frimurerne planlegger og forbereder seg på. Provinsene det tales om er alle omstridte områder i Europa, ikke minst Elsass-Lothringen, som på den tid sognet til Tyskland, Russland eller Østerrike-Ungarn. Men ikke først og fremst dem! Hvilken "voldtatt provins" er det Jødene drømmer om å vinne tilbake; hvor står ruinene av Salomos tempel som frimurerne har til oppgave å gjenreise? Vi ser ellers den evige nomades drøm om en verden uten landegrenser. Merk at "selvbestemmelsesretten" gjelder næringsprovinser under Judas verdenstyranni; den gjelder uttrykkelig ikke adgangen til å danne selvstændige stater! Det selvstyre vi utloves er altså Sovjet-republikkens. Alt dette er som et ekko av det talmudske presteskap i oldtiden.

Avdukningen av denne forbryterske jøde-plan møtte såvidt vi vet ingen motstand eller innsigelser blant verdens frimurere. Tenk på det neste gang du leser om en av dine landsmænn som var frimurer! Fra vårt utsiktspunkt her ved årtusenskiftet kan vi konstatere at planen ble forpurret av Det Tredje Rike, som uventet steg opp som en Fugl Føniks av verdenskrigens aske. Selv rikets politiske undergang kunne ikke umiddelbart utslette dets sedelige og åndelige bedrifter, som hadde gjort dypt inntrykk på hele verden. Men merk deg hvor farlig nær vi er å ligge under for denne plan. Er ikke vårt kongedømme og vår religion forlengst tilintetgjort? Er ikke landegrensene så å si borte i Europa? Har vi ikke fått et paneuropeisk overstatlig EU som overtar mer og mer av nasjonalstatenes makt? Hvem tror du egentlig tar beslutningene som kunngjøres i Bryssel? Har ikke alle EU-land fått felles valuta? Er ikke snart all industri i hændene på overnasjonale selskaper? Hvem tror du eier dem? Er ikke landegrensene også forøvrig stort sett borte, og strømmer det ikke på fremmedfolk hos oss fra all verdens kanter og hjørner? Utgjør ikke andelen nylige innvandrere til Europa i de fleste land minst 20%, og fortsetter ikke innvandringen med uforminsket styrke? Er ikke Israel et faktum? Har vi ikke fått en Verdensdomstol i Haag som tiltaler statsoverhoder (f.eks. Milosevic) efter overstatlige lover og det utvalgte folks rettsbegreper? Er ikke Verdensrepublikken, med FN og USA i hovedrollene, snart her? Tenk på dette hvis det skulle falle deg inn å tro at Frimureriet er en saga blott!

Festtaleren i 1889 var ikke alene om slike utblåsninger. Her er en annen stemme fra denne forbryter-kongress: "Frankrike, England, Italia er som de europeiske folks bannerbærere i frihetens bane kallet til å føre den rettferdige enighet, aequum foedus, til ende. Tåpelig og landssvikersk handler de regjeringer som foretrekker barbari fremfor rettferdighetens vei." Som alltid er den nakne mening forhyllet av jødenes og frimurernes sjargong. Frihet og rettferdighet betyr ikke det samme for jøden som for folk flest; for jøden er frihet å herske over andre folk, og rettferdighet er oppfyllelsen av Jahves løfte til sitt folk om at det skal arve Jorden og ha "verdens folk" til sine slaver. "Barbarer" er folk som styrer seg selv og verger seg mot jødene. Man må forbauset spørre seg om ikke disse utvetydige truslene mot nasjonalstatenes fortsatte eksistens vakte oppsikt i stater som bevarte en viss frihet, som Tyskland under Bismarck. Han kan vanskelig ha unngått å få rede på hva som var i gjære, og han var jo allerede advart på det mest inntrengende, av mænn som kjente Frimureriets hemmelighet, om den overhengende fare. Tok han da ikke trusselen på alvor; trodde han ikke på Frimureriets makt; overvurderte han sin egen? Hans egen statsadministrasjon var gjennomsyret av Logebrødre; visste han det ikke? Det var ikke pøbelen som hadde samlet seg på et gatehjørne i Paris for å skjelle statsmaktene huden full; mange av de sammensvorne var førende statsmænn og pengemænn i sine respektive land. Selv om kongressen fant sted i Paris var ikke dette noe fransk fenomen; men forbundet strakte seg over hele kloden, og lot seg ikke bekjempe med militærmakt. Julenummeret av frimurer-tidsskriftet "Truth" for 1890 gjengir budskapet fra Paris billedlig ved et kart over Europa i år 1919, som også kunngjør den skjebne som var forbeholdt Russland ved ord som ikke er til å misforstå: "Russland forødet". Monarkenes, særlig den tyske keisers, fall og flukt fremstilles. Trollmænn anropes for å sette planene i verk.

Presse og opinion har vi som kjent bare for å føre oss bak lyset. Den offentlige mening tok ikke notis av noe av dette. Men frimurerne, understøttet av jesuittene og nu bevæpnet med klare retningslinjer for fremtiden, satte straks igang å arbeide. Endelig skulle målet broder Brissot forkynte i 1790 bli nådd: "Må Europa brænne i alle fire hjørner! Deri ligger vår frelse". Et illevarslende tegn på hvorhen det bar ga Bismarcks fall i mars 1890. Denne gamle kjempe og Tysklands ektefødte sønn hadde selv innført "den tyske riksdag" og for sent innså han at almen stemmerett og parlamentarisme bare tjente folkets fiender. Under Logebrødrenes ubeskrivelige jubel falt han nu selv som første offer for dette system. Den sosialistlov han hadde innført for å beskytte fædrelandet mot "arbeider-internasjonalenes" (frimurernes) undergravning og oppvigleri, falt sammen med ham, og kommunistene kunne derefter uforstyrret drive på med sitt skadeverk og hetse tyske arbeidere til fiendskap mot det tyske folk og den tyske stat. Folkelig uforstand medvirket dessverre til denne bedrøvelige utvikling, da ethvert krav, også rettferdige, fra arbeiderne ble avvist som tilløp til "sosialisme". Den kloke Bismarck hadde forstått å virke for anstændige kår for arbeiderne, men nu var han borte. Da falt arbeiderne i armene på frimurerne og overså at de ikke var tiltenkt noen lysere fremtid der, men skulle brukes - og siden kastes. Bismarcks efterfølger som rikskansler greide ikke å bøte på forsømmelsen av de tyske stridskræfter; møtte i dette skarp motstand fra Den Usynlige Makts mænn i Riksdagen. Felttoget mot keiserens autoritet sattes igang. På mange års avstand fornemmer man hvor sjofle angrepene var: De Usynlige Fædre kunne selv i høy grad bestemme keiserens handlinger - og siden bruke dem til å svekke hans anseelse. Hyklersk avlet Brødrene folkebevissthet blant franskmænn i Elsass-Lothringen, og blant polakker i Preussens østlige provinser, mens de slo ned på all gryende folkebevissthet hos Tyskere som forbrytersk, akkurat som vi kjenner det hos oss idag. Spenningen mellom Tyskland og Russland ble kunstig nøret av Brødre fra alle hold - fra de to landene selv og fra annet hold. Den nye kansler utviste uforstand og unnlot å fornye pakten med Russland, som var så viktig for å sikre freden. I Østerrike-Ungarn var utviklingen bekymringsfull, for å si det pent. Jesuittene og Jødene var i full sving med å forberede det som skulle komme. Forjødningen av Wien og Budapest var alarmerende. "Nasjonalitetsprinsippet" i det multikulturelle rike gjaldt for alle, unntatt tyskere, og ble drevet frem med full tyngde, mens tyskeren fikk seg tildelt rollen som det overflødige menneske som bare skal holde samfunnshjulene i gang til "nasjonalitetenes" gavn, og ellers tie stille. Sett det før? I Serbia begynte det å gjære efter at Logen i 1890 var blitt grunnlagt. Dobbelmonarkiets hær ble aldeles forsømt, ikke minst takket være den ungarske stats Loge-politikk.

Under disse ulykkelige tilstander tok begivenhetene en uhellsvanger vending: I 1891 og 1892 slutter Russland og Frankrike først et politisk, så et militært forbund. Dette forhindret på ingen måte Den Usynlige Makt i å forsette undermineringen av Russland; landet skulle omdannes til ørken, det var urokkelig og ugjenkallelig. Så døde den 48-årige kjernesunne tsar Alexander III på Jahve-dagen 1/2/1894. Man kan forstå hvorfor: Denne ranke og sterke herskergestalt måtte bli et bolverk mot de jødiske endemål og en lei nøtt å knekke. Bedre da å få ham i graven med én gang. Hvorledes gikk det til? Vel, de profane vet bare at han ble syk og døde. Innvidde frimurer-brødre har skrytt av det skjendige dåd i lang tid. Det var legen Zacharjin - han var Jøde - forgiftet ham - og da tsaren på sitt dødsleie ante uråd og spurte "hvem er du da?", gliste legen mot ham og hvisket "jeg er Jøde; og du er viet undergangen". Tsaren ville skrike, men giften virket.

Sverre