Vestens Hemmelighet

Deutsch

Alle tiders største folkemord tiet ihjel!

av Gerd Honsik

Det sanne omfang:

Den USA-ledede allianse myrdet etter 1945 planmessig 13,2 millioner tyskere!

6 + 5,7 + 1,5 = 13,2

Vestens historieskrivning medvirket til folkemord!

(Kilder: bl.a. kansler Adenauer, US-president Roosevelt, US-utenriksminister Hull.)

Brev fra Gerd Honsik til presidentene i Tyskland og Østerrike, Horst Köhler og Heinz Fischer, sendt på syv språk til tretten tyskvennlige regjeringer verden over, nemlig:

til regjeringene i Russland, Kina, Japan, India, Iran, Irland, Sørafrika, Tyrkia, Vatikanet, Palestina, Brasil.

Vedrørende: Jeg ber om at dere gjøre dere kjent med, etterprøver og videreformidler den kjensgjerning, undertrykket i vestlig historieskrivning, at USA etter annen verdenskrig er direkte eller indirekte ansvarlig for at 13 millioner tyskere, sivilister og fanger, ble myrdet.

Som første tysker trekker jeg, Gerd Honsik, av de fakta og dokumenter som er blitt bragt opp i dagen av prof dr App (USA) og James Bacque (Kanada) slutningen og hevder:

Krigsmålet til den USA-ledede allianse mot Tyskland i annen verdenskrig var å minske det tyske folketall med tyve millioner mennesker ved folkemord. Derav følger at denne plan utgjør den største folkemordsplan i verdenshistorien. Faktisk ble dette, alle tiders største og best dokumenterte, folkemord fullbyrdet mot mer enn 13 millioner tyskere. I 1945, etter kapitulasjonen.

Samtidig appellerer jeg til forbundspresidentene i de tyske stater om å iverksette følgende:

1. Grundig opplysning av det tyske folk om dets offerrolle i det største og grusomste folkemord i verdenshistorien.

2. Stenge instituttene for historie i Wien og München og avskjedige alle medarbeidere uten frist. Nedsette en granskningskommisjon bestående av historielærere fra de regulære universiteter. Gi den i oppdrag å undersøke det planlagte og etter den USA-ledede allianses seier faktisk fullbyrdede folkemord mot omlag 13 millioner tyskere!

3. Forlange at USA trekker sine tropper ut av Tyskland, Europa og alle stater i verden.

Jeg stiller politikerne i våre stater tre spørsmål:

1) Er det sant hva Konrad Adenauer skrev i sine memoarer, nemlig at bare 7,5 millioner av de 13,5-17 millioner tyske fordrevne etter 1945 ankom rest-Tyskland? Ja eller Nei?

2) Er det sant at den amerikanske utenriksminister og vinner av Nobels fredspris, C. Hull, i sine opptegnelser fastholdt at det var krigsmålet til Roosevelt og Morgenthau å utrydde 20 millioner tyskere etter krigen ved sult? Ja eller Nei?

3) Er det sant at man av befolkningsstatistikken kan se at dødeligheten i Tyskland steg fra 11,5 per tusen innbyggere i året (1937) til 35 per tusen innbyggere i året (1945/1949) etter "frigjøringen" i 1945 og til sammen krevde 5,7 millioner sultofre? Ja eller Nei?

HISTORIESKRIVNINGEN OG MEDIA ØVET SEG I 60 ÅR PÅ TAUSHET, FORNEKTELSE ELLER RETTFERDIGGJØRELSE.

De tre elementer i USAs folkemord:

1. Den styrte hungersnød

Ikke befrielse eller demokratisering var formålet bak USA-regjeringens streben etter å beseire Tyskland, men folkemord. Mens USA høstet rekordavlinger lot de 5,7 millioner tyskere sulte i hjel i Tyskland under årene 1945-1949. Den planlagte død rammet alle: Det store flertall som visste seg beseiret, og det lille mindretall som håpet seg befridd.

Mens seiersmaktene i Nürnbergs skueprosess trakk den tyske riksregjering for retten, bevirket de en stor, millionfold, lydløs død blant småbarn, spebarn og oldinger i det tyske rom: Seierherrene forfulgte sitt krigsmål fra førkrigstiden, nemlig å redusere det tyske folk tallmessig med 20 millioner ved sult, for å bryte dets industrielle og militære makt for alltid. Den av USA planlagte spebarnsdødelighet var tidvis opp til 60 prosent. Dødsratene tredoblet seg etter "frigjøringen" sammenlignet med førkrigstiden: I Wien for eksempel døde under årene 1945-49 35 mennesker årlig for hvert tusen innbyggere, mot 11,5 årlig i førkrigstiden. Folkemordet krevde altså i Wien alene over 120 000 sultofre.

For å fremme hungersdøden ble av USA

a) avlinger ført ut av landet;

b) kunstgjødselfabrikkene sprengt;

c) fiskeflåten hindret i å gå ut;

d) 75% av fabrikkanleggene demontert og ført ut av landet for at de innsatte regjeringer ikke skulle råde over midler til å avverge folkemordet.

e) Det tyske Røde Kors ble forbudt for at det ikke skulle kunne dokumentere eller hemme folkemordet.

f) Tyskland ble utelukket fra verdenssulthjelpen og Nordamerikas statsfolk holdt uvitende om at Eisenhower-Morgenthau-planen videreførtes. De ble hindret i humanitær hjelp.

2. Utmyrding i steden for fordrivelse

De tyske regjeringer visste: Av de 15 millioner fordrevne kom ikke 13, men bare 7,5 millioner frem til rest-Tyskland. Fordrivelsen av tyskerne fra østområdene falt såvidt regjeringen Adenauer etter annen verdenskrig visste ikke en million, slik dagens regjeringer under imperiets trykk lar "historieskrivningen" hevde, men seks millioner tyske sivilister som ofre for.

3. Slaveri og Sultmord

Sammenlagt ble etter "frigjøringen" av 1945 åtte millioner tyskere uten enhver militær nødvendighet sendt i "etterkrigsfangenskap", altså i slaveri, hvilket innebar at Geneve-konvensjonen ble satt ut av kraft. Åtti år etter at den amerikanske borgerkrig sluttet (1865) vendte USA tilbake til slavehold.

Bare at slavene denne gang var hvite!

Om amerikanske dødsleire kom det ingen meldinger fordi de internerte var frakjent krigsfangestatus og ble der til de døde av sult. Bare de regulære krigsfangene vendte hjem og kunne riktignok fortelle om sult og stygg mishandling, men til denne dag aner de ikke fangemordets omfang.

USA dømte en million tyske etterkrigsfanger til sultedøden.

I USAs varetekt måtte dobbelt så mange unge uskyldige tyske fanger i fredstid lide sultedøden som i Russland. Mens mangel der førte til døden, skjedde folkemordet i USAs varetekt på forbrytersk befaling. US-soldatene som våket over at millioner av tysk ungdom hensyknet, levde i slik overflod at de tildels fyrte med smør og korn i ovnene sine.

De tyske regjeringer kjente dette offertall og det US-styrte folkemords omfang, men bestrebet seg av statsraison med historieforfalskningens midler på å skjule forbrytelsen for kommende generasjoner, liksom for krigsgenerasjonen selv som ikke hadde nøyaktige tall eller kjente sammenhengene.

Amerikanerne har dobbelt så mange tyske etterkrigsfanger på samvittigheten som sovjetene. Til fordrivelsens seks millioner ofre og de 5,7 millioner sultofre, som befrierne har ansvaret for, kommer altså en tredje offergruppe som ties i hjel, tones ned eller sogar i æraen etter Adenauer fornektes av tyske regjeringer og deres historieskrivning: den store stille hendøen blant "krigsfangene" i etterkrigstid.

"Frigjøringens" status:

"Freden" kostet oss 40 x Stalingrad!

6 + 5,7 + 1,5 = 13,2

6 millioner ofre for fordrivelse (i steden for det gjengse 1 million) - 5,7 millioner sultofre (i steden for det gjengse null) - 1,5 om ikke 2 millioner sultofre i etterkrigstidens slaveleire (i steden for det gjengse 0,5)!

Da størstedelen av folkemordet ble begått mot de "fordrevne", hvorav 7 millioner aldri ankom Tyskland, og mot nyfødte, småbarn og gamlinger (5,7 millioner i antall), hovedofrene for en målrettet treårig sulteblokade, har forbrytelsens samlede omfang til denne dag ikke trengt inn i det tyske folks bevissthet.

Forhistorien til alle tiders største folkemord:

De fem folkemordsplanene til US-regjeringen mot Tyskland fra 1918 til 1948.

Målet å øve folkemord på det tyske folk hadde vestmaktene siden første verdenskrig.

Ingen i Tyskland fremherskende ideologi beveget USA til å fatte dette mål, men ønsket om å sjalte ut den tyske konkurrent på verdensmarkedet.

USAs fem folkemordsplaner mot Tyskland i det tyvende århundre som - fullbyrdet eller ei - ligner hverandre i målsetning og metode, het:

I) Diktatene av Versailles og St. Germain. (Kollektiv skyld. Kollektiv avstraffelse av alle tyskere gjennom hungersnød og kollektivt slaveri og elendighet. 1 million tyske sultedøde til følge av kontinentalsperre.)

II) Kaufmann-planen. (Kastrering av alle avlsdyktige tyske menn over 16 år. Bosetning av utenlandske menn for å oppnå etnisk forandring.)

III) Hooton-planen. (Bortføre alle tyske menn til livslangt slavearbeid i utlandet og innføre utlendinger for å avle vekk "krigerske gener". Harvard-universitetet.)

IV) Morgenthau-planen. (Ta bort en fjerdedel av tysk jord og demontere tysk industri for å utløse hungersnød som Morgenthau beregnet ville koste 20 millioner tyskere livet.)

V) Frigjøringen av 1945. (13,2 millioner tyskere, uansett partitilhørighet, utsettes for folkemord ved sult, mord og fordrivelse. Det skulle senere vise seg at det tross alle dementier var Morgenthau-planen som ble iverksatt.)

Det rasistiske motiv!

Den amerikanske statsbefolknings uskyld

Rasehatet mot og den genetiske mistenkeliggjøring av tyskere sprang ikke ut av amerikanske folkegruppers tenkning, men stammet fra en intellektuell klikk ved Harvard-universitetet. Vel mot bedre vitende og på oppdrag fra politiske og næringsmessige interesser diktet de på det fredelige tyske folk et morder-gen for å kunne frakjenne det retten til å bestå som etnisk definert fellesskap.

Massen av amerikanere, den gang som i dag, er like anelsesløs hva fullbyrdelsen av denne største forbrytelse mot menneskeheten angår som massen av tyskere av i dag. De ble bedratt på den måten at politikerne holdt fullbyrdelsen av Morgenthau-planen hemmelig for folket!

Motivet bak dette største folkemord i verdenshistorien som her forkynnes, fullbyrdet av den USA-ledede allianse etter 1945 som foregav å bekjempe rasisme, var altså rasistisk.

Det fremgår av folkemordsplanene fra Harvard at eliten der foregav å tro på et "tysk gen" som fører til krig og som man må avle vekk ved raseblanding eller utrydde ved å hindre forplantning og fremme innvandring. (Se også teoriene til våre dagers Harvard-historiker Daniel Goldhagen.)

Nasjonalsosialisme som forevending

Å rydde nasjonalsosialismen av veien var bare et påskudd for seiersmaktene; de fant åpenbart selv intet forbrytersk ved NS-programmet: I USA ble NS-partier og -kjennetegn hverken forfulgt eller forbudt. Samtidig forfulgte man derimot kommunistene! Hvordan det? Under årene 1933 til 1939, altså før krigen begynte, påtalte angelsaksiske politikere i diplomatisk samkvem med det nasjonalsosialistiske Tyskland ingen forbryterske vesenstrekk ved programmet til det statsbærende parti. De så ingen grunn til å avbryte de diplomatiske forbindelser. Etter at våpnene var bragt til taushet ble alle tyskere, uansett partitilhørighet, omfattet av folkemordsplanen.

Hva kan rettferdiggjøre folkemord? Intet!

Hva man kjenner US-imperiet på

Det her fremlagte største og bestdokumenterte folkemord i verdenshistorien, begått mot det tyske folk, var ikke som våre politikere og kirkeledere hevder en "logisk følge" av gjerninger som var begått forut "av vår side". Således kan jødenes skjebne under forfølgelse ikke rettferdiggjøre folkemordsplanen til den USA-ledede allianse mot Tyskland som her er skildret. Folkemordsplanene mot det tyske folk lot jo USAs regjering utarbeide flere år før slike anklager mot NS-regimet ble reist.

Forøvrig kan forbrytelser mot uskyldige aldri rettferdiggjøres av forbrytelser som andre før har begått mot uskyldige. Det ville vært nettopp det forbryterske vanvidd hvormed alle tiders folkemordere søkte å rettferdiggjøre seg.

At jødenes skjebne under forfølgelse ikke spilte noen rolle som beveggrunn for alliansen da den planla og begikk folkemordet på tyskerne fremgår også av memoarene til de Gaulle og Churchill som skandaløst nok ikke verdiger jødeforintelsen et ord.

I steden for folkevelde - fremmedvelde, i steden for demokrati - "demokratisering":

Ingen forbrytelse i øst som ikke USA ga støtet til eller var inneforstått med.

Den USA-ledede allianse i annen verdenskrig hadde ikke til hensikt å innsette demokrati i Tyskland men å opprette et voldsherredømme anført av marionetteregjeringer bestemt av fienden. Således ble Adenauer som medlem av Coudenhove-Kalergis "Pan-Europa-bevegelse" alt under Roosevelt kåret til kandidat, mens Renner ble utvalgt og ansatt av Josef Stalin. At disse marionetteregjeringer i etterkrigstiden bestrebet seg på å mildne følgene av alliert voldsherredømme og folkemord skaffet dem etter den påpakkede hungersnøds slutt legitimitet i folket. Den allierte propaganda og motoppdragelse etter annen verdenskrig forsto å belaste Hitler med alle tyske etterkrigsofre, såvidt man ikke kunne holde dem hemmelige, i det man søkte å fremstille deres skjebne som en logisk følge (kausalitet) av hans politikk. Særlig den fireårige sultterror som ble fremtvunget under verdens rekordhøst ved å inndra og sabotere tyske avlinger er ikke blitt fremstilt for mitt folk og verden som nordamerikansk folkemord men som følge av krigen.

Den USA-styrte forintelsespolitikk går videre:

Fødselsarmod, statsgjeld

At fruktbarheten i de såkalte "nye forbundsland" etter fullbyrdet "gjenforening" av Midt-Tyskland med Vest-Tyskland ved kansler Kohl, i følge USAs oppgaver halvertes i løpet av 9 måneder, skulle altså ikke være noen tilfeldighet: USAs krigsmål, nemlig varig nedgang i antall tyskere for å gi plass til rasistisk motivert innvandring, bestemte nok familiepolitkken i etterkrigstidens Tyskland.

Også tungindustrien til "DDR" ble demontert, bønder og gårdeiere som tidligere var blitt fratatt sin eiendom ble snytt for det de skulle fått tilbake, landet til stor del avhendet til landsfremmede kapitalselskaper og samtidig belagt med utenlandske bosetninger. Med D-markens bortfall ble det vesttyske statsfolks rett til å bestemme over egen pengepolitikk (altså egen politikk) oppgitt. Slik ble forbundsregjeringens handlekraft og dermed den smale nisje av tysk demokrati (selvbestemmelse) ødelagt. Døende landområder i det forhenværende DDR ble satt i gjeld, en sone av død og ødeleggelse. I alle tiders rikeste Tyskland ble familien ved hjelp av generasjonssvindelen trengt ned til fattigdomsgrensen.

I Kohl-regjeringens alle handlinger gjenkjenner vi tydelige elementer av gamle amerikanske krigsmål i Tyskland: Kaufman-planen, Hooton-planen, Morgenthau-planen og Kalergi-planen. Kalergi-planen, det er Morgenthau "light"! Om denne plan vet vi at USA etter 1948 tok den opp som et ublodig anslag mot tysk forsørgelse og søkte å anlegge den som rettesnor for Maastricht-Europa.

I denne forbindelse appellerer jeg til begge våre forbundspresidenter: Åpne saksmappene!

Om sin offerrolle i verdenshistoriens største folkemord fikk det tyske folk hittil intet lære, bortsett fra hva bestemødrene hadde hvisket i ørene på vantro barnebarn.

Til de ti tyskvennlige regjeringer i stater som dette brev henvender seg til appellerer jeg om å hjelpe begge våre statsoverhoder med å grave frem, 60 år etter, dette verdenshistoriens største folkemord, fullbyrdet i 1945 av den USA-ledede allianse mot det tyske folk.

Ved medvirkning til fornektelse, fortegnelse og rettferdiggjørelse av dette uovertrufne folkemord har tyske politikere og hoffhistorikerne ved sine bestillingsverk tynget seg med skyld: ikke bare overfor eget folk men overfor menneskeheten. Tenk bare på palestinerne, irakerne, serberne, apachene og afghanerne!

Etter dette vugger det amerikanske imperiums tyranner seg i forvissning om at folkemord av ethvert omfang kan unngå avsløring ved simpelthen å forfalske det til "demokratisering" eller "frigjøring".

Til unnskyldning for våre politikere vil ettertiden måtte ta den kalde krigs og US-politikkens truselbakgrunn i betraktning: Stormaktene sto mot hverandre, beredt til å utkjempe en lokalt begrenset atomkrig på BRDs, DDRs og Østerrikes jord, uten at tyske politikere var innrømmet rett til medinnflytelse over bruk av slike våpen. Likevel må vi nå mistenke tårene som tyske politikere hittil har felt over "ofre for vold og folkemord" for å ha vært krokodilletårer!

Sannheten har ventet lenge nok: Over 13 millioner tyske ofre anklager.

Jeg forlanger oppsigelse av Tysklands-traktaten (26.5.1952) og to-pluss-fire-traktaten (12.9.1990) da den tyske regjering i disse uredelige avtaleverk ble "forpliktet" til å anerkjenne folkemordernes historieskrivning. Jeg forlanger videre at den tysk-amerikanske historieskrivning fordømmes og betingelsesløst kapitulerer og at "Instituttene for Historie" nedlegges, disse monstruøse vanskapninger under okkupasjonsmakten som i 60 lange år har fortiet, rettferdiggjort og tonet ned og derved hindret folk i å oppdage det største folkemord i verdenshistorien. Slik ble de medskyldige.

undertegnet Gerd Honsik

Kildene:

1. "7,3 millioner er ankommet østsonen og de tre vestsoner. Seks millioner tyskere er forsvunnet fra Jordas overflate. De er fordervet, døde."

(Kansler Konrad Adenauer, "Erinnerungen", "1945-1953", S. 186.)

2. "det betyr at bare 60 prosent av tyskerne ville kunne ernære seg av tysk jord, resten ville dø."

(US-utenriksminister Cordell Hull i: "The Memoirs of Cordell Hull", New York 1948, side 1617.)

3. "Vi må omgås hardt med tyskerne, og jeg mener det tyske folk og ikke nazistene. Enten må vi kastrere det tyske folk eller behandle tyskerne på en slik måte at..."

(US-president F. Roosevelt, sitert av James Bacque, "Den planlagte Død", side 21.)

4. "Tallene [det som menes er dødsfallsraten i etterkrigstid] som til denne dag er blitt offentliggjort av forbundsregjeringen motsier nesten alle andre kilder, tyske som allierte..."

(James Bacque, "Fortiet Skyld", side 141.)

5. "For å ta det nøyaktig så finnes det intet Tysk Røde Kors mer, fordi det er blitt avskaffet av de allierte..."

(Geneve, 14. Januar 1946, Tale av Mr. Dayton fra det Amerikanske Røde Kors.)

6. "General Mark Clark, US-militærkommissar i Østerrikes US-sone, berettet i april 1946 at dødsfallsraten i Wien svinger mellom 27 og 35 promille i året..."

(Av presseerklæringen til HQ of the US forces i Østerrike av 15. april 1946.)

(anm.: Selv om dødeligheten allerede var tre ganger så høy som under førkrigstiden skar man ned på utdelte levnedsmidler slik at kalori-innholdet sank fra 1500 til 1000.)

Ytterligere 42 viktige kilder, vitneutsagn og dokumenter, som styrker folkemordsanklagen mot den US-ledede allianse stammer fra boken til professor Austin J. App, "Der erschreckendste Frieden der Geschichte", Hellbrunn-Verlag, Salzburg 1947 (Originaltittel: "History's most terrifying peace") såvel som fra bøkene "Der geplante Tod" og "Verschwiegene Schuld" av den kanadiske historiker James Bacque: Ullstein Verlag, Berlin 2004 og Pour le Mérite, Selent 2002.

P.S.: Vi skylder de kristne kirker i USA takk for at de ved sin modige motstand mot folkemordspolitikken i Tyskland etter 1945 først brøt sulteblokaden og til slutt greide å stagge US-regjeringen da den alt hadde 13,2 millioner tyskere på samvittigheten.

Anmerkning: Riktignok overgår Stalins ofre i Sovjetsamveldet flere ganger tallmessig de tyske. Men flertallet av disse ofre ble ikke valgt ut etter etniske men politiske kriterier, så intet rasemord (genocid) kan sammenlignes med det den US-ledede allianse begikk mot det tyske folk etter 1945.