Jødenes Krig

Del 5: Krystallnatten

Annen verdenskrig var et vannskille i Europas kultur. Før den tid forventet man av en historiker at han samvittighetsfullt og grundig forsket i kildene og efter beste evne trakk ut sannheten. Men siden begynte historikerne uten å skamme seg å skrive bøker som er fulle av påstander de ikke har dekning for, hvor de bruker kilder som er falske og som de vet er falske samt ekte kilder selektivt til å underbygge forutfattede, politisk bestilte historiesyn. Ikke bare har det vært tillatt og tålt at man utøver historie-faget på denne måten, men det har i mange land, og ikke bare i de kommunistiske, vært påbudt, og de som har prøvd å drive videre på den gamle, ærlige måten er sogar blitt forfulgt. Ernst Zündel i BRD og Germar Rudolf i USA sitter fængslet i dag fordi de har våget å reise spørsmål omkring regimets historie-dogmer. Hvis noen tror at inkvisisjonen tok slutt med middelalderen tar de feil; med jødenes uhorvelige makterobring i og med annen verdenskrig gjeninnfant det herredømme seg som har sitt utspring i Orienten og som vi hadde ristet av oss i kirkens skikkelse. Den samme fremmede rasesjel forgiftet oss på ny og bragte oss i nød og trælldom. Det nordiske menneskes høyaktelse for sannhet og rett kunne ikke længer hævde seg.

Vi lever i løgnens tidsalder og det er passende at krystallnatten anses som starten på det såkalte "holocaust", århundrets svindel. Jødenes yndlingsmåte å lyve på er å vende sine forbrytelser til anklager mot sine ofre. Det er enkelt, frekt og effektivt - ingen av oss germanere med våre høye seder mistenker så perfide løgner. Jødene fremstiller seg selv som offer for "nazistenes" folkemord, og de fleste av oss godtar dette syn; tror at jødeutryddelse var hovedbegivenheten i verdenskrigen. I virkeligheten var jødene den drivende kraft bak verdenskrigene og revolusjonene, og begikk folkemord på tyskere, russere og andre folk. Men nettopp fordi de lyktes med sine forbrytelser har de i eftertid kunnet unngå å bli anklaget. I egenskap av seierherre har de kunnet diktere historien og stemple folk som forbrytere eller ofre slik det passer dem. Makten rår og retten har opphørt.

Hva var krystallnatten (Reichskristallnacht)? Hva vi med sikkerhet kan si er at noen synagoger ble satt fyr på og brant ned, noen utstillingsvinduer til jødiske forretninger ble knust og varer plyndret, noen jøder ble dræpt av innbruddstyvene, og et større antall jøder ble bragt i sikkerhet av myndighetene. Dette kalles i regime-pressen en "pogrom" og man vader i vilde overdrivelser og usannheter. Hvis den virkelig hadde vært hva man påstår så ville man ha ønsket å ta best mulig vare på tidens vitnesbyrd for i eftertid å dokumentere ugjærningen. Så er ikke tilfælle. Faktisk vet historikerne svært lite med sikkerhet om hva som skjedde denne natt. Den beste bok jeg kjenner til om emnet er Ingrid Weckert: "Feuerzeichen". Men selv denne glimrende og omhyggelige forskning har ikke kunnet oppklare saken. Vi vet fremdeles ikke hvem som anstiftet krystallnatten, vi vet ikke engang hvor mange synagoger som brant ned. Mye er innhyllet i tåke og motsigelser. Hva vi vet er at hoveddokumentene fra det Tredje Rike av november 1938 er forfalsket.

Det skjedde om natten fra 9. til 10. november 1938. Ja, det hadde begynt så smått allerede om dagen den 9.. Det var uroligheter i gatene i Tyskland; folk var sinte og opprørte og det kom til spontane demonstrasjoner mange steder i riket. I 5 år hadde jøder i utlandet hisset til krig mot Tyskland og bakvasket tyskerne og deres førerskap. En rekke tyskere var blitt snikmyrdet av jøder i utlandet. Den 7. november oppsøkte en ung jøde ved navn Herschel Grynszpan (Grünspan) den tyske ambassade i Paris. Han ba om å få snakke med ambassadøren(?), og ble ført til sekretær Ernst vom Rath. Så trakk han sin revolver(?) og skjøt. vom Rath ble truffet av to kuler og hardt såret bragt til sykehus og operert. Grynszpan ble arrestert. De forskjellige beretningene fra åstedet som foreligger motsier hverandre i næsten alle enkeltheter; altså kan vi ikke si så mye mer om hvordan dette hendte. Det er imidlertid viktig å mærke seg at vom Rath ikke døde straks; han overlevde attentatet i 2 dager og ga først opp ånden om eftermiddagen den 9. november.

9. november 1938 var ingen hvilken som helst dag. 9/11 er en dag som for frimurerne ved kabbalistisk tallmagi har særlig betydning, og den har fra gammelt av vært en aksjonsdag. I forbindelse med frimurer-revolusjonen av 1848 skjedde det noe dramatisk på denne dag. Viktigere for oss her er at november-revolusjonen av 1918 i Tyskland inntraff den 9. november. Krystallnatten inntraff altså på 20-årsdagen for denne revolusjon. Legg også mærke til at 9+11=20, akkurat som i datoen 11/9/2001. I 1989 fant den 9/11 åpningen av Berliner-muren sted. Tallmagien hjelper oss til å gjenkjenne den makt som bestemmer og styrer begivenhetene bak kulissene, og helbreder oss for troen på tilfældigheter. Den 9/11/1923 søkte Ludendorff og Hitler revansje for revolusjonen ved å styrte okkupasjonsmakten i Tyskland og skaffe Tyskland en tysk regjering. Det mislyktes som vi vet. Hitler tilegnet første bind av "Mein Kampf" minnet om de helter som satte livet til i kamp for sitt folks gjenoppstandelse. Deres navn er foreviget på de foranstående blader til dette udødelige verk. Hvert år siden feiret nasjonalsosialistene minnet om denne heltedag. Det gjorde de også den 9. november 1938.

På denne dag samlet de gamle kamerater seg i München og gjentok rituelt marsjen til Feldherrnhalle av 1923. Kvelden før pleide Hitler å tale til dem i Bürgerbräukeller. Om aftenen den 9. samlet partitoppene seg til et måltid i storsalen til det gamle rådhus. Mens man spiste og hygget seg innkom forskjellige nyhetsmeldinger. En av dem var at vom Rath var død i Paris. De andre berettet om uro i Hessen og Magdeburg. Efter måltidet, omkring kl. 21, forlot Føreren selskapet og begav seg til sin bolig. Dr. Goebbels reiste seg nu og underrettet de tilstedeværende om vom Raths død. Han fortalte også at det i fylkene Magdeburg-Anhalt og Hessen-Nassau hadde forekommet spredte anslag mot jødiske forretninger. Samtidig advarte han alle Gau-lederne mot at parti og SA deltok i aksjonene mot jødene, og formanet dem til å forhindre dem med alle midler. Riktignok hadde Goebbels ingen befalsmyndighet over Gau-lederne eller SA-sjefen (Viktor Lutze), men han hadde stor autoritet i partiet og talte med kraft som få andre. De fulgte derfor hans råd og hastet til telefonene for å formidle ordre til sine fylker (Gau). Jakob Sprenger, Gau-leder for Hessen-Nassau, ringte sitt kontor i Frankfurt am Main og ga streng beskjed om å avstå fra alle aksjoner mot jødene og deres eiendom og straks stanse alle som måtte inntreffe. Likeledes opptrådte SA-sjef Lutze, der ga sine underordnede anvisning om å meddele sine tjenestesteder at SA ikke skulle foreta seg noe mot jøder eller jødisk gods, men stille vaktposter mot plyndring hvor hærverk alt hadde forekommet. SA-lederne ilte da til sitt hovedkvarter i München, hotell "Rheinischen Hof", og ringte sine respektive avdelinger.

Hitler trakk seg som nævnt efter aftensmåltidet tilbake til førerboligen. Adjutantene, oberst von Below og SS-overgruppefører Schaub, ventet i forrommet på at man ved midnatt skulle begi seg til Feldherrnhalle hvor SS-rekrutter skulle avlegge ed. Inntil dette tidspunkt var alt rolig og ingen synagogebrander kjent. Efter seremonien i Feldherrnhalle fór Hitler med følge henimot kl. 01:00 tilbake til førerboligen. Utover adjutantene var nu også sjef-ordonnans Heinz Linge og prof. dr. Karl Brandt tilstede. Mens de ventet på eventuelle ordre, kimte telefonen. Det var fra hotell "Vier Jahreszeiten" hvor bl.a. Heydrich og Himmler bodde under oppholdet i München. De meldte at det var brudt ut brand i en synagoge i nærheten av hotellet og at herrene (som bodde der) burde komme og rømme sine rom da det var fare for at branden ville spre seg til hotellet. Litt senere ringte de på ny fra hotellet og fortalte oppbragt at det var uroligheter på gang i byen, at utstillingsvinduer ble knust og butikker plyndret. Schaub gikk til føreren og meldte disse nyhetene. Føreren tilkalte straks Münchens politi-president, von Eberstein, og denne innfant seg omgående. Hitler befalte ham å slå ned opptøyene med det samme og stanse plyndringen og brandstiftingen, "få slutt på vanviddet". Begivenhetene overrasket føreren og gjorde ham usedvanlig oppbragt. Schaub ble satt til å ringe rundt og samle opplysninger om hva som var på færde. Hitler gav i alle tilfæller de samme ordre, om å slå hardt ned på uromakerne og at politiet måtte sørge for å gjenopprette ro og orden. Himmler må under dette ha mottatt sine anvisninger.

En av telefonsamtalene ble ført med staben til førerens stedfortreder. Derfra utgikk kl. 02:56 et telegram til alle Gau-ledelsene. Teksten er bevart, da ordren næste dag ble bekræftet og gjentatt skriftlig: Auf ausdrücklichen Befehl allerhöchster Stelle dürfen Brandlegungen an jüdischen Geschäften oder dergleichen auf gar keinem Fall und unter keinen Umständen erfolgen. På norsk: På uttrykkelig befaling fra allerhøyeste sted får ildspåsettelse mot jødiske forretninger eller lignende ikke i noe tilfælle og ikke under noen omstændigheter forekomme. Som vi så ovenfor ble parti og SA underrettet og advart allerede før midnatt, efter Goebbels tale og formaning. Med Hitlers energiske inngrep efter tilbakekomsten fra Feldherrnhalle var nu SS og politi over hele riket varslet og hadde fått entydige ordre. Det er ingen tvil om at de ble utført og det skorter ikke på bevis. Politimænn gikk løs på røverne, politiske førere i uniform prøvde å roe og spre opphissede folkemengder, brandvesenet rykket ut og arbeidet på spreng for å begrense og slukke brandene. Hvor jødiske boliger var blitt stormet og husgeråd slengt ut på gaten, bar politimænn dem tilbake. Såvidt synagoger ikke kunne reddes fra flammene, hjalp SS-mænn jødene med å berge kultgjenstander. Mange jøder ble på eget ønske ført bort fra åstedet under myndighetenes beskyttelse og innlogert annetsteds.

Som allerede nævnt oppholdt Heydrich og Himmler seg i hotell "Vier Jahreszeiten". De vendte tilbake dit efter begivenheten i Feldherrnhalle omtrent samtidig med at Hitler kom tilbake til førerboligen. Vi har 2 interessante vitneutsagn fra IMT (International Military Tribunal) i Nürnberg av 1946. Selv om de aller fleste dokumenter brukt i denne skueprosess er falsknerier og anklagede og forsvarsvitner ble torturert og truet osv., er det med sakkunnskap og gode tyskkunnskaper mulig å trekke ut værdifulle opplysninger fra noen av vitnemålene. De allierte dokument-forfalskere hadde næmlig ikke detalj-kunnskaper om forholdene i det Tredje Rike, og deres tysk skranter, så de røper seg. Deres metode var å ta utgangspunkt i autentiske NS-dokumenter og utelate og tilføye efter behov. Men innskutte setninger inneholder som regel sproglige feil og svakheter som ingen tysker ville begå, og de røper uvitenhet om ting som alle tyske NS-folk var fullt fortrolige med. Dessuten motsier de ofte ubestridelige kjensgjærninger. Disse tilføyelsene lar seg derfor efter nærmere undersøkelse luke ut.

Ett av utsagnene stammer fra ministerialdirigent i innenriks-departementet og juridisk rådgiver for statspolitiet, dr. Werner Best. Jeg vet av egen erfaring at Heydrich, dengang sjef for sikkerhetspolitiet, ble fullstændig overrasket av begivenhetene, for jeg var sammen med ham da en synagoge få meter fra hotellet hvor vi befant oss gikk opp i flammer, og vi visste intet om dette. Heydrich ilte derpå til Himmler, ble informert og mottok befalinger som han så ga videre til øvrigheten i statspolitiet. Dette stemmer helt og holdent, bare man forstår at Best har utelatt det som hendte mellom det tidspunkt da Heydrich kom til Himmler og det tidspunkt da denne kunne informere og befale. I dette tidsrom dro Himmler til førerboligen og samtalte med Hitler, ble selv informert og mottok ordre. Eller kanskje var han først bare i telefon-kontakt med Hitler og oppsøkte ham efter at ordrene var gitt, for Heydrich sendte dem alt kl. 01:20. Det Best fortæller om hendte altså mellom kl. 01:00 og 01:20 den 10. november.

Det andre utsagnet er forklaringen til SS-Hauptsturmführer Luitpold Schallermeier. Som antydet foran har man kunnet luke vekk "ugræsset". Den pålitelige, dvs. sannsynligvis autentiske, del av forklaringen lyder: Rundt kl. 01:00 ankom Riksfører-SS hotell "Vier Jahreszeiten" og ga gruppefører Heydrich følgende befaling for alle ledere i statspolitiet: "De skal særlig forebygge plyndring og sørge for personværn og sikring av jødisk formue. Røvere skal man besluttsomt gripe inn mot. Ved synagoge-brander skal man sørge for at brandvesenet værner kringliggende bygninger. Gjenstander og redskaper til bruk i den kirkelige ritus skal bringes i sikkerhet." Denne befaling fra Riksfører-SS til gruppefører Heydrich nedtegnet hauptsturmführer dr. Brandt stenografisk, og sendte den på diktat fra Heydrich telegrafisk til statspoliti-embedet i München for videreformidling til statspolitiet i hele riket.... Han fortsetter med å si at befalingen ble kunngjort også for SS-overavsnittsførerne i det almenne SS og formidlet til alle underordnede. Det er forståelig at tidsangivelsen 8 år senere ikke kunne bli så nøyaktig hvis Schallermeier bare hadde sin hukommelse å støtte seg til. Himmler (riksfører-SS) ankom nok hotellet kl. 01:00, men befalingen ble ikke gitt før senere, efter de begivenheter som er gjengitt ovenfor.

Dette er i grove trekk hva som skjedde den natten, sett fra NS-førerskapets sted. Jødene og deres allierte klandrer selvfølgelig NS-lederne for utskeielsene. Særlig 2 av dem er blitt beskyldt for å stå bak: Goebbels og Himmler. De eneste "bevis" som foreligger mot dem er forfalskede dokumenter, så la oss se litt på hvordan man har kunnet gjendrive disse falskneriene. Først Himmler. Vi har sett at man under Nürnberg-prosessen fremla en skriftlig forklaring fra Schallermeier. Denne inneholder en versjon av Heydrichs telegram, sendt kl. 01:20. I løpet av prosessen dukket samme telegram opp på ny, men i en ganske annen versjon. Det var ikke original-dokumentet som ble fremlagt og heller ikke en kopi; det foregav å være en avskrift, en gjengivelse av teksten. Det besto av en maskinskreven tekst på hvitt papir, uten trykt brevhode, uten bevitnelse av rett avskrift, uten håndskrevne mærknader, uten underskrift. Det eneste som minnet om et ekte tysk dokument var stempelet øverst på første side, et rødt stempel i fraktur: "Geheim!" ("hemmelig!").

Både Schallermeiers forklaring og dette dokument er falsknerier, begge bringer en versjon av Heydrichs telegram, og det fornøyelige er at de 2 motsier hverandre fullstændig! Det er forståelig at jødenes dokument-fabrikker, som hadde til oppgave å forfalske tusenvis av dokumenter som berørte alle sider av NS-Tyskland, ikke kunne greie å unngå indre motsigelser. Men motsigelsen mellom disse 2 versjonene er så slående at man får bakoversveis av det. Virkelig lærerikt for den som vil vite hvordan historien som står i historie-bøkene blir - hmmm - fabrikert. La oss se litt på sprog-feilene i denne tekst. Alle tyskere som leser og skriver tysk hver dag vet når man bruker ß og når man bruker ss. Det heter f.eks. "ich weiß" men "wir wissen". I dokumentet er ß bare brukt 1 gang, næmlig i overskriften Maßnahmen gegen Juden in der heutigen Nacht. Overalt ellers har man skrevet ss, selv i tilfæller hvor man opplagt skal bruke ß. Det står f.eks. In dieser Besprechung ist der politischen Leitung mitzuteilen,dass die Deutsche Polizei vom Reichsführer SS und Chef der Deutschen Polizei die folgenden Weisungen erhalten hat, denen die Massnahmen der politischen Leitung zweck - mässig anzupassen wären: Her skriver man "dass" istedenfor "daß"! Ingen tysker begår denne feil. Og glem rettskrivningsreformen ved årtusenskiftet; vi befinner oss i Nürnberg i 1946. Man skriver også "Massnahmen" istedenfor det riktige "Maßnahmen", og "mässig" istedenfor "mäßig". Den citerte setning inneholder også en typografisk feil ved bruk av komma: På tysk, liksom på norsk, skal kommaet brukes som vist her, med mellomrom før næste ord, men ikke efter forrige ord. Mærk at jeg har citert teksten typografisk nøyaktig. Denne feilen forekommer mange ganger i teksten, også tilsvarende ved punktum. Citerte setning viser også en tredje feil: Man bryter ikke ord som "zweckmäßig" på tysk med mindre man er tvunget fordi man har nådd høyre marg; men da skal raden ende slik: "zweck-". Slik er det også på norsk. Ingen tysk sekretær ville begå slike stygge feil som alle legger mærke til.

Hvis du innvender her at dette må være en avskrift laget av en alliert sekretær, og at dette ikke kan ha vært noen hemmelighet og ikke svækker beviskraften såfremt originaldokumentets innhold er riktig gjengitt, så må jeg minne om stempelet: "Geheim!". De har stemplet dokumentet med et ekte tysk stempel. Hensikten var åpenbart at det skulle bli tatt for et ekte tysk dokument; å innbilde oss at det var tyskerne selv som laget avskriften. Hvis de allierte mener at avskriften er riktig, og innrømmer å ha laget den selv, så må de være i besittelse av originaldokumentet, og da er det en smal sak for dem å bevise det. Hvor er originaldokumentet? La oss få se det! Men det får ingen forsker se. Faktisk er samtlige dokumenter som ble brukt under Nürnberg-prosessen - hmmm - forsvunnet!

La oss så ta for oss innholdet og hva de allierte mener å bevise med det. De hævder at NS-førerskapet med dette telegram ga ordre til "pogromer" mot jødene i Tyskland. Men det er jo absurd når vi vet at det ble sendt kl. 01:20, noe ingen benekter! Tidspunktet står faktisk i dokumentet selv. Hvis NS-lederne sto bak voldsnatten, så er det innlysende at de ikke kunne ha ventet til kl. 01:20 den 10. november med å gi ordre. En storstilt aksjon som det ble gitt ordre til kl. 01:20 kunne ikke ha begynt å utføres før kl. 03:00 eller senere. Men aksjonen begynte mange timer før dette og var over da! Vi har sett at Heydrich ble overrasket av en synagogebrand da han vendte tilbake til hotellet fra Feldherrnhalle kl. 01:00, og ruteknusingen begynte alt om eftermiddagen den 9.. Forøvrig røper forfalskerne seg ved uvitenhet om hvem som befant seg hvor, organisasjonsforhold o.a.. I det forfalskede telegram skal Stapo-lederne innkalle Gau-lederne til samtaler. Men det var umulig, for Gau-lederne befant seg i München for å feire dagen og hadde spist middag med NS-ledelsen i rådhuset om kvelden! Et annet eksempel: Det heter at statspolitiet kun leder aksjonene forsåvidt som sikkerhetspolitiets inspektører ikke gir anvisninger. Men sikkerhetspolitiet var en avdeling i statspolitiet! Det visste ikke forfalskerne. Et tredje eksempel: Det står at mottak av telegrammet skal bekræftes til Berlin; men avsender Heydrich satt i München! De personer som forfalsket dokumentet i 1946 visste nok ikke at hele NS-ledelsen den 9. november 1938 befant seg i München for å minnes kuppforsøket av 1923. Det står riktignok at mottak skal bekræftes til SS-Standartenführer Müller, men hvorfor i all verden det? Heinrich Müller satt på denne tid i en underordnet stilling; det var først efter opprettelsen av Reichssicherheitshauptamt den 1. oktober 1939 at han avanserte til sjef for dette embede. Det visste heller ikke forfalskerne av 1946. Endelig er telegrammet undertegnet av "Heydrich, SS-Gruppenführer". Da må jeg uvilkårlig smile. En SS-Gruppenführer kunne ikke befale statspolitiet; det var som sjef for sikkerhetspolitiet at Heydrich hadde denne makt, og slik undertegnet han alltid ekte befalinger til statspolitiet: "Chef der Sicherheitspolizei - Heydrich".

Hvis Heydrich virkelig hadde sendt det dokument som ble fremlagt i 1946, så ville hans sjef Himmler ha vært hovedmannen bak opptøyene. Det står uttrykkelig i dokumentet at det er Himmler som har gitt ordren. Goebbels og hans departement for folkeopplysning og propaganda er overhodet ikke nævnt. Det er meget mærkelig. I Schallermeiers forfalskede forklaring legges hele skylden på Goebbels! Faktisk er nettopp de setninger i denne forklaring som vi har kunnet avsløre som falske tilføyelser borte i det dokument vi nettopp har sett på. Det er ikke vanskelig å forklare dette: Heydrichs autentiske telegram er blitt forfalsket 2 ganger av forskjellige personer som ikke kjente hverandres arbeid. De tok begge utgangspunkt i samme dokument og forfalsket uavhængig av hverandre. Derfor er den enes tilføyelser fraværende i den annens "verk", og mens den ene la skylden på Goebbels, foretrakk den annen Himmler. Det er sørgelig å måtte konstatere at vi efter 1945 lever i en satanisk tidsalder hvor historie og nyheter blir til ved at profesjonelle forfalskere fikser dokumenter på samlebånd i fabrikker for bruk som "bevis" når en ulykkelig sjel skal dømmes eller kriger startes. Goebbels var i 1946 død og kunne ikke stilles for retten, men han kunne bakvaskes og demoniseres. La oss se på hvordan dette har foregått.

Schallermeiers forfalskede forklaring inneholder 5 setninger som vi gjenkjenner som falske tilføyelser og som er fraværende i dokumentet nyss behandlet. Alle beskylder Goebbels for å stå bak. Første setning lyder: »daß die Gaupropagandaleitung München-Oberbayern einen Befehl über den Ausbruch der sogenannten ›Judenpogrome‹ durchgegeben habe, wonach sich die Staatspolizei in die Aktion nicht hindernd einmischen dürfe«. Gau-propagandaledelsen i München - et Goebbels-byrå - beordrer altså statspolitiet til ikke å hindre aksjonen, som underforstått er satt i gang av dette byrå. »Die Staatspolizei-Leitstellen haben sich nach den Wünschen der Propaganda-Ämter zu richten...« Statspolitiet skal rette seg efter propaganda-embedets ønsker... »die Gaupropaganda-Ämter federführend in dieser Aktion seien«. ...som leder aksjonen. Videre står det: »Befehle des Gaupropaganda-Amtes München« og »Goebbels die Aktion gestartet« , at Goebbels har startet aksjonen.

Befalinger fra Gau-propagandaembedet i München til statspolitiet?? Ikke engang Goebbels selv hadde makt til å befale statspolitiet. Han var riksminister for folkeopplysning og propaganda og hadde sin stab under seg; var også Gau-leder i Berlin. Sjefen for statspolitiet var Himmler, som ikke hadde noe godt forhold til Goebbels og aldri ville ha latt seg beordre eller overtale til noenting av ham. Goebbels hadde ingen makt eller mulighet til å gjennomføre en slik aksjon; han hadde ingen folk under seg som kunne gjøre det. Han hadde ingen befalsmakt over SA eller SS. Hans underordnede var journalister og akademikere som han selv. Unntatt i Berlin. Men krystallnatten rammet hele riket, så Goebbels er utelukket. Vi kan straks frifinne ham. Den lynskarpe dr. Goebbels, propagandaministeren, ville vært den siste til å anordne bolsjevik-opptøyer og anarki i Tysklands gater - den dårligst tenkelige propaganda for Tyskland på verdensscenen. Likevel holder visse kretser hårdnakket fast ved troen på Goebbels som bakmannen. En av dem er David Irving som har en fiks idé om at Goebbels var en ond mann som har skylden for alt det angivelig onde i det Tredje Rike. I sin "Goebbels, mastermind of the third reich" kalles han stygge ting som "the hater of mankind", og i 1995 utga Irving en bok som utgir seg for å være Goebbels' dagbok fra 1938. Da Sovjet-regimet falt i 1990 ble arkivene tilgjængelige for vestlige forskere. Der fant man bl.a. opptegnelser som foregav å være Goebbels' dagbok fra 1938. Men denne kilde er hverken et original-dokument eller en bevitnet kopi, bare en angivelig avskrift akkurat som Nürnberg-dokumentet ovenfor, og kan gjendrives som falskneri på samme måte. Fordi Irving har et horn i siden til Goebbels har han slukt dette sovjet-jødiske falskneri rått.

Vi har et vitneutsagn fra dr. Werner Naumann som ledsaget Goebbels fra München tilbake til Berlin. Han fortæller at han stadig var sammen med Goebbels. De dro sammen fra hotell "Bayerischen Hof" forbi den brennende synagogen og til jærnbanestasjonen for å ta nattoget tilbake til Berlin. Ved synet av den brennende synagogen ble Goebbels bestyrtet og utbrøt: Dette forstår altså folk i München med nasjonalsosialisme! Han trodde tydeligvis det var NSere som hadde stukket synagogen i brand. Og han trodde det var et enestående tilfælle i München. Underveis mot Berlin innkom imidlertid nyheter om opptøyer i hele riket. Om morgenen møtte stedfortreder Görlitzer dem på perrongen i Berlin og berettet om nattens begivenheter. Goebbels var ytterst opprørt og la ikke skjul på sin motvilje. Mange av de medreisende som nu hadde gjenkjent Goebbels flokket seg om de høyrøstede herrer, og det lyktes Naumann med møye å overtale dem til å fortsette samtalen i bilen. Goebbels la stor vekt på at Berlin som rikshovedstad skulle være forbilledlig i orden og sedelighet. I den by han ledet skulle det ikke finnes kriminalitet eller offentlig uro. Man kan tenke seg hans vrede da han så knuste utstillingsvinduer langs hele Kurfürstendamm og plyndrede forretninger.

Et annet vitneutsagn stammer fra Friedrich Christian Prinz zu Schaumburg-Lippe. Han var Goebbels' adjutant til 1934, SA-fører i kamptiden (før 1933) og Goebbels' venn. Han oppholdt seg i Sverige i november 1938 for å tale Tysklands sak og knytte vennskapsbånd mellom de germanske nasjoner. Hans bestrebelser ble med ett slag tilintetgjort av krystallnatten. Han reiste da tilbake til Tyskland og oppsøkte Goebbels for å få en forklaring på det som var skjedd. Da han ble vist inn på ministerens kontor, fant han Goebbels i livlig samtale med Berlins politipresident, grev Helldorf. De to var så opptatt av hverandre at de ikke mærket at prinsen steg inn, og han ble vitne til følgende: Goebbels var ytterst opprørt, vredesårene i pannen svulne, han var rød i ansiktet. Det hele er grovt skadeverk (das Ganze ist ein grober Unfug) Slik kan man ingenlunde løse jødeproblemet. Ikke slik. Man gjør dem bare til martyrer. Og så? Foran hele verden har vi blamert oss, Helldorf... Og jeg? Jeg må glatte over dette sløvsinn (Ich darf den ganzen Blödsinn ausbaden) skal med propaganda rette opp alt sammen igjen. En umulig oppgave. Vi mister troværdighet når vi gjør slike ting, skjønner De ikke det? ... Man har trukket grunden vekk under føttene på meg. Latterlig har de gjort meg. Med begge hænder tok Goebbels seg til hodet før han fortsatte. Vi kunne ikke ha gjort våre motstanderes propaganda en større tjeneste. Våre mænn har slått ihjel et dusin jøder, men for dette dusin må vi kanskje betale med en million tyske soldater!

Profetisk var dr. Goebbels i denne stund. Han hadde så rett. Feil tok han bare på ett punkt: Det var ikke NS-folk som slo jødene ihjel. Det var ikke NS-folk som knuste vinduer og røvet, som hetset folkemassene til voldshandlinger, satte fyr på synagoger. NS-ledelsen hadde intet med dette å gjøre og ga streng ordre om å bekjæmpe det så snart budet nådde dem. Man kunne lett tro at massene i det tyske folk, anført av SA- og partifolk hadde gått amok i raseri over mordet på vom Rath - dråpen som fikk begeret til å flyte over. Det var virkelig kommet til spontane demonstrasjoner om aftenen 9. november. Men disse var ikke voldelige og omfattet ikke hærverk. Det er lett å forestille seg at massene utover kvelden og natten kunne bli mer og mer oppildnet inntil hemningene brast og man gøv løs på jødene og deres eiendom. Mange slår seg til tåls med denne nærliggende forklaring. Men det var ikke det som skjedde. Nordmænn, tyskere og andre germanere kjennetegnes av sin høye sedelighet, sin selvbeherskelse og selvtukt. Vi vil orden og rett. Nasjonalsosialismen dyrker bevisst disse dyder og karakterværdier. Det er ikke mulig å få oss til å oppføre oss som anarkist-pøbel. Vi ville løse jødeproblemet på en ærefull måte som vi kunne forsvare for våre efterkommere.

Men hva var da krystallnatten egentlig? Som Goebbels innså var det bare tilsynelatende et angrep på jødene i Tyskland. Det virkelige angrepsmål var det tyske folk og nasjonalsosialismen. Dette er egentlig nokså opplagt. Hvem hadde interesse av krystallnatten? Hvem gavnet den, og hvem skadet den? Pga. de vildt overdrevne jødiske tapstall får man inntrykk av at de ble hardt rammet. Goebbels nævner et dusin dræpte jøder, altså 12. Et annet tall jeg har sett er 36. Men siden de allierte har forfalsket så mange dokumenter og latt originalene forsvinne, kan man ikke stole på tapstall i efterkrigsdokumenter. Tallet er i alle fall meget beskjedent, tatt i betraktning av at dette skulle fremstilles som innledningen til folkemord. Hvor mange butikker som ble plyndret og synagoger som brant ned? Vi har ingen pålitelige tall. Hvis de hadde vært store ville jødene ha gjort seg flid med å bevise det. Det har de ikke gjort. På den annen side er det lett å se hvilke mørke makter bråket tjente. Nasjonalsosialismens anseelse i verden ble bokstavelig talt knust over natten. De anti-tyske hetssentralene i utlandet fikk mer vann på mølla enn de kunne drømme om. De jødiske krigshisserne overgikk hverandre i oppdiktede skrekkskildringer fra krystallnatten og pisket opp et rabiat tyskerhat. Krigspsykosen bredte seg i folkemassene: Med et så barbarisk regime i Europa er hele menneskeheten truet og krig uunngåelig. Best å ta dem før de tar oss!

Hva skjedde under krystallnatten? Det var et høyt organisert og hurtig gjennomført anslag mot jødiske forretninger, boliger og synagoger. Aksjoner ble gjennomført over hele riket og alle var samordnet fra et sentralt sted. Fordi alt skjedde så raskt og kom så uventet ble NS-ledelsen overrumplet, og før man rakk å finne ut hva som var på gang, gi befalinger og mobilisere kræftene til å avværge aksjonen, var det for sent. Vinduene var knust, pøbelen røvet, synagogene brant. Aksjonene begynte så smått alt om aftenen den 9., men vakte først ingen oppsikt da man tok dem for spontane reaksjoner på nyheten om vom Raths død. Enkeltvis dukket i landsbyer og småbyer mænn opp som var ukjente på stedet, som henvendte seg til parti- og SA-førere for å bevege dem til å slå til mot jødene. I Marburg ankom 2 SD-mænn fra Kassel i SS-uniform og forsøkte å beordre føreren til SA-Standarte "Jäger H" til å ødelegge Marburger-synagogen. Han påpekte imidlertid at han ikke trengte å adlyde befalinger fra SD og foretok seg intet. De 2 ukjente mænnene kan ikke ha visst dette og det avslører dem som falske SS-mænn. Ingen ekte SS-mann ville ha funnet på noe så dumt som å prøve å befale SA. SS ble opprinnelig opprettet som en underavdeling av SA, ble siden en selvstændig enhet. Den eneste utenfor SA som kunne befale SA var Føreren selv.

Også andre steder dukket anonyme provokatører opp og prøvde å presse lederne til voldsdåd mot jødene. Da det mislyktes, gikk de over til selv å hisse folk i gatene til vold og hærverk. I Münzenberg kom mænn i en regjeringsbil fra Darmstadt og en bil fra landrådsamt Friedberg og hetset med antisemittiske ytringer folk på torvet til å gå løs på synagogen. Når de hadde oppnådd hva de ville forsvant de igjen og ingen så dem mer. Utover kvelden begynte de fremmede agentene å gå hardere til verks. De opptrådte mer besluttsomt, foregav å handle på ordre, truet, og satte ofte selv i gang med å øve skade for å lokke folk i gatene til ugjærninger. De kastet de første steinene gjennom utstillingsvinduer og mot jødiske boliger, og gikk foran i angrepene på synagogene. Innsatsen vokste i styrke eftersom kvelden og natten skred frem. Provokatørene opptrådte nu ofte i grupper. Aksjonene rammet først bare noen småsteder i Hessen, men bredte seg utover kvelden til hele riket.

Utover kvelden og natten ble parti- og SA-førere oppringt av ukjente personer som utga seg for å representere Gau-ledelsen eller Gau-propagandaledelsen. De ukjente prøvde å gi inntrykk av at en storstilt, alment kjent aksjon mot jødene var underveis og spurte hva den oppringte enhet hadde bidratt med så langt. Eller de beordret ganske enkelt angrep og ødeleggelser. De ukjente agentene prøvde altså å trenge inn i NS-orgenes befalskjeder og narre underordnede til å tro at deres ønskemål var befalinger fra høyt hold i parti og stat. Bare unntaksvis lyktes dette dem; de fleste av de oppringte mænn ville ha nærmere beskjed om hvem som ringte, og da de ikke fikk dette ignorerte de ordren eller ringte tilbake til det angitte tjenestested og fant ut av bedraget. Kretslederen i Landsberg, von Moltke, mottok et slikt anrop og spurte forbauset hvem som ringte. "Gau-ledelsen i München" lød svaret. Moltke nøyde seg ikke med det svaret og ville ha navn, stilling og grad til personen som ringte. Da denne avslo dette, la Moltke på og gikk og la seg igjen. Andre partiførere kledde på seg og gikk ut for å finne ut hva som var på færde. De oppdaget snart at det var uro i byen, fant knust glass og hørte larm, påtraff menneskemengder som sto og glodde. På spørsmål kunne vitner fortælle at små tropper av ukjente var dukket opp og slo inn vinduene med brekkjærn. De var hverken sinte eller opprørte, de bare utførte et oppdrag, og forsvant igjen like fort som de var kommet.

Aksjonene over hele riket forløp på en enhetlig måte, var godt organisert, og ble hurtig og effektivt gjennomført. Jødehat var ikke drivfjæren. Planen må ha vært å få det hele til å se ut som en jødepogrom anstiftet av NS-ledelsen. Da rutene først var knust og synagogene brant kunne pøbelen, som finnes i enhver by i ethvert land, naturligvis ikke avholde seg fra å plyndre og ødelegge. Jødene som ble dræpt ble det fordi de prøvde å hindre røverne, ikke fordi de var jøder; de som ikke ytte motstand ble ikke utsatt for vold. Selv om enkelte av dem som ble arrestert for å plyndre var medlemmer av partiet eller SA, var dette helt utypisk, og de fikk sin straff og ble utstøtt eller degradert.

Formålet med aksjonen var ganske sikkert å vække motstand mot NS-styret i det tyske folk, så indre splid, samt fyre opp tyskerhat i utlandet. Det var hverken NS-partiet eller NS-staten som sto bak krystallnatten, og tyskere i gatene ble bare forfærdede tilskuere. Det tyske folk av 1938 fordømte aksjonen og var pinlig klar over at den rammet dets ære. Intet er oss NSere mer avskyelig enn pøbel-opptøyer. NS-førerskapet trodde i 1938 at berettiget jødehat lå bak voldsnatten og at folk hadde mistet hodet. Goebbels var ikke sen om å kunngjøre for hele folket NS-ledernes holdning til vanviddet. Så snart han om morgenen 10. november kom tilbake til Berlin holdt han en kort radiotale hvor han mante folket til ro og til å avstå fra alle aksjoner mot jødene. Han understreket at jødeproblemet må løses på lovlig måte.

Det store spørsmål er selvfølgelig: Hvem sto bak krystallnatten? Hvem besluttet dette, organiserte og finansierte, planla, instruerte og kommanderte? Hvem var agentene som dukket opp i nattens mulm og mørke for å anrette djævelskap? Jeg skulle så gjerne ha gitt et fullgodt svar. Desværre er krystallnatten aldri blitt oppklart. Men vi har likevel spor som peker i en bestemt retning. La oss vende tilbake til grev Helldorf, politi-presidenten, i samtale med dr. Goebbels. Helldorf meldte at meget få parti-medlemmer hadde deltatt i ugjærningene, "og disse gjorde det mest fordi de ble opphisset til det av kommunister forkledd som SA-mænn". Han tilføyet at blant de anholdte befant det seg 3 kinesiske kommunister, der forkledd som SA-mænn hadde oppfordret mengden til å plyndre. Andre belegg: Førende jøder i Tyskland barrikaderte kort før krystallnatten vinduer og dører til sine hus og forlot dem i all hast. Søndag 21. oktober 1984 berettet man i avisen "Times Union" av Albany, England, om en jødisk fotograf der forkledd i SA-uniform tok bilder av opptøyene i Berlin.

Dette beviser at den Kommunistiske Internasjonale (komintern) deltok i gjennomføringen av aksjonen, og at noen jøder var forhåndsinformert om hva som kom til å skje. Man må være klar over at det i 1932 var 5 millioner kommunistiske vælgere i Tyskland. Disse forsvant ikke bare fordi Hitler kom til makten. Mange av de aktive kommunistene gikk under jorden og drev undergravning mens de foregav å være omvendt til gode folkefæller. NSerne var altfor overbærende og lettlurte i så måte. Frimurere og kommunister kunne i ly av gode miner infiltrere parti-apparatet og staten. Deres nærvær kom dramatisk til uttrykk den 20. juli 1944. Hundretusener av tyske soldater mistet livet på østfronten og vestfronten til følge av deres forræderi, og kanskje var denne indre råte skyld i nederlaget. Krystallnatten hadde preg av et kommunistisk opprør, av kommunistisk terror. En slik aksjon måtte planlegges og forberedes lang tid i forvei. For at de skulle lykkes trengte de også rasende folkemasser i gatene i Tyskland. Hvordan skulle de skaffe seg det?

Ringen er sluttet. Vi står atter i Paris. Herschel Grynszpans familie kom fra Polen men oppholdt seg i Hannover, Tyskland. Herschel var en udugelig yngling og forlot som 15-åring Tyskland og reiste omkring. Han endte opp hos sin onkel i Paris. Her kom han snart i dårlig selskap, ble under en politi-razzia fakket og 15. august 1938 utvist fra Frankrike. Men han forlot ikke landet; han gikk i dekning. Han leide seg et rom i et lite hotell et kort stykke fra sin onkels hus. Selv om onkelen hadde kastet ut Herschel fra sitt hus efter razziaen, besøkte Herschel ham næsten daglig. Men hvem betalte den ubemidlede unge mannens værelse og underhold? Og hvem ga ham penger til å kjøpe en pistol til 250 francs? Politiets efterforskning bragte senere på det rene at onkelen ikke hadde forsørget ham. Når han spaserte bort til sin onkels hus passerte han en bygård med et lite skilt ved porten hvor det sto: LICA. Vi har allerede vært borti denne orgen i del 2 i denne serien. Ligue Internationale Contre l'Antisemitisme. En jødisk-frimurersk org i Frankrike som hadde spesialisert seg på å føre psykologisk krig mot NS-Tyskland. LICAs første store offentlige opptreden fant sted efter riksdagsbranden i Berlin i 1933. En av dets medarbeidere, advokat Moro Giafferi, holdt en tale som sydet av hat og sluttet med ordene: Göring, l'incendiaire, c'est toi! (Göring, brandstifteren, det er deg!) Nu har det seg slik at like efter at Grynszpan var blitt arrestert for mordet på vom Rath, meldte denne Giafferi seg hos politiet og påtok seg forsvaret.

Det var ikke første gang LICA var innblandet i å snikmyrde tyske statsmænn. Den samme Giafferi meldte seg også i 1936 for å forsvare Wilhelm Gustloffs morder, jøden David Frankfurter. Både Frankfurter og Grynszpan ændret forklaring en rekke ganger, og de to mænns forklaringer var så like at det skinner igjennom at andre la dem ord i munnen. Det var klart at de løy om sine motiver og om hvordan de kom til å begå disse mord. Bare LICA kan ha lagt dem ordene i munnen. Det må de ha gjort på forhånd, før mordene ble utført. Fransk politi trodde også Grynszpan var blitt brukt som redskap av en org, men kunne ikke bevise det. Her står vi. Kommunister i Tyskland og LICA i Paris - hvor er sammenhængen? Som vi forklarte i del 2 er alle ligaene i Frankrike utsprungne fra og redskaper for frimureriet - Stororienten og Storlogen av Frankrike. Det samme gjelder de Kommunistiske Internasjonaler. Lenin, Trotskij og Stalin var alle frimurere og medlemmer av Stororienten av Frankrike.

I Nürnberg i 1946 ble et "bevisstykke" fremlagt som omfattet 4 dokumenter med fælles nummer 374-PS. 3 av disse dokumentene berører krystallnatten. Det som knytter de 4 dokumentene sammen er at de er skrevet på samme skjema og bærer samme referanse-kode DE 411/DIS 202. Skjemaet har et meget interessant tittelhode:

SUPREME HEADQUARTERS
ALLIED EXPEDITIONARY FORCE
PSYCHOLOGICAL WARFARE DIVISION
INTELLIGENCE SECTION

Disseminated by PWD on 14. 5. 45.

Disse dokumentene, til bruk under rabbiner-tribunalet i Nürnberg, ble fabrikert av de alliertes avdeling for psykologisk krigføring, og færdigstilt og distribuert alt den 14. mai 1945. De 2 bokstavene i 374-PS står for "Paris Storey". I Paris(!) hadde amerikanerne sin største dokument-forfalsknings-sentral. Lederen for denne var oberst Robert G. Storey. Alle viktige dokumenter som ble brukt som "bevis" i Nürnberg for å få de tyske NS-lederne myrdet med skinn av legalitet, bærer signaturen PS og var fabrikert i Paris under Storey's ledelse. Samme Storey var også anklager i Nürnberg.

Jeg leste nettopp en nyhets-reportasje om norske ungdommer som i regi av SOS Rasisme demonstrerte i anledning av krystallnatten under parolen "aldri mer nazisme". Slike markeringer foregår hvert år over hele landet. Våre anelsesløse ungdommer blir ofre for et angrep som de ikke har mulighet for å gjennomskue, fordi skolen, aviser, fjærnsyn ikke vil fortælle dem noenting sant om vår historie. De lærer å skamme seg over og fordømme den politiske bevegelse som gav oss germanere livet og friheten tilbake. Samtidig programmeres de til å begå rase-selvmord. Og hvem er det som angriper dem og sjelemyrder dem på denne måten? SOS Racisme hører liksom LICA (i 1979 omdøpt til LICRA) nettopp til de jødisk-frimurerske hatgrupper og mordbander med sete i Frankrike som på 30-tallet spydde ut løgnpropaganda, klekket ut sammensværgelser, og hisset verden til krig mot det frie, folkelige Tyskland. Krystallnatten var mesterverket i deres psykokrig. Men Jødenes Krig mot den nordiske rase tok ikke slutt i 1945. Den videre psykokrig baserte seg på løgner om NS, det Tredje Rike, og annen verdenskrig, som er utkledd i ord som holocaust, rasisme, nazisme. Professor Dr. Friedrich Grimm har bevart en samtale med en ledende medarbeider i de alliertes avdeling for psykokrig, som fant sted i 1945 efter at "freden" var brudt løs. Grimm spurte om det ikke var på tide, i fredens og folkenes samkvems tjeneste, å innstille hetskampanjen mot Tyskland. Han fikk dette svar: Nei, nu begynner vi for alvor! Vi skal fortsette denne skrekk-propaganda, vi skal trappe den opp, inntil ingen mer har et godt ord å si om tyskerne, inntil alt er ødelagt hva dere i andre land har bygd opp av velvilje, og inntil tyskerne selv er blitt så ute av seg at de ikke længer vet hva de gjør.

Sverre