AngloJuda

Del 3

Jeg avbryter gjerne meg selv her og foregriper begivenhetenes gang en smule hvis noen et øyeblikk skulle tro at den forjødning av den engelsktalende verden jeg er i færd med å rulle opp hører fortiden til. Jødenes herredømme er stærkere enn noen gang før og beror både på pengemakt og makt over sinnene. Vår egen tids sjelløse tilværelse er endestasjonen for det 20. århundres utdøende åndsliv under en altfortærende materialisme. Germansk karakter og sedelighet ble trengt tilbake og frem stormet jødene og gav oss løgnens og de historiske forbrytelsers tidsalder. Vi har ikke længer kunstnere, diktere, komponister, tenkere og statsmænn i blant oss, og det er fordi vi er kommet bort fra våre iboende værdier og ikke lytter til blodets stemme. Krig, profitt og forbruk har tatt deres plass og forsøpler naturen såvel som menneskene slik at vårt livsgrundlag brytes ned samtidig som vår livsevne svinner. Det er fare på færde og det er system i galskapen. Vi nordiske mennesker står i fare for å dø ut, mens vår tids mæktige holder på å gjøre planeten vi bor på ubeboelig.

Den forjødning som bragte oss materialismen og utslettet alt høyere sjelsliv har rammet alle land og særlig europeiske og etnisk europeiske land. Men den begynte i England og spredte seg derfra hurtig til alle land under det britiske imperiums åk. Den politiske kraft som driver denne utvikling er plutokratiet (også kalt demokratiet) med lysskye jødiske finansmagnater på toppen som rovedderkopper i sitt spinn. Å kartlegge Rothschild-dynastiets historie og innflytelse er en vældig oppgave og vi har bare såvidt begynt på den. Men jeg vil si med det samme at hvis det finnes en hemmelig verdenskeiser - og efter alt å dømme gjør det det - så kan han ikke være noen annen enn en Rothschild. Under plutokratiet, i jødiske kretser, gjelder den rikeste for den fornemste, og det kan ikke være noen tvil om at Rothschild-familiens formue av idag overskygger alle andre. Jeg skal ikke våge å anslå dens størrelse, men det dreier seg om mange tusen milliarder dollar, et astronomisk beløp. Rothschild, hver tids førende mann i familien, visste fra tidligste tid på 1700-tallet å omsette sin rikdom i politisk makt. Særlig skjøt dette fart efter frimurer-revolusjonen i Frankrike og erobringen av England på begynnelsen av 1800-tallet. Man kan kalle tiden fra 1700-tallet frem til i dag de store sammensværgelsers tidsalder. Denne tids historie har ikke bare skjedd på slump, den er laget. Men dette må ikke menigmann, de dumme gojim, oppdage, derfor skriver man også en historie for massenes bruk som skjuler de hemmelige kræfters virke og de sanne sammenhænger; man setter falske forklaringer i deres sted.

Vår tids demokratiske topp-politikere er agenter for det skjulte finansherredømme. Det er viktig å forstå at dette er et jødisk og oss germanere ytterst fiendtlig herredømme. Det forsøker planmæssig å utrydde oss (ved f.eks. barnløshet og fremmedinvasjon). Hvorfor? Fordi vi innerst inne hater og avskyr jødenes materialistiske og sataniske sinnelag og fremfærd, og fordi vi er dyktige og stærke og kan stanse dem. Men marionettene i demokratiske partier og parlamenter kommer ikke til å bidra; de har havnet i sine stillinger fordi de er uklanderlig kosher og krypende servile. Blant dem stryker noen ekte jøder for å holde styr på saueflokken av kunstige jøder og avskrekke fra tilløp til egentenkning. Det spiller ingen rolle hvem som er statsminister i England eller president i U$A, om de er labour og demokrat eller tory og republikaner; alle representerer den samme skjulte makt og er viljeløse verktøy i dens hænder; de har ingen egne politiske ideer eller vilje. Den åndelige forjødning foregår overalt i dagens samfunn, men intensiveres og fordypes mot dem som er blitt innlemmet i visse institusjoner slik som universiteter, massemedia, multinasjonale selskaper og selvsagt frimurer-loger, forskjellige sekter og jødiske kamp-organisasjoner. Ta en mann som George W. Bush, U$As sittende president. Bakgrund fra Yale og Skull&Bones og finanskretser, fanatisk jødetilbeder som man ellers bare finner i New Age-sekter, rede til å begå hvilke forbrytelser som helst for å tjene sin herre. Undersøker man hans forbindelser nøster man efterhvert opp maktens indre krets i den anglojødiske verden. De fører like frem til dørstokken til huset Rothschild.

De ti største bank-holding-selskapene i USA er underlagt noen få bankhus: J.P. Morgan Co, Brown Brothers Harriman, Warburg, Kuhn Loeb Schiff & Co, og J. Henry Schroder. Alle disse har forgreninger til London og pleier nære forbindelser til huset Rothschild som styrer internasjonale pengemarkeder gjennom sitt herredømme over prisen på guld. To ganger om dagen fastsettes verdensprisen på guld på London-kontoret til N.M. Rothschild & Co. Alle disse bankhusene har sin opprinnelse i og ble rike på den internasjonale trafikk i guld, slaver, diamanter, våpen, opium og andre kostbarheter. Også på sjørøveri og finanssvindel og ikke minst krig. Fælles for dem alle er at de aldri har gjort en dags ærlig arbeid. De skor seg på folkenes ulykke og profiterer i deres nød. Ikke ligger de bare og venter på at folkene skal havne i nød heller, de styrer dem ut i nøden. Det er et globalt forbrytervælde og finansherrenes eneste drivfjær og eneste hensyn er penger og makt. Deres maktsystem kalles demokrati.

J.P. Morgan's og Brown-firmaets fremragende stilling i amerikansk finansliv går tilbake til utviklingen av Baltimore som slavehandelens hovedstad i det 19. århundre. De svingte seg begge opp i denne by på den tiden, åpnet filialer i London, ble trukket inn i Rothschilds makt-sfære, og vendte tilbake til USA hvor de etablerte seg i New York og ble den fremherskende makt både i finans og politikk. Topp-politikere i USA er alltid representanter for slike finans-interesser, ikke for folket og nasjonens vel. Demokratiet fungerer slik at massene gjennom massemedias påvirkning bringes til å stemme på høyfinansens agenter uten å vite hva de gjør. Demokrati er derfor det perfekt forkledte finans-diktatur: finansmagnatene hersker samtidig som masseavstemningene og propagandaen i massemedia skaper et ytre skinn av folkestyre som bedrar det store flertall. Dette diktatur ville ikke vært mulig hvis folket hadde bevart sin naturlige myndighets-struktur anført av sine stormænn. Siden 1700-tallet har all liberalisme, demokratisering og bolsjevisme tilsiktet å bryte ned stormænnenes myndighet, kullkaste fører-prinsippet som gir folkets første og beste mænn rett til å føre og styre folket. Dette lyktes "man" med og siden har hodeløse, førerløse folk vært prisgitt jødefinansen.

Det eksempel vi skulle se nærmere på er USAs sittende president, George W. Bush. Hans far, George H. W. Bush, var visepresident under Reagan og siden selv president. Han er sønn av Prescott Bush som var partner i Brown Brothers Harriman, senator fra Connecticut, og i mange år direktør for Columbia Broadcasting System med ansvar for finansene. Altså en av finans- og media-baronene med lenker til Rothschild. Hvis vi ønsker å finne ut mer om hvordan Bush-familien og Brown Brothers Harriman er knyttet til Rothschild må vi kaste et blikk tilbake på historien. J.P. Morgan Co begynte som George Peabody & Co i Georgetown tidlig på 1800-tallet, hvor Peabody bl.a. drev slavehandel. Snart flyttet firmaet til Baltimore, som var hovedsete for slavetrafikken, hvor de drev som Peabody & Riggs. Verdenssentralen for slavehandel var naturligvis det britiske imperiums hovedstad London, så i 1835 opprettet Peabody firmaet George Peabody & Co i London. Han fikk hjelp til å slå seg opp i byen av et annet Baltimore-firma som alt var etablert i Liverpool, Brown Brothers. Dette har i dag forgrenet seg til Brown Brothers Harriman i New York; Brown, Shipley & Co i England; og Alex Brown & Son i Baltimore. Hvilken makt dette firma hadde og dets nære forbindelse til Rothschild vitner den kjensgjærning om at Sir Montagu Norman, mangeårig "Governor of the Bank of England" og Rothschild-agent, var partner i Brown, Shipley & Co. Han ledet "uformelle samtaler" mellom ulike lands sentralbank-sjefer i 1927 som førte til det store krakket på børsen i 1929 hvor finansmagnatene plyndret småsparerne for frukten av deres arbeid som aldri før.

George Peabody ble snart en agent for Baron Nathan Mayer Rothschild. På den tiden ytte engelske aristokrater ennu motstand mot jødiske oppkomlinger og pengemænn så Rothschild hadde god nytte av en ikke-jødisk agent. Ikke uventet ble Peabody snart en fremgangsrik forretningsmann. Hans amerikanske agent var Boston-firmaet Beebe Morgan & Co, ledet av Junius S. Morgan, far til J.P. Morgan. Junius Morgan ble i 1854 partner til Peabody i London. Ti år senere startet hans sønn, J.P. Morgan, firmaet Dabney Morgan & Co sammen med Charles H. Dabney. Peabody trakk seg tilbake i 1864 og Junius Morgan overtok firmaet som skiftet navn til Junius S. Morgan Company. Morgan opprettholdt det spesielle forholdet til N.M. Rothschild Company. Han utvidet firmaets virksomhet og fraktet under årene 1860-90 store mengder jærnbane-jærn til Amerika.

J.P. Morgan overtok efter sin far. Også han fortsatte som Rothschild-agent, men ikke åpenlyst. Morgan reiste seg til herre over finansene i Amerika mot slutten av det 19. århundre. Metoden var bl.a. gammel jødisk list om å avle panikk på børsene og kjøpe opp værdipapirer til panikk-priser. Morgan fikk god hjelp av den erfarne Rothschild. Det forundret mange iakttagere at Rothschild syntes så lite lysten på å investere i det svulmende amerikanske næringsliv; lite ante de at han var dets skjulte herre. Det var viktig for ham å ha en hemmelig agent i Amerika, for både der og i Europa hadde det vokst frem en betydelig anti-Rothschild-bevegelse som stakk kjepper i hjulene for ham. Han hadde en offisiell agent i Amerika ved navn August Schoenberg som skiftet navn til Belmont, og dette forebygget mistanke mot Morgan.

I 1891 ble et hemmelig selskap dannet i London som ble kalt "Round Table Group". Stifterne var Cecil Rhodes, Lord Rothschild (Rhodes' bankier), Lord Rosebery (inngift i Rothschild-familien), og Lord Curzon. I USA foretrådte Morgan-gruppen det "Runde Bord". I 1899 reiste Morgan og Drexel til England for å delta i "International Bankers Convention". Da de kom hjem var Morgan blitt oppnævnt til Rothschilds hovedagent i USA. Konvensjonen munnet forøvrig ut i et forbund mellom J.P. Morgan & Co i New York, Drexel & Co i Philadelphia, Grenfell & Co i London, Morgan Harjes Cie i Paris, M.M. Warburg Co i Tyskland og Amerika, og huset Rothschild. Efter første verdenskrig ble det "Runde Bord" omdøpt til "Council on Foreign Relations" (CFR) i USA og "the Royal Institute of International Affairs" i England. Alle politikere høyt på strå vælges blant dets medlemmer. På 1960-tallet begynte CFR å tiltrekke seg adskillig oppmærksomhet som en hemmelig regjering og man besluttet å stifte nye selskap som ble kalt "Trilateral Commission" og "Bilderberg", mens CFR trakk seg unna offentlighetens søkelys. Alle selskapene tjener selvfølgelig de samme finanskræfter.

Men vi fjerner oss fra Bush-familien. La oss se hvordan den medvirket til å finansiere og bistå bolsjevik-revolusjonen i Russland i 1917. Jacob Schiffs personlige agent, George Kennan, reiste regelmæssig til Russland mot slutten av 1800-tallet med våpen og penger til de kommunistiske revolusjonære. Hans sønnesønn oppga at Schiff hadde brukt 20 millioner dollar på å støtte bolsjevik-jødene i Russland. Schiff finansierte også med Kennans hjelp japanerne under den russisk-japanske krig i 1905 med sikte på å svække tsaren og fremme revolusjonen. Også andre jødiske bankierer i Amerika hjalp de jødisk-frimurerske sammensvorne i Russland. Men denne spredte hjelp tyktes ikke nok. I 1915 ble American International Corporation (AIC) dannet i New York. Dets hovedformål var å samordne hjelpen til bolsjevikene. Midlene kom fra J.P. Morgan, Rockefeller-familien, og National City Bank. Styreformann var Frank Vanderlip, forhenværende president for National City Bank og medlem av Jekyll Island -gruppen som klekket ut Federal Reserve Act i 1910. Direktører var Pierre DuPont, Otto Kahn (fra Kuhn Loeb Co), George Herbert Walker (oldefar til George W. Bush), William Woodward (direktør for Federal Reserve Bank i New York), Robert S. Lovett (en nøkkelmann i Harriman og Kuhn-Loeb's Union Pacific Railroad), Percy Rockefeller, John DiRyan, J.A. Stillman (sønn til James Stillman, en av lederne for National City Bank), A.H. Wiggin og Beekman Winthrop. På 1928-lista over direktører finner man bl.a. Percy Rockefeller, Pierre DuPont, Elisha Walker (Kuhn Loeb Co), og Frank Altschul (Lazard Freres). I sitt program for å hjelpe de jødiske revolusjonære i Russland samarbeidet AIC tett med Guaranty Trust i New York (nu Morgan Guaranty Trust). Blant Guaranty Trust's direktører av 1903 finner vi George F. Baker (som grundla First National Bank), August Belmont (som representerte Rothschild), E.H. Harriman (som grundla Union Pacific Railroad), fordums US visepresident Levi Morton (direktør i US Steel og Union Pacific), Henry H. Rogers (partner til John D. Rockefeller i Standard Oil og direktør i Union Pacific), H. McK. Twombly (gift med datteren til William Vanderbilt og direktør for femti banker og industrier), Frederick W. Vanderbilt, Harry Payne Whitney.

Av de personer som her er nævnt er mange jøder, mens andre bare tjener jødene og har valgt å slå seg i lag med dem og dele deres skjebne. Mange ikke-jøder som trer i jødisk tjeneste gifter seg med jødinner og blander blod med parasitt-folket. Det er det som skjedde en stor del av engelsk og amerikansk adel og overklasse på 1800-tallet og fremover. Slik ble AngloJuda unnfanget - i blodskam!

Som mange vet driver Bush-familien i olje-bransjen. Deres olje-selskap heter Zapata Oil Corp.. Hollywood liker å fremstille olje-millionæren fra Texas som en selfmade man og pioner som vender tilbake fra oljefeltet ved solnedgang, solbrent og tilsølt av olje over det hele i en flunkende ny Cadillac. Kanskje fantes det slike mænn for 100 år siden da oljeeventyret startet. Idag er oljeindustrien i Texas dominert av Rothschildene i London gjennom First City National Bank i Houston og dens 57 datterbanker i Texas. Styreformann i First City er James Rothschild. Det er nærliggende å mistenke at Bush-familiens medgang i olje-industrien i Texas har noe med deres tjenestevillige forhold til huset Rothschild å gjøre. Den blir ikke mindre av at både Bush den ældre og Bush den yngre nådde opp til å bli USAs presidenter. Men vi trenger ikke nøye oss med å mistenke. En av direktørene i First City er John Diesel, president i Tenneco; en av direktørene i Tenneco er John Mackin, og han er styreformann i Zapata! Vi kan gi mange andre slike eksempler på hvordan store deler av industrien i Texas og USA og AngloJuda er knyttet sammen og hvordan trådene fører tilbake til Rothschild. Alle veier fører til Rom, og alle pengestrømmer til Rothschild.

I 1931 fusjonerte bankhuset W.A. Harriman & Co med Brown Brothers og dannet Brown Brothers Harriman. Det har en stærk stilling i CBS. Som et talende symbolsk trekk valgte de seg kontor-lokaler på hjørnet av Wall Street og Hanover i New York hvor firmaet J.L. & J.S Joseph Co tidligere holdt til, inntil 1837 Rothschilds agent i Amerika. Averell Harriman tok med seg sin vise-president, Prescott Bush, inn i det nye firmaet. Bush var ikke bare partner i Brown Brothers Harriman, men også styreformann i Board of Pennsylvania Water & Power Co, og direktør i US Rubber, PanAm, CBS, Dresser Mfg Co Vanadium, US Guaranty, og Prudential Insurance. Under annen verdenskrig var han styreformann i National War Fund 1943-44. George Herbert Walker, George Bush den yngres oldefar, ble president i W.A. Harriman Co i 1928. Han var også direktør i Belgian-American Coke Ovens Corp, styreformann i Habershaw Cable Corp og International Great Northern Railway, og direktør i Certain Teed Products, American Shipping & Commerce Corp., American International Corporation, Cuba Railway Co., Pennsylvania Coal & Coke. Hans sønn George H. Walker Jr ble styreformann i Walker-Bush Oil Corp, Zapata Petroleum, Silesian Holdings, og med W.A. Harriman Citv Investing Corp., Westmoreland Coal. Co. og West Indies Sugar Co. Han er tillitsmann ved Yale, hvor også George Bush jr gikk.

Den som efterstrever verdensherredømme må programmere menneskene ved ensrettet påvirkning på alle områder som danner holdninger. Han må styre og sensurere alt som utgis av dagblader, bøker, tidsskrifter og all reklame og alt som kringkastes i de elektroniske media. Men selv det er ikke nok. Så længe det finnes levende formidling av andre tanker og værdier i hjem og skole og andre steder i samfunnet er utfallet usikkert. Den vordende diktator må bryte formidlingen av folkets åndelig-sjelelige arvegods. Det kræver at han trekker de unge bort fra alle dets kilder. Han må selv ha hånd om all oppdragelse og undervisning. I den kommunistiske verden var dette gjennomført, men også i det demokratiske Vesten har vi efter krigen beveget oss i samme retning: den totale ensretting og programmering av hvermann til en viljeløs, personlighetsløs, fjernstyrt slave. Kvinnen er drevet ut av hjemmet og både hun og hennes mann må slave for kapitalen i næringslivet. Kampen om arbeidsplassene blir stadig hardere fordi kapitalistene eksporterer eller avhænder flere og flere av dem til rasefremmede; presset på mor og far øker slik at de har lite til overs for barna og familien når de vender slitne hjem om kvelden. Dette er selvfølgelig en del av planen. Det fører til ufruktbarhet i vårt folk og til at de barna vi får må overlates til regimets pedagoger i barnehave, skole, klubber m.m. og til dets omhyggelig designede ungdomskultur på TV, video, dataspill, tegneserier, og musikk-CDer.

I USA opprettet man finanstunge stiftelser for å ta seg av denne oppgaven. Under dekke av veldædighet stiftet John D. Rockefeller og hans høyre hånd, Fredrick T. Gates, Southern Educational Board, som så slo seg sammen med fondene til Peabody og Slater. Senere gikk alle tre opp i General Education Board. Dets formåls-paragraf lød: "å fremme undervisning i USA uten skille mellom rase, tro eller kjønn". Målet var å utslette alle raseforskjeller ved å krysse alle raser og å bryte ned alle skiller mellom kjønnene. En av de mæktigste mænn i stiftelsene var Daniel Coit Gilman, vise-president i Peabody og Slater -fondene, president Univ. of California 1872-75, president John Hopkins Univ. 1875-1901, og Carnegie-instituttets første president. Sammen med et par andre stiftet han Russell Trust ved Yale Univ. i 1856 for å finansiere frimurer-logen Skull & Bones som forener makteliten i USA og hvor George Bush sr. og jr. er medlemmer.

Fondene tok mål av seg til å tvinge all undervisning og forskning, ja alt åndsliv overhodet, inn under den Nye VerdensOrdens program. Ikke bare lyktes dette i løpet av det 20. århundre i USA og England, men vi har fått et likedant monolittisk åndsliv i det øvrige Europa. All politisk debatt er utdødd fordi regimet ikke vil stimulere til selvstændig tenkning og ikke tåler avvikende meninger. De som har avvikende, "politisk ukorrekte" syn eller holdninger blir skremt eller truet til taushet og sensurert bort fra alle massemedia. Under dekke av en mur av taushet blir de avskjediget fra sine stillinger i arbeidslivet, utvist fra skoler, utstøtt fra klubber og foreninger, kastet ut av boliger osv.. De blir pariah-mennesker, skydd og fryktet av alle hjernevaskede masse-mennesker. Hvis ikke denne kommunistisk-demokratiske forfølgelse fører frem tyr man til straffeloven, fabrikerer kriminal-saker mot dem og sperrer dem inne i fængsler. Det skjedde Matt Hale og Shaun Walker i USA, nasjonale ledere.

Siden regimet konsekvent fører en folkefiendtlig politikk er det ikke til å unngå at dets ansikt utad, lederne for demokratiske partier og regjeringer, omsider blir misbilliget av brede lag i folket. Personer i fremskutte stillinger blir stemt ned omtrent like ofte som det er valg! Gjennomtrekket er stort. Hva folk flest ikke skjønner er at det ikke nytter å stemme ned det ene demokratiske partiet og frem det andre, vrake en mann og vælge en annen. Det er et sirkus hvor alt periodisk gjentar seg. Alle valgbare partier og personer representerer den samme makt og fører samme politikk, bare med kosmetiske forskjeller for å lokke ulike samfunnsgrupper til å stemme på det "minste onde" og ved sin deltagelse opprettholde folkebedragets skinn av folkestyre.

Bush og Blair er blitt mæktig upopulære statsledere og er på vei ut av politikken. Regimets mænn skyver nu selv skylden for alt det onde som har vært over på disse to enkeltpersoner; bebreider dem den politikk de selv beordret dem til. Så vil det komme en ny president og en ny statsminister som folk kommer til å sette sin lit og sitt håp til. Og så gjentar historien seg. Folk har kort hukommelse. Var det anderledes under Clinton? Var det Bush som førte krig mot Jugoslavia? Har Clinton eller Bush stanset masseinvasjonen fra Mexico og rasekrigen mot den hvite mann? Har valget mellom dem hatt noen betydning for den globale kapitalismes utfoldelse? Hvem som enn setter seg i sjefsstolene efter Bush og Blair så blir det intet maktskifte eller programskifte. Vi må fri oss fra alle illusjoner og finne fruktbare arbeidsmåter for motstand.

Hvem skal efterfølge Tony Blair i England? Den nye lederen for Tory-partiet, Michael Howard? Han er jøde. Hans skygge-kansler Oliver Letwin er også jøde. Dessuten er han direktør i N.M. Rothschild! Så er det Rothschild som har valgt efterfølgeren? Liksom han valgte Blair. Det var på Bilderberg-møtet i Vouliagment, Grekenland, i 1993 at Tony Blair ble godkjent som Englands nye leder. Kort efter døde plutselig Labour-lederen John Smith slik at Blair kunne ta hans plass. Så ble Tory-partiet rystet av en rekke skandaler som ble slått stort opp i media. Og så vant Blair en brakseier i valget og ble Englands nye, demokratisk valgte leder. Så enkelt er det.

"Liberaliseringen" i øst og vest på 1980-tallet og Sovjet-Unionens oppløsning i 1990 var ikke skritt henimot en friere og fredeligere verden. Det var skritt henimot verdens sammensmeltning til en eneste kjæmpemæssig tvangsarbeidsleir, et globalt Gulag-arkipel, uten nasjoner eller nasjonale kulturer. Den Nye VerdensOrdens tilværelse er verdensbyen hvor alle raser er oppblandet og krysset, og alle har mistet hukommelsen og sine røtter. Et materialistisk samfunn uten åndsliv, bygd med tankestyring og tvang. Et samfunn uten fællesskap av verdensborgere uten personlighet. En tilværelse med vitenskap, teknikk, industri, økonomi, forbruk og underholdning. Ingen kunst eller religion, intet subjektivt og inderlig. Raseløse, bastardiserte mennesker trasker omkring og utfører sine daglige gjøremål som programmerte maskiner, biomater.

Så snart Sovjet-Unionen var nedlagt begynte underkuelsen av verdens gjenværende ulydige stater: Sør-Afrika, Jugoslavia, Irak, Afghanistan. Skal det fortsette med Iran, Syria, Venezuela, Cuba, Nord-Korea?

Nedslaktingen av Irak i 1991 endte på Purim-dagen (28. februar det året) med en redselsfull krigsforbrytelse. 150 000 forsvarsløse irakiske soldater som flyktet fra Kuwait i retning Basra og ønsket å overgi seg ble bombet fra luften og utslettet. Berget av lik og døende ble siden måket ned i umærkede massegraver i ørkenen med bulldozere. Dette skjedde på ordre fra George Bush sr.. Den som vet noe om jødisk historie ser symbolikken i denne skrekkgjærning på selveste Purim. AngloJuda viste ansikt.

På Bilderberger-konferansen fra 6. til 9. juni samme år uttalte en selvsikker og seierssikker David Rockefeller følgende:

We are grateful to the Washington Post, the New York Times, Time Magazine, and other great publications whose directors have attended our meetings and respected their promises of discretion for almost 40 years. It would have been impossible for us to develop our plan for the world, if we had been subjected to the lights of publicity during those years. But the world is now more sophisticated and prepared to march towards a world government. The super-national sovereignty of an intellectual elite and world bankers is surely preferable to the national auto-determination practised in past centuries.

Waldemar